Stortinget - Møte torsdag den 24. november 2022

Dato: 24.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 56 S (2022–2023), jf. Dokument 8:235 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:38:00]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om forsterket innsats for å bekjempe menneskehandel, vår tids slaveri (Innst. 56 S (2022–2023), jf. Dokument 8:235 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [] (ordfører for saken): Representantforslaget om forsterket innsats for å bekjempe menneskehandel, vår tids slaveri, er fremmet av representanter fra Kristelig Folkeparti. Forslaget handler om å forsterke innsatsen mot menneskehandel, og justiskomiteen viser til at menneskehandel er en av de alvorligste formene for kriminalitet. Justiskomiteen er enig i at krigen i Ukraina vil føre til at mange flere sårbare kvinner og barn vil havne på flukt og stå i fare for å bli utnyttet av menneskehandlere. Menneskehandel er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler.

Fra SVs side vil jeg gi honnør til Kristelig Folkeparti for at de løfter denne viktige saken. Et utviklingstrekk de siste årene er at det er større variasjon i utnyttelsesformen og i bakgrunnen til dem som er utsatt for menneskehandel. Fram til 2016 bisto ROSA i stor grad kvinner fra Nigeria, med et annet bakpersonsapparat og andre behov enn det mange av dagens ofre for menneskehandel har. Fra 2016 kom det nye grupper med ofre for menneskehandel til Norge, hovedsakelig fra Øst-Europa. Den største gruppen ROSA bisto i 2021, var kvinner fra Øst-Europa. Den russiske krigføringen mot Ukraina har ført til at mange ukrainske kvinner og barn har flyktet, bl.a. til Norge. En ny handlingsplan må ta hensyn til denne variasjonen, når det gjelder både identifisering og beredskap, oppholdsgrunnlag og oppfølging.

Refleksjonsperioden framstår som lite relevant for mange EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, står i et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Bakpersonene kan f.eks. være en kjæreste eller en ektefelle. Det gjør at det kan være svært vanskelig for offeret å anmelde forholdet. En del velger å ikke anmelde fordi konsekvensene av å bryte med familien er for store. Dagens ordning, med en refleksjonsperiode der offeret for menneskehandel skal reflektere over om hen ønsker å anmelde forholdet, passer derfor dårlig i en rekke tilfeller.

ROSA har ytret et ønske om en dreining vekk fra politisporet, med en refleksjonsperiode og påfølgende anmeldelse, og over til et nytt spor med andre og mer treffsikre virkemidler, for å få mennesker ut av menneskehandel. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel har anbefalt at regjeringen utvikler et overordnet regelverk eller en ny handlingsplan eller strategi mot menneskehandel, slik at de ulike tiltak på feltet får et samlet rammeverk med felles overordnede målsettinger og politiske føringer. Handlingsplanen fra 2016 møter ikke i tilstrekkelig grad behovene til mennesker som blir utsatt for menneskehandel i Norge i dag. Det er derfor et behov for å oppdatere handlingsplanen, slik at den i større grad tar opp i seg behovet for arbeidsrettede tiltak, osv.

Statsadvokatembetet i Oslo kritiserte i 2021 Oslo-politiet for manglende etterforskning av tvangsarbeid og ensidig fokus på uttransportering. Norges innsats ble også nedgradert i USAs globale rapport om menneskehandel. Ulike FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for menneskehandelskonvensjonen har gjentatte ganger understreket at hjelp til utsatte ikke skal avhenge av straffesak og begrenses av innvandringspolitiske hensyn. Flere tør ikke å bryte med bakpersonene fordi barn i hjemlandet blir truet, eller de lar være å oppsøke hjelp fordi de ikke kan se at bistanden vil hjelpe dem til å finne alternative måter å forsørge seg og sin familie på. Menneskehandel må bekjempes, men det lar seg ikke gjøre hvis ikke hjelpen baseres på utsattes erfaringer og forankres i menneskerettighetene.

Det er opprettet en funksjon for bekjempelse av menneskehandel i alle politidistrikt, og det foreslås derfor at man utvider etterforskningsteam mot menneskehandel i alle politidistrikt, slik at man vurderer flere mulige tiltak for å bidra til å avverge menneskehandel og identifisere utsatte. Samtidig er det viktig at politiets innsats koordineres med sivilsamfunnets. Man må også benytte seg av kompetansen i sivilsamfunnet i større grad enn man gjør i dag, og det bør reflekteres i en ny handlingsplan.

Med dette tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Odd Harald Hovland (A) []: Slik forslagsstillarane òg gjer, ser me absolutt det nødvendige i å tryggje flyktningane frå Ukraina – og sjølvsagt andre grupper og individ som er utsette for menneskehandel.

Eg vil streke under at handlingsplanar er bra og kan på mange felt vere viktige. Når ein først står i situasjonen, er det faktisk handling som gjeld. Me er i ein situasjon der me tek imot mange ukrainske flyktningar, som på veldig kort tid vert busette. Det vil seie at dei ikkje vert lenge på flyktningmottak. Det har vore, og er faktisk, eit særdeles viktig førebyggjande tiltak å få folk raskt busett i ein kommune, sørgje for kontakt med dei kommunale tenestene, og få dei inn i eit nettverk som støttar opp og sørgjer for god oppfølging på fleire plan. Det at me no brukar veldig kort tid på busetjing, er kanskje det viktigaste suksesskriteriet for at flyktningar skal få ein trygg og god start i landet vårt.

Eg vil spesielt vise til statsrådens svarbrev til komiteen med utgreiing om kva som er gjort, og at det er brei einigheit om at situasjonen kravde og framleis krev tett og god samordning mellom stat, kommune og frivillig sektor. I den spesielle situasjonen me står i no, etter Russlands invasjon av Ukraina, er det ei reell bekymring for at utnytting til både seksuelle føremål, tvangsarbeid og tvangsteneste vil kunne auke i Noreg som følgje av flyktningstraumen. Bekymringa gjaldt – og gjeld – særleg dei mange sårbare kvinnene og barna på flukt.

Allereie 13. april i år vart det sendt eit felles brev frå POD, Bufdir, UDI og IMDi til alle kommunane i landet. Brevet gav bl.a. opplysningar om risikobildet og om ordninga med kollektiv beskyttelse. Vidare inneheldt brevet opplysningar om korleis menneskehandel kan avdekkjast, og om tilgjengeleg bistand frå statlege aktørar.

Direktorata på feltet har utvikla eit effektivt samarbeid. Dei har laga eit felles informasjonsbodskap og har samordna spreiinga av aktuelt informasjonsmateriell.

Risikobildet er samansett, og det er viktig å famne flest mogleg av dei som treng hjelp. Ved sidan av menneskehandel kan det vere ulike former for press, tvang, vald, overgrep og utnytting. Det er ein langt breiare krets som treng hjelp enn moglege offer for menneskehandel.

Noreg har sterke offentlege og private kompetansemiljø, med god samordningsevne på dette området. Me er sjølvsagt einige i at det er mogleg å forbetre og utvikle vår innsats på dette feltet. Vår tilslutning til Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel medfører ei jamleg evaluering av ei ekspertgruppe, forkorta GRETA.

Eg legg til grunn at statsråden nøye vurderer tilrådinga i evalueringsrapporten og gjennomfører relevante tiltak, og at rapporten frå ekspertgruppa vil vere eit solid grunnlag for å styre vårt arbeid mot menneskehandel vidare. Det viktigaste har vore å prioritere innsats for å beskytte flyktningar og at tiltak tek innover seg endra forhold og vert tilpassa bodskap og verkemiddel.

Med bakgrunn i utgreiinga frå statsråden i svarbrevet til komiteen registrerer eg veldig tydelege signal om at ein vil vurdere tilrådinga i evalueringsrapporten frå ekspertgruppa, og eg meiner me skal vere forsiktige med å konkludere med at det er utarbeiding av ein ny handlingsplan som er løysinga akkurat no. Det kan vere behov for enkelttiltak, det kan vere behov for eit overordna styringsverktøy, det kan vere behov for å utvikle eit overordna regelverk eller ein strategi som sørgjer for eit samla rammeverk. Men eg har tillit til at statsråden, saman med resten av regjeringa, best vurderer korleis det bør jobbast vidare med dette området – eit område som krev kontinuerleg utvikling og forbetring. Med bakgrunn i det støttar me ikkje representantforslaget.

Ingunn Foss (H) []: Høyre deler forslagsstillernes syn på at menneskehandel er alvorlig kriminalitet som bryter med grunnleggende menneskerettigheter og rammer ofrene svært hardt. Vi må gjøre alt vi kan for å hindre alle former for menneskehandel i Norge, særlig mot mindreårige ofre. Høyre deler også forslagsstillernes bekymring om at krigen i Ukraina fører til at mange flere sårbare kvinner og barn vil være på flukt og stå i fare for å bli utnyttet av menneskehandlere.

Menneskehandel er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler, både nasjonalt og internasjonalt. «Menneskehandel skal avdekkes, etterforskes og straffes. Kompetansen til å identifisere ofre må finnes hos sentrale instanser som politi, barnevern, arbeidstilsyn, arbeids- og velferdsforvaltningen, utlendingsmyndighetene og ellers alle som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med mulige ofre.» Dette står det i den daværende regjeringen Solbergs handlingsplan fra 2016. Planen inneholder mange gode tiltak som det jobbes med, og som flere har vært inne på, har alle politidistrikt en funksjon for bekjempelse av menneskehandel.

Men den daværende regjeringen Solbergs handlingsplan mot menneskehandel ble fremmet i 2016. Vi ser behovet for en revisjon og støtter derfor forslag nr. 1 i saken, noe både lightup Norway, Caritas Norge og ROSA påpekte i sine innspill til budsjetthøringen i justiskomiteen.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det er ingen tvil om at menneskehandel på global basis utgjør en av de kanskje verste truslene mot enkeltmenneskers liv og i det hele tatt muligheten til å leve liv på godt vis. Det er selvfølgelig helt rett og ligger også i forslagsstillernes intensjon at det er viktig å ivareta flyktninger fra Ukraina knyttet til akkurat menneskehandelsproblematikken – på samme måte som det er viktig med tanke på alle som kan bli eller blir utsatt for menneskehandel.

Når man tenker på flyktninger og menneskehandel, kan det være verdt å si noe om at bosetting og det å bli en del av et nettverk i et lokalsamfunn eller i en kommune kanskje er noen av de viktigste mekanismene for raskt å unngå at personer er i en fase, i hvert fall lenge, der de kan være utsatt for menneskehandel eller dens konsekvenser. Så det at norske lokalsamfunn og kommuner gjør en god jobb, er også et element i dette.

Men det er selvfølgelig sånn at man må ha et sterkt fokus på bekjempelsen av menneskehandel. Som flere har vært inne på, er det et arbeid som pågår på ulikt vis, bl.a. knyttet til det at alle politidistrikt har en funksjon for bekjempelse av menneskehandel, og at Kripos har et nasjonalt ansvar for analyse og bistand og ellers å drifte politiets kompetansegruppe på området.

Det kan selvfølgelig være hensiktsmessig med handlingsplaner, og det er selvfølgelig det i noen sammenhenger, men det gjør ikke at man ikke er i stand til å samarbeide på tvers når det gjelder konkrete oppgaver og tiltak for å bekjempe menneskehandel. Det er selvfølgelig også sånn – noe som det vises til i forslaget – at noen anbefaler Norge å lage nye handlingsplaner. Det er klart at man skal legge vekt på den typen anbefalinger, og jeg har god tro på at også regjeringen vil ta med seg de rådene som ligger i eksempelvis OSSEs krav. OSSEs spesialrepresentant var i Norge og møtte bl.a. noen representanter i Stortinget, der dette ble luftet.

Det gjøres allerede mye med hensyn til tilgrensende områder som også har betydning når det gjelder arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Men det er selvfølgelig sånn at menneskehandel er en alvorlig trussel mot menneskers liv og helse på mange vis og sånn sett må bekjempes med alle mulige midler. På dette tidspunktet ser jeg likevel ikke noen grunn til at det er nødvendig å støtte de forslagene som er fremmet i saken.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er ingen tvil om at vi må bekjempe menneskehandel. Kyniske bakmenn står bak organisering av salg og utnyttelse av hovedsakelig kvinner, men også menn. Disse bakmennene skyr ingen ting, og de jakter spesielt på sårbare personer som er i en svært vanskelig livssituasjon, og utnytter denne sårbarheten på det groveste.

Følgelig støtter Fremskrittspartiet intensjonen i forslagene. Vi ser nå, spesielt på grunn av krigen i Ukraina, hvor vi opplever en flyktningstrøm internt i Europa som vi heldigvis ikke har sett maken til siden annen verdenskrig, at det er viktig med tiltak mot at noen utnytter disse sårbare flyktningene.

Nettopp det med tiltak er viktig. Det nytter ikke med en handlingsplan med mange fagre ord og gode intensjoner. Vi må ha konkrete handlinger og ikke planer. Et eksempel på handling er Fremskrittspartiets forslag og utspill tidligere i vår, da vi ville at norske myndigheter skulle sende ned politi til Polen for å bistå og passe på flyktningene, med den intensjon å prøve å unngå at slitne, sårbare og hjelpetrengende enslige mødre havnet i klørne på kyniske menneskesmuglere. Et annet eksempel på handling er Fremskrittspartiets forslag i denne saken, om å sørge for lovendringer for å unngå at overgripere skal kunne få jobbe på frivillig basis med flyktninger og med barn.

Når det gjelder å øremerke dedikerte etterforskningsteam i alle politidistrikt, er det et konkret forslag og sånn sett positivt fra Kristelig Folkepartis side. Men det er et forslag vi i Fremskrittspartiet ikke kan støtte, for politiet har allerede svært begrenset med ressurser. Dagens regjering bidrar ikke til at situasjonen blir enklere eller økonomien bedre. Regjeringen ønsker til og med å bruke av politiets begrensede ressurser til å opprette nye kontorer – tomme lensmannskontorer med et politiskilt på døren. Det vil gjøre den økonomiske situasjonen for politiet enda mer anstrengt. Det er bedre at hvert enkelt politidistrikt selv skal få styre og prioritere oppgavene innenfor de begrensede ressursene og de varierte behovene som de har.

Dessverre ser det ikke ut som om forslaget vårt vil få flertall. Det er synd, for det er viktigere og bedre med konkret handling enn uforpliktende handlingsplaner. Dermed tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Tor André Johnsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil berømme Kristelig Folkeparti for å løfte en veldig viktig sak til Stortinget. Venstre er helt enig i at det er behov for en forsterket innsats for å bekjempe menneskehandel. En ny og forpliktende handlingsplan mot menneskehandel er et viktig steg i riktig retning.

Menneskehandel er grov utnyttelse av mennesker for økonomisk gevinst eller andre fordeler for bakpersonene. Ofte er menneskene som utsettes for dette, i sårbare situasjoner, og de plasseres i alle tilfeller i sårbare situasjoner som offer for menneskehandel. Det er snakk om alvorlige menneskerettighetsbrudd, og det har enormt store konsekvenser for dem som utnyttes. Det er også en alvorlig form for kriminalitet som har store konsekvenser for samfunnet.

Menneskehandel er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler – virkemidler på flere områder. ROSA opplyser at et utviklingstrekk fra de siste årene er at det er større variasjon i utnyttelsesform og bakgrunn hos dem som er utsatt for menneskehandel. Vi vet at krigen i Ukraina vil føre til at mange flere kvinner og barn vil havne på flukt og således være i en sårbar situasjon. Faren for å bli utnyttet av menneskehandlere vil øke. Det samme gjelder selvfølgelig for andre mennesker på flukt. Det er enormt viktig at en handlingsplan tar hensyn til denne variasjonen når det gjelder både identifisering og beredskap, oppholdsgrunnlag og oppfølging av personene på området generelt.

Norge har en avvergingsplikt når det gjelder menneskehandel, og kompetente myndigheter har en plikt til å identifisere dem som er utsatt. ROSA viser til at det i dag er svært tilfeldig hvem det er som har kunnskap om hva menneskehandel er, og hvem som henvises til hjelp. Det er behov for å styrke kompetansemiljøet innenfor bekjempelse av menneskehandel, og dette arbeidet må prioriteres høyere. En ny handlingsplan er også svært viktig for å sørge for at de ulike tiltakene på feltet får et samlet rammeverk med felles overordnede målsettinger og politiske føringer. Ulike FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for menneskehandelskonvensjonen har gjentatte ganger understreket at hjelp til utsatte ikke skal avhenge av straffesak eller begrenses av innvandringspolitiske hensyn.

Veldig mange av dem som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk situasjon. Derfor er det viktig å sikre muligheten til å skaffe seg en anstendig inntekt for å hjelpe folk ut av menneskehandel. Adgang til arbeidsmarkedet er svært viktig for personer som er utsatt for dette. Det samme er det å øke kompetansen, slik at de kan bruke den her, eller de kan bruke den i hjemlandet – for dem som ønsker det.

ROSA har vært tydelig på at dagens ordning med en refleksjonsperiode passer dårlig for EU/EØS-borgere, spesielt hvis det finnes en annen relasjon til bakpersonen. De har også tatt til orde for en dreining over til andre og mer treffsikre virkemidler enn bare politisporet. Tilgang til både arbeid og kompetanse vil gjøre utsatte for menneskehandel bedre rustet til å bryte med bakpersoner og er dermed et treffsikkert tiltak for å hindre retrafikkering. Det bør også gjenspeiles i en ny handlingsplan.

Politikompetanse er også svært viktig, men det er behov for en bred tilnærming til spørsmålet om hvordan man kan avverge menneskehandel, og hvordan man kan få flere til å søke hjelp så tidlig som mulig. Venstre støtter derfor helhjertet forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Statsråd Emilie Mehl []: Vi diskuterer i dag et tema hvor vi alle har et felles utgangspunkt: Det er ikke plass til menneskehandel i Norge. Vi må fortløpende utvikle tiltak for å forebygge og bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet og tilby relevant og god bistand til ofrene.

Det er i hovedsak utenlandske statsborgere som står i fare for å bli utnyttet i Norge. Vi må derfor til enhver tid vite hvilke grupper som er utsatt for å bli utnyttet, og hvilke bransjer og virksomheter som utgjør en særlig risiko.

I vår ble det iverksatt en rekke informasjonstiltak for å trygge nyankomne flyktninger fra Ukraina. Innsatsen for å trygge flyktningene også på lengre sikt er nødt til å fortsette. Økokrim sier i sin trusselvurdering for 2022 at det er sannsynlig at kriminelle aktører vil fortsette å utnytte flyktninger fra Ukraina og andre utenlandske og sårbare arbeidstakere til svart og ulovlig arbeid, herunder prostitusjon og tvangsarbeid.

Politiet følger utviklingen innen prostitusjonsmiljøene og er bevisst på at risikoen for utnytting av ukrainske kvinner vil være høy i tiden framover. Det pågår for tiden en større etterforskning rettet mot personer som forut for invasjonen organiserte prostitusjonsvirksomhet der et stort antall ukrainske kvinner ble fraktet til Norge.

En sentral forutsetning for å hindre tvangsarbeid er at vi har et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Regjeringen fører en aktiv politikk på området og la i oktober fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Tiltakene i planen er svært godt egnet til å forebygge og avdekke menneskehandel. Regjeringen vil arbeide forebyggende med styrket informasjon om rettigheter og plikter til arbeidstakere, arbeidsgivere og oppdragsgivere, styrke Arbeidstilsynets tilsynsinnsats i næringer preget av useriøsitet og sosial dumping samt vurdere endringer i utlendingsregelverket og i allmenngjøringsordningen.

Et eget tiltak i planen handler om bistand til arbeidstakere som utnyttes, og til ofre for menneskehandel og tvangsarbeid. Jeg merker meg uttalelsene fra komitemedlemmene som peker på et behov for å sikre tilgang til utdanning og arbeid for ofre som identifiseres i Norge. Dette er et viktig punkt. Vi støtter allerede ulike arbeidstreningstiltak gjennom tilskuddsordningen på feltet og ser nødvendigheten av å tilpasse tilbudene til nye grupper som vil bryte ut av en utnyttingssituasjon.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Refleksjonsperioden framstår som lite treffende for EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, har f.eks. et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Dagens ordning, med en refleksjonsperiode hvor offeret for menneskehandel skal reflektere over om hen ønsker å anmelde forholdet, passer dårlig i en rekke tilfeller, og bl.a. ROSA har løftet at man ønsker en vridning vekk fra det sporet der man må anmelde.

Jeg vil spørre justisministeren: Er det et ønske om å se på om man skal gjøre noe med refleksjonsperioden?

Statsråd Emilie Mehl []: På generelt grunnlag er det hele tiden regjeringens ønske å gjøre forbedringer på dette området, men det foreligger ikke noen konkrete planer om endringer akkurat nå.

Votering, se tirsdag 29. november

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel