Presidenten
[09:45:53 ]: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor del fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [09:46:26 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt arbeid
med proposisjonen, og alle som har bidratt til god behandling av
saken. Dette er en trist dag for UH-sektoren, for solidariteten
og for kunnskapssektoren. I dag blir vi det Ibsen omtalte som å være
seg selv nok.
Rødt mener at
innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og
Sveits er usolidarisk og uhensiktsmessig, både i et globalt og i
et nasjonalt perspektiv. Gratisprinsippet innebærer at høyere utdanning
skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av den økonomiske situasjonen
man er født inn i. Norge har vært et av få land som har tilgjengelig
tilbud om utdanning uten avgift. Å innføre studieavgift for studenter utenfor
EØS og Sveits vil føre til at Norge mister et mangfold av perspektiver.
Utdanningsinstitusjonene har gjennom utenlandske studenter levert
viktig kompetanse til det norske arbeidsmarkedet. Det er snakk om fag
og studieretninger hvor det har vist seg krevende å fylle opp med
norske søkere, men hvor ferdige kandidater fyller helt avgjørende
funksjoner, særlig innen naturvitenskapelige og teknologiske fag.
Vi kan se til
nabolandet Sverige, hvor man ser konsekvensene av å innføre en slik
avgift som vi vedtar i dag. Der opplevde utdanningsinstitusjonene
etter kort tid en nedgang i antall søkere fra studenter utenfor
EØS og Sveits, med nesten 90 pst. I 2012 gikk flere svenske rektorer,
næringslivstopper og politikere ut og kalte innføringen av studieavgiften
for en alvorlig feiltakelse. Vi må se at internasjonal studentutveksling
er både bistand og kompetansebygging på tvers av landegrenser. Ved
å gi tilgang til gratis høyere utdanning gir Norge personer med
norsk utdanning mulighet til å bidra i samfunn som selv har manglende
tilbud, og langtidseffektene denne kompetansebyggingen har på global
utvikling, må ikke undervurderes.
Det er ikke en
enveis bistand; det er kunnskapsutvikling. Studenter fra f.eks.
flomrammede land som Bangladesh, har viktige ting å lære oss som
bor langs Lågen, for de vet hva flom vil ha å si. Klima er internasjonalt,
og det krever at vi jobber på tvers av grenser. Verden trenger mer
demokrati.
Jeg vil avslutte
med å sitere Snorre Valen i dagens kommentar, hvor han sier:
«Det avslører en dyp idémessig fattigdom,
(…) å anse utenlandsstudenters opphold i Norge som en utgift – og
ikke en investering i kunnskap, globalt demokrati, og i siste instans
også egne, norske interesser.»
Rødt kommer til
å stemme imot komiteens innstilling og imot SVs forslag om at man
skal kunne åpne opp for betaling, men vi kommer til å støtte forslaget
om at noen flere skal være unntatt reglene.
Lise Selnes (A) [09:49:35 ] : Dette lovforslaget vil føre til
at studenter utenfor EØS og Sveits nå må betale studieavgift for
å studere ved høyskoler og universiteter i Norge. Forslaget går
imot Hurdalsplattformens formuleringer, men er prioritert av regjeringen
og i budsjettforliket med SV, der store og krevende kutt er blitt
gjort på flere områder.
For Arbeiderpartiet
har det vært viktig å understreke at ved en slik innføring må en
ivareta flere ting. Internasjonale studenter er viktig for Norge
i et solidaritetsperspektiv og som arbeidskraft i Norge. Det må
bli tatt hensyn til etablerte utviklingsavtaler, internasjonalt samarbeid
og andre ordninger, og vi må støtte opp om de internasjonale målsettingene
Stortinget har sluttet seg til. Det er avgjørende at det blir etablert
stipendordninger som kan sikre rekruttering av studenter fra det globale
sør, men også for å sikre ivaretakelsen av viktige norske fagmiljøer.
Innføring av studieavgift
fører også til administrative utfordringer, og det er viktig med
gode overgangsløsninger som kan skape forutsigbarhet, særlig for
de minste institusjonene. Det er nødvendig med en statlig koordinering,
og det må også tydeliggjøres hvem som er unntatt studieavgift. Det
er ytterst viktig at vi gjennom implementering av dette tiltaket
ikke risikerer å stille oss utenfor det internasjonale akademiske
fellesskapet, og at vi viderefører Norges gode rykte som utdanningsnasjon.
Margret Hagerup (H) [09:51:38 ] : Det er viktig med en strategisk
rekruttering av utenlandske studenter til Norge, noe som i større
grad bør foregå i samsvar med institusjonenes strategier og nasjonale
prioriteringer i forsknings- og utdanningspolitikken. Høyre synes
det er bra at det nå settes et punktum for en lang debatt, og at
flertallet går inn for at det kreves egenbetaling for studenter
fra land utenfor EØS og Sveits, med visse unntak.
Det har vært et
stort engasjement rundt innføring av studieavgift, og mange mener
at dette utfordrer gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. I
de fleste land i Europa er det studieavgift for studenter utenfor
EU og EØS, og Høyre mener derfor det er rimelig at dette også skal
gjelde i Norge. Vi mener samtidig det er viktig at en er oppmerksom
på bekymringene som er fremmet rundt de administrative utfordringene,
bl.a. gjennom høringsinnspillet til Universitets- og høgskolerådet.
Det må tydeliggjøres hvem som er unntatt studieavgift, og vi merker
oss at regjeringen allerede har varslet at det vil bli utarbeidet
målrettede stipendordninger.
Høyre forventer
at regjeringen i samarbeid med institusjonene finner gode overgangsløsninger
som kan skape forutsigbarhet for sektoren. Små utdanningsinstitusjoner
med smale tilbud, som f.eks. Norges musikkhøgskole, har begrensede
administrative ressurser. Det er derfor viktig med løsninger som
ikke krever store administrative ressurser i implementeringen av
egenbetalingsløsningen også framover.
Det er ingen tvil
om at internasjonale studenter utenfor EU og EØS er viktig, både
i et solidaritetsperspektiv og som arbeidskraft i Norge. Det er
derfor viktig å ta hensyn til etablerte utvekslingsavtaler, internasjonalt
samarbeid og andre ordninger også utenfor EU og EØS. Flertallet
i komiteen peker på at en må støtte opp under de internasjonale
målsettingene Stortinget har sluttet seg til, og at det må vurderes
stipendordninger som kan sikre rekruttering av studenter og ivaretakelse av
norske fagmiljø. Det arbeidet har vi tillit til at regjeringen gjør
på en god måte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [09:53:50 ] : Det er flertall
i Stortinget for å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor
EØS og Sveits der det ikke foreligger utvekslingsavtaler, fra og
med høsten 2023. Tilrådingen støttes av Senterpartiet, Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Norske studenter
som reiser ut, må i flere land betale store summer for å ta høyere
utdanning. Nå må norske institusjoner konkurrere internasjonalt
også i rekruttering av studenter og ta seg betalt. Universitetene og
høyskolene skal kreve minst kostnadsdekkende studieavgift. I kroner
og øre utgjør det over 70 mill. kr i 2023 og nær 300 mill. kr fra
og med 2025, som trekkes ut fra bevilgningen. Institusjonene får
beholde differansen mellom de inntektene de får som følge av studieavgiften,
og det som trekkes ut. Det gir en mulighet for økte inntekter.
Innføringen av
studieavgift er i tråd med utviklingen i Norden og Europa ellers.
Presset på studiekapasiteten er stort. De internasjonale studentene
fra land utenfor EØS utgjør i dag 3 pst. av de ca. 300 000 studentene ved
norske universiteter og høyskoler. Med innføring av studieavgift
frigjøres studiekapasitet som kan romme studenter fra Norge og andre
EØS-land. Kapasiteten er anslått til 2 600 studieplasser og 225 mill. kr
i 2023 og til 900 mill. kroner fullt opptrappet i 2025.
Det er viktig
å ha høy kapasitet i høyere utdanning. Summen av den frigjorte kapasiteten
og budsjettinnsparingen som frigjør midler til andre satsinger innenfor forskning
og høyere utdanning, utgjør rundt 300 mill. kr i 2023 og 1,2 mrd. kr
fullt opptrappet i 2025. Regjeringen kommer ikke til å foreslå studieavgift
for norske studenter, herunder ikke studenter fra EØS-området og
Sveits. Her ligger universitets- og høyskoleloven § 7-1 første ledd
fast. Vi innfører ikke studieavgift for utvekslingsstudenter fra
andre land som kommer til Norge på avtaler mellom norske og utenlandske
institusjoner. Senterpartiet ønsker at det skal komme flere internasjonale
studenter til Norge på slike utvekslingsavtaler, og skjermer derfor
disse. Da opprettholdes muligheten for studenter fra alle land i
verden til å komme til Norge for å studere uten betaling. Innføring
av stipender arbeides det også med.
Reelt sett lå
konklusjonen om studieavgift inne i budsjettforliket som ble behandlet
i Stortinget i desember. Selv etter innføring av studieavgift for
denne gruppen vil et flertall av de internasjonale studentene få
gratis utdanning finansiert av det offentlige.
Tor André Johnsen (FrP) [09:56:51 ] : Norge bruker flere milliarder
kroner hvert år på utenlandske studenter i Norge. Norge er et av
svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning
for utenlandske studenter. Det å ha et internasjonalt studentmiljø
er bra, men vi må som nasjon konkurrere om å bli valgt som studieland
som følge av akademisk attraktivitet, ikke fordi norsk høyere utdanning
er gratis. Det er det siste, nemlig det med gratis utdanning, som
er grunnen til at svært mange har søkt seg til Norge for å studere. Det
er også et stort paradoks at Norge gjennom mange år har tilbudt
gratis studier til studenter som kommer fra land hvor norske studenter
selv må betale studieavgift for å studere.
Det som imidlertid
krever regjeringens og ministerens oppmerksomhet nå, er den tøffe
situasjonen norske studenter opplever når de studerer i utlandet.
De sliter virkelig. Det håper og tror jeg at ministeren har fått med
seg, og at ministeren vil gjøre noe med. I statsbudsjettet for i
år har regjeringen dessverre kuttet i stipendandelen for en rekke
norske studenter i utlandet. Det er veldig trist. Jeg håper det
ikke vil gjenta seg i framtiden, men at det heller blir en økning.
Det er det studentene trenger, det er det de fortjener, og det er
det Norge trenger.
På toppen av at
det er kutt i stipendene, har regjeringen ført en økonomisk politikk
som har bidratt til at vi har tidenes laveste kronekurs. For norske
studenter i utlandet betyr det at alle kostnader – alt fra skolepenger
til hybelleie og alle måltider – omtrent har blitt 20 pst. dyrere.
Samtidig som de altså har fått lavere stipendandel og økt lån, har
også kostnadene økt, og prisene øker. Det er ingen god politikk
for norske studenter i utlandet. Derfor advarte Fremskrittspartiet
mot reduksjon i stipendandelen.
Jeg vil anbefale
regjeringen å ta grep – bl.a. øke stipendandelen, ikke kutte den
– som kan hjelpe norske studenter som studerer i utlandet, i lys
av den meget tøffe økonomiske situasjonen mange nå opplever.
Grete Wold (SV) [09:59:22 ] : For SV er gratisprinsippet i
norsk skole viktig. Det er viktig at utdanning ikke skal være forbeholdt
dem med flersifrede beløp i nettbanken, eller dem som er så heldige
å bli født her i landet. Norske universiteter og høyskoler ønsker
– og trenger – internasjonale studenter og internasjonale miljøer
for å møte framtidens utfordringer, som det grønne skiftet, som
vi må løse i fellesskap og på tvers av landegrenser. Det er ingen
hemmelighet at SV er en forkjemper for å gjøre utdanning tilgjengelig
for alle, uavhengig av hvor man er født, og hvem foreldrene er,
men vi må også utforme politikk sammen med våre budsjettpartnere.
Det er realiteten.
Det er kommet
93 høringssvar som alle er kritiske til lovendringen. For å svare
på tilbakemeldingene fremmer SV to konkrete forslag til lovtekst
som vi mener vil gi en bedre innretning, og som samtidig vil gi
flere muligheten til å studere i Norge, uten kompliserte og fordyrende
stipendordninger. For det første har mange universiteter og høyskoler
uttalt at man vil strekke seg langt for å unngå en slik egenandel,
nettopp fordi man ser verdien begge veier av å ha internasjonale
studenter. Ved å endre fra «skal kreve egenandel» til «kan kreve»
vil vi gi utdanningsinstitusjonene handlingsrom og muligheten til
å forsøke å løse dette selv.
Dette vil være
i tråd med politiske ambisjoner om å gi utdanningsinstitusjonene
høy tillit og autonomi. Det vil gi muligheter for å legge til rette
i egne budsjetter og minske sannsynligheten for at linjer legges
ned, kanskje spesielt i distriktene og ved de mindre høyskolene.
Videre mener vi det er viktig at vi ikke stenger døren for det globale
sør, for de landene som vi har et strategisk samarbeid med. Utdanning
er viktig for å bekjempe fattigdom og for å klare å oppnå den grønne
omstillingen. SV mener derfor at ved å unnta disse landene – i tillegg
til de unntak regjeringen selv foreslår, som SV selvsagt støtter fullt
ut – vil innretningen på loven bli betydelig bedre og mer rettferdig.
Med dette tar
jeg opp SVs forslag.
Presidenten
[10:01:24 ]: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Abid Raja (V) [10:01:47 ] : Regjeringen lukker døra til verden
ved å nedprioritere utdanning i en tid der vi trenger mer kunnskap,
ikke mindre. Regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale
studenter fra land utenfor EØS og Sveits har konsekvenser, og de
er her allerede. Søkertallene fra land utenfor EU- og EØS-området
har falt drastisk, og mange studieprogram står i fare for å bli
nedlagt. Et eksempel er masterprogrammet i simulering og visualisering
på NTNU i Ålesund, hvor rundt halvparten av studentene kommer fra
land utenfor EU og EØS. At dette ikke ser ut til å gjøre det minste
inntrykk på regjeringen og SV, er for meg uforståelig.
Regjeringens studentfiendtlige
politikk gjør at vi kun får de rikeste studentene, ikke de flinkeste.
For å løse de store utfordringene vi står overfor, som klimakrisen og
fattigdomsbekjempelse, trenger vi å samle kloke hoder. Innføringen
av studieavgift rammer i størst grad studenter fra det globale sør,
dem uten rike foreldre. Dette er altså den Arbeiderparti-ledede
regjeringens – støttet av SV – nye solidaritetslinje.
I mange av disse
landene er det vanskelig å få tatt høyere utdanning, og svært mange
av studentene herfra studerer derfor på universiteter i andre land.
Ved å innføre flere hundretusen kroner i egenbetaling fratar regjeringen
og SV disse studentene muligheten til å studere i Norge. Dette er
ikke bare et tap for studentene, men også for Norge: Norske utdanningsinstitusjoner
blir mindre mangfoldige, vi får mindre kunnskaps- og kulturutveksling,
vi får lavere kvalitet, studieprogrammer vil bli nedlagt, og vi
får redusert tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Dette er konsekvensene
av regjeringens politikk, og at spesielt SV støtter Arbeiderpartiet
i dette, er svært, svært skuffende. Ved innføringen av studieavgift
bryter regjeringen med sine egne løfter fra sin egen regjeringserklæring,
den såkalte Hurdalsplattformen. Der står det ordrett:
«Høgare utdanning i Noreg skal vere
gratis, òg for internasjonale studentar.»
Pøh! Regjeringen
og budsjettpartneren SV gravlegger gratisprinsippet i høyere utdanning,
som lenge har vært grunnsteinen i norsk utdanning.
Innføringen har
også medført store problemer for utdanningssektoren, og de har samlet
protestert mot dette. At Borten Moe ser ut til å gi blanke i sektoren
han selv er minister for, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Ved innføringen
vender også regjeringen ryggen til bærekraftsmål som skal sikre
lik tilgang til god utdanning til en overkommelig pris.
Jeg håper regjeringen
snart tar inn over seg konsekvensene av egen politikk. I tiden framover
trenger vi sterke og mangfoldige utdanningsinstitusjoner med høy
kvalitet, meningsmangfold og ulike perspektiver. Innføringen av
studiepenger for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits bidrar
til det stikk motsatte. Vi må åpne døra til verden, ikke smelle
den igjen.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [10:05:04 ] : I en tid der vi virkelig
trenger felles kompetanse, der vi har utfordringer med pandemi,
krig og økende grad av polarisering både lokalt og internasjonalt,
setter vi opp en barriere for noe av denne kunnskapen og dette mangfoldet
som vi virkelig trenger – i vår egen interesse og i solidaritetens navn.
Jeg må bare si at jeg er utrolig skuffet. Det må være vanskelig
for SV, for de har vært en foregangsstemme nettopp for utdanning
og dette samarbeidet – det har jeg lyst å si – men det er trist
å se at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har presset en budsjettpartner
på plass i en så viktig sak.
Det gjelder kunnskap,
mangfold og kompetanse som vi trenger – det er så mange globale
utfordringer, og flere er nevnt her. Vi trenger deres perspektiver
for at også vi, og alle norske studenter, skal være godt posisjonert
for den kunnskapen som er etterspurt. Effekten av regjeringens kutt
vil altså være at 70–80 pst. av utenlandsstudentene utenfor EØS-området
vil forsvinne nærmest over natten. Det er institusjonsledernes egne meldinger.
Vi vet allerede
at det er stor usikkerhet blant mange av dem som har søkt, og som
tenkte at de skulle komme hit. Det er mange utfordringer med visumsøknadene, fordi
dette har sådd tvil og kommer til å gjøre det umulig for mange av
dem vi virkelig vil ha her. Nå er det de som er direkte sponset
av egne myndigheter, eller de som er aller, aller mest bemidlet,
som vil komme, og da mister vi de perspektivene.
I tillegg til
det negative med å miste tredjelandsstudenter og å holde de fattigste
ute fra studier i Norge er økonomien for høyskolene også et stort
problem her. Det kan føre til at mange engelskspråklige studietilbud legges
ned, også for studenter som er støtteberettigede, fordi studenttallet
blir for lavt på disse tilbudene. Alle høringsinnspillene som er
kommet, har vært kritiske.
Jeg står her med
et papir fra Nasjonalt fagorgan for globale utviklingsstudier, som
er VID vitenskapelige høgskole, Universitetet i Bergen, Universitetet
i Agder, Universitetet i Tromsø, OsloMet, Universitet i Oslo, og det
er så tydelig at dette vil svekke tilbudet for disse institusjonene.
Derfor er jeg, som dere merker, både engasjert og irritert over
at vi kan innføre noe sånt når vi ikke vet og aner hva konsekvensene
blir over tid.
Ola Borten Moe
har selv gitt uttrykk for bekymring over at vi i Norge ikke klarer
å importere nok og rett arbeidskraft fra utlandet. Da bør statsråden
absolutt ikke gjøre det vanskelig for studenter fra tredjeland å
studere i Norge. Det statsråden i realiteten gjør, er å kutte en
viktig gren som han og vi alle sammen sitter på innenfor viktige
sektorer, innenfor helse, miljø og klima, fattigdomsbekjempelse
og migrasjon. Den kunnskapen trenger vi, og da kan vi ikke kutte
der. Vi kommer til å miste mye. Du verden så mye vi mister! Det
hadde ikke kostet mye, men bokstavelig talt mister vi så mye nyttig
kunnskap gjennom det forslaget som ser ut til å bli vedtatt.
Statsråd Ola Borten Moe [10:08:24 ] : Gratisprinsippet i norsk
høyere utdanning ligger fast. Høyere utdanning i Norge skal fremdeles
være gratis for norske studenter. Det kommer også til å være gratis
for studenter fra EØS og fra Sveits. Det er også foreslått andre
viktige unntak for studieavgift i loven og en hjemmel for å fastsette
andre unntak i forskriftsform framover.
Den økonomiske
situasjonen krevde at regjering og storting gjorde klare prioriteringer
i budsjettet for 2023. Å innføre egenbetaling for studenter fra
land utenfor EØS og Sveits var en av disse prioriteringene. Norge
er et av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale
studenter. Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfellene
betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er nå svært få
eller ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter,
enten fra Norge eller fra land utenfor EU, unntatt noen tyske delstater.
Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her.
Norske universiteter
har over lang tid arbeidet mye med å øke kvaliteten i utdanningene,
og de er godt rustet til å rekruttere fra det som er et internasjonalt
marked for internasjonale studenter. Det er viktig for meg å understreke
at jeg synes vi skal rekruttere studenter til det norske studiesystemet
basert på kvalitet, og ikke på at tilbudet er gratis.
Norske institusjoner
har gjensidige utvekslingsavtaler gjennom samarbeid med en rekke
utenlandske institusjoner. Jeg vil at det skal komme flere internasjonale
studenter til Norge. Derfor er det også foreslått at disse utvekslingsavtalene
er unntatt egenbetaling. Jeg foreslår også unntak for egenbetaling
for flyktninger i Norge og for utenlandske statsborgere som har
permanent oppholdstillatelse her. Det samme gjelder enkelte andre grupper
som har en tilknytning til Norge gjennom tidligere arbeid eller
utdanning. De studentene som på grunn av sånne forhold har rett
til lån og stipend i Lånekassen, vil heller ikke måtte betale studieavgift.
Jeg foreslår at
loven gir hjemmel for å fastsette forskrift om andre unntak for
egenbetaling. I lovforslaget er det omtalt flere sånne unntak, og
flere kan komme til. Et av unntakene er Samisk høgskole, for å gi
mulighet for unntak for urfolksstudenter.
Så vil det på
kort sikt, i alle fall trolig, bli færre utenlandske studenter i
Norge. Det er en tilsiktet effekt. Så langt tyder tallene på at
vi treffer ganske godt med anslagene våre. Det frigjør også kapasitet
til flere studenter fra Norge og EØS.
Presidenten
[10:11:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [10:11:44 ] : Tilbakemeldingene fra universiteter
og høyskoler er at man ikke er begeistret for innføringen av denne
ordningen. Ikke minst er man kritisk til hastigheten, til hvor raskt
dette skal innføres. Man har sammenlignet med andre land, og som
det også har vært nevnt fra statsråden, har man brukt lengre tid
på å få dette på plass, nettopp fordi vi ikke har hatt den type
ordninger i landet tidligere. Hvilket samarbeid har statsråden med
høyskoler og universiteter for å sikre at dette blir gjort? Det
blir nevnt gode overgangsordninger, men hvordan jobber man konkret
for å sikre at dette faktisk er gjennomførbart?
Statsråd Ola Borten Moe [10:12:16 ] : Fra regjeringen og departementets
side har vi vært spesielt opptatt av de administrative konsekvensene
som Universitets- og høgskolerådet, spesielt, har pekt på. Vi har
sammen med dem jobbet oss igjennom problematikken, og vi mener at
det er etablert gode overgangsordninger for inneværende år.
Rent praktisk
betyr det at siden vi ikke har landbakgrunn på alle som søker nå
– det er noe som vil komme på plass fra og med neste år – vil det
i inneværende år være en tillitsbasert ordning, så det vil være
mulig å lure systemet hvis man vil. Jeg legger imidlertid til grunn
at alle sammen er ærlige i dette tilfellet, som man også er i de
fleste andre tilfeller når det gjelder omgang med statens midler.
Lovens formulering
om at det er minst selvkost som skal legges til grunn for innbetaling,
gjøres nå noe mer sjablongmessig, nettopp fordi man ikke har hatt
tid til å utforme en detaljert oversikt over faktiske kostnader.
Grete Wold (SV) [10:13:19 ] : Takk for svar. Jeg har også et
annet spørsmål, som går mer i retning av det som både statsråden
og flere fra talerstolen i dag nevner, at man nå prøver å myke opp
dette etter beste evne. Det blir også pekt mye på stipendordninger
og unntak, og man forsøker på en måte å begrense konsekvensene litt.
Kan man si noe nå om ulike stipendordninger, hvordan man konkret
jobber med det, og hvordan man kan se for seg en sånn innretning?
Statsråd Ola Borten Moe [10:13:44 ] : Vi har fra regjeringens
side hele tiden vært tydelige på at det er en rekke unntak som kommer
til å ligge til grunn, ikke minst utvekslingsavtalene mellom de
ulike institusjonene, som jeg tror kommer til å bli et betydelig
viktigere instrument framover for å få den grad av internasjonalisering
som vi ønsker, og også en del andre unntak.
Når det gjelder
et mulig stipend, har regjeringen varslet at det er noe vi jobber
med. Jeg har allerede gitt et oppdrag til Direktoratet for høyere
utdanning og kompetanse, HK-dir, og i den grad det blir fulgt opp,
vil det bli fulgt opp i budsjettene framover, sannsynligvis sammen
med SV.
Hege Bae Nyholt (R) [10:14:40 ] : UH-sektoren har vært negativ.
Man sier at det er store, økte kostnader til administrasjon og til
å innføre denne avgiften. Til tross for sju år med høyere utdanning
– gratis høyere utdanning – i Norge klarer jeg ikke å fatte og begripe
hvorfor statsråden ønsker å innføre denne loven nå. Her går man
glipp av viktig kompetanse inn i det norske utdanningssystemet,
og det er rett og slett vanskelig å se hvor mye penger man tjener
på dette. Så jeg ber om at statsråden bruker ett minutt til å forklare
meg hvilket kunnskapsgrunnlag denne loven innføres på, for det klarer jeg
faktisk ikke å se.
Statsråd Ola Borten Moe [10:15:24 ] : Dette er et budsjettspørsmål,
og det er et av mange nødvendige økonomiske grep som regjering og
storting tok i en svært krevende tid for fedrelandet. De økonomiske konsekvensene
er grundig beskrevet både i statsbudsjettet og i bakgrunnsmaterialet
til proposisjonen. Vi får ikke noen annen praksis enn det som er
vanlig i resten av verden. Så man kan si at det empiriske grunnlaget
er rett og slett det systemet som eksisterer i nær sagt alle andre
land enn Norge, som har vært annerledeslandet i denne sammenheng.
Det er også sånn
at et bredt flertall i Stortinget har vedtatt å fase ut de ekstra
studieplassene som ble gitt under koronaen, det såkalte Utdanningsløftet
2020. Med dette grepet frigjør vi kapasitet til studenter fra Norge
og EØS, og det gjør at man rett og slett klarer å opprettholde en
større del av den kapasiteten som ble etablert under koronaen, til
egne behov.
Hege Bae Nyholt (R) [10:16:28 ] : Det er noe som heter å spare
seg til fant, og det er fort gjort å gjøre det når man har lite
penger å rutte med. Jeg mener at vi vil tape på å ikke kunne møte
klimakrisene, fattigdomskrisene og demokratikrisene, som er internasjonale,
og som ikke på noen som helst måte er noe som bare kan løses innenfor
landets grenser. Det er helt tydelig, bl.a. fra HK-dir, at det vil
medføre betydelige administrative og økonomiske konsekvenser å innføre
denne studieavgiften.
Senterpartiet
er jo nettopp et av disse partiene som har gått i front med å omtale
Norge som et annerledesland, hvor man selv skal råde grunnen, og
hvor de norske prinsippene skal være gjeldende – ikke det som skjer der
ute i verden. Hva er annerledes i dette spørsmålet? Hvorfor skal
vi innføre en studieavgift fordi om de andre gjør det? Jeg håper
at statsråden kan svare meg på det.
Statsråd Ola Borten Moe [10:17:23 ] : Både representantens
spørsmål og en del av de andre synspunktene som har vært oppe i
debatten, går egentlig litt tilbake til det som er kjernen ved det
norske utdanningssystemet. Kjernen ved det norske utdanningssystemet
er selvsagt at vi skal bygge opp et utdanningssystem primært for
egen befolkning, og så er vi gjennom EØS-avtalen forpliktet til
likebehandling i Europa. Det er selvsagt regjeringens primære mål
og primære ønske med vårt utdanningssystem at vi skal ha et godt
utdanningssystem spredd utover hele landet, tilgjengelig for absolutt
alle, og når man må prioritere, er ikke dette et unaturlig område
å prioritere innenfor.
Så eksisterer
det en del unntak, som jeg har referert til, og regjeringen jobber
videre med en stipendordning, og så får vi se hvordan dette spiller
seg ut til slutt.
Abid Raja (V) [10:18:20 ] : Tidligere har vi hørt representantene
fra regjeringspartiene argumentere med at dette ikke kommer til
å bli et substansielt kutt for sektoren, fordi de utenlandske studentene
vil jo komme og vil ha betalingsvilje. Det er første gang vi hører statsråden
si så klart fra talerstolen at det er en tilsiktet effekt at færre
utenlandske studenter kommer til Norge, og at målsettingen her er
å frigjøre studieplasser til norske studenter. Så dette henger sammen
med den totale politikken til regjeringen: På den ene siden skal utenlandske
studenter holdes utenfor, og på den andre siden skal vi holde norske
studenter hjemme, ved at man har kuttet i deres stipendandel når
de drar til utlandet.
Så dette er altså
regjeringens nye proteksjonistiske linje. Hvor godt fornøyd er statsråden
med at det er denne linjen regjeringen legger seg på?
Statsråd Ola Borten Moe [10:19:16 ] : Jeg vil benytte anledningen
til å minne representanten Raja om at han har stemt for akkurat
de samme kuttene i studieplasser i etterkant av korona som det regjeringen
har foreslått, og som jeg tror alle partier på Stortinget har sluttet
seg til. Det betyr at det er behov for å frigjøre kapasitet for
å opprettholde den kapasiteten som ble etablert under den svært
krevende koronatiden, og som vi etter mitt skjønn har behov for
for å løse de store kompetanseutfordringene det norske samfunnet
står foran, både i nåtid og i framtid.
Det er sånn at
man av og til er nødt til å prioritere. Nå prioriterer vi innenfor
strammere rammer, og etter mitt skjønn prioriterer vi på forsvarlig
og fornuftig vis det som betyr mest for Norge og for vår mulighet
til både å tilby egen befolkning utdanning og å klare å løse kompetansebehovene
våre framover.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [10:20:26 ] : Det er nesten utrolig
å høre statsråden snakke om å frigjøre kapasitet og økonomi. Jeg
er stolt av Kristelig Folkeparti, som legger inn full reversering
av dette i revidert nasjonalbudsjett, for dette handler om utgifter
til kompetanse som vi trenger, som er så avgjørende i den tiden
vi er inne i.
Hør det Nasjonalt
fagorgan for globale utviklingsstudier i Universitets- og høgskolerådet
skriver i brev til komiteen: «Det foregår viktig læring på tvers
av kulturer og erfaringer i internasjonale programmer».
Og så skriver
de: «I møtet med studenter fra det globale sør opplever vi at norske
studenter får et løft og en forståelse de ikke ville fått uten disse
medstudentene.»
Videre skriver
de:
«Dette vil redusere mangfoldet i
våre studier, og den globale dialogen i klasserommet vil opphøre. Da
reduseres samtidig studiekvaliteten, ikke minst i fag og programmer
som omhandler globalisering, bærekraft og utvikling, noe som i siste
instans også rammer våre norske studenter.»
Jeg vil spørre:
Tar de feil? Tar alle disse universitetene og høyskolene feil? Hva
er det statsråden har forstått, som de ikke forstår? Det må vi få
vite når vi vedtar et så dramatisk grep for viktig kompetanse.
Statsråd Ola Borten Moe [10:21:36 ] : Jeg har lyst til å si
to ting. For det første har denne regjeringen ambisiøse planer for
fortsatt internasjonalisering innenfor norsk høyere utdanning og
forskning. Det er først og fremst viktig som et kvalitetsvirkemiddel
for å øke kvaliteten og tilgjengeligheten på både norsk utdanning
og norsk forskning og dermed også – kan man hevde – relevansen.
Når det så gjelder
tilgangen på kompetanse, som representanten Ulstein var opptatt
av i sitt innlegg, er det min observasjon at man her blander flere
deler av norsk politikk. Jeg er enig i at vi kommer til å ha behov
for å tiltrekke oss mer kompetanse inn i det norske arbeidsmarkedet
framover, men virkemiddelet da er ikke først og fremst den norske
utdanningspolitikken. Virkemiddelet da er en diskusjon rundt den
norske innvandringspolitikken. Det har som kjent vært innvandringsstopp
i Norge siden 1976, mener jeg å huske. Det er andre land som har
andre tilnærminger til dette, men som representanten vet, reiser
dette en hel rekke andre viktige prinsipielle og praktiske spørsmål.
Presidenten
[10:22:43 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Abid Raja (V) [10:22:55 ] : Statsråden har ikke noen plikt
til å komme tilbake til talerstolen for å svare ut det jeg kommer
til å ta opp nå, men statsråden har anledning til å gjøre det hvis
statsråden skulle ønske å avklare dette. For jeg stilte jo et spørsmål
til statsråden, og det er noe med at man iallfall skal forsøke å
svare på spørsmålet. Svaret hans gikk i retning av antall studieplasser
opprettet og ikke opprettet, hvem som stemte for, osv. Det var ikke
det jeg spurte statsråden om, og det tror jeg statsråden veldig
godt vet. Det jeg stilte spørsmål om, er at vi i debatten har hørt
fra regjeringspartiene – helt fram til statsråden entret talerstolen
– at kuttet i sektoren kommer til å bli hentet inn igjen ved at
utenlandske studenter vil komme, og at de vil ha betalingsvilje.
Det er første gang vi hører statsråden selv si det er en tilsiktet
effekt at det vil komme færre utenlandske studenter til Norge. Det
er første gang vi hører det, og det er det jeg stiller statsråden
spørsmål om. Det svarer han på ved å vise til antall studieplasser
som er opprettet og ikke opprettet.
Jeg spør rett
og slett om det er ønsket politikk fra regjeringen at man skal holde
utenlandske studenter ute. Når det er en tilsiktet effekt, ligger
det jo i det at man vet at det er det som kommer til å skje. Så
har man da innført en mindre andel i stipend til norske studenter
som skal reise til utlandet, og så sier statsråden at ved at det nå
frigjøres studieplasser i Norge, kan de norske studentene fylle
opp disse. Dette er i praksis proteksjonisme i student- og universitetssektoren.
Det er det jeg stiller statsråden spørsmål om. Det svarer ikke statsråden
på. Han kommer ikke engang i nærheten av å forsøke å svare på spørsmålet,
men begynner å snakke om kutt i noen studieplasser og om hvem som
har stemt for hva.
Jeg håper statsråden
kan komme tilbake til talerstolen for iallfall å forsøke å svare
på dette spørsmålet – at ja, det er «en tilsiktet effekt» at det
skal komme færre utenlandske studenter til Norge, at man har gjort
dette for at de norske studentene skal bli i Norge og ikke dra til utlandet
for å studere, og at man derfor også har kuttet stipendandelen deres,
for at de skal fylle opp de studieplassene, at det er målet med
regjeringens politikk.
Det må statsråden
kunne klare å si noe om. Statsråden inviterte selv til denne diskusjonen
da han i siste setning før han gikk ned fra talerstolen sa det er
«en tilsiktet effekt» at det skal komme færre utenlandske studenter
til Norge. Statsråden har anledning til å svare, og jeg er glad
for at han har tegnet seg. Jeg ser fram til svaret.
Statsråd Ola Borten Moe [10:25:53 ] : Det må innledningsvis
være lov til å si at av og til legger representanten Raja inn så
mange forutsetninger og teorier i sine spørsmål at det kan være
behov for oppklaring – så også i dette tilfellet.
Da jeg sa «tilsiktet»,
siktet jeg selvsagt til det faktum at vi har lagt inn en avvisningseffekt,
altså en nedgang i internasjonale studenter til Norge på ca. 70 pst.
Vi vet ikke om vi treffer på det eller ikke. Det kan hende at det blir
høyere. Det kan hende at det blir lavere. De tallene vi har fått
så langt, kan indikere at avvisningseffekten er mindre, men det
vil i alle tilfeller bety at så lenge man betaler for seg, tilfører
man sektoren penger. Det er penger som vil gå til å produsere nye
studieplasser, forskning og studietilbud, og effekten vil uansett
være den samme – mer kapasitet til å drive utdanning i Norge.
Det har ingenting
å gjøre med et forestilt ønske om at færre norske studenter skal
studere i utlandet. Det har denne regjeringen ikke noe mål om, snarere
tvert imot. Vi ønsker mer internasjonalisering, vi ønsker at norske studenter
skal reise ut, på samme vis som vi ønsker at internasjonale studenter
skal komme hit til Norge. Men for å være klokkeklar: Slik dette
er bygd opp, tilføres universitetene og høyskolene våre ressurser
fordi uttrekket fra sektoren er mindre enn det vi tror er effekten
av at færre kommer hit. Det er et mellomlegg som de får beholde.
I tillegg får de beholde de pengene som de eventuelt får inn, og
til sammen vil dette frigjøre kapasitet og skape nye muligheter
for å bygge tilbud innenfor utdanning og forskning i Norge.
Presidenten
[10:27:42 ]: Representanten Abid Raja har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Abid Raja (V) [10:27:52 ] : Jeg tenkte jeg skulle benytte det
siste minuttet til å gjøre meg noen betraktninger om Arbeiderpartiet.
De har holdt ett innlegg om denne saken, og det var relativt nedtonet.
Jeg hadde kanskje ikke tenkt at jeg ville begynne å savne representanter
som Martin Kolberg, men de hadde et verdisyn, enkelte av bautaene
i Arbeiderpartiet, som gikk langs linjene til fagbevegelsens betraktninger
om solidaritet, og i den solidaritetsbetraktningen lå innbakt gratisprinsippet
om utdanning for særlig det globale sør. Det er det en Arbeiderparti-ledet
regjering som kaster ut, sammen med statsråden, som jo veldig få
har tiltro til at egentlig vil hjelpe sin sektor. Jeg savner representanter
som Martin Kolberg og det tradisjonelle Arbeiderpartiet, som holdt
solidaritetsfanen høyt. Med det vedtaket som fattes i dag, er solidaritet
med det globale sør og studenter nullet ut.
Presidenten
[10:28:57 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel