Stortinget - Møte onsdag den 5. oktober 2022

Dato: 05.10.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 20 S (2022–2023), jf. Prop. 142 S (2021–2022), kap. 1820 post 75)

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [15:58:38]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter (Innst. 20 S (2022–2023), jf. Prop. 142 S (2021–2022), kap. 1820 post 75)

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen og finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (energi- og miljøkomiteens leder og ordfører for sak nr. 3): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et konstruktivt samarbeid i denne saken.

Vi har hatt ekstraordinære, høye strømpriser det siste året, og som en følge av det har man fra regjeringens side raskt fått på plass en strømstøttemodell for husholdningene. Den strømstøttemodellen ble forlenget og gjelder til og med mars 2023. Man har også justert modellen, bl.a. for at man i månedene oktober, november og desember skal ha en stønadsgrad på 90 pst. over 70 øre per kWh.

I dag har vi en sak til behandling som går på at stønadsgraden på 90 pst. også skal gjelde for september måned, med bakgrunn i at prisutsiktene er som de er. Med det vil jeg anbefale komiteens tilråding.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Nikolai Astrup (H) []: La meg starte med å si at vi mener det er veldig bra at regjeringen har kommet opposisjonen i møte og nå vil yte 90 pst. strømstøtte over 70 øre allerede fra 1. september. Det er nødvendig fordi strømprisene har vært svært høye over tid. Det er imidlertid grunn til å glede seg over at strømprisen kommer til å være lav i kveld, så da gjelder det å lade alle de powerbanker man måtte ha, og spare til senere i uken. Men generelt har det vært svært høye strømpriser, og dette er derfor et nødvendig tiltak.

Jeg vil imidlertid få lov til å minne om at det fortsatt er en vesentlig gruppe husholdninger som ennå ikke blir dekket av ordningen, og det gjelder borettslag og sameier som bruker energi under strømmålere som er registrert på næringsselskap, eller kjøper energi fra varmesentraler som er eid av næringsselskap som ikke er omfattet av prisreguleringen på fjernvarme. Det er snakk om 20 000 husstander, og det har allerede blitt varslet at enkelte av disse nærvarmesentralene er i ferd med å gå konkurs, med den følge at beboerne da vil gå over til direktevirkende el, som panelovner. Det vil selvfølgelig ha stor betydning for energieffektiviteten, med høyere strømforbruk, men da vil beboerne komme inn under strømstøtteordningen.

Det er altså ikke formålstjenlig for samfunnet at vi har en slik modell. Det er bedre at vi sørger for at disse kommer inn under ordningen, og jeg forventer at regjeringen tar de nødvendige grep og justerer ordningen, slik at også disse 20 000 husstandene kan omfattes. Så unngår vi konkurser i nærvarmesentraler og sørger for at energiforbruket ikke blir høyere enn det som er nødvendig.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I halvannet år har de sørøstlige delene av landet vårt opplevd unormalt høye strømpriser. Derfor tok den da nylig tiltrådte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen et initiativ og fikk på plass en sikringsordning for husholdningene i desember i fjor, etter at den forrige regjeringen hadde toet sine hender og vist til at markedet skulle ordne opp. Ingen kunne i desember i fjor forutse det som deretter skulle skje, nemlig Russlands angrepskrig mot Ukraina og en påfølgende energikrig fra Russland mot resten av Europa. Sikringsordningen har derfor blitt utvidet og styrket i flere omganger, og det er også det vi skal gjøre i dag.

Gjennom sommeren har det blitt klart at til tross for at det er en tid da strømprisene og forbruket tradisjonelt sett er lavt, ble heller ikke denne sommeren normal. Krig og ugunstige værforhold bidro i motsatt retning. Derfor har vi i dag valgt å behandle en sak om å utvide sikringsordningen, med de samme premissene som allerede er vedtatt for oktober, november og desember, til også å gjelde for september, nemlig at det skal gis en sikring på inntil 90 pst. når snittet av strømprisen overstiger 70 øre per kWh, inntil et forbruk på 5 000 kW. For landbruk, frivillighet og gartnerinæring gjelder andre faktorer for forbruk, men andelen som skal sikres, er inntil 90 pst. også der.

Dette viser at det er bred enighet om å sørge for at folk får trygghet også for september måned og får dekket sin andel. Det er godt å se at det er et bredt flertall i salen som ønsker å videreføre denne typen ordninger også framover, sånn at folk opplever trygghet for hjem og hverdag.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Vi står i en krevende situasjon. De skyhøye strømprisene som vi nå ser, har kommet på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt og rammer husholdninger og næringsliv hardt. Norge er bygd på elektrisk kraft. En hverdag med oppvarming, lys og matlaging for boliger og lys og varme for skoler, barnehager og eldreboliger har vært vanlig. Gjennom sist vinter var det mange som hadde utfordringer med de høye strømprisene. Nå står en ny vinter for døren, og folk er bekymret for hvordan de skal holde egen bolig varm.

I tillegg får vi signaler fra offentlige institusjoner som varsler om at temperaturen vil bli senket i tiden som kommer. Derfor var det helt nødvendig å oppjustere strømstøtten til husholdningene. Vi er tilfreds med at regjeringen valgte å komme opposisjonen i møte på dette punktet. I det videre arbeidet forventes det at regjeringen vurderer hvordan strømstøtteordningen kan justeres og fange opp husholdninger som faller utenfor ordningene i dag.

Samtidig vil jeg si at jeg er bekymret over situasjonen som næringslivet, spesielt i Rogaland og Sør-Norge, står i. Det ble sendt et tydelig og kraftfullt budskap fra Stavanger-regionen og Rogaland i går og utenfor Stortinget 19. september. Bedriftsledere og representanter for næringslivet er svært tydelig på at det er uholdbare tilstander med skyhøye strømpriser. Bedriftene står på kanten av stupet, og vi ser nå at et stort antall arbeidsplasser står i fare for å forsvinne på grunn av regjeringens manglende handlekraft.

På grunn av skyhøye strømpriser og gasspriser tjener staten mye mer penger enn den noensinne har gjort. Krisepakken som regjeringen har fremmet for næringslivet, treffer ikke godt nok. Det synes som om regjeringen ikke forstår hvor alvorlig situasjonen er. Løsningen er ikke å påføre næringslivet flere avgifter, men heller å fokusere på å få ned kostnadsbruken. Fremskrittspartiet mener at de ekstraordinære inntektene staten får på grunn av den situasjonen vi står i, må tilbakeføres til næringslivet og folk flest.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er bra at det nå er enighet om å øke strømstøtten til 90 pst. også for september. Strømstøtten har vært viktig for svært mange. Samtidig bør vi nå også få på plass en mer treffsikker og rettferdig strømstøtteordning. Vi vet fra en rapport som ble lansert av Statistisk sentralbyrå for kort tid siden, at det er en sammenheng mellom folks inntekt og folks forbruk av strøm. Generelt er det sånn at de med lav inntekt bruker mindre strøm enn dem med høy inntekt. Vi bør da også få på plass en modell som gir dem som har de laveste inntektene, og som sliter mest med de skyhøye strømprisene, den største støtten.

SV har foreslått en totrinnsmodell, som vil gi større støtte for den første delen av forbruket og litt lavere for forbruk over dette, oppad begrenset til 3 000 kWh. Det vil både gi en bedre støtte til dem som har minst, og stimulere til økt satsing på energieffektivisering, som er viktig i den tiden vi går inn i. Det kan også finnes andre modeller som gjør det mer sosialt rettferdig og sikrer energieffektivisering, og det håper vi at vi etter hvert kan få en enighet i Stortinget om å få lagt fram.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil først komme med en stemmeforklaring. Rødt har i innstillingen støttet Kristelig Folkepartis forslag. Vi kommer til å gjøre det i salen også, og subsidiært vil vi støtte forslaget om å øke strømstøtten til 90 pst. Ingen av de forslagene er identiske med Rødts eget forslag om makspris, men vi støtter alle forslag som gjør at folk får mer å rutte med i møte med de høye strømprisene.

Når det er sagt, fungerer ikke strømstøtten godt nok. Den ble innført som et midlertidig tiltak, med en begrunnelse om at vi hadde ekstraordinært høye strømpriser – det brukes fortsatt som en begrunnelse. Men nå har de høye strømprisene for det første økt betraktelig, og for det andre har de vart i over ett år. Det tyder jo på at vi har et mer langsiktig problem som vi er nødt til å gjøre noe med.

Da mener Rødt at vi må gjøre noe med den viktigste driveren for de økende forskjellene og den fattigdommen som blir større i Norge i dag, ifølge SIFO, nemlig de høye strømprisene. Folk i Norge i dag – mange tusen mennesker – må velge om de skal hoppe over et måltid, eller om de skal ha et varmt sted å bo. Det er en type fattigdom som vi ikke er vant til, men som vi kommer til å se mer av framover. Strømstøtten hjelper litt, men ikke nok.

Jeg tror grunnen til at mange ikke er fornøyd med strømstøtten, er at Norge har en helt annen historie med demokratisk kontroll over kraften, der vi har sikret rimelige strømpriser og nok kraft gjennom politisk regulering. Vi har før hatt tilnærmet kostpris på strøm. Gjennomsnittet av kostprisen – konsesjonsprisen på kraft i Norge – er fortsatt 11,57 øre per kWh, og likevel er anslagene for gjennomsnittsprisen i vinter rundt 9 kr. Det er et markedsanslag – en analyse – og vi vet ikke om det blir akkurat sånn. Akkurat nå er strømprisen lav, men det som er sikkert, er at vi kommer til å ha ustabile og sannsynligvis veldig høye strømpriser også i tiden framover.

Rødt vil ta opp sine primære forslag i forbindelse med redegjørelse den 18. oktober og behandlingen av de 94 forslagene som handler om energipolitikk, energisparing osv., som komiteen holder på med å behandle i disse dager.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre støtter også forslaget om at strømstøtte på 90 pst. utover 70 øre/kWh skal gjelde også for september. Det varslet vi allerede i august, og jeg er glad for at dette nå kommer på plass.

Så er nok vi også bekymret for det som representanten Astrup tok opp, nemlig disse nærvarmesentralene inn mot noen borettslag og sameier. Det mener vi at vi trenger å finne en løsning på, både fordi det er helt urimelig for dem som bor der som nå ikke får strømstøtte, og også fordi det er direkte miljøfiendtlig at de da går over på panelovner i stedet for å bruke disse nærvarmesentralene. Det kommer vi til å ta opp igjen også senere.

Vi vil se på strømstøtteordningen mer gjennom høsten og også i budsjettprosessen med tanke på hvordan ordningen bør være for neste år, og se om det er mulig å finne løsninger som kan være mer treffsikre overfor dem som trenger det mest i tiden framover. Vi vil ikke gå inn for noen makspris – de forslagene dukker opp stadig vekk. Makspris er ikke et fungerende virkemiddel, for vi trenger et system som stimulerer til energisparing, samtidig som vi skal gi støtte til dem som trenger det mest. Med makspris er det de som forbruker mest, som vil få mest støtte, og det er også de som ofte har de beste lønningene.

Så er det i den situasjonen som vi nå er i, viktig at vi får på plass gode støtteordninger for strømsparetiltak. Regjeringen har varslet at det skal komme i budsjettet i morgen, men jeg synes at det er å komme for sent, og at man ikke har brukt de virkemidlene man har, når man ikke har gitt en tydeligere beskjed til Enova om at de kan bruke av de midlene de har. De har 12 mrd. kr som ennå ikke er benyttet. Man kan bruke mer av det til bredere strømstøttetiltak, enten det er varmepumper, tettelister, solcellepanel, batterier eller annet. Men det krever en tilleggsavtale. Det er mange som er misfornøyd med Enova. Det er det ingen grunn til å være, de gjør det de får beskjed om. Men regjeringen har myndighet alene til å lage en tilleggsavtale som gjør at de kunne brukt de midlene allerede nå, og gjort det mye bredere, slik at mange flere kunne ha fått bedre kontroll på de utgiftene som de har, og fått redusert dem.

Une Bastholm (MDG) []: De Grønne kommer til å stemme for regjeringens forslag om å øke satsen for strømstøtten, som har vært veldig viktig for mange.

Vi har likevel en ganske sterk bismak i munnen når vi nå stemmer for det som er en forsterkning av regjeringens modell, fordi vi mener det kunne vært gjort på en mye klokere måte. Regjeringens modell gjør, akkurat som en makspris ville ha gjort, at de som har høyest strømregning, som i mange tilfeller har en høy inntekt, også er de som får utbetalt mest fra staten. Dette bekreftes i den nye rapporten fra SSB, der de evaluerer strømstøtteordningen. Husholdningene med høyest inntekt fikk over dobbelt så mye i strømstøtte som dem med lavest inntekt sist vinter. Vi er kritiske til en ordning som deler ut så mye penger på vegne av fellesskapet, og som har så dårlig sosial profil.

En annen svakhet ved regjeringens strømstøttemodell er at den gir folk og bedrifter som har muligheten til å gjøre energisparende tiltak og investere i lokal strømproduksjon, mindre grunn til å gjøre nettopp det. Dette er veldig uklokt i en tid da norsk og europeisk velferd og sikkerhet er truet av energimangel som følge av Russlands krig i Ukraina. Problemet forsterkes av at regjeringen ikke har lagt fram nye tiltak eller forbedret støtte til energisparing i husholdninger.

Vi i Miljøpartiet De Grønne har i flere måneder nå tatt til orde for en ordning som hjelper folk med å betale strømregningen uten at staten betaler mest til dem som har høyest forbruk, og uten å redusere insentivet til energisparing. Det kan vi få til ved at statens ekstra inntekter fra høye strømpriser deles flatt ut igjen til alle innbyggere. En slik modell vil ta hensyn til at husstander med flere medlemmer trenger mer plass og mer strøm til klesvask, oppvask og dusjing. Det bør vurderes, mener vi, om husstander med kun ett medlem bør kompenseres noe, fordi ordningen kan slå skjevt ut for enslige, og det er kanskje det som har vært det viktigste motargumentet mot den modellen vi foreslår.

Miljøpartiet De Grønne er ikke de eneste som ønsker en slik modell. Energi Norge har frontet ideen som en vannkraftbonus. Professor Bård Harstad og Erling Moxnes har også tatt til orde for en slik modell, og det samme har rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

Vi fremmer ikke forslaget om en annen ordning i dag, ettersom et slikt forslag allerede ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen og vil komme til behandling i Stortinget senere, da også med mål om en endring av modellen fra neste år. Vi håper at flere partier ser at vårt alternativ er bedre for både sosial fordeling, miljø og energisikkerhet og ser fram til diskusjonene i komiteen de nærmeste ukene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi burde kanskje snudd om på rekkefølgen, for jeg må alltid stille opp talerstolen, men da er den klar til statsråden etterpå.

Jeg får begynne innlegget mitt med å være redelig og si at også jeg er glad for en forsterket ordning. Jeg synes det er bra. Det er stor forskjell på 80 og 90 pst., det betyr veldig mye når strømprisen er høy, og det er jeg glad for at regjeringspartiene har fremmet forslag om. Vi opprettholder like fullt det forslaget vi har hatt hele tida, nemlig at en får 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Vi mener at ordningen burde vært bedre, og ferske tall viser også at det er 400 000 husholdninger som uttrykker sterkt at de sliter økonomisk, at de har alvorlige økonomiske problemer.

Det er ikke en maksprisordning, i den forstand at vi også har en begrensning på 5 000 kWh i måneden. Det er 50 øre pluss moms, pluss nettleie, pluss elavgift – det er et ganske stort beløp en likevel betaler, høyere enn det som er normalen, og vi vet at det også betyr at mange vil spare strøm.

Når det er sagt, tenker jeg – som et tilsvar til representanten Bastholms innlegg – at selv om dette har vært Kristelig Folkepartis modell hele veien, jobber vi med alternativer. Kan vi finne bedre løsninger for å kompensere folk så de slipper de enormt høye regningene mange sliter med akkurat nå? Hvordan kan en rette det inn for både å spare mer strøm og kanskje gjennomføre enøktiltak? Jeg har veldig sans for den modellen Miljøpartiet De Grønne fremmer, men jeg sliter med å finne det beløpet en skal lande på. Representanten Bastholm reflekterte selv rundt noen av dilemmaene knyttet til dem som bor alene, eller kanskje en alenemor med ett barn, og ikke minst det geografiske, at det er stor forskjell på om en bor i en leilighet, eller har en helt normal, litt eldre enebolig på Sørlandet.

Vi har ikke funnet noen bedre løsning enn den vi fremmer, som vi mener det er sterke sosiale argumenter for. Det er heller ikke sånn at alle ordninger i samfunnet skal være omfordelende, som barnetrygd, skole, helse osv. Det er veldig rettferdig at alle får lik barnetrygd, og så omfordeler en gjennom skattesystemet. Jeg er veldig trygg og frimodig på den løsningen vi fremmer. Det kommer vel også en evaluering i morgen, knyttet til statsbudsjettet, og vi er veldig spent på det.

Til slutt vil jeg bare si at jeg gleder meg over de signalene som er på fastpris. Jeg har store forventninger og forhåpninger til at det kan bidra til at det blir bedre fastprisavtaler. Det hadde vært interessert også å få noen refleksjoner fra statsråden knyttet til at hvis en lykkes med å få så lave fastprisavtaler, så har en samtidig signalisert at strømstøtteordningen skal vare ut mars neste år. Hvordan henger de to tingene i hop? Det kan vi kanskje diskutere de neste månedene.

Statsråd Terje Aasland []: Strømstønadsordningen er utvilsomt viktig for å redusere konsekvensene for husholdningene av de ekstremt høye strømprisene som har vært i løpet av det siste året. Det er en god ordning, og det er en ubyråkratisk ordning. Jeg er veldig glad for at en nå i dag får bred tilslutning i Stortinget for å øke støtten, bl.a. til 90 pst. over 70 øre fra og med september.

Med prisutviklingen vi har sett over sommeren, mener jeg det er behov for å oppjustere stønadsgraden allerede fra og med september, som vi nå får vedtatt, i tråd med det som regjeringen varslet tidligere i høst. Jeg mener forslaget vil bidra til å gi husholdningene nødvendig trygghet i en situasjon preget av mye usikkerhet, og derfor er jeg også glad for at Stortinget nå er gitt mulighet til å behandle saken allerede i dag, for å legge til rette for at flest mulig nettkunder kan få ekstra stønad allerede på fakturaen i oktober. Jeg tror det er viktig.

Økt stønadsgrad i september, sammen med justering av endrede prisforutsetninger, innebærer at statens samlede utgifter til stønadsordningen for husholdninger og borettslag øker med om lag 17,9 mrd. kr til totalt 34,8 mrd. kr for budsjettåret 2022, og som gjelder perioden fra desember 2021 til november 2022. Det er derfor også foreslått endringer i statsbudsjettet for 2022 som følge av lovendringen, som behandles parallelt med denne saken.

Regjeringen legger i morgen fram statsbudsjettet for 2023. Som tidligere varslet, vil regjeringen legge fram en gjennomgang og vurderinger av kraftsituasjonen for 2021–2022, bl.a. basert på eksterne utredninger. Gjennomgangen inkluderer også en evaluering av strømstønadsordningen for husholdninger og regjeringens forslag til oppfølging av denne. Saken vi behandler i dag, gjelder kun endringer i stønadsgraden for september 2022.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Mitt spørsmål handler om nærvarmesentraler og de 20 000 husholdningene som benytter seg av den type løsninger, eller har felles strømmåler registrert på et næringsselskap som i dag ikke omfattes av strømstøtten. Man risikerer at de går over til ineffektive panelovner for å komme inn under strømstøtten, og at nærvarmeselskapene går konkurs som en følge av dette. Har regjeringen tenkt å foreta seg noe for å justere strømstøtteordningen, slik at den også omfatter disse 20 000 husholdningene?

Statsråd Terje Aasland []: For det første kommer vi i statsbudsjettet tilbake til hvordan vi vurderer evalueringen av dette.

Når det gjelder strømstøtteordningen, er den innrettet mot husholdningene, og den er i stor grad en automatisert ordning. Det gjør at den er ubyråkratisk, og vi er heldige som har en ordning som nettselskapene kan administrere. En viktig forutsetning for at ordningen skal fungere, har vært at nettselskapene kan administrere den basert på sine kundelister.

Dette med nærvarmesentraler er komplisert, i forhold til nettselskapene, og ordningen fanger derfor ikke opp strømforbruk i enheter utenfor borettslag osv. Men vi kommer som sagt tilbake i morgen, når statsbudsjettet legges fram, til hvordan vi vurderer innretningen på strømstøtteordningen for 2023.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det er ingen tvil om at dette er komplisert, men er det slik å forstå at svaret på spørsmålet da er nei?

Statsråd Terje Aasland []: Vi kommer som sagt tilbake til hvordan vi tenker rundt utviklingen i strømstøtteordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Ola Elvestuen (V) []: Litt til det samme: Jeg skjønner at det ikke er rett fram, men det var det heller ikke da vi hadde fjernvarmesentralene, som heller ikke var omfattet av den første strømstøtteordningen da den kom på plass. Da måtte vi ha en egen prosess for å få dem inn. Så jeg håper at statsråden ser nærmere på hvordan det ble gjort, for å klare å finne en støtteordning også for disse nærvarmesentralene. Spørsmålet blir: Er det gjort noen konkrete sammenligninger mellom disse to for å finne fram til en ordning som kan være praktisk, og som kan komme på plass ganske raskt?

Statsråd Terje Aasland []: Som representanten Elvestuen sier, er det ingen rett fram-sak å gjøre det, og jeg er opptatt av at vi ikke skal gjøre det så byråkratisk at nettselskapene ikke lenger klarer å administrere den, eller at de får behov for økte ressurser som følge av det. Men som sagt: Innretningen på strømstøtteordningen for neste år kommer vi tilbake til i morgen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg skjønner at statsråden vil komme tilbake til innretningen på strømstøtteordningen i forbindelse med statsbudsjettet i morgen. Jeg håper likevel statsråden har merket seg at store deler av Stortinget er kritisk til at vi har en strømstøtteordning som hjelper mange og er veldig viktig fordi vi ikke har noe annet akkurat nå, men som har en innretning som ikke gir de nødvendige insentivene til å spare energi, i en situasjon hvor vi har mangel på energi – og det gir høye strømpriser – og at det i tillegg er en usosial ordning fordi vi gir ut mer støtte til husholdninger som har høyt strømforbruk. Derfor er den også sosialt skjev; den deler rett og slett ut mer penger til dem som er rikest i landet. Ser statsråden disse utfordringene ved dagens modell?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes ikke det er en utfordring at vi nå hjelper mange i en situasjon hvor strømprisene er ekstremt høye. Det synes jeg er bra ved denne ordningen, og den hjelper husholdningene med et strømforbruk opp til 5 000 KWh. Så er det min oppfatning at når en nå har redusert strømforbruket i sørlige deler av landet vårt med 9 pst., er dette også mer bevisst energibruk. Det er helt sikkert gjort energitiltak for å spare det volumet som vil vedvare, og prissignalene slår ut også i markedet. Men 9 pst. spart energi er det som ligger der nå.

Når det gjelder at dette er en usosial ordning: Det er en ordning som har til hensikt å hjelpe mange. SSBs evaluering, som du kan studere i morgen, er også veldig tydelig på at det er vanskelig å drive omfordeling via den strømstøtteordningen som gjelder. Jeg mener den ordningen vi har nå, er god, og den hjelper veldig mange i en situasjon hvor strømprisene er ekstremt høye.

Presidenten []: Presidenten vil bare minne statsråden om at personlig pronomen ikke skal brukes. Man skal bruke «representanten». – Det gjaldt bare ett lite ord.

Statsråd Terje Aasland []: Beklager, president.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi har gjentatte proposisjoner til behandling i Stortinget knyttet til de ulike støtteordningene, som jo er bra, men det er en krevende måte å drive denne hjelpen på. Så åpenbart gjelder det å få gjort noen strukturelle endringer, som jeg vet regjeringen jobber med, men også det jeg var inne på når det gjelder fastprisavtale. Jeg er enig i – i alle fall slik jeg oppfatter at finansministeren har vært veldig tydelig på – at målet er at en kan få flere over på fastprisavtaler, som er rimeligere. Foreslåtte endringer knyttet til grunnrentebeskatningen vil forhåpentligvis også bidra til det.

Denne loven, som vi nå på nytt vedtar endringer i, sier at støtteordningen skal vare ut mars neste år. Hvis en lykkes med den intensjonen, som jeg er enig i, kan en komme i en situasjon der veldig mange velger en fastprisavtale og blir kompensert veldig godt. Det har vært et hull i dagens ordning, som jeg ikke synes har vært god, fordi en får oppslag som: Kom og lad hos meg, og bruk masse! Og så tjener man i realiteten på det. Er det en problemstilling statsråden ser, og eventuelt vil gjøre noe med?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg er enig med representanten i at fastprisavtaler er et veldig viktig spor, og jeg tror at det er spesielt viktig for næringsutøvere. Det avbalanserer risiko og skaper mer forutsigbarhet og trygghet for hvilke energikostnader en har. Den delen av fastprissegmentet blir ikke rammet av den problemstillingen som representanten tar opp.

Men ordningen med fastprisavtaler og innvirkninger på strømstøtteordningen er vurdert. Det er veldig få som har fastprisavtaler i Norge i dag, ca. 2 pst. Vi ønsker å motivere både næringsliv og etter hvert også private husholdninger til å gå mer over til fastprisavtale, eller i hvert fall legge grunnlag for at disse kan bli bedre.

Som sagt vil jeg i morgen, når vi presenterer statsbudsjettet, vise innretningen vår på hvordan vi tenker 2023 bør være med hensyn til oppmerksomheten vi bør ha mot ekstremt høye strømpriser og utslagene for husholdningene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Det ringes til votering.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel