Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 64 S (2022–2023), jf. Dokument 8:218 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [11:56:31]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe, Ingunn Foss, Turid Kristensen, Tage Pettersen, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen om bedre forebygging og bekjempelse av partnerdrap (Innst. 64 S (2022–2023), jf. Dokument 8:218 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Saksordføreren, Tor André Johnsen, er ikke til stede i salen, og vi går videre til neste hovedtaler.

Ingunn Foss (H) []: Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap, og de fleste drepte er kvinner. Det er større sannsynlighet for å bli drept av sin nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle enn av noen andre. I sju av ti tilfeller var partnervold registrert i forkant av drapet. Det er derfor mulig å fange opp bekymringsfulle tegn i forkant av de fleste av disse drapene, og det er derfor et betydelig potensial for forebygging i disse sakene.

Partnerdrap er den mest alvorlige formen for vold i nære relasjoner. Denne formen for kriminalitet rammer familiene hardt, og den representerer et alvorlig samfunnsproblem.

Dette forslaget er en oppfølging av Solberg-regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Dagens regjering gir utrykk for at de vil følge opp handlingsplanen, og har varslet en egen opptrappingsplan i løpet av 2023. Men nå er det mer handling vi trenger, og ikke fortrinnsvis en ny plan. Det er en rekke tiltak som må settes ut i livet. Vi har allerede mistet altfor mange mennesker fordi systemet som skal beskytte og avverge, ikke fungerer godt nok.

I en merknad i innstillingen skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

«Disse medlemmene mener det er en markant endring i denne regjeringens arbeid med tiltak mot vold i nære relasjoner og for å forebygge partnerdrap.»

Høyre har fått flertall for å etablere en partnerdrapskommisjon, flertall for utredning av omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud og flertall for regelverksarbeid knyttet til varslingsrutiner til ofre for kriminalitet, men ingenting av dette er på plass, dessverre. At det skulle være en markant endring i dette arbeidet, stemmer dårlig med Riksrevisjonens rapport som kom 9. juni 2022 – snarere tvert imot. Den konkluderer med alvorlig kritikk av det offentliges innsats mot vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, står det i rapporten. Undersøkelser viser at offentlig ansatte er usikre i forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten, og at de ikke vet når avvergingsplikten gjelder. Det står videre i pressemeldingen om rapporten:

«Justis- og beredskapsdepartementet har i flere år jobbet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Utkastet er fortsatt til behandling i departementet. De sier at veilederen skal bli ferdig før sommeren.»

Spørsmålet er om veilederen ble ferdig før sommeren 2022.

Samtidig har politiets oppklaringsprosent gått ned, selv om sakene blir prioritert. Lang saksbehandlingstid i politiet er ofte årsak til at domstolene gir strafferabatt. Det kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.

Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går ut over den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse. Både politi og barnevern kan gi personer sperret adresse for å beskytte dem. Barnevernet plikter å informere politiet så snart som mulig når de vedtar skjult adresse. Det skjer ikke i alle tilfeller, noe Riksrevisjonen mener barnevernet må bli bedre til. Alt annet er uakseptabelt, sier riksrevisor. Spørsmålet er om dette har blitt bedre.

Jeg er glad for at flertallet i denne salen støtter forslagene om

  • at vi nå må få på plass partnerdrapskommisjonen

  • at det må bli utarbeidet et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap

  • at kommunene i egen regi eller i interkommunale samarbeid får vedtatt handlingsplaner mot vold i nære relasjoner

  • at vi får et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag

  • at politi og annet hjelpeapparat må tilby brukerne alenesamtaler, og at samtalene må være obligatoriske i deler av hjelpeapparatet, i tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling

  • at vi får på plass bedre dokumentasjonsrutiner og styrket kompetanse på reglene om informasjonsdeling mellom politi og annet hjelpeapparat, også dette i tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling

  • at vi får styrket akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner

  • at barnevernets meldeplikt til politiet om barn på skjult og sperret adresse faktisk blir overholdt

  • at det sikres nødvendige rutiner for informasjonsdeling

Nå må ord bli til handling. Arbeidet på dette feltet tar for lang tid og er ikke godt nok. Altfor mange kvinner lever livet sitt i frykt og blir i verste fall drept av sin aller nærmeste. Det er helt grusomt å tenke på.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tor André Johnsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg beklager den lille forsinkelsen. Det skal ikke gjenta seg.

Jeg vil vise til godt arbeid i komiteen og et godt samarbeid når det gjelder en veldig viktig sak. Det er en sak som dessverre fort går litt under radaren, for det skjer ofte i det skjulte, i hjemmet, og det er ikke alltid noe som offentligheten nødvendigvis får innsyn eller innsikt i. Derfor er det godt å se at mange av de tiltakene som er fremmet i representantforslaget fra Høyre, har fått flertall. Det er mange viktige punkter som absolutt vil bidra til å trygge hverdagen til kanskje hovedsakelig kvinner i forhold, og forhåpentligvis vil vold i nære relasjoner bli fulgt opp tettere og bedre framover fra både politi og andre offentlige organer.

Jeg trenger ikke gå i detalj og referere alle forslagene som står i innstillingen. Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet har Høyre fremmet, så det går jeg ikke inn på. Jeg tenker at det ikke er noen vits i å si noe særlig mer om denne saken ut fra at flere av forslagene, som man ser, vil bli vedtatt av flertallet.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det er selvfølgelig fristende å ta opp tråden med tanke på hva som er gjort og ikke gjort, og det som nå egentlig er en nesten rørende tverrpolitisk enighet på dette området. Det viser at det ville vært oppslutning og sannsynligvis flertall for forslagene som ligger i dette representantforslaget, hvis de var framsatt og iverksatt i løpet av de siste åtte årene, da forslagsstillernes parti satt i regjering, og ikke minst hvis forslagene som representanten Foss pekte på, var finansiert og klare til å settes ut i livet.

Denne regjeringen har vist at den tar partnerdrap og vold i nære relasjoner på alvor. Etter ett år kan man kvittere ut så å si alle forslagene som kommer fra Høyre og si at de er «under arbeid» eller i ferd med å bli løst. Dette går for øvrig tydelig fram av svarbrevet fra justisministeren i saken.

En partnerdrapskommisjon er iverksatt og finansiert. Et nasjonalt forebyggingsprogram tar man sikte på å etablere i forbindelse med denne kommisjonen. Når det gjelder et oppdatert kunnskapsgrunnlag, som det spørres om, er forskningsprogram i sving. Det er i tillegg utlyst et større forskningsoppdrag gjennom Bufdir med økonomisk ramme på inntil 17 mill. kr. Når det gjelder forslag om evaluering av vold- og overgrepslinjen, er det allerede iverksatt gjennom Bufdir i tildelingsbrevet for 2022. Det å legge til rette for at politi og hjelpeapparat rutinemessig tilbyr alenesamtaler, har et forbedringspotensial, men dagens praksis er faktisk i tråd med dette når det gjelder både krisesenterveileder, familievernet og politiet.

Det er litt slamring fra vidåpne dører i dette forslaget. Regjeringen har allerede iverksatt eller konkret varslet arbeid med så å si samtlige av forslagene fra forslagsstillerne. Medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er en markant endring i denne regjeringens arbeid med tiltak mot vold i nære relasjoner og for å forbygge partnerdrap sett opp mot den forrige regjeringens mindre oppfølging av det som var den forrige opptrappingsplanen.

Temaet er for viktig til å se smått på det. Vold i nære relasjoner er et viktig og alvorlig tema. Derfor har det en plass i Hurdalsplattformen, og derfor er det varslet en opptrappingsplan fra denne regjeringen i løpet av 2023. Arbeidet mot vold i nære relasjoner er et prioritert arbeid og område både for Arbeiderpartiet og for Senterpartiet. Det handler om at vi må se på vold i nære relasjoner som et alvorlig samfunnsproblem, som alvorlig kriminalitet, men ikke minst som krenkelse av helt grunnleggende menneskerettigheter. Fysisk og psykisk vold og trusler fra familiemedlemmer gjør at om lag 2 000 voksne og 1 500 barn i Norge til enhver tid bor på krisesenter. Når man bor på krisesenter, er det som regel ikke etter første voldshendelse, men etter mange hendelser og mange år. Derfor er det en trist erkjennelse at i majoriteten av partnerdrap som begås, har offeret eller drapsmannen selv vært i kontakt med hjelpeapparatet kort tid før drapet.

Som samfunn ser vi at vold i nære relasjoner har mange uttrykk. Det er likevel enkeltmennesket som betaler den høyeste prisen. Det er derfor det er så viktig å understreke at vold i nære relasjoner ikke bare angår den enkelte, men er et alvorlig samfunnsproblem. Riksrevisjonens rapport fra tidligere i år viser at vi, denne regjeringen, må gjøre mer enn Solberg-regjeringen, for det pekes bl.a. på alvorlige systematiske svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet som gjør at voldsutsatte kanskje ikke får den hjelpen de trenger, og at både arbeidet i den enkelte etaten og samarbeidet mellom etatene må bli bedre. Vi kan ikke leve med at offentlig ansatte ikke vet når de har taushetsplikt, eller om de har taushetsplikt. Vi kan ikke fortsette å leve med at det stilles spørsmål rundt avvergingsplikten, og vi må sørge for at brudd på besøksforbud får konsekvenser.

Bak dette igjen har vi partnerdrapsutvalgets rapport fra 2020, som viser, som sagt, at de fleste partnerdrapene skjer etter flere varsler, og at politi og hjelpetjenester ikke tidsnok greier å iverksette tiltak som kunne redusert risikoen for alvorlig partnervold og for partnerdrap.

Dette forslaget har et alvorlig bakteppe. Det viser at det er på høy tid at vi setter i arbeid og omsetter i handling det som forrige regjering dessverre har brukt altfor lang tid på, men som denne regjeringen viser at man har prioritert høyt. At man allerede er i gang med eller har løst så å si alle forslagene i dette representantforslaget, mener jeg viser nettopp det.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. De fleste drepte er kvinner, og kvinner har større sannsynlighet for å bli drept av sin nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle enn av noen andre.

Dette er dessverre i stor grad varslede drap. I syv av ti tilfeller av partnerdrap var det registrert partnervold i forkant av drapet. Det betyr at vi kunne gjort mer på et tidligere tidspunkt. Partnerdrap er varslede katastrofer, og mange ofre og gjerningsmenn har en eller flere levekårsutfordringer. Det aller viktigste man kan gjøre i kampen mot partnerdrap, er derfor å styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep samt å sikre bedre levekår for flest mulig. Jeg synes det er positivt at regjeringen peker på at det i løpet av 2023 kommer en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Jeg vil også berømme Høyre for å løfte denne saken. Dette er en sak og et tema partier på Stortinget, og mange av oss, er opptatt av, og det er viktig med et bredt politisk arbeid for å forhindre at partnerdrap skjer.

Riksrevisjonen avga rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner» den 9. juni 2022. I rapporten retter Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetenes innsats mot partnervold, og at det derfor er en risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger. I rapporten trekkes det bl.a. fram at sentrale offentlige aktører som fastleger og ansatte i barnehager og skoler er usikre på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold. Mange offentlig ansatte er særlig usikre på forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten.

Av rapporten framgår det også at det er varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene. Derfor er det bra at det blir flertall i dag for å følge opp kommunene tettere, for å sikre handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det slås fast at partnerdrapskommisjonen skal være permanent. Det skal utarbeides et nasjonalt forebyggingsprogram med samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap.

Vi i SV skulle ønske at vi i tillegg fikk flertall for at politiet skal prioritere opp disse sakene, at informasjonen og kunnskapsdelingen rundt risikovurderingsverktøyet SARA ble mer utbredt. Samtidig er jeg glad for at vi får til mye her i dag, for at vi fokuserer på et tema som får for lite oppmerksomhet, at vi tar en rekke grep, og at det er bred tverrpolitisk støtte til det. Det er bra. Det fortjener saken.

Med det tar jeg opp SV og Venstres forslag.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Knappe seks måneder etter Høyres avgang fra regjering fremmes dette representantforslaget med tiltak på et alvorlig og viktig område. Jeg vil gjerne rose engasjementet deres mot partnerdrap. Samtidig vet jeg at dette ikke var høyt nok på dagsordenen i de borgerliges åtte år i regjering.

Vold i nære relasjoner og partnerdrap er alvorlig kriminalitet og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det skjer for ofte og har store konsekvenser både for enkeltmennesker og for samfunnet for øvrig.

Når vi går inn i denne diskusjonen, er det viktig for meg å si at vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og partnerdrap ikke bare er noe vi skal ha tiltak mot i den akutte fasen, men en helhetlig likestillingspolitikk er også avgjørende. Vold i nære relasjoner kan ramme alle, men noen er mer utsatt enn andre – kvinner mer enn menn, skeive mer enn befolkningen for øvrig. I dette arbeidet må den helhetlige likestillings- og inkluderingspolitikken være til stede.

Sist gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte, ble det levert forpliktende og finansierte handlingsplaner. Knut Storberget som justisminister tok en plass innenfor dette som få andre. Alt fra tydeliggjøring av lovverket rundt avvergingsplikten og opprettelsen av barnehusene er takket være Storberget og forrige rød-grønne regjering. I dag må vi gjøre mer for å øke kunnskapen rundt avvergingsplikten. Altfor mange melder ikke ifra.

Alle partnerdrap er varslet. Derfor er arbeidet mot vold i nære relasjoner en sentral del av dette. Regjeringen har varslet en ambisiøs opptrappingsplan innen utgangen av 2023, og vi ser fram til den kommer. Vi har også et ansvar for å bistå kommunene i å få på plass lokale handlingsplaner, et initiativ den siste rød-grønne regjeringen tok i 2007. Dessverre er det altfor mange som ikke har fått dette på plass ennå. Også her er vi glade for at Høyre endelig vil mobilisere for dette.

Regjeringen har sørget for å øke veksten i frie inntekter til kommunesektoren, noe som er betydelig og viktig for krisesentertilbudet. Det er også helt avgjørende at voldsutsatte får et godt tilbud i akuttfasen. Tiltaket om å styrke akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner i handlingsplanen som de borgerlige fremmet, var ikke påbegynt av de borgerlige, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering vil følge dette opp.

I 2020 foreslo partnerdrapsutvalget å opprette en permanent partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå saker om partnerdrap. Over ett år hadde de borgerlige på seg for å få på plass en partnerdrapskommisjon. For 2022 har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering satt av 2 mill. kr til etablering av en partnerdrapskommisjon, med helårsvirkning på 10 mill. kr fra 2023.

Alle som engasjerer seg i vold i nære relasjoner og partnerdrap, bør ta et besøk hos politiet på Stovner. De har utviklet en metode som virker. Det forebygges og repareres. Her jobbes det med det politifaglige side om side med det helse- og sosialfaglige. Tiltakene er målrettede og samkjørte, og resultatene tilsier det samme. Samtidig vedtok man i denne sal å forby søskenbarnekteskap i forrige stortingsperiode. Dette vet vi er en utfordring i et vold i nære relasjoner-perspektiv, og vi ser fram til at regjeringen kommer tilbake med et lovforslag.

Avslutningsvis: Et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag er vesentlig for å kunne sikre en helhetlig og samordnet politikk på området. Det er behov for å innhente kunnskap om både årsaker, omfang og konsekvenser av vold i nære relasjoner, samtidig som effekten av iverksatte tiltak må evalueres, slik at vi kan bygge videre på det som virker.

Helt til slutt: Samtlige av forslagene som er fremmet av Høyre i denne saken, er Arbeiderpartiet og Senterpartiet allerede i gang med i regjering. Samtlige tiltak ble det gjort lite med i de åtte årene de borgerlige styrte. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser ingen grunn til å stå utenfor her, selv om det er å slå inn åpne dører. Vi stemmer derfor for alle syv forslag til vedtak.

Hege Bae Nyholt (R) []: Partnerdrap utgjør 25 pst. av alle drap i Norge. Ett av fire drap blir begått av en ektefelle eller partner. Siden 2000 er 166 kvinner og 18 menn registrert drept i saker der partneren er siktet, enten av politi eller domstol. Dette viser tall fra organisasjonen Taushet tar liv. Hver og en av disse kvinner og menn er personer med egne historier, eget liv, med familie, venner, drømmer og planer – brått revet bort fra livet på grusomt vis. Derfor er jeg glad for at en samlet opposisjon på Stortinget i dag går inn for å vedta flere forslag som forhåpentligvis vil medføre at partnerdrapsstatistikken i kommende år ikke blir så dyster – for den er utrolig dyster.

Bekjempelse av partnerdrap og partnervold er et essensielt ledd i bekjempelsen av vold mot kvinner. Statistikken lyver ikke. Vi vet at kvinner er mer utsatt for vold fra partner enn menn. Vi vet at kvinner i større grad drepes av sine partnere, som regel menn. Vi vet at kvinner utsettes for seksuell vold i større grad enn menn, og at seksuelle overgrep og voldtekt i mange tilfeller utføres av en i nær relasjon til offeret, som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste.

Vi vet at i majoriteten av partnerdrap har det vært registrert partnervold i forkant. I halvparten av de registrerte partnerdrapene har det vært registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. Derfor er det også utrolig viktig å få på plass et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap.

Jeg merker meg at regjeringspartiene på samtlige punkter framhever det arbeidet regjeringen allerede har satt i gang for å forebygge og forhindre partnerdrap og partnervold i Norge. Det er vel og bra, men jeg stiller meg likevel på linje med den øvrige opposisjonen i at dette arbeidet må skje raskere. Her kan vi ikke hvile på laurbærene stort lenger. Det er flott at regjeringen har vist at problemene må tas på alvor, og at de følger opp, men vi må få større fortgang i dette arbeidet umiddelbart. Som samfunn kan vi ikke tåle at ett av fire drap er partnerdrap. Som samfunn, og som folkevalgte, må vi gjøre mer for å forebygge og bekjempe partnerdrap. Derfor støtter Rødt forslaget.

Vi får ikke tilbake dem vi har mistet – hver og en av dem som har blitt frarøvet livet. Hver familie og hvert barn som sitter igjen med savnet og sorgen, får ikke sine kjære tilbake. Men vi kan gjøre vårt for at færre blir drept i tiden framover, og den jobben får vi fortgang i i dag.

Statsråd Emilie Mehl []: Denne saken har et mørkt bakteppe. Den handler om dem som lever med frykt i sine egne hjem, som lever med frykt for sine aller nærmeste, som egentlig skal være den aller største tryggheten i noens liv. Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, som i ytterste konsekvens tar liv. For regjeringen er bekjempelse av vold i nære relasjoner en av våre absolutte hovedprioriteringer i kriminalpolitikken.

Regjeringen har over tid jobbet med de tiltakene som en samlet komité nå stiller seg bak, og den brede politiske enigheten som representantforslaget gir uttrykk for, er et godt fundament for framtidig innsats på dette området. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. De fleste av de drepte er dessverre kvinner. Forskning viser, som flere har vært inne på, at de færreste av disse drapene kommer uten et forvarsel. Det betyr at det er et stort potensial for å forebygge.

Regjeringen har vedtatt å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Den skal etableres ved Statens sivilrettsforvaltning, og arbeidet med å legge til rette for etablering er igangsatt. I tillegg jobber regjeringen med et lovforslag som skal hjemle kommisjonens arbeid og sikre tilgang til nødvendig informasjon og opplysninger, uten at man hindres av taushetsplikten. Det er viktig for at kommisjonen skal kunne gjøre en effektiv jobb som bidrar til forebygging av disse grusomme drapene.

For at resultatet av kommisjonens arbeid skal kunne omsettes til læring og utvikling i forskjellige instanser, er det òg viktig at kommisjonen jobber utadrettet. Arbeidet de gjør, skal også ses i sammenheng med utviklingen av et nasjonalt forebyggingsprogram.

Partnerdrapsutvalget pekte på manglende samhandling mellom de berørte instansene som en vesentlig årsak til at volden ikke blir oppdaget før det er for sent. Kommunale handlingsplaner bidrar til at ressursene utnyttes bedre og koordineres. I tillegg gir det mulighet for å tilpasse tiltak til lokale forhold. Derfor skal vi fortsette arbeidet med å stimulere kommunene til å ta tak i dette lokalt og utarbeide egne handlingsplaner.

Det er viktig å ha et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for å kunne sikre en politikk som er helhetlig og samordnet. Gjennom forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner får vi verdifull kunnskap om både årsaker til og omfanget og konsekvensene av vold i nære relasjoner. Som et ledd i programmet lanseres det en landsdekkende undersøkelse om omfanget av vold i nære relasjoner i 2023.

Krisesentrene utgjør en sentral del av akuttilbudet til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. For å øke kvaliteten i det tilbudet har regjeringen satt i gang et arbeid med å utrede lovendringer og vurdere andre mulige tiltak. Som et ledd i arbeidet med å sikre bedre kommunikasjon mellom politiet og barnevernet om barn på sperret adresse, har regjeringen også satt i gang et forskningsprosjekt som skal avdekke utfordringer omkring spørsmålet om skjult og sperret adresse, herunder rutinene for samordning. Prosjektet skal utføres av NOVA.

Arbeidet med vold i nære relasjoner er noe denne regjeringen prioriterer høyt, og jeg er glad for at arbeidet mot partnerdrap settes på dagsordenen også i Stortinget. Mitt håp er at de grepene vi gjør nå, og skal gjøre framover, vil bidra til å bekjempe en voldsform som har svært skadelige konsekvenser for samfunnet, men som også rammer enkeltmennesker på grusomt vis. Vi må alle stå sammen i kampen mot det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: Som kjent har departementet jobbet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. I forbindelse med Riksrevisjonens rapport som ble lagt fram i juni, ble det sagt at veilederen skulle bli ferdig før sommeren 2022. Spørsmålet mitt til statsråden er om veilederen ble ferdig sommeren 2022.

Statsråd Emilie Mehl []: Det gjøres mye arbeid for å sikre opplysningsplikten. Det er god informasjon tilgjengelig om veiledning og opplysningsplikt på nett. Det er tilgjengelig både for enkeltpersoner, privatpersoner, som oppsøker den, og ikke minst for alle de aktørene som det er viktig at er seg sitt ansvar bevisst. Det er også et arbeid, som jeg var inne på i mitt innlegg, med kommunikasjon, samhandling, det å øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og sikre at vi klarer å oppdage tilfeller tidlig og sette inn tiltak for å forebygge. Det er helt sentralt, og da er informasjon om de pliktene man har i ulike roller, viktig å nå ut med.

Ingunn Foss (H) []: Jeg vet ikke om jeg fikk svar på spørsmålet om veilederen faktisk ble ferdig eller ikke, men det får jeg kanskje spørre om i en annen sammenheng.

Mitt andre spørsmål går på det at barnevernet plikter å informere politiet. De plikter å informere politiet så snart som mulig når de vedtar skjult adresse, og det skjer i veldig få tilfeller, ifølge Riksrevisjonen. Spørsmålet mitt er: Er det gjort noe konkret i forbindelse med Riksrevisjonens kritikk akkurat på dette punktet? Statsråden nevnte et forskningsarbeid, men er det gjort noe direkte med hensyn til det at de faktisk ikke gir beskjed?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er, som jeg nevnte i mitt innlegg, bl.a. satt i gang et forskningsprosjekt rundt dette og rundt barn som lever på skjult og sperret adresse, og bl.a. rutiner for samordning mellom barnevern og politiet. Det er et prosjekt som utføres av NOVA. Det er et felles oppdrag fra Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og en rapport derfra skal etter planen foreligge i midten av 2023.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er veldig glad for at ministeren er så tydelig på at dette er en av hovedprioriteringene for denne regjeringen, og jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet om at dette må det jobbes med. Det er et svært alvorlig bakteppe med Riksrevisjonens rapport, som fremmer alvorlig kritikk mot myndighetenes innsats mot partnervold. Noe av det som har blitt pekt på, og som har blitt løftet av flere, er nettopp det usikre forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten. Så har ministeren pekt på at det er et arbeid med en veileder, og at man ønsker å få koordinert dette bedre.

Det jeg lurer på om ministeren kunne svare på, er hvordan hun vil forsikre seg om at dette har blitt fulgt opp, slik at det, neste gang man får den typen rapport, ikke lenger vil bli fremmet alvorlig kritikk, men at man kan være trygg på at det er ingen tvil om forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten.

Statsråd Emilie Mehl []: Det kom en omfattende rapport fra Riksrevisjonen i juni. Den tar for seg en rekke ulike forhold knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner. Den har blitt tatt opp av ulike representanter, og det er jo greit å bemerke at den tar for seg perioden 2015–2020, i all hovedsak da Høyre satt i regjering. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som kom i regjering i fjor høst, har det vært viktig umiddelbart å følge opp en god del av de tiltakene som vi mener er helt nødvendige for å komme videre. Det handler om å sikre at man har tilstrekkelig informasjon, samhandling osv. rundt opplysningsplikt og veiledningsplikt. Det handler også om alle tiltak som nå gjøres i politiet for å sette dem i stand til å avdekke og håndtere flere av disse sakene, og ikke minst forebygge det. Det handler om å sette ned en partnerdrapskommisjon, som vi har både finansiert og satt i gang arbeidet med å etablere. Målet må være at vi ikke får en ny sånn rapport med tilsvarende innhold.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er helt enig med ministeren i at det bør plasseres et tydelig ansvar hos den forrige regjeringen, som også er adressaten for denne alvorlige kritikken som har blitt fremmet. Så må dette stortinget forholde seg til ansvarlig minister på feltet nå.

Ministeren trekker også fram et viktig område, som er hvordan politiet arbeider med disse sakene. Hvis man snakker med mange som har opplevd vold i nære relasjoner, er noe av det som går igjen, nettopp at behandlingstiden kan være lang i politiet, og at etterforskningstiden er omfattende. Det som også har blitt påpekt, er at vi har et ansvar for å iverksette tiltak for å få den ned. Det er noe både SV og Venstre fremmer forslag om i denne saken. Kan ministeren si noe om hvordan hun vil forsikre seg om at politiet prioriterer opp disse sakene og får ned saksbehandlingstiden?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er mange elementer som skal til for å få til det. Ett er generelt å styrke politiet, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært opptatt av, for ofte er det et kapasitetsproblem, rett og slett. Vi er nødt å ha politifolk rundt i hele Norge som har både kunnskap og kapasitet til å jobbe med disse sakene. Derfor har vi styrket politiet med 275 mill. kr når man regner med 2022 og 2023. Ikke minst har påtalejuristene også fått en betydelig styrking, for det er veldig avgjørende at det er kapasitet der for å kunne følge opp disse sakene. Så har Justis- og beredskapsdepartementet gitt dette i et supplerende tildelingsbrev og bedt Riksadvokaten om å sette i gang en analyse for å finne årsaken til den negative utviklingen og gjøre det mulig å sette i verk adekvate tiltak for å øke oppklaringsprosenten. Det blir det viktig å få en oppfølging av. I tillegg har Politidirektoratet en arbeidsgruppe som ser på mulige forbedringer og videreutvikling av SARA-verktøyet, som er viktig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tage Pettersen (H) []: Ved omtrent 70 pst. av partnerdrapene var det i forkant av drapene rapportert om vold i nære relasjoner. Dette rammer med andre ord mennesker i omgivelser hvor de skal føle seg trygge. Tallene er dystre, men de viser oss også at det er mulig å forebygge dersom hjelpeapparatet settes i stand til å kjenne igjen signalene tidlig nok.

Høyre i regjering jobbet med å intensivere innsatsen mot forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, og det er et arbeid Høyre nå fortsetter i opposisjon på Stortinget. I september foreslo den konservative gruppen i Nordisk råd en felles nordisk partnerdrapskommisjon, og at de nordiske regjeringer starter et arbeid med å sikre grunnlaget for bedre forskning på partnerdrap i Norden, noe jeg håper får gjennomslag.

Siden 2007 har regjeringer oppfordret kommunene til å lage kommunale handlingsplaner. Den siste kartleggingen jeg har sett, viste at under 50 pst. av kommunene hadde fulgt opp dette, og det er for dårlig. I Moss fikk kommunen og krisesenteret i 2017 årets samarbeids- og samordningspris fra Justis- og beredskapsdepartementet for vår første handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I planen «Sammen mot vold» var det 46 konkrete tiltak. Vi fikk prisen den gang for et svært godt og omfattende program, som traff bredt, når det gjaldt både tjenesteapparatets involvering, og hvem vi nådde i befolkningen. Departementet trakk særlig fram betydningen av at vold og overgrep var inne som en del av undervisningen i våre skoler.

Denne historien framhever nettopp betydningen kommunene har, og den viktige rollen kommunene bør ta. Kommunale handlingsplaner er viktig for å sikre at instansene og hjelpeapparatet samarbeider og koordinerer tjenestene overfor den enkelte, både i hjelpetilbudet til voldsutsatte og i tilbudet til voldsutøverne.

Det er bra at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har ferdigstilt en oppdatert versjon av veilederen for utvikling av slike planer, for gode veiledere og en klar forventning fra myndighetene om å etablere handlingsplaner er gode og viktige tiltak i denne sammenhengen.

Jeg er glad for at et samlet storting etter debatten i dag kan stille seg bak de viktige forslagene som vi fremmer i denne saken. Hvert partnerdrap er ett for mye, og å beskytte folk mot vold i eget hjem er noe av det aller viktigste vi som politikere kan gjøre. Jeg har en klar forventning om at regjeringen tar ansvar – og det føler jeg også har vært sagt tydelig i debatten i dag – og følger opp at kommunene, enten i egen regi eller i interkommunalt samarbeid, får på plass forpliktende handlingsplaner nettopp mot vold i nære relasjoner.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel