Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2022

Dato: 15.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 35 L (2022–2023), jf. Prop. 125 L (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:13]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i plan- og bygningsloven (reglar om handtering av overvatn i byggjesaker mv.) (Innst. 35 L (2022–2023), jf. Prop. 125 L (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken og for at det er en enstemmig komité som står bak tilrådingen.

Det er en høyaktuell proposisjon og innstilling som legges fram for Stortinget i dag. Det er ikke mer enn et par dager siden innbyggere på Vestlandet fikk kjenne på naturkreftene og var utsatt for kraftig nedbør som medførte oversvømmelser og store skader på hus og eiendommer. Regjeringen Solberg startet dette arbeidet gjennom en NOU i 2015–2016, og jeg er glad for at regjeringen Støre på denne måten følger opp dette arbeidet og bygger denne proposisjonen på et høringsnotat lagt ut i mars 2020.

Nedbør gir overvann, og overvannet er en del av vannets naturlige kretsløp. Det er likevel ingen tvil om at nedbørsmengdene øker, både i mengde og i intensitet. Det er særlig akutt styrtregn og brå snøsmelting i områder med tette flater, dvs. nedbygde arealer, som skaper store utfordringer. Vi hører og leser stadig om oversvømmelser, vannfylte kjellere, utglidninger av veier og jernbanestrekninger og ikke minst ras. Ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet koster skader fra overvann samfunnet mellom 3,3 mrd. kr og 5,8 mrd. kr årlig.

De foreslåtte endringene vil kunne gi et godt grunnlag for å håndtere overvann og overvannsløsninger framover, både blågrønne og blågrå løsninger, og lovendringen vil kunne bidra til at store skader på infrastruktur og eiendommer forebygges. Komiteen påpeker at lovendringene vil gi kommunene større handlingsrom og flere virkemidler til å forebygge skader på infrastruktur og eiendommer, offentlige som private.

En samlet komité viser til høringsinnspill som påpeker at den enkelte huseier og eiendomsbesitter blir pålagt større ansvar for overvann og overvannshåndtering på egen eiendom, og at dette kan få økonomiske konsekvenser for den enkelte grunneier. Gjennom lovendringen vil kommunene kunne kreve at grunneiere og festere gjør utbedringer på egen eiendom for å hindre vannskader. Gjennom denne lovendringen vil Stortinget flytte vedtakskompetansen i forbindelse med ekspropriasjonen fra statsforvalteren til det enkelte kommunestyre. Det vil si at et vedtak om ekspropriasjon blir flyttet nærmere innbyggeren og den som har gummistøvlene på.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Disse lovforslagene er lover for framtiden. De siste årene har vi fått en villere og våtere natur. God og helhetlig planlegging som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. I dette arbeidet har kommunene et særlig stort ansvar for å fatte gode vedtak som gir innbyggerne trygghet og forutsigbarhet.

Med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne er bebygd med bolig- og næringsbygg, veier, parkeringsplasser osv. Tette overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet, men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse.

Endringsforslagene i denne loven gir kommunene hjemler til å kunne kreve tiltak for håndtering av overvann, både ved nybygging og på eiendommer som er helt eller delvis utbygd. Målet med forslagene er å forebygge skader på byggverk og å utnytte overvann som ressurs. De foreslåtte endringene gir kommunene et større handlingsrom og flere virkemidler til å forebygge store skader på infrastruktur og eiendommer i forbindelse med større og mer intense nedbørsmengder.

Den enkelte huseier og eiendomsbesitter blir pålagt et større ansvar for overvannshåndtering, og vi må være oppmerksomme på at dette kan få økonomiske konsekvenser det kan være utfordrende å se rekkevidden av. Det er derfor greit å vise til to poeng i det nye lovforslaget, i § 31-14:

«Pålegget skal kunne gjennomføres uten uforholdsmessig stor kostnad.

Eieren eller festeren skal varsles etter § 32-2 før det gis pålegg etter første ledd. Kommunen skal ved utferdigelse av pålegget fastsette en frist for oppfyllelse.»

Kari Mette Prestrud (Sp) []: Klimaendringene, med større og mer intense nedbørsmengder kombinert med fortetting og mye mer asfalt, gjør at overvann enkelte steder har blitt en utfordring. Utfordringen medfører store kostnader for samfunnet. Det er faktisk snakk om skader for flere milliarder kroner i året som følge av overvannsproblematikk. Jeg er derfor glad for at vi får denne proposisjonen til behandling. Lovforslaget gir kommunene hjemmel til å kunne kreve at tiltak mot overvann gjennomføres, både ved nybygg og på eiendommer som helt eller delvis er utbygd.

Forebygging er erfaringsmessig langt mindre kostbart enn å reparere skadene i ettertid. Derfor er det viktig med forebyggende arbeid, også mot skader på byggverk. Vi må om mulig få på plass ordninger som i stedet utnytter overvann som en ressurs. I stedet for rør kan det være en løsning med åpne bekker, dammer og grøntområder. Dette kan gi et område et godt estetisk løft.

Jeg er glad for at en samlet komité er enig om at de foreslåtte endringene i plan- og bygningsloven gir et godt grunnlag for å håndtere overvann i framtiden. Samtidig er det viktig å påpeke at den enkelte huseier og eiendomsbesitter blir pålagt et større ansvar for overvannshåndteringen. Dette kan få økonomiske konsekvenser.

For oss lovgivere kan det være utfordrende å se rekkevidden av de økonomiske konsekvensene dette kan få, særlig for eksisterende eiendommer. Det kan eksempelvis være fordi man ikke var klar over problematikken med overvann da man kjøpte eiendommen, eller fordi man i en krevende økonomisk situasjon framover ikke har muligheten til å øke huslånet for å finansiere en anbefalt overvannsløsning. Dette kan være grunn til bekymring, så vi vil følge nøye med på hvilke konsekvenser denne lovendringen vil få. Dette vil vi gjerne ha tilbakemelding på for eventuelt å vurdere behov for nødvendige justeringer.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Regjeringa tek klimautfordringane og konsekvensane av dei på alvor. Skadar på grunn av overvatn kostar samfunnet mellom 3 mrd. kr og 6 mrd. kr kvart år. Det gjer at vi må tenkje nytt og finne nye løysingar for å handtere overvatn.

Regjeringa ønskjer blågrøne løysingar i byar og tettstader. I staden for røyr, som ofte ikkje klarer å ta unna alt overvatn, er det betre med opne bekkar, dammar og grøntområde. Slike løysingar gjev eit område òg eit estetisk løft. Området kan t.d. nyttast til bading og rekreasjon. Førebygging er langt mindre kostbart enn å reparere skadane frå overvatn i ettertid. Regjeringa føreslår difor endringar i fleire føresegner i plan- og bygningslova som gjev kommunane betre verkemiddel for tiltak mot overvatn.

Eg er glad for at komiteen meiner at dei føreslegne endringane i plan- og bygningslova gjev eit godt grunnlag for å handtere overvatn i framtida. Forslaga gjev kommunane eit større handlingsrom og fleire verkemiddel til å førebyggje mot skadar på infrastruktur og eigedom. Kommunane får heimlar for å kunne krevje at private gjennomfører tiltak for å handtere overvatn både ved nybygging og på eigedomar som heilt eller delvis er utbygde. Målet med forslaga er betre førebygging mot skadar på byggverk, å sikre helse og miljø og å utnytte overvatn som ressurs.

For nye byggjetiltak føreslår regjeringa at kommunane kan krevje at dei som byggjer nytt, òg må byggje offentlege blågrøne overvassløysingar. I dag kan kommunane berre krevje at det skal leggjast overvassrøyr. Slike blågrøne overvassløysingar kan f.eks. vere opne bekkar, dammar og grøntområde. Andre blågrøne løysingar kan vere grøne tak, regnbed og parkeringsanlegg med permeable flater o.l.

Regjeringa føreslår òg ein heimel som gjer det mogleg for kommunane å krevje at det vert opparbeidd overvasstiltak i heilt eller delvis utbygde område. Pålegg kan gjevast for å avverje fare for skade eller vesentleg ulempe ved overvatn. Pålegget kan ikkje vere meir omfattande enn det som er naudsynt.

Kommunane skal ikkje føreslå konkrete overvasstiltak, men den enkelte grunneigar eller festar kan påleggjast å handtere overvatn med ein viss nedbørsintensitet. Eksempel på tiltak frå grunneigar eller festar kan vere å setje opp tønner for oppsamling av vatn frå tak. Overvasstiltaka skal berre handtere det auka overvatnet som følgjer av busetnaden på eigedomen, noko som for dei fleste privatpersonar inneber at overvasstiltaka vert relativt avgrensa i storleik. Samtidig vil dei grunneigarane som opplever eller risikerer å oppleve kostnader som følgje av at det renn overvatn frå andre sin eigedom, få reduserte kostnader.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel