Stortinget - Møte tirsdag den 29. november 2022

Dato: 29.11.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 49 S (2022–2023), jf. Dokument 8:13 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 6 [11:16:31]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om en skole for barnets beste, ikke politisk prestisje (Innst. 49 S (2022–2023), jf. Dokument 8:13 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid og opplyse om at vi har hatt ett skriftlig høringsinnspill. Flertallet i komiteen stemmer imot, men jeg regner med at de ulike partiene vil redegjøre for sine synspunkt i saken, så jeg vil i det videre redegjøre for Høyre sine.

En god skole utjevner sosiale forskjeller. Høyre tror at skolen, som en lærende organisasjon, alltid kan utvikle undervisningen gjennom en kunnskapsbasert tilnærming til læring. Norsk skole har få felles målepunkt, og nasjonale prøver spiller derfor en viktig rolle når man skal si noe om tilstanden i norsk skole knyttet til lesing, regning og engelsk.

Å kunne lese, skrive og regne er ingen snever del av skolens samfunnsoppdrag. Det er en sterk sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter, opplevelse av trivsel og mestring i skolen og gode relasjoner mellom lærere og medelever. Det er en direkte sammenheng mellom manglende grunnleggende ferdigheter og frafall i videregående skole.

Formålet med de nasjonale prøvene er todelt. For det første skal prøvene gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. For det andre skal informasjonen fra prøvene danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet. Nasjonale prøver er dermed en viktig del av grunnlaget som til sammen kan si noe om en skoles kvalitet.

Resultater fra de statlige kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, skolebidragsindikatorene, Elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen gir kommunene og skolene flere verktøy til å analysere, målrette og forbedre sine undervisningsstrategier og læringsmiljøer. Informasjonen politikere og administrasjon bruker for å styrke skolene, prioritere ressurser og å drive skoleutviklingsarbeid, må være tilgjengelig for allmennheten, på lik linje med all annen informasjon vi legger til grunn når vi tar beslutninger.

Om en skole har elever på laveste mestringsnivå i lesing eller regning over tid, bør alarmbjellene ringe hos lærere, skoleledere og skoleeier.

Jeg er glad for at kunnskapsministeren understreker at resultatene fra nasjonale prøver er offentlige i den forstand at alle kan søke innsyn i dem. Høyre deler ministerens vurdering om at dersom resultatene ikke lenger publiseres i kontrollerte former hos Utdanningsdirektoratet, men i stedet gis ut til f.eks. media gjennom innsyn, kan det være en risiko for at resultatene lettere bearbeides til rangeringslister eller framstilles på andre uheldige måter.

Hvis norsk skole fortsatt skal ha høy tillit i befolkningen, kan man ikke skjule hvorvidt elevene lærer å lese, skrive og regne, helt fram til eksamenskarakterene i 10. klasse kommer. Derfor er nasjonale prøver – og det å ha åpenhet rundt dem – viktig.

De nasjonale prøvene har vært gjenstand for stor debatt siden de ble innført på starten av 2000-tallet. Jeg frykter at debatten er i ferd med å gå tilbake til 1990-tallet, tilbake til en tid hvor lærere, skoleledere og skoleeiere jobbet i blinde. Vi må ha kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen, og da må vi også ha åpenhet om nasjonale prøver.

Elise Waagen (A) []: Representantene bak forslaget som vi behandler her i dag, reiser en viktig debatt – debatten om testing og måling i skolen. Arbeiderpartiets utgangspunkt er at vi skal teste og måle det vi må, ikke alt vi kan. Det er god grunn til å rette et kritisk blikk mot det samlede trykket av testing og måling i skolen, for mange barn blir unødvendig stresset og får en negativ skoleopplevelse hvis målingen og testingen blir for høy.

Summen av de gode intensjonene kan nødvendigvis også bli for mye, i verste fall tar det tid vekk fra læring og trivsel. Vi vet at det som testes og måles, også er det som vil gis tid og fokus, og nettopp derfor må vi være veldig nøye med hva som testes og måles. Skolenes brede samfunnsmandat kan ikke snevres inn til det som er målbart.

Selv om representantene reiser en viktig debatt, er jeg grunnleggende uenig i konklusjonen. For det første: Regjeringen har allerede satt i gang et stort arbeid for å gjennomgå bruken av prøver, undersøkelser og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. Utvalget som skal gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet, er bredt sammensatt, med representanter fra både lærere og skoleledere. Det er en kunnskapsbasert måte å drive politikkutvikling på. Jeg mener at et forhastet vedtak her i dag er uheldig for det arbeidet som nå er igangsatt. Rødt hopper til konklusjonen før partene i skolen har fått lov til å si sitt. For det andre: Lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle kvaliteten i skolen og tilgang til verktøy for god kvalitet.

Det er gode argumenter mot Rødts forslag. Å endre nasjonale prøver til utvalgsprøver gjør prøvene lite brukbare, både for å tilpasse undervisningen og for å kartlegge hvilke skoler som trenger litt ekstra hjelp og litt ekstra støtte. Med det klarer vi ikke å rette innsatsen mot dem som sliter, og dem som viser seg å trenge litt ekstra ressurser.

Det å hindre offentliggjøring av nasjonale prøver kan ha nettopp motsatt effekt av det representantene ønsker. Dersom resultatene ikke publiseres i kontrollerte former – ja, da er det, som statsråden påpeker, en risiko for rangeringslister gjennom media.

Arbeiderpartiet har ikke noe behov for å skjule resultatene for verken skoleeiere, lærere, foreldre eller samfunnet. Det er behov for å endre dagens kvalitetsvurderingssystem, men det må gjøres på bakgrunn av grundige prosesser. Partene må få si sitt, og vi må ha et faglig blikk på det. Derfor stemmer ikke Arbeiderpartiet for forslaget her i dag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, og den er at forslaget ikke vedtas. Partienes meninger står i innstillingen.

Jeg vil legge til at Senterpartiet i en årrekke har fremmet kritikk mot Høyres evige iver etter å stramme inn med hensyn til styring av skolen og stramme til testing, kartlegging og rangering. Usunne verdier har fått innpass i skolen på Høyres vakt.

Senterpartiet mener at både nasjonale og lokale myndigheter har behov for informasjon om situasjonen i skolen. Tilbakemeldinger fra lærere og elever gir likevel grunn til å stille spørsmål ved om nasjonale prøver er rett verktøy. Flere evalueringer og undersøkelser viser at den pedagogiske nytteverdien er svak, særlig i forhold til ressursbruken ved å gjennomføre prøvene. Resultatene gir et avgrenset bilde av ferdighetene som elevene har, og har dermed også begrenset verdi for å si noe om elevenes kompetanse. Selv om gjennomføringen av prøvene i seg selv ikke tar mye tid, er det i praksis en betydelig tidstjuv når en regner med forarbeid, øving til prøver og etterarbeid.

Både Utdanningsdirektoratet, lærere, forskere og de som utvikler de nasjonale prøvene, er enige om at nasjonale prøver ikke kan benyttes som mål på kvalitet på undervisningen. Til tross for dette brukes resultatene til å ansvarliggjøre rektorer og lærere og til å styre ressursbruken.

Skolens brede samfunnsoppdrag er definert gjennom opplæringsloven og læreplanene. Uheldig rangering kan gå på bekostning av helheten og på bekostning av praktisk og variert undervisning og læring.

Norsk skole har utviklet seg mye siden de nasjonale prøvene og brukerundersøkelsene ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Innføringen ble begrunnet med at vi hadde lite systematisk informasjon om elevenes læringsutbytte, læringsmiljø og læringsressurser. Flere datakilder har bidratt til at det i dag finnes mer kunnskap om elevenes læring og skolemiljø enn før. Vi har også fått mer skoleforskning, og det er viktig å presisere at de nasjonale prøvene bare er ett av flere elementer i kvalitetsvurderingssystemet i skolen.

Regjeringen har nedsatt et partssammensatt utvalg som skal gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen og komme med anbefalinger. Kvalitetsutvalget skal gjennomgå bruken av prøver, undersøkelser og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. I dette inngår også en vurdering av hvordan resultatene publiseres.

Lærere, skoler, skoleeiere og nasjonale myndigheter trenger mer tid og tillit for å gi elevene et best mulig tilbud. Kvalitetsutvalget og tillitsreformen skal bidra til det.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): «Jeg husker akkurat når jeg mistet lesegleden. Det var under min første nasjonale prøve.» Dette sa komiker Lars Berrum i podcasten sin 2. august i år. Lesing gikk fra å være lystbetont til noe som ble målt opp mot en standard. Berrum er slett ikke unik. Mange barn setter ord på følelsen av stress knyttet til bl.a. de nasjonale prøvene. Dette er alvorlig, for vi vet at stadig flere elever rapporterer om stress knyttet til skolehverdagen og skolearbeidet.

I boka «Lærerkoden» av Magnus Marsdal sto flere lærere fra mange kommuner fram og fortalte om hvilke konsekvenser den utstrakte målingen og testingen har hatt for elevene. De ble pålagt å legge bort vanlig pensum for heller å drille elevene til nasjonale prøver, og en del fag, som samfunnsfag, ble fjernet helt fra timelista – bare fordi elevene skulle øve på det som ble testet. De fortalte også om tidvis ganske ekstreme treningsprogram.

Det mest alvorlige var kanskje at ressurser ble flyttet til statistisk viktige barn, slik at de som lå nær grensene, ble prioritert i undervisningen for å forbedre resultatene. De som lå godt over eller godt under, ble ikke prioritert. Skoler har også påvirket resultatene ved å gi svake elever fritak, i så stor grad at Pedagogisk forskningsinstitutt kan vise til at det er statistisk signifikante avvik mellom skolene etter hvor mange elever som fritas. Det er å snu formålet med grunnskolen på hodet.

Det er ikke sånn at partene i arbeidslivet ikke har uttalt seg. Både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har politikk på dette området. Utdanningsforbundet sier nettopp:

«Nasjonale prøver er ikke egnet til å måle kvalitet i skolen. De tester utelukkende grunnleggende ferdigheter på et lavt nivå, og ikke komplekse former for kompetanse hos elevene. Prøvene dekker et veldig smalt område av skolens oppdrag. Nasjonale prøver forteller derfor fint lite om skolens kvalitet eller hvor dyktige lærerne er. De sier mest om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn.»

Det pågår en tillitsreform. La oss gi pedagogene tillit til å vurdere hvilke elever som bør testes i hva, for pedagoger tester når de ser behovet for det. Ikke la det være noen tvil om det.

Forslaget om å ikke offentliggjøre resultatene av nasjonale prøver er et viktig skritt mot en skole som fokuserer på læring, på å gi elevene tid og rom – en skole som ikke bruker ressursene sine på testing, kartlegging og måling som ikke fører noe sted.

Med det tar jeg opp forslagene i saken.

Presidenten []: Da har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen vil videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet i skolen til et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling, og som ikke bidrar til detaljstyring og omfattende krav om rapportering og dokumentasjon eller til rangering av skoler. Derfor har regjeringen i tråd med Hurdalsplattformen nedsatt et utvalg, det såkalte kvalitetsutvalget, som skal gjennomgå dagens kvalitetsvurderingssystem, hvor også de nasjonale prøvene inngår.

Utvalget skal kartlegge og gjennomgå hvilke behov lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter har for verktøy, prøver og datakilder til kvalitetsutvikling. Videre skal utvalget foreslå endringer i dagens prøver med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling. Utvalget skal vurdere det samlede omfanget av prøver og rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolen, og hva som kan bidra til bedre oppfølging av elevenes læring og utvikling.

Utvalget vil levere en delrapport i januar 2023 og en hovedrapport med anbefalinger til regjeringen neste høst. Dette vil være viktig både for arbeidet med tillitsreformen og for arbeidet med ungdomsmeldingen, som skal bidra til å gjøre 5. til 10. trinn mer praktisk og variert for elevene.

Kvalitetsutvalget ledes av professor Tine Prøitz og er et partssammensatt utvalg med representanter for de ulike lærerorganisasjonene, skoleledere, Elevorganisasjonen og Sametinget.

Jeg vil styrke partssamarbeidet i skolen og mener det er klokt at partene får komme med sine anbefalinger om nasjonale prøver før regjeringen konkluderer. Jeg er derfor skeptisk til at Stortinget, gjennom forslagene som representantene her legger opp til, ønsker å kortslutte arbeidet med partene, som vi er så godt i gang med.

Jeg er opptatt av at prøvene som brukes i skolen, oppleves som relevante og nyttige for lærere, skoleledere og skoleeiere. Samtidig må vi unngå uønskede effekter, som rangering og konkurranse mellom skoler. Prøvene bør også være tilpasset ulike elevgrupper, slik at elevene opplever mestring når de gjennomfører prøvene. Det er viktig at prøvene og kvalitetsvurderingssystemet samlet sett ikke bidrar til å redusere skolens brede samfunnsmandat til det som er målbart.

Skal vi lykkes med å videreutvikle dagens prøver og verktøy for kvalitetsutvikling, må vi gjøre det i tett samarbeid med de som faktisk bruker prøvene. Vi må også samarbeide med forskere og fagmiljøer som er eksperter på utvikling av prøver. Prøvene må videreutvikles på et solid partssamarbeid og hva vi vet om det opplevde behovet for prøvene på ulike nivå i skolen.

Jeg mener dagens kvalitetsvurderingssystem helt klart må forbedres, men vi må også ha grundige prosesser hvor vi lytter til både fagfolk og de som har skoene på. Derfor mener jeg vi må vente på det partssammensatte utvalgets vurderinger før vi gjør endringer i nasjonale prøver eller andre verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hege Bae Nyholt (R) []: Man skal alltid lytte til dem som er nærmest, i dette tilfellet lærerne. Men for å gjenta meg selv: Her er lærerne ganske tydelige. Både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har utviklet politikk på de nasjonale prøvene. Og igjen, for å gjenta meg selv, klarer jeg ikke se behovet for nok en gang å skulle utrede politikk som den rød-grønne siden i forrige periode var for. I februar 2020 fremmet representantene Arnstad, Toppe og Strand et forslag om å gjøre om nasjonale prøver til utvalgsprøver. Jeg mener at det er mulig her å faktisk lytte til profesjonen, lytte til elevene og ta på alvor alle de undersøkelsene som viser at både lærere og elever opplever stress i sin hverdag, og at det å slutte å offentliggjøre de nasjonale prøvene vil være et viktig skritt. Jeg lurer på hvor behovet for igjen å utrede stammer fra.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er jo et privilegium for et parti som ikke styrer landet, å legge inn løse forslag som dette i Stortinget, og så er det undertegnedes privilegium som ansvarlig for utdanningssektoren å gjøre dette på en god og grundig måte. Jeg mener det ikke er noen motsetning mellom å lytte til dem som har skoene på, og det å gjøre ting på en skikkelig måte, kunnskapsbasert og til det beste for både elever og lærere.

Det kunne være fristende å stemme for forslaget og si at nå slutter vi med akkurat dette. Men skolene våre er sammensatte, kompliserte organismer som skal virke sammen, blant både de aller minste og de som jobber der. Derfor er det viktig at vi ikke klatter på utdanningspolitikken, men at vi gjør ting helhetlig, at vi gjør det grundig, at vi gjør det med vårt felles mål for øye, nemlig det beste for elevene som går i vår fellesskole.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg deler statsrådens ønske om å gjøre ting grundig, på en god måte og i samarbeid med både partene i arbeidslivet og dem det gjelder, men dette er en sak som har vært debattert mye, og som er moden for politisk handling. Jeg tror at nettopp det at man hele tiden skal vente på en utredning, er noe som fører til denne utålmodigheten som vi kan se ute i samfunnet. Jeg synes det er skuffende at vi ikke kan enes om politikk vi i utgangspunktet er enige om, og jeg lurer på om dette er en trend vi kommer til å se framover i all utdanningspolitikk, når alt skal utredes «to the bitter end».

Statsråd Tonje Brenna []: Det kommer til å være en helt klar trend vi ser framover, at jeg kommer til å utrede og gjøre endringer for norsk skolepolitikk på en god måte. Representanten må veldig gjerne stille det samme spørsmålet flere ganger, men svaret vil være det samme. Når vi gjør endringer, skal vi gjøre det fordi det blir til det bedre for elevene våre og bedre for dem som jobber i skolen.

Jeg er ikke enig i at det er å ikke foreta seg en politisk handling å oppnevne et utvalg som skal sørge for at vi kan gjøre dette på en bedre måte framover. Jeg mener faktisk det motsatte er tilfelle. Det er en aktiv politisk handling å undersøke hva som skal til for å endre norsk skole i en retning som er bedre for elevene og bedre for dem som jobber der. Derfor gleder jeg meg til å få resultatene fra kvalitetsutvalget, både den rapporten som kommer like over nyttår, og den som kommer senere, med anbefalinger til hva vi bør gjøre for å gjøre norsk skole bedre, rett og slett fordi vi må gjøre ting helhetlig, vi må gjøre det kunnskapsbasert, og vi har ikke råd til å gamble med utdanningen til de aller viktigste blant oss, nemlig elevene våre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg må si jeg er veldig glad for at vi har en statsråd som ønsker en kunnskapsbasert og grundig tilnærming til viktige spørsmål, som de som er omtalt i dette forslaget. Jeg må si jeg reagerer ganske sterkt på det bildet som særlig representanten Knutsdatter Strand tegner av norsk skole, når hun sier at det har kommet usunne verdier inn i norsk skole med høyreregjeringen. Da vil jeg opplyse om at nesten 5 000 flere elever fullfører videregående skole etter åtte år med Høyre i regjering.

Jeg vil fortelle en historie fra gamle Hedmark, som er en del av representanten Knutsdatter Strands eget hjemfylke, som i 2013, etter åtte år med en rød-grønn regjering, måtte ta grep fordi de over år hadde slitt med svake skoleresultater, og hvor det faktisk skilte så mye som to og et halvt år med læring mellom de elevene som gjorde det best, og de elevene som gjorde det dårligst.

I samarbeid med Høgskolen i Innlandet satte Hedmark i gang et forskningsprosjekt og tok noen grep i 2013. De har brukt kartleggingsprøver, og også nasjonale prøver, systematisk. Og Hedmark har økt fullføringsandelen med 12,4 pst. på ti år.

Hvis vi skal ha kunnskap i skolen, må vi ha kunnskap om skolen, sa representanten Hagerup, og det sier også forskerne. Vi politikere liker å holde oss med egne forskere, men det handler også om å ta all forskning på alvor. Derfor er det bra at vi har en statsråd som skal ha grundige prosesser. Det ikke bra at vi har politikere som snakker om usunne verdier. Det er bra at vi kan teste, for det er ikke sånn som representanten Bae Nyholt sier, at kartleggingsprøver bare handler om grunnleggende ferdigheter, for de grunnleggende ferdighetene er det som åpner døren til resten av kunnskapen vi kan tilegne oss som mennesker.

Hvis ikke skolen klarer å formidle grunnleggende kunnskap til elevene, så åpner skolen heller ikke døren til resten av kunnskapsuniverset, og da har skolen ikke gjort jobben sin. Derfor er kartleggingsprøver viktig.

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av skolenes brede samfunnsmandat. Nasjonale og lokale myndigheter skal innhente informasjon om status i skolen – det gjør man hver eneste dag – men det betyr ikke at vi skal lukke øynene for de negative sidene ved den testingen og den prøvingen vi har i skolen i dag.

Vi skal ta det på alvor når lærerne mener at nasjonale prøver ikke gir ny informasjon om elevene. Vi skal ta det på alvor når man mener at det ikke gir et godt bilde på kvaliteten i undervisningen, men at det legger føringer på hvordan den gjennomføres. Vi skal også ta det på alvor når offentliggjøring av rangering fører til et press for å oppnå gode resultater som påvirker det pedagogiske arbeidet og prioriteringene på den enkelte skolen, for vi er bekymret for at man da ikke prioriterer det man ser at den enkelte elev har behov for.

Senterpartiet er derfor glad for at vi gjennom Hurdalsplattformen har forankret at vi vil sette ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen, med sikte på bl.a. å redusere omfanget av tester og prøver, og ta initiativ til at kommuner skal gjennomgå rapporterings- og dokumentasjonskravene regelmessig – og til at vi skal endre de nasjonale prøvene, men at vi skal gjøre det i dialog med partene og gjennom en god og viktig prosess. For oss handler dette om at de som står i førstelinjen og vet hvor skoen trykker, skal få rom til å bruke ressursene sine der de ser det er behov. Det er også godt i tråd med regjeringens tillitsreform, som vi er i gang med.

Kvalitetsutvalget blir en viktig del av dette arbeidet. De skal gjennomgå bruken av prøver, undersøkelser og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen, og i dette inngår også en vurdering av de nasjonale prøvene og hvordan resultatene skal publiseres. Vi i Senterpartiet ser fram til det videre arbeidet når dette utvalget har levert sin innstilling, og til at vi skal ha flere debatter om det her i stortingssalen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel