Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2022

Dato: 15.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 44 S (2022–2023), jf. Dokument 8:274 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 4 [11:19:05]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om styrking av videregående opplæring for voksne (Innst. 44 S (2022–2023), jf. Dokument 8:274 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om denne saken, som er et representantforslag hvor det foreslås å be regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag som sikrer at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, gis en reell rett til fullføring. Det skrives videre at det skal legges vekt på bedre samarbeid, økt fleksibilitet, bedre tilgjengelighet og større kapasitet.

Komiteen har avholdt skriftlig høring om saken, hvor det kom inn to høringssvar. Videre er komiteen enig med forslagsstillerne i at det er behov for å legge bedre til rette for at folk kan ta utdanning i voksen alder, og at dette gjelder både dem uten fullført videregående opplæring og dem som har fullført, men som kanskje trenger å få ny kompetanse.

På vegne av SV vil jeg si at forslaget reiser et viktig tema. Det er mange barrierer som hindrer voksne fra å fullføre videregående opplæring. I det hele tatt er utdanningssystemet vårt, særlig da videregående opplæring, fortsatt lite egnet for folk med familie eller andre forpliktelser. Et konkret eksempel på det er hvor vanskelig det er å bli lærling som voksen, på en lærlinglønn som ikke akkurat er tilpasset det å ha hus og familie.

Heldigvis har vi ordninger som Fagbrev på jobb, som også utvides, og det foregår mye annet arbeid på dette som SV støtter. Derfor mener vi det er naturlig å behandle dette i sin helhet når revidering av opplæringsloven kommer til våren, som bl.a. følger opp fullføringsreformen, og i forbindelse med stortingsmeldingen om kompetansebehov, som også skal ta opp en større kompetansereform. Da vil SV særlig ta til orde for å gjøre det reelt enklere å velge yrkesfag som voksen, å være lærling som voksen, og ikke minst ha et utdanningssystem som legger til rette for omstilling for å møte det grønne skiftet.

Norske fagarbeidere er i verdensklasse, og vårt konkurransefortrinn er nettopp kompetanse. Den kompetansen vil også være vårt konkurransefortrinn når vi skal omstille oss for å kutte utslipp og utvikle grønne arbeidsplasser videre. Her må vi sørge for at hele utdanningssystemet vårt trekker i samme retning, og det vil være noe av det viktigste for SV i behandlingen av de sakene som kommer framover.

Jorodd Asphjell (A) []: Først vil jeg takke forslagsstillerne for deres engasjement knyttet til styrking av voksnes muligheter til å ta videregående opplæring, og også saksordføreren, som har ledet saken på en god måte. Det gir oss og regjeringen en god mulighet til å svare ut et av regjeringens viktigste satsingsområder for denne perioden. Her er det mye godt arbeid som allerede er godt i gang, og det er viktig, ettersom vi ønsker å styrke denne retten og muligheten for voksne som står uten fag- eller svennebrev. Jeg vil spesielt vise til voksnes muligheter for å kvalifisere seg gjennom Fagbrev på jobb, som ble etablert i 2018. Det er et godt tiltak, men samtidig også et tiltak som bør videreutvikles, og som har befestet seg gjennom dette året. Det viser også antallet som har meldt seg opp. Det å ta fag- eller svennebrev er en viktig ordning for regjeringen, for partene i arbeidslivet og ikke minst for dem som har behov for å få en fagutdannelse. Nå er det bl.a. innført at fylkeskommunen skal rapportere hvor mange det er som melder seg opp til denne ordningen, og på den måten gi oss et godt grunnlag for hvordan ordningen virker per dags dato og ikke minst i framtiden.

Jeg vil også vise til modulforsøket, et forsøk med modulstrukturert fag- eller yrkesopplæring for voksne i noen lærefag. Det er også viktig for at ufaglærte som står i arbeid, og som kanskje er i fare for å miste arbeidet, får muligheten til å ta denne videreutdannelsen. Det er også viktig at dette tilbudet er fleksibelt, effektivt og tilpasset både opplæringsløp for den voksne, bedrifter og læringsinstitusjoner.

Stortinget vedtok i forbindelse med fullføringsreformen i 2018 en rett til å fullføre og bestå videregående opplæring for alle. Det er veldig viktig hvis vi skal utarbeide og utnytte den arbeidskraften vi har. Det gir også muligheten til å ta omvalg for ungdommer som har startet på en yrkesvei, men som har behov for å ta dette omvalget.

Regjeringen har varslet at man vil gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet. Det er kanskje den viktigste biten. Hvordan skal vi sørge for at vi har en sånn gjennomgang, og hvordan skal vi gjøre det sammen med næringslivet, slik at det er et trepartssamarbeid som kan gjøre dette på en god måte? Her er det viktig at alle instanser i samfunnet bidrar, både kommuner, fylkeskommuner og opplæringsinstitusjoner rundt omkring, og på den måten sørger for at vi får flere fagarbeidere som styrker konkurransekraften i næringslivet, og også styrker kvaliteten i alle våre velferdstjenester i tiden framover.

Margret Hagerup (H) []: Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivå, og kompetansepolitikken blir viktig i årene framover. Regjeringen Solberg la grunnlaget for livslang læring gjennom Kompetansereformen – Lære hele livet og Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, nettopp for å sikre flere voksne grunnleggende utdanning og kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Det er bra at komiteen er såpass samstemte om at vi skal fortsette dette arbeidet.

Nesten 600 000 voksne i alderen mellom 25 og 59 år har ikke fullført videregående og mangler dermed billetten til videre utdanning og kompetanseheving. Men de har ofte verdifull kompetanse etter mange år i arbeidslivet, noe som kalles realkompetanse. Verdien av realkompetanse er stor. Den er imidlertid ikke lett å omsette, men desto viktigere å verdsette. Vi trenger derfor en bredere tilnærming til kompetansebegrepet. For hvis vi kun skal snakke om den formelle delen av kompetansen, utelukker vi en stor del av befolkningen og den kompetansen som allerede ligger der, og det er et dårlig utgangspunkt for å skulle lære hele livet.

Gjennom prosjektet Balansekunst har Tormod Skjerve i Virke, sammen med partene i arbeidslivet, utviklet en egen metode for å sette ord på og såkalt oversette den kompetansen som bygges opp i arbeidslivet gjennom det daglige arbeidet. Dette arbeidet må fortsette, for ved å beskrive den realkompetansen som bygges opp i arbeidslivet, kan den lettere brukes i andre deler av arbeidslivet og også gjennom det formelle utdanningssystemet. Dette kan for noen være et springbrett videre til fagbrev eller høyere utdanning. For andre kan det bli en verdsettelse og anerkjennelse av den kompetansen de allerede har.

Som godt voksen ser jeg at den kompetansen jeg har tilegnet meg gjennom arbeidslivet, er minst like viktig som teorien fra skolebenken. Det er summen av teori og praksis som vil gi store muligheter i morgendagens arbeidsliv, men da må skolesystemet gjøre dette mulig.

Gjennom regionreformen er fylkeskommunens ansvar for kompetansepolitikken forsterket. Framover må vi i større grad klare å se behov, etterspørsel og system på tvers av forvaltningsnivåer og regioner for å finne de gode løsningene som både passer den enkelte og arbeids- og næringslivet. For arbeids- og næringslivet er det viktig at ansvarsfordelingen er tydelig avklart, og at det utvikles enklere måter for å få en oversikt over det tilbudet som finnes i dag.

For arbeidstakere i 40–50-årsalderen kan det være utfordrende å sette seg på skolebenken igjen, spesielt hvis opplegget er for likt den skolen de droppet ut av da de var unge voksne. Da må dagens skolesystem utfordres, og det må stimuleres til mer fleksible modeller, som en eksempelvis har på Åkrehamn vidaregåande skole. Der kan folk søke på en fredag og starte på en mandag, samtidig som en er yrkesaktiv, har en familie og fortsetter livet som en lever. Det er framtidens skole for voksne.

Jeg tar opp forslaget som Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og Venstre.

Presidenten []: Dermed har representanten Margret Hagerup tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg har lyst til å starte med å trekke opp et viktig skille mellom Høyre og Senterpartiet. Fokuset til Høyre om at ni av ti skal fullføre videregående, er feilslått. Senterpartiet mener alle unge bør få muligheten til å kvalifisere seg for arbeid. Likevel gikk Høyre til valg høsten 2021 på at ni av ti skulle fullføre videregående skole.

Stortinget har alt vedtatt fullføringsrett og rekvalifiseringsrett. Nå skal dette bli satt ut i livet i praksis. Fylkene får en stor oppgave med å løse dette, og det vil bli ulike løsninger rundt om basert på behovene til elevene, skolene og regionene de er i. Vi må både klare å stille krav og ha forventninger samtidig som vi innretter ordninger så det er mulig for elever med ulike forutsetninger å kvalifisere seg for jobb, unge som voksne.

Høyre breier seg i innstillingen med mye politikk det er tverrpolitisk enighet om. Forslaget de fremmer, slår i hovedsak inn åpne dører. Samtidig ytrer de en viss utålmodighet – det er opposisjonens kort når de vet det er arbeid på gang. Statsråden gjør godt rede for regjeringens arbeid med både Fagbrev på jobb, forberedende opplæring for voksne, modulforsøk hos HK-dir, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, nye læreplaner for voksenopplæring og forberedende voksenopplæring, treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling og kompetansereform for arbeidslivet, som er varslet i utsynsmeldingen som kommer til våren, for å nevne noe.

Vi er ikke i mål med kompetansepolitikken, men Høyre må ikke få for seg at det må til mer høyrepolitikk for å sette Stortingets vilje ut i livet. Tvert imot, med tillitsreform, partssamarbeid og fotfolket i fokus, er det Senterpartiet og Arbeiderpartiet, med tillits- og folkevalgte i hele landet som best vil få til bedring i praksis. Vi skal anerkjenne, verdsette og synliggjøre eksisterende kompetanse og arenaer for kompetanseheving. Kompetanse, høy grad av tillit og lav forskjell mellom folk og landsdeler har vært nøkkelen til suksess for Norge i lang tid. Det prioriterer Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen særlig i møte med dyrtiden og krigen i Europa.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Liv Gustavsen (FrP) []: Behovet for rett kompetanse i norsk næringsliv er stort. Som forslagsstillerne så rett skriver, viser Navs bedriftsundersøkelse at norske virksomheter mangler 70 000 ansatte. Å få tak i dem med rett kompetanse er vanskelig.

Som politikere må vi bruke de verktøyene vi har for å legge til rette for og få økt kompetansen i den aldersgruppen av befolkningen som ikke har videregående opplæring. Vi mener forslaget vil åpne dørene for mange voksne som ønsker å fullføre videregående skole. Skal vi lykkes med å hjelpe næringslivet med å få på plass relevant og riktig kompetanse, må vi legge til rette for at man skal lære hele livet. Å innføre som en rettighet at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, gis en reell mulighet til å fullføre, vil være et skritt i riktig retning for at ingen skal gå ut på dato – uavhengig av om man har fullført videregående eller ikke.

Næringslivet trenger arbeidskraft, og samfunnet trenger at flere er i arbeid. Arbeidsmarkedet skriker etter kompetanse. Nå har vi muligheten til å sikre oss den kompetansen ved å gi flere mulighet til å fullføre videregående skole

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): For en del tiår siden var det fullt mulig å endre voksenlivet uten å ha fullført videregående skole. En del reiste til sjøs, noen begynte i industrien, i firmaer, i butikk eller kanskje på kontor, og lærte seg faget gjennom å jobbe. En del jobbet seg oppover i systemet. Jeg har opptil flere i egen familie og omgangskrets som hatet livet bak pulten, men som endte opp som sjef for eget firma. Det var også mange som hadde et helt arbeidsliv uten formelle papirer på kompetansen, men som levde godt med det.

I dag er det annerledes. Jobbmarkedet er annerledes. Formell kompetanse vektlegges, og det er nesten ingen jobber for dem som ikke fullfører videregående skole.

Mange er utenfor arbeidslivet. Kompetansen og graden av tilknytning til arbeidslivet er blant de største kildene til økende forskjeller i Norge. Derfor er det også viktig at disse har muligheten til å fullføre enten videregående skole eller å ta et fagbrev, gjerne som Fagbrev på jobb. Jeg har flere kollegaer som har gjort det. Det gjør noe med både stoltheten og tryggheten i yrket.

Det er altså en mismatch mellom dem som står utenfor arbeidslivet, og det arbeidslivet trenger. Ikke alle kan gå inn i 100 pst. jobb, men mange kan jobbe. For oss som samfunn har vi alt å tjene på å sikre at de som i en eller annen grad har et ønske om og en mulighet til å stå i arbeidslivet, får muligheten til det.

Rødt deler SVs syn på at dette er lurt å gjøre i en større sammenheng, og derfor har vi også valgt å gå inn i SVs merknad om å behandle disse spørsmålene i sin helhet i forbindelse med revidering av både opplæringsloven og fullføringsreformen, og ikke minst i stortingsmeldingen om framtidig kompetansebehov, som er varslet å komme våren 2023.

For Rødt er dette et viktig politisk tema, og for samfunnet er det helt avgjørende at vi finner gode løsninger og viderefører de løsningene vi har i dag, og som fungerer.

Abid Raja (V) []: La meg begynne med å takke Høyre for å sette en viktig sak på dagsordenen. Venstre og Høyre er helt enige om betydningen av å styrke det videregående opplæringstilbudet for voksne.

Fullføringsreformen, som ble lagt fram av Guri Melby i Solberg-regjeringen, er en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring. Reformen vil bidra til at flere kan fullføre og bestå, fordi de har en rett til det. Ifølge SSB har 480 000 personer i alderen 25–59 år ikke fullført grunnskole eller videregående opplæring. Dersom retten til å fullføre skal bli en reell rettighet for alle, i alle aldre, må det tenkes nytt om videregående opplæring for voksne. Venstre mener det må legges til rette for et fleksibelt utdanningstilbud som er tilpasset hverdagen. Da må det være mulig å fullføre videregående opplæring mens man er i jobb og har familie. Det fordrer at vi tør å ta debatten også om innholdet i opplæringen.

I Venstres alternative statsbudsjett, som ble presentert i dag, foreslår vi å finansiere de tiltakene som er vedtatt i fullføringsreformen. Det inkluderer retten til å ta nytt fagbrev, utvidelse av oppfølgingstjenesten, tettere oppfølging, ekstra skoleår for dem med svakt grunnlag, innføringsfag og forebygging av psykiske plager.

Venstre er kritisk til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 gjør flere grep som nedprioriterer kompetansepolitikken. Dette kan bremse opp nødvendig omstilling. Det kuttes bl.a. i midlene til Kompetansepluss, som legger til rette for at voksne i arbeid kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter, og i forsøkene med modulbasert videregående opplæring for voksne. Venstre foreslår å opprettholde støtten til disse tiltakene i vårt alternativ.

Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Kompetansekravene i arbeidslivet øker, og det er særlig viktig å heve kompetansen blant personer uten eller med lite formell utdanning. Derfor må vi holde trykket oppe på kompetansepolitikken, ikke svekke den, slik regjeringen gjør.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg begynne med å takke for et viktig og godt forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak og fremme forslag som sikrer at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, gis en reell rett til fullføring av videregående skole. Det skal legges vekt på bedre samarbeid mellom stat, fylke og næringsliv, økt fleksibilitet i tilbudene og bedre tilgjengelighet og større kapasitet.»

Jeg er ikke uenig i noe av dette. Dette gjør vi, og det kommer vi til å fortsette å gjøre.

I 2022 var det ca. 480 000 voksne som ikke hadde fullført videregående opplæring. Dette tallet har dessverre vært stabilt over mange år. Det vil vi gjøre noe med, og det viser vi med vårt budsjettforslag for neste år. Regjeringen foreslår en samlet økning på 330 mill. kr til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring.

Regjeringen foreslår 61 mill. kr til å legge til rette for en rekke endringer i opplæringsloven, som vi tar sikte på å fremme våren 2023. Lovendringene skal bidra til økt fullføring og kvalifisering. Det omfatter bl.a. rett til særskilt norskopplæring og en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgivning til voksne i grunnopplæringen. I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tilskuddene som skal finansiere en rett til å fullføre videregående opplæring og en rett til en yrkesfaglig rekvalifisering. Dette vil til sammen utgjøre rundt 450 mill. kr i 2023.

Én ting er å styrke voksnes rettigheter til opplæring. Like viktig er det å etablere tilbud som er både attraktive og reelt tilgjengelige for voksne. Situasjonen for voksne er ofte annerledes enn det den er for elever i ordinær utdanning. Vi foreslår derfor å styrke fylkeskommunenes mulighet til å tilby flere voksne Fagbrev på jobb med 60 mill. kr, en økning på 14 mill. kr fra 2022. Vi vil også se på muligheten for å få flere utenfor arbeidslivet til å kunne benytte ordningen. Dette gjør vi sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og vi følger også tett opp av hvem og hvordan Fagbrev på jobb benyttes, sånn at vi kan lære og utvikle det tilbudet underveis.

Modulforsøket har vært viktig og så vellykket at fra 2023 vil det bli hovedmodell for voksne fra høsten 2024. I tillegg har jeg bedt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Utdanningsdirektoratet om i fellesskap å vurdere annet støttemateriell som må på plass for å få en god implementering av modulisert opplæring som hovedmodell.

Tilgang på kompetanse er avgjørende for framvekst av nye næringer, men det er også nøkkelen til veldig mange ulike goder vi har i samfunnet vårt. Derfor vil vi, sammen med arbeidslivets parter og alle som jobber med utdanning på et eller annet nivå, sørge for at vi i det videre klarer å løse det vi alle er ute etter, å sørge for at flere voksne får mulighet til å få formell kompetanse blant dem som ikke har det allerede.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, og vi må sikre at vi får tilført den kompetansen vi trenger. Kompetansekravene i arbeidslivet øker, og det er særlig viktig å heve kompetansen blant personer med lite eller ingen formell utdanning. Det er gledelig at statsråden i sitt svarbrev viser til at det er viktig at voksne uten fullført utdanning kan fullføre sin kompetanse, noe hun også bekrefter her i dag, og det er bra at en tar med seg videre arbeidet som regjeringen Solberg startet med fullføringsreformen. Det er dessverre litt annerledes når det gjelder statsbudsjettet, hvor de gode intensjonene ikke følges opp. Jeg har merket meg at det kuttes i midler til Kompetansepluss, midler til bransjeprogrammene og midler til modulbasert opplæring.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor velger regjeringen å målrette kuttene i budsjettet for 2023 sånn at viktige kompetansetiltak nedprioriteres?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er ikke riktig at viktige kompetansetiltak nedprioriteres.

For å ta det første først: Det er veldig lenge siden, kanskje en generasjon siden eller lenger, politikere faktisk måtte prioritere pengene når de lagde statsbudsjett. Den luksusen det var for Solberg-regjeringen å kunne bruke stadig mer oljepenger i budsjettene, har vi ikke lenger. Derfor må vi prioritere hardere. Det betyr ikke at vi ikke har prioritert kompetansepolitikken – tvert imot. Fra 2024 blir modulbasert opplæring, som er viktig for voksne uten videregående opplæring, et standard tilbud. Vi har fått på plass flere ulike typer bransjeprogram, og vi er også i gang med et samarbeid mellom Arbeidsdepartementet, Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet for å se på hvordan vi kan få flere til å gjennomføre, fullføre videregående hvis de har behov for hjelp langs flere akser parallelt.

Jeg kommer ikke til å late som om det finnes noen enkle svar på dette, men at vi stadig må være på søken etter nye, bedre måter å jobbe på, er jeg helt overbevist om.

Margret Hagerup (H) []: Jeg er helt enig i at politikk også handler om å prioritere. Når en ser at midlene til Kompetansepluss har blitt brukt veldig godt i arbeidslivet i den omstillingen som er, og en evaluering fra Fafo har vist at bransjeprogrammene treffer nettopp dem som står lengst fra arbeidslivet og trenger å få tilført kompetanse, skulle en gjerne sett at en prioriterte det i statsbudsjettet.

Det er likevel gledelig at en gir signal om at modulbasert opplæring blir et varig tiltak fra 2024, så mitt spørsmål er, når det gjelder evalueringen av dette arbeidet i dag: Hvordan vil statsråden sikre at dette arbeidet også tar utgangspunkt i skoleverket og ikke bare i næringslivet, sånn at en sikrer at både de som er i arbeidslivet, og også de som står utenfor arbeidslivet, får ta del i den modulbaserte opplæringen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg forstår Høyres ønske om å lage mye polemikk rundt dette temaet. De 480 000 voksne i Norge uten videregående opplæring mistet ikke videregående opplæring på denne vakten. Det hadde de ikke rukket. Vi har vært i regjering i ett år. De 480 000 menneskene har vi ikke klart å nå tidligere. Det har Høyre også en del av ansvaret for, så jeg vil anbefale oss alle å være litt nøkterne i debatten og heller være på søken etter svar i fellesskap.

Når det gjelder måten vi forankrer dette på, er det flere innganger. Det ene er det som også representanten Øvstegård var inne på, ny opplæringslov, det å sørge for at skolen har tilstrekkelig fleksibilitet til å lage tilbud som passer for voksne, men også at vi samarbeider med næringslivet og arbeidslivet. Vi trenger å ha tilgang til oppdatert kompetanse innenfor bransjer som er i stadig endring, samtidig som utdanningssystemet vårt skal være tilgjengelig for voksne som trenger grunnleggende kompetanse. Når disse tingene virker sammen, er jeg helt overbevist om at det er bra både for nye bransjer og for de 480 000.

Margret Hagerup (H) []: Politikk er også praktisk politikk, det å være ute og snakke med folk.

Grunnen til at jeg tar opp dette spørsmålet, er at Åse Bratthammer, som er en av dem som viser til veldig gode erfaringer med modulbasert opplæring, er bekymret for at en når en nå evaluerer dette, ikke tar hensyn til at også skolene må holde i det. Hun er bekymret for at de som står lengst utenfor, ikke vil få dette tilbudet.

Mitt spørsmål handler om at jeg vil ha en endelig avklaring: Kan statsråden si at en vil sikre at dette vil være både i skoleregi og i regi av næringslivet, og at en sikrer at det ikke blir enten–eller?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg kan betrygge Åse Bratthammer med at mitt svar på spørsmålet er at dette blir hovedmodellen fra 2024. Så den gode nyheten for Åse og andre som har fått glede av dette tilbudet, er at det nå blir bredere, det kan nå flere, og det blir en hovedmodell for måten vi tilbyr videregående opplæring på for voksne uten formell videregående kompetanse.

Så tror jeg at vi skal være ganske ydmyke overfor at voksne mennesker lever et ganske annerledes liv enn det våre tenåringer gjør. Derfor må vi alltid være ute etter å løse dette både langs utdanningssporet og langs arbeidslivssporet – og langs et tredje spor, som vi kanskje vier for lite oppmerksomhet: de som er uten vitnemål fra videregående, men også utenfor arbeid.

Til nå mener jeg at både storting, denne regjeringen og den tidligere regjeringen har vært ganske gode på å komme opp med koblingen mellom den som har jobb, og den som trenger kompetanse. Neste steg må være å finne ut hvordan vi også får tak i dem som ikke har jobb, men heller ikke har formell kompetanse, og få dette til å virke bedre sammen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk til statsråden for et godt innlegg. Jeg er veldig glad for at vi deler mye av virkelighetsbeskrivelsen.

Som statsråden også sa, er ikke dette noe helt nytt problem. De ca. 480 000 har vært uten arbeid en god stund. Regjeringen er veldig opptatt av sin tillitsreform, og vi har hørt, i representanten Knutsdatter Strands innlegg, at også tilbudet til voksne innen videregående opplæring skal være basert på tillit og tilpasses forhold lokalt. I Høyre er vi opptatt av like muligheter for alle. Det gjenspeiler dette forslaget.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva ligger i tillitsreformen på dette området, og hvordan sikrer man voksne både med og uten utdanning og med ulike forutsetninger like muligheter i hele landet?

Statsråd Tonje Brenna []: Kjernen i tillitsreformen er at den enkelte i førstelinjen skal få utøve sitt fag på den måten man faglig vurderer at det skjønnet kan utøves best. Eksemplet fra skolen er at læreren får lov til å være pedagog og leder i klasserommet, får til rådighet de ressurser man trenger for å lykkes med det, og at andre ting som forstyrrer muligheten for å gi god opplæring, skal fjernes. Det handler om det grunnleggende, som jeg tror vi alle er enige om, nemlig at vi stoler på at den enkelte yrkesutøver gjør sin jobb. Det står i ganske grell kontrast til en del av det de borgerlige gjennomførte på sin vakt, og sto for, nemlig mer detaljstyring, mer testing, mer måling og forstyrrende ting som kommer inn i skolen og trekker fokuset vekk fra undervisning og mer over på det som skal måles og testes.

Rettighetene til de voksne jobber vi med gjennom opplæringsloven, men tilliten til de ansatte må vi jobbe med hver dag for at de skal kunne møte og innfri de rettighetene på en god måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Alle fortjener utdanning og tilgang til kunnskap og kompetanse. Det er den sikreste investeringen vi som samfunn kan gjøre, og den investeringen gir alltid avkastning – for hvert enkelt menneske, for arbeidslivet og for oss som samfunn.

Fullført og bestått videregående opplæring er, for de aller fleste av oss, nøkkelen til et godt og givende liv med aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Det er ledige jobber og mangel på kompetanse i hele landet. I distriktene er det ikke mangel på arbeidsplasser som bremser vekst og utvikling; det er mangel på folk og mangel på kompetanse.

Som samfunn er det en av våre absolutt viktigste oppgaver i tiden som kommer å sørge for at de som står utenfor arbeidslivet, får en sjanse til å komme innenfor, og da trenger de tilgang til utdanning. En annen, og like viktig, oppgave er at de som er i arbeid, men som trenger mer – eller annen – kompetanse, får tilgang til utdanningssystemet.

Poenget er at døren til utdanningssystemet vårt – til mer kunnskap, mer kompetanse – alltid må være vidåpen, og den må gjelde for alle. Døren må være åpen, og muligheten til å delta i videregående opplæring må være reell for alle, uavhengig av alder, bosted, livssituasjon og kunnskapsnivå. Det er en forutsetning for at vi skal lykkes i tiden som kommer, med økte krav, økt omstillingstakt og økt mangel på kompetanse, og det samtidig som fødselstallene synker og ungdomskullene blir mindre.

Reell tilgang til videregående opplæring for voksne betinger at vi ser på opplæring som en dynamisk aktivitet, ikke som et bygg der dørene er åpne fra åtte til fire. Noe annet som er viktig, er at hver enkelt blir tatt på alvor og får sin realkompetanse vurdert, slik at riktig dør på riktig nivå i utdanningssystemet åpnes. En forutsetning er at fleksibiliteten er stor. I det øyeblikk behovet for kompetanse dukker opp, eller evnen, lysten og motivasjonen for utdanning er til stede, må døren åpnes, uavhengig av tid på året og hvor du bor.

Med de digitale mulighetene vi har nå, som stadig er i utvikling, bør ikke bosted begrense mulighetene til valg av eller tilbud om fag. En kombinasjon av fysisk undervisning på nærskolen, tilstedeværelse på nærskolen med digital undervisning fra en annen skole og modulbasert fysisk undervisning på skoler kan gi alle tilgang til alle fag som tilbys i norsk videregående opplæring. Det det krever, er fleksibilitet og vilje til å ta de grep som trengs lokalt, på hver enkelt skole, i tillegg til utstrakt samarbeid mellom skoler og mellom skoler og næringslivet. Høyre prioriterer kunnskap og kvalitet i skolen. Vi prioriterer også en skole som er tilgjengelig for alle gjennom hele livet.

Elise Waagen (A) []: Min bestefar vokste opp på et lite småbruk ved havet. Han fikk sju år med skolegang, men han fikk allikevel en fast jobb på meieriet og tilbrakte hele sitt arbeidsliv der.

Historien om min bestefar er ikke unik. Jeg tror de fleste av oss kjenner seg igjen, enten det gjelder foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som fikk en fast jobb, fikk muligheten og fikk trygghet i hverdagen sin. Jeg er sikker på at hvis min bestefar skulle komme fersk inn i arbeidslivet i dag, så hadde det nok vært enda mer oppoverbakke i det å få seg en trygg, fast jobb. Arbeidslivet er endret, og det stilles andre krav i dag.

På mange måter er det bra at vi har et høyt kompetent arbeidsliv, men det stiller også krav til politikken, og det stiller krav til oss. Det betyr at det fortsatt er mange som ikke har fått muligheten til å fullføre videregående opplæring, eller som har blitt stående igjen på perrongen. 480 000 har ikke fullført videregående opplæring som voksne. Representantforslaget fra Høyre i dag er på mange måter også en anerkjennelse av at den politikken de førte i åtte år, ikke nådde i mål. På mange måter trenger vi fortsatt å gjøre mer for å inkludere flere i arbeidslivet og sørge for at flere får den kompetansen de trenger for å få en trygg, fast jobb.

Norsk arbeidsliv og samfunnsliv endres raskt, og de fleste av oss må kanskje bytte jobb flere ganger, og grunnlaget for velferden vår er nettopp et høyt kompetent arbeidsliv. Skal vi sørge for at folk har en reell mulighet, handler det om å kunne kombinere det å hente i barnehagen, kjøre på fotballtrening og å være på jobb fra åtte til fire. Da må vi jobbe annerledes. Og det gjør regjeringen. Vi følger opp fullføringsreformen. Tilskuddet til Fagbrev på jobb er etablert og er også opptrappet i neste års budsjett.

Når representanten fra Høyre tegner et bilde av at vi ikke prioriterer bransjeprogram, er det feil. Det ble nettopp utlyst 94 mill. kr til bransjeprogram i elleve ulike bransjer. Bransjeprogrammene som er foreslått avviklet på neste års budsjett, er bransjeprogram som var tilknyttet pandemien.

Regjeringen jobber nå med en kompetansereform for arbeidslivet. For Arbeiderpartiet handler det om å gi mulighet til å ha en trygg, fast jobb også i et arbeidsliv i endring. Det handler om å skape bedre resultater for arbeidslivet, det å kunne investere i de ansatte, men det handler først og fremst om å invitere flere inn i å ha en trygg, fast jobb.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel