Presidenten
[10:29:28 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:29:59 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid
i denne saken. Den foreslåtte endringen fra månedsbasert til timebasert
stønadsberegning og en økning til 90 pst. stønadsgrad for alle måneder
støttes av et flertall i komiteen. Flertallet støtter også at ordningen
forlenges og gjelder for strømforbruket ut 2024.
Endringen vil
gjøre det mulig for folk å vite hvor mye stønad de faktisk får i
hver enkelt time, ved at de får stønad basert på prisen i de timene
de faktisk bruker strøm. Dette vil gi husholdningene mer forutsigbarhet om
hva strømmen koster til enhver tid. Endringen vil også kunne gi
mer strømstøtte i måneder med store svingninger i pris. Det vil
for enkelte være av stor betydning.
Et annet og bredere
flertall i komiteen mener at strømstøtteordningen ikke skal omfatte
husholdninger som kjøper rimelig konsesjonskraft fra kommunen. For husholdninger
som har anledning til å kjøpe konsesjonskraft til langt under markedspris,
vil strømstøtteordningen i praksis gi insentiv til å bruke mest
mulig strøm. Dette mener flertallet i komiteen er svært uheldig,
og de ber derfor regjeringen vurdere hvordan strømstøtteordningen
kan avgrenses, slik at husholdninger som kjøper rimelig konsesjonskraft
fra kommunen, ikke mottar støtte.
For Arbeiderpartiet
har det vært viktig hele tiden å være villig til å se på forbedringer
av dagens strømstøtteordning. Den lovendringen som vi gjør i dag,
styrker ordningen og gjør den mer målrettet og forutsigbar, og den
gir også, som LO skriver i sitt høringssvar, tillit til myndighetenes
håndtering. Jeg vil også gjenta Arbeiderpartiets løfte om at vi
skal stille opp så lenge det er nødvendig.
Strømstøtteordningen
i Norge er en av Europas mest omfattende ordninger for husholdningene,
og den er et politisk styringsverktøy, en politisk inngripen i et marked
som Norge politisk har ønsket. Det er en universell ordning der
ingen må stå med lua i hånda, som blå resept, barnetrygd og gratis
sykehusbehandling, det vi ser på som sosialdemokratisk velferdsstat.
Strømstøtteordningen er ubyråkratisk og et resultat av nybrottsarbeid.
Fram til 2021
hadde det norske kraftsystemet fungert godt i 30 år – med lave priser
for folk og næringsliv, sparte naturinngrep, forsyningssikkerhet,
effektiv ressursutnyttelse og ikke minst inntekter til fellesskapet. Høsten
2021 fungerte ikke prisdelen lenger. Her kom strømstøtteordningen
inn, og uten å ødelegge andre deler av det innarbeidede systemet,
et system der ting henger sammen, kunne den innføres raskt.
Vi skal tilbake
til mer normale priser. Veien dit går først og fremst gjennom mer
fornybar energi, mer nett og mer energieffektivisering. Underveis
har vi en god strømstøtteordning, og det skal vi være glade for.
Jeg ser fram til debatten.
Ove Trellevik (H) [10:33:15 ] : Høgre støttar regjeringas mål
om å forbetra straumstøtteordninga, men det går fram av proposisjonen
og høyringsinnspela at det er knytt ein del kostnader til justering
av denne ordninga. Tek ein omsyn til auka kostnader sett opp mot kva
kvar enkelt husstand vil få i auka støtte, kan me oppleva at vinninga
med å forbetra ordninga fort går opp i spinninga, og at det kanskje
berre har marginal betydning for kundane. Det er ei rekkje hushald
som har etablert gode vanar og har flytt forbruket til tider av døgnet
med lågare straumpris og god kapasitet i nettet, og dette har vore
ei ønskt utvikling frå samfunnet si side. Ulempa er at desse vil
få mindre straumstøtte ved ei slik ny, vekta ordning. Straumrekninga
vert kanskje òg meir komplisert å kontrollera for forbrukaren, og
kostnadene ved å endra nettsystema kan verta store for kundane samanlikna
med gevinsten ein kan oppnå.
Frå Høgres side
ventar me at det vert sett på dette undervegs, og viss det viser
seg at det vert så kostbart og krevjande å endra dette, må me kanskje
ta ein fot i bakken og vurdera om det i det heile er nødvendig å
gjera desse endringane.
Saksordføraren
nemnde dette med konsesjonskraft. Eg takkar regjeringspartia for
samarbeidet om dette. Det er urimeleg at nokon som får nærast gratis
straum, òg skal få straumstøtteordning basert på ein marknadspris på
straum. Eg tenkjer at det er ei god utvikling i saka at me tek vekk
støtta for dei.
Det er òg andre
ting som ikkje fungerer heilt godt – det har me vore inne på tidlegare
òg – og det gjeld dette med fjernvarmekundar. Eg vil tilbake til
Innst. 102 L for 2021–2022. Då slutta stort sett alle parti, bortsett
frå Raudt og Framstegspartiet, seg til at straumstøtteordninga òg
skulle omfatta fjernvarmekundar. Det er ein del fjernvarmekundar
som ikkje får straumstøtte, og det bør dei kunne få. Det same fleirtalet
har understreka at dette skulle gjelda både for dei som har tilknytingsplikt, og
for dei som står utanfor tilknytingsplikt. Så når me no er så presise
og fjernar det for dei som ikkje har hatt utgifter på dette, bør
me kunne sjå litt på den merknaden som det trass i alt er eit stort
fleirtal bak i Innst. 102 L for 2021–2022, og sjå om ikkje fjernvarmekundane
kan sjåast på med nye auge, slik at dei òg kan få straumstøtte.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:36:12 ] : Det har rent mye vann
gjennom norske kraftmagasiner siden Stortinget før jul i 2021 første
gang behandlet midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge
av ekstraordinære strømutgifter. Etter det har ordningen blitt utvidet
og justert og forlenget i flere omganger. Den gangen visste vi ikke
at vi i Europa skulle ha en krig på kontinentet, med de ringvirkninger
det har hatt på energifeltet og for økonomien.
Den sikringsordningen
Stortinget den gang vedtok, har vist seg å være effektiv og har
bidratt til at norske husholdninger i stor grad har blitt skjermet
for de høye strømprisene i energimarkedet, og har dermed også vært
avgjørende for å sikre velferden i husholdningene, som samtidig
har møtt store økte kostnader på andre områder i en urolig tid.
Det er derfor
rett å forlenge strømsikringsordningen for husholdningene ut 2024,
samtidig som vi nå endrer støtten fra å være basert på gjennomsnittlig
spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotprisen time for
time. Det gir trygghet, og det gir forutsigbarhet for husholdningene.
Fellesskapet skal fortsette å stille opp for dem som møter uforutsette
økte kostnader, og vi skal sørge for at det gis trygghet.
Jeg mener at både
regjering og storting underveis i denne prosessen har vist at en
har vilje til både å evaluere fortløpende og tilpasse ordningen
slik at den er treffsikker når det trengs. Det er det vi gjør her
i dag, så jeg er glad for at det er en omforent innstilling.
Terje Halleland (FrP) [10:38:15 ] : Jeg forstår at regjeringen
har et behov for, og føler et visst press for, å vise handlekraft
og å komme med forslag og innretninger som skal bedre situasjonen,
men å kalle dette for kraftfulle forbedringer vet jeg ikke om står
helt i stil med betydningen dette vil få for forbrukeren. På én
måte går det rett vei, men handlingsrommet for regjeringen er betydelig
større. Her er det store inntekter som fører til økte inntekter
for staten når prisene går opp. Det vi er i ferd med å gjøre, er
å hente kapital og verdier fra innbyggerne og fra næringslivet vårt
og overføre dem til stat og kommune. Der hørte vi lederen av komiteen
fortelle at det heter «sosialdemokratisk velferdsstat» i dag.
Jeg ser at støtten
skal forlenges ut 2024. Det er jo bra. Det er flott å skape forutsigbarhet,
men betyr det da også at regjeringen innser at vi kommer til å ha
høye priser framover, og at de forblir høye? Det betyr igjen for
så vidt at staten skal tjene mer penger, og at kommunene skal tjene
mer penger, men uten at næringslivet vårt blir kompensert. Jeg er
redd for at vi kommer i en situasjon der vi svekker konkurranseevnen
til eget næringsliv når vi ser at andre nasjoner stiller opp for
sitt næringsliv på en helt annen måte enn hva Norge og denne regjeringen evner
å gjøre.
For Fremskrittspartiets
del ønsker vi at det skal være et støttenivå på 100 pst. på de prisene
som er over 50 øre. Det viktigste av alt med det forslaget er at
vi ønsker å inkludere næringslivet, sånn at en kan ha et forutsigbart
utgiftsnivå å forholde seg til. Jeg tror det hadde vært riktig,
og at det hadde vært et viktig signal. Det er en kostnad for staten
som de får inntekter av de samme kundene fra, så det kunne vært
et rimelig alternativ å gå inn for, der en hadde sikret at i alle
fall næringslivet vårt hadde de samme konkurransebetingelsene som
våre venner i utlandet.
Jeg tar opp forslagene
Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.
Presidenten
[10:41:04 ]: Da har representanten Terje Halleland tatt opp
forslagene han refererte til.
Ola Elvestuen (V) [10:41:18 ] : Jeg synes både regjeringen
og de andre partiene som stiller seg bak dette forslaget, tar altfor
lett på de negative sidene ved det, i det som først og fremst er
et forsøk fra regjeringen på å bli mer populære i landet. Man må
også ta med seg hva dette vil føre til. Da kan en se på de høringsinnspillene som
har kommet, og som ligger i saken. Når en går over til en timebasert
strømregning – en får betalt hver time, en har 90 pst. støttenivå
– og så utvider dette ut 2024, har det konsekvenser. Det er ingen
endringer for å bedre den sosiale profilen. Det vil fortsatt være
sånn at de som bruker mest, vil få mest støtte.
Hvis vi ser på
høringsinnspillene: Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som
vi bør høre på, sier at dette kommer til å ta vekk veldig mye av
insentivene for strømsparing. Der får du dekket alt uansett. Det
tar også vekk insentivene for å flytte forbruket over til natten,
eller andre tider hvor strømmen er billig, så forsyningssikkerheten
vil også bli dårligere. Det er store kostnader, og det er en stor
ressursbruk for nettselskapene som ligger inne i dette forslaget.
Høringsinnspill
fra NVE, Distriktsenergi, Samfunnsbedriftene Energi, Statistisk
sentralbyrå – alle påpeker det samme: at nå får de områdene av landet
hvor en tredjedel av befolkningen bor, ingen prissignaler for å spare
strøm. Vi må forvente at dette vil få konsekvenser. Det ser vi nå,
særlig på installering av solcelleanlegg. Stadig vekk i denne salen
har vi hatt forslag om at vi vil ha mer solcelleanlegg. Vi hadde
en nærenergireform vi behandlet bare for noen dager siden. Der er
det mer solceller. Vi ser at det installeres mye nå, men ordrebøkene tømmes
raskt. Vi ser det også på Google-søk på solceller, som hadde en
voldsom økning i fjor, og som allerede har falt med 60 pst. Det
er det ingen grunn til, men det er ikke noe nå som driver installering
av solceller, og det er ingenting som nå driver energisparetiltak.
Det blir spennende å se hvordan det går med utviklingen av varmepumper
og annet, for de ordningene er innrettet sånn at det ikke har noen
betydning å gjøre endringer. Det har ingen betydning å spare, og
man kan gjerne utsette utviklingen og installeringen også av solcelleanlegg.
Venstre vil stemme
imot hele A, men gå inn for B, som tar ut dem som har rimelig konsesjonskraft.
Une Bastholm (MDG) [10:44:41 ] : Jeg vil starte med hvorfor
vi har en strømstøtteordning. Norge innførte en strømstøtteordning
som et kjapt svar på et akutt problem, nemlig ekstraordinært høye
strømpriser som følge av en brutal angrepskrig, en energikrig, som
Putin førte mot Europa, kombinert med knapphet på strøm i Sør-Norge.
Å innføre en strømstøtteordning raskt var nødvendig og riktig, men
måten vi kommer oss ut av krisen på, er ikke ved å fortsette med
brannslukking, det er ved å spare på energi, produsere mer fornybar energi
og omstille oss vekk fra fossilt, samtidig som befolkningen bør
få en andel av de økte inntektene fra strømselskapene, som nå får
mye mer inntekter på grunn av høye strømpriser. Det bør vi gjøre
på en måte som er sosialt utjevnende.
Regjeringens strømstøtteordning
er derimot en dårlig modell; den svarer verken på energikrisen eller
på folks behov for forutsigbarhet. Regjeringens strømstøtte stanser
ikke årsaken til de høye strømprisene. Den behandler symptomene
og forsterker samtidig krisen fordi den er en subsidiering av energiforbruk,
der de som forbruker mest strøm, får mest støtte. Regjeringen har fullstendig
oversett at energisparing er et viktig våpen i kampen mot Putins
energikrig. Ved å redusere strømbruken i Norge blir også resten
av Europa mindre avhengig av å importere gass. Dermed mister Putin
et av sine viktigste kort, nemlig å holde tilbake russisk gass sånn
at europeere sitter igjen kalde og med dyrere strøm. Det har EU
og andre land i Europa forstått for lengst, og de har igangsatt
store investeringer nettopp i strømsparing.
Miljøpartiet De
Grønne har flere ganger i Stortinget foreslått en strømstøtteordning
med en annen modell og en annen innretning, i stedet for å støtte
forbruket. Det er en strømbonus, som vil gi en del av statens ekstraordinære
overskudd tilbake til forbrukerne ved at alle innbyggere i områder
med høy strømpris, uavhengig av inntekt og strømforbruk, får like
mye utbetalt. Familier med unger vil komme spesielt godt ut om de
har et helt gjennomsnittlig eller et lavt energiforbruk. Denne ordningen,
i motsetning til makspris eller regjeringens ordning, ville ha gitt
en større motivasjon til å spare på strømmen for dem som kan det,
og det ville ha vært mer sosialt innrettet. En sånn løsning ville
også stått seg over tid og hjulpet oss til å omstille oss til en
mer sosial og klimavennlig hverdag. Derfor får vår modell også bred
støtte fra både samfunnsøkonomer og store deler av energibransjen.
Forslagene til endringer i strømstøtte som vi behandler i dag, bidrar
verken til å hjelpe dem som trenger det mest, eller til å få folk
til å spare energi.
Vi mener dette
er en tapt mulighet til å bidra til å løse energikrisen, til å gi
folk mer å rutte med og til å innrette ordningen til en mer sosial
profil. Derfor støtter ikke Miljøpartiet De Grønne forslagene, men
vi støtter forslaget om å avgrense ordningen sånn at de som mottar
billig konsesjonskraft fra kommunen, ikke mottar støtte.
Sofie Marhaug (R) [10:48:04 ] : Strømprisene går kanskje ned,
men strømpriskrisen er neppe over. Vi kommer også i framtiden til
å ha høye og ustabile strømpriser, og det går selvfølgelig ut over
husholdninger, som er det vi diskuterer i dag, men også ut over
næringslivet. Det er under en måned siden Munck Cranes, en stor
bedrift i Bergen, gikk konkurs på grunn av de høye strømprisene.
110 ansatte hadde den. Det var i mai. De langsiktige virkningene
av de høye og ustabile strømprisene over tid slår altså ned i hele
samfunnet – i strømregningene til folk, men kanskje mer alvorlig,
i hvert fall på sikt, på den måten at det går ut over arbeidsplassene
til folk.
Rødt er for forbedringer
av strømstøtteordningen. Selv om det ikke er vår foretrukne løsning
på strømpriskrisen, støtter vi de forslagene vi mener bidrar til
å forbedre den og gir økt støtte til folk som trenger det. Det er det
faktisk ganske mange av, fordi strøm er en vare, en nødvendighet
og et gode alle trenger for å overleve.
I går kom det
en veldig interessant rapport fra Statistisk sentralbyrå som går
igjennom utslippene til Norge og måler utslippskuttene våre. De
har ikke gått så veldig ned, og de har faktisk gått veldig opp for
næringsliv og husholdninger knyttet til oppvarming. Hvorfor? Jo,
det er fordi strømprisene har vært høye. Da er det for så vidt bra
at vi sparer på strømmen, men hva skjer når vi sparer på strømmen?
Jo, veldig mange velger – fordi de er avhengige av varme for å overleve
og for at bedriften skal gå rundt – mindre klimavennlige alternativer.
I akkurat den sektoren, oppvarming for næringer og husholdninger,
gikk faktisk utslippene opp med 12,3 pst. det siste året, så at
det skal være så utrolig klimavennlig med høye strømpriser, stiller
jeg meg svært tvilende til. Det er en helhet her som man går glipp
av hvis man tror det, og det handler om at alle trenger energi for
å overleve.
Jeg fremmer Rødts
primære forslag. Vi mener at en makspris for vanlig forbruk og en
høyere pris for overforbruk er noe som vi ikke har utredet skikkelig.
Det kommer kanskje noe etter valget, men det mener vi er litt vel
sent. Vi har hatt to år nå på å se på prisreguleringsmekanismer,
ikke bare støtteordninger. Dette mener vi er synd, for det er det
som må til hvis skal få bukt med problemene for næringslivet.
Presidenten
[10:51:07 ]: Da oppfattet presidenten at representanten Sofie
Marhaug tok opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Terje Aasland [10:51:19 ] : Dette er en viktig forbedring
av strømstøtteordningen. Ordningen blir nå mer relevant. Den blir
mer treffsikker, spesielt i perioder da prisene varierer mye. Jeg
mener også den blir enklere å forstå for strømkundene.
Regjeringen har
forbedret og utvidet strømstøtteordningen en rekke ganger siden
den ble etablert på rekordtid etter at vi overtok regjeringskontorene
i 2021. Trygghet har vært grunnlaget for dette. Det er også derfor
vi gjør disse endringene nå. I stedet for at støtte beregnes basert
på månedssnitt, går vi over til å dekke 90 pst. over 70 øre til
den enhver tid gjeldende timeprisen for strøm. Folk vil få støtte
for den strømmen de faktisk bruker, og det tror jeg er riktig å
gjøre i fortsettelsen.
Vi har en god
strømstøtteordning i Norge. I snitt fikk en husholdning dekket 26 000 kr
av strømregningen sin i fjor. Månedlig snitt treffer godt når prisene
er jevne. Denne justeringen ville utgjort lite for den enkelte husholdning
i de aller fleste månedene i fjor, men vi så også eksempler på måneder
i fjor da prisene varierte mer. I november ville f.eks. timebasert
strømstøtteordning gitt 52 pst. økt støtte til en gjennomsnittlig
husholdning. Derfor blir ordningen mer forutsigbar og enklere å
følge med på etter denne justeringen.
Selv om strømprisene
er lavere nå enn i fjor, er det fremdeles usikkert hvordan det vil
se ut framover. Folk skal føle seg trygge på at fellesskapet stiller
opp dersom strømprisene fortsetter å være ekstraordinært høye. Denne
endringen er ikke enkel å gjøre. Nettselskapene må legge om systemene
sine, og arbeidet vil ta tid. Vi har likevel tatt sikte på at endringen
vil gjelde fra og med septemberforbruket, og jobber for å kunne
realisere det. Jeg mener det er riktig at vi får gjort det. Så fort
nettselskapene kan administrere den nye ordningen, vil strømstøtten
beregnes basert på timepriser, og fram til timesoppløsning er på
plass, settes stønadsgrensen til 90 pst. Staten dekker da en større
andel av folks strømregninger.
Presidenten
[10:53:26 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [10:53:42 ] : Når man øker strømstøtten til
90 pst., og man får strømstøtte for hver time man har forbruk, og
man også får vite at det skal vare ut hele 2024 – staten dekker
altså alt – er statsråden da bekymret for at investeringsviljen
for energieffektiviseringstiltak, som produksjon av egen energi,
altså solcelleanlegg, vil gå ned? Hvilke insentiver vil folk egentlig
ha igjen for det de neste to årene?
Statsråd Terje Aasland [10:54:17 ] : I dag er strømprisen 116 øre
i mitt område. Usikkerheten knyttet til kostnadene i tiden framover
er stor. Vi vet ikke hva det blir. Vi dekker 90 pst. av det som
til enhver tid er gjeldende spotpris. Jeg mener det er gode initiativ
for nettopp å investere både i energieffektiviseringstiltak og i tiltak
hvor det er muligheter for å få på plass lokal energiproduksjon.
Jeg mener altså
at det forslaget som nå foreligger, i utgangspunktet ikke tar vekk
insitamentene for at en fortsatt skal fokusere på enøk og på å bygge
ut lokal energiproduksjon. Tvert om har regjeringen gjort en rekke
tiltak for at det skal bli både enklere og bedre å kunne bygge ut
og dele f.eks. solenergi.
Ola Elvestuen (V) [10:55:09 ] : Det er situasjonen framover
som vil vise i hvilken retning det går, for, som statsråden sier,
på den ene siden gjør vi nå det ene vedtaket etter det andre fordi
vi ønsker mer solenergi, vi ønsker mer energieffektivisering, men
samtidig innretter vi strømstøtteordningen på en sånn måte at det
blir mindre og mindre insentiv for faktisk å gjøre det. Da blir
spørsmålet: Er statsråden villig til å se på hvordan dette utvikler
seg, også for å se om vi må gjøre endringer i ordningen sånn at
vi kan få fram den endringen vi jo trenger, med mer fornybar produksjon
– 8 TWh solenergi er det vi ønsker innen 2030 – og også mer strømsparetiltak?
Er han villig til å vurdere dette, eller er det fra regjeringen
nå låst ut 2024, sånn som det ligger i forslaget?
Statsråd Terje Aasland [10:56:03 ] : I motsetning til Venstre,
i hvert fall sånn som det høres ut nå, er vi opptatt av at folk
skal ha trygghet i en krevende tid. Det er nettopp det som har vært
begrunnelsen for at vi innførte strømstøtteordningen, det er det
som har vært begrunnelsen for at vi har forsterket strømstøtteordningen,
og det er også begrunnelsen for at vi gjør disse endringene nå.
Trygghet til folk
i en situasjon hvor strømprisene er unormalt høye, det skal folk
vite at de har med den regjeringen som sitter nå. Jeg regner med
at også SV, som er vår gode samarbeidspartner på budsjett, gir den
forutsigbarheten til folk, for det er viktig når tiden er som den
er nå. Så kommer vi hele tiden til å legge fram tiltak for og forslag
til hvordan vi skal styrke enøkarbeidet, vi legger fram en handlingsplan
i løpet av høsten, og vi har også gjort forbedringer i allerede
eksisterende ordninger, nettopp for å få på plass mer lokal energiproduksjon.
Ola Elvestuen (V) [10:57:00 ] : Statsråden snakker om at man
må gi trygghet, men stillstand gir jo ikke noe trygghet. Det som
er viktig her, er at vi også har den endringen, så vi kan møte svingninger
som kan komme i årene framover, både ved at vi produserer mer fornybar
energi og legger til rette for å produsere mer fornybar energi,
og at vi også får mer effektive strømstøttetiltak. Nå høres det
ut på statsråden som det egentlig ikke har noe å si hvordan utviklingen
er, fordi man allikevel står fast. Så jeg spør igjen: Er regjeringen
innstilt på å se på hvordan dette utvikler seg, og på å kunne gjøre
justeringer, sånn at vi får bedre insentiv også for egen energiproduksjon
og energieffektiviseringstiltak dersom det viser seg at det nå i
stor grad stopper opp?
Statsråd Terje Aasland [10:57:49 ] : For denne regjeringen
er trygghet for folks økonomi helt vesentlig. Det er det som er
grunnlaget for at vi har innført strømstøtteordningen, og det er
grunnlaget for at vi også forbedrer den nå. Jeg tror en må leve
litt i en fantasiverden hvis en tror at folk, selv når prisene er
som i dag, 116 øre, og vi dekker 90 pst., ikke fortsatt vil fokusere
på å bruke strømmen rasjonelt og effektivt og samtidig sørge for
å gjøre gode enøktiltak. Det er et høyere nivå enn det en er vant
til i Norge, men jeg antar og legger til grunn at husholdningene
kommer til å være opptatt av det også i fortsettelsen.
Une Bastholm (MDG) [10:58:38 ] : Miljøpartiet De Grønne er
veldig enig i at staten bør dele de økte inntektene den får fra
høy strømpris, med befolkningen. Likevel er den modellen for strømstøtte
vi har i dag, en dårlig modell, fordi den gir mest støtte til dem
som forbruker mest strøm. Det gjør at man har et høyere strømforbruk
enn man kunne hatt – og forsterker en energikrise, samtidig som
den er lite sosialt utjevnende. Tvert imot gir den mest til dem
som har mulighet til å forbruke mest strøm. Det kan sammenlignes
med vannmangelen vi har akkurat nå i Oslo. Hvis det hadde kostet
å bruke vann, skulle vi da altså subsidiert vannforbruket til befolkningen
for å hjelpe dem, istedenfor å ha en sosialt utjevnende ordning
som gjør at de som trenger det mest fordi de får en strammere økonomi, får
en rausere pengebok. Det er det som er Miljøpartiet De Grønnes forslag
– en strømstøttebonus hvor man deler ut like mye av de økte inntektene
til alle innbyggerne i områder med høy strømpris. Hvorfor har ikke regjeringen
vurdert en sånn ordning?
Statsråd Terje Aasland [10:59:42 ] : Fordi vi mener den ikke
er mer rettferdig. Det er ikke sånn at det bare er lavinntektsfamilier
som bruker lite strøm. Lavinntektsfamilier bruker også mye strøm.
Det gjelder f.eks. småbarnsfamilier og nyetablerte. Vaskemaskin,
tørketrommel og varme skaper selvfølgelig høye kostnader for veldig
mange også i lavinntektsgruppene eller i en nyetableringsfase med
store lån osv., og da treffer vi alle ut fra det strømforbruket
de har, opptil 5 000 kWh. Det mener jeg er en god og sosial ordning
i denne situasjonen.
Hvis en går inn
i evalueringen fra SSB av strømstøtteordningen, viser den veldig
tydelig at strømstøtteordningen har en viktig funksjon, og at det
er ulike inntektsgrupper i forbruk helt opp til 5 000 kWh. Det mest
sosialt utjevnende i det som regjeringen sammen med SV har gjort,
er å styrke bostøtteordningen nettopp for å kompensere for høye
strømpriser.
Une Bastholm (MDG) [11:00:46 ] : Det stemmer at det er vanskelig
å få en så finmasket støtteordning at en kun retter støtten inn
mot dem som har et høyt forbruk, men trenger den mest. Men det er
forsket ganske mye på dette, og vi vet at de som forbruker mye strøm, stort
sett er vel bemidlede folk. Det er veldig lite sosialdemokratisk
å fordele mye av de inntektene staten har, til innbyggere som allerede
har god evne til å betale sitt eget høye strømforbruk, og det er
det vi gjør i dag. Derfor har organisasjonen Fornybar Norge frontet
denne modellen som Miljøpartiet De Grønne også tar til orde for,
som er en vannkraftbonus. Nils-Henrik M. von der Fehr, professor
ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, har støttet det,
hans kollega Bård Harstad ved Universitetet i Oslo, professor emeritus
Erling Moxnes – jeg kunne ha fortsatt. Det er veldig mange som har vært
ute og ytret seg om at modellen burde vært annerledes innrettet.
Statsråd Terje Aasland [11:01:51 ] : Med Miljøpartiet De Grønnes
modell vil også de som har de aller største formuene, få lik strømstøtte,
eller samme uttelling som de som har aller minst, så det er urettferdighet
i begge modeller, kanskje. Men det er jo ikke en omfordelingsmodell
som ligger til grunn for denne strømstøtteordningen. Det er en strømstøtteordning
som er innrettet sånn at den dekker noe av de ekstremt høye strømprisene
når strømprisene og spotprisen blir over 70 øre. Jeg mener det er
en god ordning, en riktig ordning, og den skal vare ut 2024 fordi
det er usikkerhet om hva strømkostnadene kommer til å være i fortsettelsen.
Presidenten
[11:02:35 ]: Replikkordskiftet er omme.
Lars Haltbrekken (SV) [11:02:56 ] : Det er ingen tvil om at
strømstøtteordningen kunne ha vært bedre utformet, også med tanke
på energieffektivisering. Det er også klart at når vi nå går over
til en timebasert beregning av strømstøtten, kan det ha negative
effekter for energisparingen, men jeg deler ikke den frykten i så
stor grad som enkelte. Vi så at i fjor, til tross for en strømstøtte,
reduserte deler av husholdningene i Sør-Norge sitt strømforbruk
med hele 9 pst. Jeg tror vel ikke vi har sett en tilsvarende reduksjon
i strømforbruket noen gang før, så det viser at folk faktisk reduserer
strømforbruket selv om de mottar strømstøtte.
Jeg frykter heller
ikke at det å gå over til en timebasert fastsettelse av strømstøtten
vil bety noe fra eller til på energieffektiviseringsinnsatsen. Jeg
tror det er de færreste som sitter og følger med time for time på
sitt eget strømforbruk. Det helt klart at uavhengig av strømpriskrisen
trengs det en mye sterkere satsing på energieffektivisering. Det
kommer SV til å jobbe for også i tiden framover.
Mani Hussaini (A) [11:05:02 ] : Jeg skal forsøke å ikke forlenge
debatten mer enn nødvendig.
Jeg vil starte
med å si at jeg er veldig glad for at regjeringen gjør en god strømstøtteordning
enda bedre og enda mer rettferdig. Jeg tegnet meg da flere her tok
opp hva strømstøtteordningen i tillegg skulle være. Det vi er opptatt
av å si, er at strømstøtteordningen skal være en sikkerhet for befolkningen
i en tid hvor strømprisene er høye og uforutsigbare – det er det
den skal være. Den skal være en universell ordning, slik at alle
husholdninger skal være trygge på at vi stiller opp når strømprisen er
slik den er. Det skal være en universell ordning, ikke en omfordelende
ordning som flere har tatt til orde for. For å omfordele har vi
mange andre grep, som f.eks. skattepolitikken, som vi gjerne kan
ta en debatt på. Det er viktig å ha for seg hva strømstøtten skal
være.
Så mener jeg at
denne omleggingen som regjeringen legger opp til, er veldig rettferdig
fordi den er veldig forståelig. Man får støtte ut fra hva man faktisk
bruker, ikke ut fra et snitt i egen prissone. Bare for å illustrere:
De som egentlig har vunnet på dagens strømstøtteordning, er de som
har hatt kapital og interesse for å investere i smartlading av elbiler,
de som har hatt kapital og interesse for å investere i smarte varmepumper.
Det er ikke alle som har det; det er faktisk de færreste som har den
anledningen. I de to årene vi har gitt strømstøtte, er det de med
muligheten for å kunne lade smart og innrette sitt strømforbruk
etter det, som har fått mer enn resten. Nå skal vanlige folk som
ikke har disse mulighetene, faktisk få den reelle støtten de har
krav på. Derfor mener jeg det er et veldig bra forslag. Så er jeg,
i likhet med representanten Haltbrekken, ikke redd for at denne
omleggingen vil gjøre at folk nå ikke vil bry seg om å tenke smart
og rasjonelt når det gjelder strømforbruk. Prisene er høye. Når
prisene er høye, er det i seg selv et insentiv for faktisk å spare.
Ola Elvestuen (V) [11:07:52 ] : Bare for å understreke det:
Venstre er også for en sterk strømstøtteordning. Det har vi vært
for, og det er vi fortsatt, men vi mener det ikke er den samme rasjonelle
begrunnelsen for denne timebaserte støtten. Strømstøtteordningen
vi har, treffer bredt, men man har også mulighet til å påvirke eget
strømforbruk – man kan vaske om natten og påvirke kostnadene man
har.
Som representanten
Hussein nettopp tok opp, er det også ressurssterke folk som investerer
for å spare energi. Det har de hatt insentiv til, også med den ordningen
som er. Men med denne, når man får 90 pst. støtte uansett, vil man
gjerne utsette disse investeringene, enten det er solcelleanlegg
eller andre smarte løsninger, og det er jo den teknologiutviklingen
vi ønsker å stimulere til. Jeg synes man i hvert fall må se på hvordan
dette utvikler seg, om dette stopper opp eller ikke, og det vil
vi se de nærmeste månedene. Vil det bli færre solcelleanlegg hos
private etter hvert som ordrene fra i fjor begynner å bli ferdigleverte?
Vil dette fortsette, eller utsetter man fordi man får uansett 90 pst.?
For de fleste er dette et regnestykke man ser på. Vil det lønne
seg, eller avventer man? Jeg tror det er en fordel for alle.
Vi skal ha en
god strømstøtteordning, men mens vi har den, er det en fordel for
alle om vi samtidig støtter opp under de omstillingene vi trenger,
både for mer lokal energiproduksjon og flere og smarte løsninger
for å tilpasse forbruket. Det er bra, og det holder kostnadene nede
i nettselskapene og alle steder, i tillegg til at vi har insentiv
for energieffektivisering. Det gjelder å finne den riktige balansen
for det. Det er her Venstre mener at når man legger støtten på hver
time, blir balansen feil – man får en støtte som treffer alle, men
man mister også viktige insentiv for strømsparing og omlegging som
veldig mange har ressurser til, selv om det nå er høye priser.
Presidenten
[11:10:18 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel