Presidenten
[13:09:10 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:09:41 ] (ordfører for saken):
Representantforslaget om gjennomgang av ordningen med statlig finansiert
prøveløslatelse og alternativer til denne er fremmet av Høyre og
er et resultat av TV 2s kartlegging som viste at siden etableringen av
ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse har det blitt brukt
over 1 mrd. kr på å tilbakeføre 41 forvaringsdømte personer til
samfunnet. Ordningen ble etablert i 1993, og siden den gang har
den ikke blitt evaluert, selv om det var forutsatt av justiskomiteen
ved behandlingen av saken. Representantforslaget tar til orde for
en slik evaluering og at det vurderes alternativer til dagens ordning.
Jeg går nå over
til å snakke om SVs syn på saken. Det er behov for å gjennomføre
en bred evaluering av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse,
og det bør utredes alternativer til ordningen. Rettspsykiater Randi Rosenqvist
tar til orde for en bredere evaluering enn det forslagsstillerne
legger opp til, som også omfatter de tilregnelige psykisk utviklingshemmede
med alvorlig adferdsavvik. Rosenqvist er av den formening at situasjonen
for de tre gruppene særreaksjonsdømte uten ytterligere rehabiliteringspotensial
bør evalueres samlet.
Tiden er moden
for å vurdere forvaringsinstituttet som helhet. Det er nå 20 år
siden særreaksjonen ble innført. I løpet av disse årene har man
høstet en mengde erfaringer, men noen systematisk gjennomgang av
ordningen har ikke funnet sted. Derfor er det positivt at en samlet
komité nå er enig om at dette skal evalueres, og at man skal utrede
alternativer. Vi i SV ønsker å konkretisere dette i større grad
ved at en alternativ ordning med statlig prøveløslatelse må ha noen
makstak og dessuten minimumskrav til kvaliteten.
Norge ratifiserte
konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne,
CRPD, i 2013. Det framgår av CRPD artikkel 13 at personer med nedsatt
funksjonsevne skal ha en effektiv tilgang til rettssystemet på lik
linje med andre. Dette innebærer bl.a. å tilrettelegge prosedyrer
i alle ledd av saksgangen og å gi tilstrekkelig opplæring til dem
som arbeider innenfor rettspleien, herunder politi, påtalemakt,
domstol og fengselsansatte. I dag er det kun personer med nedsatt funksjonsevne
som er offer for lovbrudd som har rett til tilrettelagte avhør etter
straffeprosessloven § 293.
Nordlandsforskning
på oppdrag fra Bufdir avga i 2018 rapporten «Rettssikkerhet – likeverd
og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser
i møte med strafferettspleien». Rapporten belyser rettssituasjonen
for personer med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med norsk
strafferettspleie, enten som fornærmet, vitne, mistenkt, siktet
eller tiltalt. Rapporten viser at personer med kognitive funksjonsnedsettelser
bare i begrenset grad blir systematisk fulgt opp i møte med politi
og rettsvesen. De mekanismene som strafferettspleien har i dag for
å følge opp personer med kognitive funksjonsnedsettelser, består
som regel av skjønnsutøvelsen til enkeltutøvere og i liten grad
av systematiske rutiner. Rapporten viser i tillegg at ansatte mangler
opplæring og kompetanse til å kunne fange opp flere med kognitive
funksjonsnedsettelser.
I Meld. St. 8
for 2022–2023 anslås det at om lag 10 pst. av innsatte i fengsel
har kognitive vansker. Det er et presserende behov for å styrke
rettssikkerheten til personer med kognitive funksjonsnedsettelser,
og det er behov for tiltak som kan muliggjøre identifikasjon av personer
med kognitive vansker på et så tidlig stadium som mulig i saksgangen,
fordi det er av stor betydning for håndtering og videre oppfølging.
Det er også et behov for å styrke den grunnleggende kompetansen.
Det er en rekke
gode forslag, og jeg er glad for at vi får bred støtte i Stortinget
til det som blir løftet fram i denne saken. Jeg skulle ønske at
vi gikk enda lenger på flere av områdene. Med det tar jeg opp SVs
forslag i saken.
Presidenten
[13:13:59 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:14:10 ] : Undertegnede har over
tid undret seg over hvordan ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse
har utviklet seg. Det er en ordning man kan anta begynte som en
særordning for enkelte som krevde særlig oppfølging, og som ikke passet
inn i kriminalomsorgens ordinære rammer.
Ordningen ser
ut til å ha blitt til det som kanskje kan betegnes som en sekkepost.
Tjenestetilbudet finansieres over statlige midler og utøves kommunalt
med bl.a. private aktører. En gjennomgang er opplagt på sin plass. Det
bør vurderes hvilken rolle kriminalomsorgen og friomsorgen bør ha,
hvilken rolle helsevesenet bør spille, og om det for enkelte av
de domfelte trengs særskilte tilbud som er satt bedre i system enn
i dag.
Den enkelte domfeltes
rettssikkerhet må vurderes. Sikkerheten for samfunnet må det selvsagt
også ses hen til, og arbeidsforholdene til ansatte som utøver tjenesten,
må gjennomgås. Vi bør også se hen til folks generelle rettsoppfatning.
Det virker kanskje ikke helt naturlig å ha en ordning der folk er
prøveløslatt i årevis.
Her er det mye
å ta tak i, og jeg er glad for at regjeringen er i gang med dette
arbeidet, og at kriminalomsorgen også ønsker det selv. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet kan derfor stille seg bak komiteens tilråding.
Sveinung Stensland (H) [13:16:04 ] : Siden denne ordningen
sist ble debattert i Stortinget, har det vært elleve justisministre
i dette landet, fra fem forskjellige partier, og fire forskjellige
statsministre. Så det ville være helt urimelig å peke nese til dagens
justisminister i denne sammenheng, men jeg er glad for at et samlet storting
er enige om at tiden nå er moden for å ta tak i dette sakskomplekset.
Derfor er det svært gledelig, som forrige taler var inne på, at
også regjeringspartiene stiller seg bak dette forslaget. Det er
alltid gøy å foreslå ting og få med seg absolutt hele Stortinget
på det. La oss håpe det blir en vane.
Dette gjelder
personer som i utgangspunktet kanskje er for syke til å sone, og
som er for farlige til å være fri. Ikke alle det gjelder, forstår
engang hvorfor de må sone, eller hva de har gjort. Dette er personer
som må tas vare på, enten av hensyn til seg selv eller – ikke minst
– av hensyn til samfunnsvernet. Jeg har spekulert litt på hvorfor
dette har fått gli ut så lenge og fått holde på så lenge, og svaret
er vel at det egentlig gjelder ganske få. Det koster veldig mye,
men likevel er det ikke bra nok, og det har bare fått lov til å
fortsette.
Det er to aktører
jeg vil trekke fram i denne sammenheng. Den ene er psykiater Randi
Rosenqvist, som virkelig har stått på for denne gruppen. Den andre
er TV 2, som har gjort et fremragende journalistisk arbeid for å
få belyst denne saken.
For mange av disse
må man sy et godt tilbud der både kommune, spesialisthelsetjeneste
og ikke minst kriminalomsorgen må være involvert. Da er vi tilbake
til den sektorstyrte staten, der disse forskjellige aktørene ikke
alltid jobber så godt på tvers.
Det vi er enige
om, er tre forslag. Det ene kom i forbindelse med behandlingen av
saken, men det vi fremmet, var en bred evaluering av ordningen med
statlig finansiert prøveløslatelse, som også Kriminalomsorgen selv
har tatt til orde for, men også at en skal ta en bred evaluering
av særreaksjonene forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern
og dom til tvungen omsorg og vurdere om disse reaksjonene er hensiktsmessige.
Dette er et viktig skritt og viktige grep for å få en bedre kriminalomsorg
og ikke minst et bedre samfunnsvern. Vi har hatt litt for mange
saker der folk som helt åpenbart skulle vært bedre ivaretatt, gjør
helt forferdelige ting – og der samfunnet skulle vært bedre beskyttet
mot dem som er utøvere av vold. Det er ingen andre enn samfunnet
samlet sett som kan ta tak i dette, og jeg opplever at dagens vedtak
er en god start i så henseende.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:19:29 ] (komiteens leder): Fremskrittspartiet
støtter også innstillingen. Det er en enstemmig komité som gjør
det. Det er rett og slett fordi det er helt naturlig å se nærmere
på alternativer til de ordningene som finnes i dag. Jeg opplevde
at forrige taler, representanten Stensland, var inne på litt av
problemstillingen, for det er en mangefasettert problemstilling
vi snakker om her. Det er ikke bare de som dette representantforslaget
spesifikt omhandler, men det er altså en bredere problemstilling
som ligger i skjæringspunktet mellom helse og justis. Jeg avslører ingen
hemmelighet ved å si at evnen til samarbeid mellom helse og justis
kanskje ikke nødvendigvis har vært den beste på dette området. Det
er kanskje også en del av forklaringen på at vi er i den situasjonen
vi er i.
Det har også historiske
røtter. Det handler om nedbygging av institusjonene. Tidligere hadde
vi institusjoner som kunne håndtere personer som havnet i disse
og mange andre kategorier, mens vi i dag har en situasjon hvor folk
går løs fordi det ikke finnes noe alternativt tilbud fra verken
justis- eller helsesektoren. Så har man etablert et alternativ som
omfatter noen veldig få, men som er ekstremt kostbart – det er ingen
god løsning.
Fremskrittspartiet
støtter innstillingen, men vi gjør det sekundært. Primært ønsker
vi å hente tilbake i hvert fall en del av de gamle institusjonene
som gjorde oss bedre i stand til å håndtere samfunnsvernet. For
igjen er det – og dette er også relevant med tanke på en sak vi
diskuterte tidligere i dag – den enkeltes rettigheter som problematiseres
og som får den største oppmerksomheten, mens hensynet til samfunnsvernet
havner bakerst i køen. Det er viktig at man har en helhetlig håndtering
av farlige personer, både de som havner i en helsekategori, som
gjør at de ikke kan være i fengsel, og alle disse alternativene
som skisseres opp. Det blir interessant å lytte til hva som måtte
komme av forslag når det en dag legges fram. Problemet er nok at
man har gått for langt i retning av den andre grøften og egentlig
har skapt et problem for samfunnet som vi prøver å løse på dertil uhensiktsmessige
måter, og som også er svært dyre. Men Fremskrittspartiet stiller
seg bak tilrådingen.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:23:11 ] : Det at domfelte,
herunder forvaringsdømte, får god oppfølging fra både kriminalomsorgen
og helse- og omsorgstjenestene er viktig for en mest mulig vellykket
tilbakeføring til samfunnet. Hovedmålet med all straffegjennomføring
er nettopp at domfelte kan komme tilbake til samfunnet og leve et
godt liv.
Mer kunnskap er
alltid bra. Det er viktig for at vi skal kunne føre en god politikk.
Derfor er vi veldig positive til en gjennomgang av ordningen for
å finne ut om den faktisk fungerer, og om ting kan gjøres for at
den skal fungere enda bedre. Ordningen har fått fungere i 20 år,
og da er det naturlig å gjennomgå den. Det er viktig å understreke
at hensynet til samfunnsvernet ikke må få gå på bekostning av de
frihetsberøvedes rettssikkerhet og verdighet. Med en helhetlig gjennomgang
vil man kunne se på nye løsninger og alternativer, noe f.eks. psykiater
Rosenqvist har tatt til orde for.
Jeg vil snakke
litt om forslagene Venstre har i denne saken. Personer med kognitiv
funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging i møte med rettsapparatet
vårt, men det er mange som ikke får det i dag. Venstre mener at
alle personer med funksjonsnedsettelse må få den tilretteleggingen
de har krav på, også om de er mistenkt eller siktet i en sak. Mennesker
med kognitiv funksjonsnedsettelse har ofte utfordringer knyttet
til språk, hukommelse, problemløsning og det å bearbeide informasjon
eller ta til seg ny kunnskap. Det gjør at man rett og slett ikke
stiller på lik linje med alle andre i møte med rettsapparatet. Derfor
er vi nødt til – også fordi vi er forpliktet til det – å tilrettelegge
bedre for disse menneskene, sånn at de får en rettferdig behandling.
CRPD artikkel 13
sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha en effektiv
tilgang til rettssystemet på lik linje med alle andre. Det innebærer
bl.a. at vi må tilrettelegge prosedyrer i alle ledd av saksgangen. Det
betyr at vi må gi tilstrekkelig opplæring til dem som arbeider innenfor
rettspleien. Både politiet, påtalemakten, domstolene og fengselsansatte
skal ha kompetanse som gjør dem i stand til å oppdage at en person
har en kognitiv funksjonsnedsettelse, for deretter å kunne tilrettelegge
for denne personens særskilte behov. I dag er det både juridiske
og praktiske skjær i sjøen for å få til tilrettelegging for alle
i møte med rettsapparatet. For eksempel er det bare personer med
kognitiv funksjonsnedsettelse som har vært offer for eller vitne
til et lovbrudd, som har krav på tilrettelagte avhør. Det bør også gjelde
for dem som er mistenkt eller siktet i en sak. Derfor foreslår vi
å utvide retten til tilrettelagte avhør til også å gjelde mistenkte
og siktede. Det vil styrke rettssikkerheten for dem, og det vil
bidra til at vi endelig følger opp det vi forpliktet oss til å gjøre
allerede tilbake i 2013, da vi ratifiserte CRPD.
En av utfordringene
går ut på at man ikke klarer å identifisere personer med kognitive
funksjonsnedsettelser. Allerede i 2018 kom det en rapport fra Nordlandsforskning
som sa at mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse bare i begrenset
grad blir systematisk fulgt opp i møte med politi og rettsvesen.
I dag vil det typisk avhenge av om personene man møter i de forskjellige
instansene, har kompetanse på området eller ikke, og dermed kan
plukke opp personene som har behov for å bli fanget opp.
Da jeg selv jobbet
som advokat, hadde jeg klienter med dokumentert kognitiv funksjonsnedsettelse
som ikke hadde blitt fanget opp, og som hadde gått gjennom avhør
og andre prosedyrer komplett uten tilrettelegging. Det fører til
en svært risikabel og uverdig behandling, noe som i de verste tilfellene
igjen kan føre til uriktige dommer. Sånn kan det ikke være. Det
er et presserende behov for å styrke rettssikkerheten til mennesker med
kognitive funksjonsnedsettelser.
Venstre foreslår
derfor å heve kvaliteten på undersøkelsene som politiet gjør for
å skaffe opplysninger om siktedes personlighet, livsforhold og framtidsmuligheter
til bruk for avgjørelse i saken. Dette må standardiseres, f.eks.
ved å inkludere kontrollspørsmål som danner grunnlag for å se hvordan
man kan fange opp personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. Det
er behov for å styrke rettssikkerheten på dette området, og det
vil Venstres forslag i denne saken være med og legge til rette for.
Statsråd Emilie Mehl [13:28:24 ] : Både for fengselsstraff
og for forvaring skal det skje gradvis overgang til full frihet.
Det skal skje innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer som er
betryggende for samfunnet, og som forebygger ny kriminalitet.
Norsk straffegjennomføring
bygger på rettighetsprinsippet, som innebærer at innsatte har krav
på de samme rettighetene i og utenfor kriminalomsorgens institusjoner.
Det gjelder bl.a. kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester.
Noen domfelte har av ulike årsaker et stort omsorgsbehov. Tett oppfølging
av prøveløslatte forvaringsdømte i form av individuell tilrettelegging,
behandling og kontroll er nødvendig, og det krever ressurser.
Departementet
finansierer ordningen for utslusing av forvaringsdømte som av særlige
grunner må oppholde seg på institusjon eller kommunal boenhet. Kriminalomsorgen
er ansvarlig for sikkerheten, mens institusjonen eller kommunen
er ansvarlig for det faglige innholdet. Det er domstolen som beslutter
slik prøveløslatelse, og bare når vilkår om institusjonsopphold
er avgjørende for at løslatelse kan skje. Domfelte må ha bedre av
løslatelse enn opphold i kriminalomsorgens institusjoner, og det
må være utsikter til at vedkommende kan leve et liv i frihet.
Institusjonsordningen
var etablert før forvaringsinstituttet ble innført i 2002. Det var
et alternativ for sikringsdømte psykisk utviklingshemmede som bodde
i hjemkommunen, med omfattende hjelpetilbud og kontroll. Det ble
av Mæland-utvalget i 2008 gjennomført en etterkontroll av reglene
om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner.
Denne ble fulgt opp i et eget høringsnotat fra departementet i 2008
og 2010. Ingen av disse dokumentene inneholder imidlertid en total
gjennomgang av ordningene. Jeg deler derfor komiteens flertalls
syn, at ordningen med at forvaringsdømte prøveløslates med vilkår
om opphold i institusjon eller kommunal boenhet, må evalueres.
Nylig har regjeringen
besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan vi ivaretar
innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemning
som fører til at de vanskelig kan integreres i aktiviteter og fellesskap
i fengsel. Målet med arbeidet til det utvalget er å få utredet hvordan
vi best mulig kan ivareta den gruppen både under fengselsoppholdet
og ved tilbakeføring til samfunnet. Utvalget skal vurdere om det
er behov for spesielle oppfølgingstiltak ved løslatelse, og om ordningen
med at forvaringsdømte prøveløslates med vilkår om opphold i institusjon
eller kommunal boenhet fungerer på en god måte.
En vurdering av
modeller for organisering, finansiering, styring og ledelse vil
også kunne inngå som en del av utvalgets arbeid. Det er et mandat
vi nå har under utarbeidelse, og regjeringen vil offentliggjøre
sammensetningen og mandatet så snart dette foreligger. Det er derfor
for tidlig å gå nærmere inn på hva slags ulike forslag om konkrete
ordninger det kan være aktuelt å se på.
Presidenten
[13:31:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Sveinung Stensland (H) [13:31:53 ] : Siden jeg var så overstrømmende
hyggelig i mitt innlegg, kan jeg legge til at vi kunne ha kommet
lenger hvis en bare hadde satt i gang før Stortinget kom fram til
dette vedtaket, men nå er vi glad for at vi er der vi er.
Takk for redegjørelsen
for hvordan en har tenkt å ta tak i dette. Kan statsråden si noe
om tempoet, forventet oppstart, når en vil komme videre? Sånn jeg
vurderer det, er det sannsynligvis opptil flere lovverk som må endres
på, det må gjøres et forskriftsarbeid, og det blir helt sikkert
også budsjettspørsmål oppi dette. Jeg lurer rett og slett på når
det kommer i gang, og når en kan forvente å få noen resultater i
andre enden.
Statsråd Emilie Mehl [13:32:41 ] : For Senterpartiet og Arbeiderpartiet
er det viktig at vi på mange områder gjør et arbeid for å bedre
innsattes eller forvaringsdømtes forhold, særlig for dem som har
psykiske lidelser eller utviklingshemming. Det er også derfor vi
har jobbet over tid med det, på mange måter.
Når det gjelder
akkurat den saken som er bakgrunnen for representantforslaget, var
det også noe som ble tatt opp av bl.a. TV 2 i vinter, hvis jeg ikke
tar feil, og vi har jobbet grundig med det siden det. Allerede da
signaliserte jeg at regjeringen også mente det var klokt å evaluere
denne ordningen.
Tidslinjen framover
er det for tidlig å si noe om. Jeg ønsker at vi skal gjøre det så
raskt som mulig, men dette spørsmålet er omfattende, og det er veldig
viktig at vi tenker nøye gjennom hva vi lander på. Når det gjelder det
økonomiske, tror jeg det kan bli dyrt uansett hva man ender opp
med å gjøre, men vi vil altså komme tilbake til tidslinjen.
Presidenten
[13:33:28 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering, se voteringskapittel