Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2022

Dato: 15.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 28 S (2022–2023), jf. Dokument 8:250 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 3 [10:45:14]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hadle Rasmus Bjuland om å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger (Innst. 28 S (2022–2023), jf. Dokument 8:250 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Selnes (A) []: Først av alt vil jeg bruke denne anledningen til å takke for en god debatt i komiteen. Komiteen viser felles til svaret fra statsråd Borten Moe. Det har også vært en skriftlig høring. Vi har fått 22 svar, og alle der peker på at det er nødvendig at det utdannes flere leger i Norge.

Grimstad-utvalget slo fast i 2019 at det er behov for å øke kapasiteten på medisinutdanning i Norge med 440 nye plasser. Regjeringen har startet dette arbeidet med å øke kapasiteten ved Universitetet i Tromsø, og det er behov for ytterligere økninger. Grimstad-utvalget var også tydelig på at desentraliserte studiemodeller er den beste metoden for å øke kapasiteten.

Medisinutdanning er en av de dyreste utdanningene vi har i Norge, og det er et svært attraktivt studium. Det er veldig forståelig at Universitetet i Stavanger ønsker egne studieplasser, og det er også forståelig at en samlet rogalandsbenk kjemper for dette. Likevel: Her må det prioriteres, og ressursbruken må innrettes slik at vi får flest mulig studieplasser av de ressursene vi har. I Norge er det et stort behov for legekompetanse, og det er allerede krevende å rekruttere til undervisningsstillinger ved de eksisterende medisinutdanningene.

Det er viktig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet at flere deler av landet blir tatt i bruk når det utdannes leger. I Stavanger har det i over 20 år blitt utdannet leger gjennom studiemodellen Vestlandslegen. Studenter fullfører medisinutdanningen sin i og nær Stavanger gjennom praksis og også de tre siste studieårene. Dette bør bygges ut, og gjennom det vil enda flere få mulighet å fullføre legeutdanningen i Stavanger.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Fastlegeordningen er en forutsetning for en velfungerende helsetjeneste. Som oftest er det gjennom fastlegen de fleste har sin første kontakt med helsetjenesten, og da er det avgjørende at ordningen fungerer godt. For Høyre er det viktig at alle føler seg trygg på at fastlegen er der når de trenger hen.

Situasjonen for fastlegeordningen er veldig alvorlig. Mange fastleger opplever arbeidshverdagen som så belastende at de slutter i jobben, og antallet personer uten fastlege bare stiger og stiger. Når fastlegene mister troen, mister vi fastlegen. Det regjeringsoppnevnte kompetansebehovsutvalget peker på at leger er en av yrkesgruppene hvor det er aller størst mangel i arbeidsmarkedet. Det er ikke tvil om at vi som samfunn har et stort ansvar for å bidra til at vi har nok leger.

Forslaget vi behandler i dag, er en sammensatt sak med store budsjettmessige konsekvenser, som krever en grundig og ansvarlig behandling gjennom ordinære budsjettprosesser. Solberg-regjeringen endret gradsforskriften sånn at akkrediterte institusjoner får mulighet til å utdanne psykologer, jurister og teologer. Videre satte Høyre i sin regjeringsperiode i gang en bredere nasjonal prosess for å utrede hvordan man kan utvide kapasiteten på medisinutdanningen i Norge.

Høyre mener kvalitet, kapasitet og økonomi må være førende faktorer for videre utvikling av medisinutdanningen i Norge. Opprettelse av nye studieplasser i medisin er kostnadskrevende, og etablering av nye studieplasser eller eventuell utvidelse av antallet institusjoner som gis gradsgivende rett innen medisin, krever derfor et grundig beslutningsgrunnlag. Det er nedsatt en helsepersonellkommisjon som innen 1. februar 2023 skal legge fram en offentlig utredning som skal både gi et solid kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov og foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet.

Høyre mener det er behov for å øke kapasiteten på medisinutdanningene i Norge, sånn at en større andel studenter kan ta medisinutdanning i Norge og bidra til å sikre dekning av både nåværende og framtidig behov for leger. Dette må gjøres etter en helhetlig vurdering, og vi mener det er hensiktsmessig å avvente helsepersonellkommisjonens utredning om hvordan man kan sikre samsvar mellom kompetansebehov og kapasitet i utdanningsløpet framover.

Da har jeg tatt opp forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om å avvente helsepersonellkommisjonens utredning.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil gjøre mer for fastlegeordningen, for utdanning av leger og for helsetjenestene til folk i hele landet enn den avgåtte høyreregjeringen gjorde. Derfor er det prioritert bl.a. studieplasser innen medisin ved UiT, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Et notat utarbeidet av Nasjonalt senter for distriktsmedisin datert den 26. februar 2020 viser bl.a. at det internasjonalt er gjort mange observasjonsstudier hvor det er rapportert om at leger med bakgrunn fra distriktet er mer tilbøyelige til å praktisere i distriktet etter endt utdanning. Det er også gjort studier som viser hvordan påført distriktserfaring, f.eks. ved gjennomføring av en del av legeutdanningen i distrikt, gir økt rekruttering av leger til distrikt. Fra samme notat framgår det at en undersøkelse av arbeidssted for 34 årskull UiT-utdannede leger viste at en betydelig høyere andel arbeidet i primærhelsetjenesten enn gjennomsnittet blant norske leger – de fleste i Nord-Norge. Fastlegeordningen er under press, og vi trenger flere til primærhelsetjenesten.

Både distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget framhevet betydningen av tilgang på høyere utdanning i hele landet. Når vi har en fastlegekrise, er dette viktig å ta med inn i debatten om medisinutdanning i Norge.

Det blir utdannet leger i Stavanger i dag via Universitetet i Bergen og via praksis ved sykehuset i byen. Regjeringen konkluderte om medisinutdanning ved UiS, Universitet i Stavanger, og la det fram for Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2022. Statsråden redegjorde godt for vurderingene rundt dette. Når Kristelig Folkeparti i dag fremmer dette representantforslaget, virker det litt hult etter at de, som en del av stortingsflertallet, satt med ansvar for statsbudsjettet i åtte år. Solberg-regjeringen hadde ikke sittet ved makten i åtte år uten Kristelig Folkepartis støtte, og de prioriterte ikke medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger da.

Jeg er glad for at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen prioriterer medisinutdanningen. Jeg er glad for at regjeringen prioriterer Universitetet i Tromsø. Dette vil bedre tilgangen på fastleger i hele landet.

Liv Gustavsen (FrP) []: Saken om medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger har vært til behandling tidligere, bl.a. gjennom representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å endre gradsforskriften. Men regjeringen la saken død i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti handler om å etablere medisinstudiet ved Universitetet i Stavanger, og at Universitetet i Stavanger mener regjeringen har lagt til grunn andre tall på kostnader enn det universitetene selv opererer med.

Saken om å etablere medisinstudiet ved Universitetet i Stavanger har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet i mange år. I høringen om forslaget uttrykte om lag samtlige høringsinstanser at vi må utdanne flere leger i Norge, og et stort flertall uttrykte at det var positivt å etablere medisinstudiet i Stavanger. Vi deler ønsket om og ser viktigheten av å etablere medisinstudiet ved Universitetet i Stavanger, og ser behovet for flere læresteder som kan tilby medisinstudiet.

Fastlegekrisen er gjennom mange år godt belyst. Flere leger begynner nå å endre terminologien og går fra å kalle det fastlegekrise til pasientkrise, for selv om leger blir utslitte og har sprengt kapasitet, er det til syvende og sist pasientene det går ut over. Fremskrittspartiet er dypt bekymret for situasjonen landets leger og pasienter står i. Behovet for flere leger har aldri vært større, og det er derfor synd at flertallet stenger dørene for Universitetet i Stavanger.

Universitetet i Stavanger har over mange år utarbeidet en studiemodell med en innovativ og faglig pedagogisk profil som klart skiller seg ut fra de etablerte medisinutdanningene. Modellen bygger på en nyskapende pasientforløpsmodell med klinisk praksis i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette møter kommunenes behov og kan bidra til å løse fastlegekrisen. Universitetet vil integrere teknologisk kompetanse for å utdanne leger som kjenner framtidens helseteknologi.

Tidligere i høst utførte Allmennlegeforeningen en undersøkelse blant 5 000 fastleger. Undersøkelsen viser at det samlet er 235 000 som mangler fastlege i dag. Det er 60 000 flere enn de 175 000 som har vært det offisielle tallet. Fremskrittspartiet mener løsningen for fastlegekrisen bl.a. er å utdanne flere leger i Norge. Vi synes det er synd at flertallet i denne sal ikke ser nytteverdien av å åpne opp for medisinutdanning i Stavanger.

Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet har alene, og det vi har sammen med Venstre.

Presidenten []: Representanten Liv Gustavsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er stor legemangel mange steder, både i primærhelsetjenesten og ved sykehusene våre. Derfor er det grunn til å berømme alle initiativer og prosjekter for å styrke medisinutdanningen vår. Det er også noe av bakgrunnen for at SV i innstillingen til denne saken sier at det er mange positive sider ved prosjektet til Universitetet i Stavanger. Likevel må saken vurderes ut fra hensynet til hele faget nasjonalt, bl.a. ut fra konsekvensene en etablering vil få for hele faget, utdanningstilbudet andre steder og studiesteder i sum. Statsråden sier i sin uttalelse om forslaget at det ikke er kapasitet i fagfeltet til å etablere en ny medisinutdanning uten at det vil få konsekvenser for andre studiesteder, særlig på mindre steder, og institusjoner som benytter desentraliserte modeller.

Flere utdanningstilbud har nemlig de senere årene utviklet desentraliserte modeller for dette studiet – med praksis ute i distriktene – med svært gode resultater. Derfor sier ikke SV et endelig nei til etablering av medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, men vi mener det ikke er klokt av Stortinget i dag å gjøre en så omfattende beslutning i detalj om en profesjonsutdanningsstruktur med store økonomiske konsekvenser kun basert på et representantforslag. Det er bl.a. uenighet om tallgrunnlaget, som har blitt belyst i sakens behandling.

Vi vil så klart følge saken videre. Vårt mål er en så god medisinutdanning som mulig i hele landet, med høy kvalitet, som bidrar til mer rekruttering av leger, på både små og store steder.

Mímir Kristjánsson (R) []: På ett nivå er det lett å se på denne saken som en form for regional strid, der særlig Stavanger og Bergen, Rogaland og Hordaland, står mot hverandre og krangler om knappe ressurser. Det har gått så langt at en tidligere representant fra Hordaland, Ruth Grung, spøkte med at hun skulle sette opp en statue av en torpedo i Bergen, fordi hun hadde lyktes med å torpedere denne utdanningen i forrige periode. For dem av oss som er så uheldige å være i forhold som krysser fylkesgrensene på Vestlandet, er dette en krangel man må ha til alle døgnets tider.

Dypest sett handler dette likevel om noe annet enn at Stavanger-folk vil revansjere seg for Vikings fiaskosesong. Det handler om at vi har en fastlegekrise i Norge, det handler om at vi har mangel på utdanning av leger i Norge. Halvparten av norske leger utdannes i utlandet. Det er ikke en god modell, det er ikke en bærekraftig modell, og det er ikke en modell som sikrer at vi får leger som er kjent med det norske helsevesenet, på best mulig måte. Det begrenser hvilke muligheter vi har til å forme medisinutdanningen på en måte som tar hensyn til den norske befolkningens behov, og det fører også til at en rekke dyktige medisinstudenter som er fra Rogaland og skal jobbe i Rogaland, må tilbringe en del år i Praha, Kraków eller Budapest før de får lov til å komme hjem og gjøre den legegjerningen de skal.

Målet for oss alle er å styrke den norske medisinutdanningen totalt sett. Uenigheten om tallgrunnlag, om hvor det her og nå er best å etablere studieplasser, om det er billigere eller dyrere i Stavanger, om det skal være den ene eller den andre modellen for å hente legestudenter hjem, eller om de skal utdannes i Bergen først og Stavanger etterpå, eller Stavanger først og Bergen etterpå – alle disse detaljene kan vi diskutere. Men hvis vi skal utdanne så mange leger på sikt som det vi trenger, er det ingen grunn til å tro at et stort universitet som Stavanger – der det allerede finnes et universitetssykehus som utdanner leger, i en region med betydelig helsefaglig kompetanse – ikke skal være med og dra det lasset i det lange løp. I det lange løp kommer vi ikke utenom å bryte det oligopolet som de fire eksisterende studiene har, og desentralisere legeutdanningen dit hen at også Stavanger får lov til å utdanne leger.

Så vi er allerede i dag klare til å støtte det representantforslaget som er kommet fra Kristelig Folkeparti, men vi ser selvfølgelig også veldig positivt på de signalene som kommer fra representanten Øvstegård og andre, om at det skal være mulig å vurdere dette videre dersom det i dag ikke får flertall.

Abid Raja (V) []: Venstre er bekymret for regjeringens og statsrådens manglende kommunikasjon med Universitetet i Stavanger i forbindelse med saken. Trolig er den manglende kommunikasjonen årsaken til det som kan framstå som en knute på tråden mellom Universitetet i Stavanger og regjeringen, for universitetet og departementet har til dels betydelig forskjellige vurderinger av kostnadene ved å opprette et medisinstudium i Stavanger.

Når det er så forskjellige vurderinger av kostnadene, burde det være en enkel oppgave for regjeringen og statsråden å gå i dialog, og være i dialog, med sin egen sektor og med universitetet, for å avklare hvilke elementer som skal inngå i en slik kostnadsvurdering, istedenfor å sitte og rett og slett oppjustere universitetets beregninger på en måte som universitetet selv overhodet ikke kjenner seg igjen i. Dessverre er denne dialogen ikke gjennomført, og det hersker derfor tvil om hva som er de faktiske – reelle – kostnadene. Vi må jo spørre statsråden hvorfor slik dialog ikke er holdt og gjennomført.

Venstre er kritisk til måten regjeringen har valgt å avlyse medisinutdanningen i Stavanger på i revidert budsjett for 2022. Vi vet at Norge trenger flere studieplasser innen medisin. Det er flere representanter som allerede har snakket godt om dette. Uavhengig av hvilken framgangsmåte man bruker for å oppjustere antallet studieplasser innenfor medisin i Norge, vil det selvfølgelig kreve investeringer. Da er det lurt å holde dørene åpne og ikke lukke dem igjen.

Universitetet i Stavangers foreslåtte konsept for etablering av minst 70 nye studieplasser i medisin framstår som gjennomarbeidet og kan settes i verk når utredningen er ferdig. Derfor har Venstre fremmet forslag. Vi står bak forslag om å fortsette utredningen av medisinutdanningen i Stavanger – ikke skrote det, som regjeringen har foreslått. En god utredning må til for å få et skikkelig beslutningsgrunnlag. Det velger regjeringen ikke å gå videre med.

Jeg vil benytte anledningen til å berømme Universitetet i Stavanger for å ha fått til et bredt samarbeid i regionen, både med kommunene, næringslivet og universitetssykehuset.

Jeg registrerer til slutt at Stavanger Arbeiderparti har sendt inn høringsinnspill til komiteen, uten at det har påvirket Arbeiderpartiets stortingsgruppe nevneverdig. Jeg synes det er synd, for hadde de støttet Venstres forslag, kunne det ha bidratt til å sikre nettopp det flertallet som Stavanger Arbeiderparti ber om.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg ønsker først å svare ut det at Kristelig Folkeparti har sittet i regjering og ikke gjort noe. Jeg kan fortelle representanten som spurte, at det har vi virkelig gjort i regjering – og tapt.

235 000 pasienter venter i dag på fastlege. Det øker for hver dag. Mellom 40 og 50 pst. av dem vi tar imot av ferdigutdannede studenter, kommer fra utlandet. I tillegg foreslår regjeringen i sitt statsbudsjett at studenter som skal studere i utlandet, må betale mer av egen lomme når de må betale skolepenger i utlandet. Det betyr at vi heller ikke er sikre på om vi kan bruke den kapasiteten som vi per i dag har brukt i utlandet, og vi kan stille spørsmål ved om det er etisk riktig å bruke en så stor andel når veldig mange av de andre landene i Europa trenger de studentene selv. I tillegg bruker det norske helsevesenet utrolig mye penger på å få de studentene som har studert i utlandet, til å tenke «norsk» når de kommer hjem og skal jobbe i det norske helsevesenet.

Vi trenger faktisk en forpliktende plan for hvordan vi skal få flere studieplasser innen medisin i Norge. Så lenge vi holder på de fire universitetene som lobber til hver eneste benk i denne sal og sier at verden ikke vil stå til påske hvis vi utvider med ett universitet til, er det dette som er realiteten.

Den fagplanen som Stavanger universitet har lagt til grunn for en ny medisinerutdanning, har de også laget i fellesskap med medisinerstudentene, nettopp for å få et treffsikkert, moderne og innovativt studium, som kan være med og gi en sunn konkurranse innenfor universitetsvesenet.

Og det er faktisk sånn at mindretallet i Aune-utvalget og Grimstad-utvalget mener det er uheldig at enkelte utdanninger har vært begrenset til et fåtall av institusjonene, og sier at det faktisk hemmer kvalitetsfremmende konkurranse i sektoren. Er det noe vi trenger innenfor helsevesen og utdanning, er det nemlig å være innovativ og tenke nytt for å sikre at vi har den tjenesten i framtiden.

Derfor kom Kristelig Folkeparti med dette forslaget, for vi mener at vi har ikke mer enn tiden og veien for å utdanne nok folk til å være det helsevesenet som alle er glad i.

Statsråd Ola Borten Moe []: Noen av oss mener at handling er viktigere enn prat, og all den tid det er enighet i denne salen om flere medisinplasser for å utklarere et økende behov for leger, er det viktig hva vi faktisk gjør hvert år for å få produsert flere leger.

I fjor ga vi 15 plasser til Universitetet i Tromsø, og i år ga vi 30 nye – 45 til sammen på to år. Det er et viktig bidrag, og det er viktig at det kommer i nord, der legemangelen er størst. Det er også betydelig ledig kapasitet på våre andre fakulteter. Videre er det behov for å ta i bruk større deler av landet for å utdanne våre leger. Vi har allerede medisinutdanning i Stavanger, men vi mangler det i Innlandet, i Kristiansand og på deler av Vestlandet. Det kommer derfor til å være fokuset for denne regjeringen framover: å fortsette den opptrappingen av medisinutdanning som vi allerede er godt i gang med.

Det betyr at vi er nødt til å bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte, sånn at vi får utdannet flest mulig leger for de ressursene vi samlet sett har. Da er det mye viktigere at vi får økt antallet studenter enn antallet fakulteter. Hvis man ser på medisinutdanningen, mangler det en del kritisk kompetanse innenfor basalfagene på utdanningssiden. Man sliter allerede ved de fire eksisterende fakultetene med å få på plass nok innenfor fysiologi, biokjemi og anatomi. Det er en del av faget som alle medisinstudenter må gjennom. Vi løser ikke det problemet med å opprette enda et fakultet, som er nødt til å trekke veksler på akkurat de samme begrensede fagressursene som Universitetet i Stavanger i så fall hadde måttet ta del i.

Jeg konstaterer egentlig at Stortinget er samlet og enig knyttet til utfordringsbildet, nemlig flere legestudenter i Norge. Så konstaterer jeg at noen er mer opptatt av at vi skal ha et visst antall fakulteter, enn av hvordan vi skal utdanne flest mulig leger og ta i bruk en størst mulig andel av landet for å få det til. Det mener jeg er feil retning å gå i.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg opplever at statsråden er ganske arrogant – det er kanskje et uparlamentarisk uttrykk – i svarene. På den ene siden sier statsråden at vi bare prater, men da vi satt i regjering, utvidet vi antall studieplasser. Punkt to: Statsråden sier at ja, vi trenger utdanningsplasser i Kristiansand, i Innlandet og steder på Vestlandet. Samtidig mangler vi fagfolk som fysikere, biokjemikere osv. Hvordan henger det sammen hvis en skal utdanne flere og desentralisere, men ikke utdanne flere fagfolk? Hvordan henger de tallene sammen?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er på ingen måte min intensjon å være arrogant. Jeg bare påpekte at når representanten Vervik Bollestad etterlyser en plan for hvordan vi skal øke kapasiteten på medisinutdanningen i Norge, er det min opplevelse at den planen kommer hvert eneste år i form av at vi øker utdanningskapasiteten innen medisin. Det har denne regjeringen gjort i de to siste budsjettene – begge ganger i Tromsø, rett og slett fordi det er der den relative absolutte legemangelen er størst.

Videre er det, når det gjelder representanten Vervik Bollestads andre spørsmål om hvordan dette henger sammen, forskjell på basisfagene og det som handler om den kliniske delen av utdanningsløpet. I basisfagene er det kapasitetsutfordringer knyttet til tilgang på lærerkrefter, mens vi innenfor det kliniske opplever bred enighet om at hvis vi skal klare å øke kapasiteten, er vi nødt til å ta i bruk større deler av landet og få på plass større tverrfaglighet. Det løser vi ikke ved å opprette flere fakultet, det løser vi ved å ta i bruk større deler av landet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er helt enig i at vi trenger å utnytte hele landet når det gjelder praksisplasser – det er jeg helt enig i. Så mener jeg det er mulig å utvikle legestudiet ved å gi flere mulighet for innovative måter å tenke på utdanningen på, nettopp for å treffe.

Nå hører jeg statsråden si at de ga 15 eller 17 plasser i fjor og x antall plasser i år. Jeg vet hva vi leverte med tanke på studieplasser de årene vi satt i regjering, men det er ikke nok. Vi har fortsatt 235 000 som venter på fastlege. Så det å få en plan – ser ikke statsråden at det er viktig? Vi trenger faktisk å vite når folk går av med pensjon, når vi skal ha den fastlegeordningen vi har – at vi faktisk har nok utdannede folk, og ikke tar det tilfeldig hvert år når vi lager budsjett.

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi skal legge fram en utsynsmelding i løpet av det neste året, der vi i bred forstand kommer til å ta for oss kompetansebehovene i det norske samfunnet framover. En dedikert plan knyttet til medisinutdanningsbehovet tror jeg imidlertid ikke vi trenger, for vi vet alle sammen at vi mangler leger, og vi er alle sammen enige om at vi skal utdanne en større andel av legene i Norge. Der vi skiller lag, er knyttet til strategi for hvordan vi skal få dette til. Der mener regjeringen – egentlig med støtte fra et ganske bredt flertall i Stortinget – at det er viktigere å få opp kapasiteten på medisinutdanningen heller enn å opprette flere fakultet. Det ene er et kostnadsargument, der regjeringen mener å ha dokumentert godt at det er dyrere. Det andre er selvfølgelig at det er et press innenfor en del sentrale kompetanseområder knyttet til basisfagene som er krevende for oss, og så mener jeg at vi må bruke de kliniske kapasitetene over hele Norge for å få til dette.

Avslutningsvis: De fire fakultetene er innovative og utvikler nye måter å utdanne leger på.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Ja, de fire fakultetene har mulighet for å være innovative, og det er et faktum at de har disse studieplassene. Derfor kan de drive som de har gjort, fordi de sitter med all makt i dette. Det virker som om regjeringen faktisk stiller seg bak at det er greit. Men alle andre utdanninger har vi klart å fordele på flere universiteter. Er det kun penger som er grunnen til at en ikke ønsker dette inn i Stavanger? Det handler ikke om kvalitet, ikke om kompetanse, ingen ting annet – det handler kun om penger.

Statsråd Ola Borten Moe []: Nå tillegger representanten Vervik Bollestad meg ord og meninger som jeg ikke har. Det handler selvsagt om penger og ressurser, det vil det gjøre for enhver regjering. Det som skiller vår regjering fra den forrige regjeringen, er at vi faktisk er nødt til å prioritere innenfor et rom der oljepengebruken er nødt til å gå ned, mens den regjeringen representanten Vervik Bollestad satt i, kunne koste på seg å bruke stadig større andeler av oljepengene for hvert eneste budsjett. Det gjør politikken litt mer krevende når man faktisk er nødt til å prioritere.

At alle andre utdanninger er spredt rundt omkring i landet, er en sannhet med modifikasjoner. Jeg vil anta at representanten Vervik Bollestad vet like godt som meg at når det gjelder f.eks. jus og psykologi, har man også et ønske om å få til det i Stavanger, men man har ikke fått det til så langt.

Og endelig til kvalitetssiden: Det er et ganske stort strekk i laget knyttet til om man mener at det er lurt med et treårig løp i Stavanger kontra det som er et helintegrert seksårig løp, som er det som flesteparten av oss mener skal være medisinutdanningen i Norge, for å få høyest mulig kvalitet på legene våre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Irene Ojala (PF) []: Jeg kom litt sent inn i debatten, og jeg har lyttet litt til den. Svaret jeg får på de fleste spørsmålene, er penger. Da kan man spørre: Hva var så spørsmålet?

Vi i Pasientfokus jobber for samarbeid, ikke konkurranse, og det må vi spesielt gjøre når det gjelder utdanning av leger og sykepleiere. Derfor mener vi i Pasientfokus at det haster å få utdannet flere leger og annet helsepersonell i Norge. Helst bør flere utdannes i distriktene, både for å ha praksis der og for å bli boende der.

Dagens praksis for å få utdannelser i Norge og det helseforetakene og kommunene gjør, konkurrere om utdanning og leger, fører til at vi i Norge bruker massevis av millioner på å leie inn utenlandske vikarer. I Finnmarkssykehuset f.eks. brukes mange vikarer. De kommer fra Sverige, fra Danmark og fra Tyskland. Andre kommer fra Finland, Nederland, Belgia, Polen, Portugal, Serbia og Russland. I dag tapper Norge andre land for arbeidskraft. Pasienter i Norge møter ofte leger som ikke forstår språket, pluss at vikarlønningene er svært høye.

Vi i Pasientfokus mener derfor det er bedre å satse på en utdanning i Stavanger og ikke la det konkurrere med utdanningen i Nord-Norge, for vi trenger jo over 400 nye leger i Norge. Jeg gjør som Bollestad og spør: Hva var spørsmålet? Svaret man får, er penger. Vi må tenke på pasientens beste. I Nord-Norge er det som sagt mye bedre at vi får leger utdannet i Stavanger som skjønner norsk, enn at vi får folk fra andre land som ikke skjønner hva vi snakker om.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel