Stortinget - Møte onsdag den 14. desember 2022

Dato: 14.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 117 S (2022–2023), jf. Prop. 21 S (2022–2023), Prop. 25 S (2022–2023) kap. 1137 og Prop. 26 S (2022–2023) kap. 923 og 3923)

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 117 S (2022–2023), jf. Prop. 21 S (2022–2023), Prop. 25 S (2022–2023) kap. 1137 og Prop. 26 S (2022–2023) kap. 923 og 3923)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 2): «Mitt hjerte alltid vanker» til landets barnehager og klasserom. Der leves hverdagen med omsorg, lek og læring, men dessverre også med stress, lav bemanning og uløste oppgaver.

Vi har tøffe år bak oss – jeg synes det er veldig ålreit at jeg ikke er blitt satt på taletid, men jeg regner med at det går bra – og flere streiker i skole og barnehage. Det føles kanskje som en evighet siden foreldre sto i kø på utsiden av barnehagen for å hente og levere. Det var forbudt å bevege seg i garderobene. Ingen ante hvor inneskoene eller den venstre votten var. Ansatte, som var vant til å gå på jobb med feber og Paracet, satt hjemme med kløe i halsen og ventet på svar på koronatest nr. 32.

Det er bare ett år siden denne salen var oppdelt med pleksiglass, og alle som kunne, satt på hjemmekontor. Alle som jobbet i skole og barnehage gjennom pandemien, har den friskt i minne – både hvordan man sloss for å regnes som samfunnskritisk så man selv hadde rett på barnepass når man var på jobb, applausen fra balkongen, og hvordan de sårbare barna ble et tema i den offentlige debatten. Nå er det nesten blitt helt stille igjen.

Det går en rød tråd gjennom oppvekst og utdanning, og det er lav bemanning. Det har konsekvenser. Det har konsekvenser for tilbudet og omsorgen vi kan gi til barna. Det har konsekvenser for barnas utvikling. Det har konsekvenser for rekruttering av nye ansatte, og ikke minst for om vi klarer å holde dem i jobben, for det er tøft å være i en jobb hvor det alltid brenner. Derfor foreslår Rødt i sitt alternative budsjett å øke bemanningen i både barnehage og skole. Vi vil at lærerne skal ha tid til å være lærere. Vi vil sikre at kontaktlærerne får tid til å følge opp elevene sine, og derfor setter vi av midler til det. Vi vil styrke det som ofte omtales som laget rundt eleven, gjennom å ansette flere miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen og sikre flere stillinger i PP-tjenesten. Det er å ta de sårbare barna på alvor. En god vikar kan nok for mange oppleves som en reddende engel, men det er sjelden de «daler ned i skjul». Derfor styrker Rødt forsøket med toppet bemanning, sånn at både barn og ansatte møter en kjent person ved sykdom. Det er trygt for enheten og trygt for vikaren ikke å måtte stå der med lua i hånda og vente på en telefon som gir noen timers eller dagers arbeid.

«Tider skal komme», og alt tyder på at vi i framtiden vil ha behov for langt flere fagarbeidere enn dem vi utdanner i dag. Vi har allerede en kompetansemangel, noe både fagbevegelsen og næringslivet er samstemte om. Vi trenger flere fagarbeidere, og flere trenger å få muligheten til å oppdatere og endre kompetansen sin i korte, yrkesrettede utdanningsløp. Men det kan virke som om lovnaden fra Hurdalsplattformen har kommet som julekvelden på kjerringa i regjeringens budsjettarbeid, for det som settes av til fagskoler, er ikke i nærheten av det som trengs for å møte behovet.

«Året så langt har vært bare myke pakker – er redd det er for sent å ta det pent». Vi trenger en real satsing på fagskoleutdannelsen, høyere yrkesfaglig utdanning. Rødt prioriterer fagskolene og foreslår 1 500 ekstra fagskoleplasser. Vi vil altså doble tilskudd til fagbrev på jobb, sånn at folk kan få papirer og formalisere den kompetansen de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet, og vi vil reversere kuttene i bransjeprogrammene. Vi må sikre at vi tar vare på folk så de står i jobben, at vi får utviklet nødvendig kompetanse, og at vi ikke setter oss selv i en situasjon hvor vi mangler folk til å drive samfunnet.

«Når nettene blir lange, og kulda setter inn» – vi står overfor mange utfordringer, og dem må vi møte med å satse på oppvekst og utdanning. Så «si takk og si ja og bli med oss» og stem.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: «Deilig er jorden», og det er bare å gratulere Rødt med de betydelige gjennomslagene de har fått i politikken de siste årene, hvor både Arbeiderpartiet og SV har fulgt etter i både retorikk og politikk. Vi så det i innleiesaken som ble behandlet her denne uken, og vi ser det tydelig i debatten om barnehagene.

I dag går ca. halvparten av norske barn i en offentlig barnehage, og resten går i en privat. Barnehageforliket var viktig for å sikre barnehageplass til norske barn. Siden den gang har det misvisende stemplet «velferdsprofitører» fått feste seg blant mange, og Rødt har vært pådriveren for å gjøre det vanskeligere for de private å drive gode barnehagetilbud. Det er i stor grad Rødt som styrer barnehagepolitikken på venstresiden nå.

Spørsmålet mitt blir dermed: Er det et mål for Rødt at alle barn skal gå i en offentlig barnehage? Hvor mange milliarder kroner som kunne vært brukt til velferd, er Rødt villig til å bruke for å kjøpe opp private barnehager?

Hege Bae Nyholt (R) []: Først vil jeg takke for komplimentene knyttet til barnehagepolitikken, og så vil jeg betrygge representanten Hagerup om at «slekt skal følge slekters gang» også i private barnehager i årene som kommer. Men Rødt ønsker at det ikke skal være kommersielle barnehager. For Rødt er det viktig at penger bevilget til fellesskapet, skal gå til fellesskapet. Derfor ønsker vi private ideelle barnehager og offentlige barnehager.

Margret Hagerup (H) []: Det er ingen tvil om at Rødt er i førersetet for å skape en uforutsigbarhet for de barnehagene som nå drives av private aktører. De hadde kanskje ønsket seg til jul at de skulle få litt større forutsigbarhet.

Hvordan vil representanten Bae Nyholt bidra til kvalitet og nok bemanning når Rødt fortsatt vil forskjellsbehandle eiere som driver barnehager?

Hege Bae Nyholt (R) []: Rødt deler ønsket om forutsigbarhet både for dem som driver barnehage, og for de foreldrene som har barna sine i barnehage. Derfor har vi ønsket en klar og tydelig lovgivning som favoriserer de ideelle, og som utfaser de kommersielle. Det er politikk som Rødt står for, og som vi mener vil skape forutsigbarhet. Det betyr at de kommersielle aktørene er hjertelig velkommen til å fortsette å drifte barnehager, men de kan ikke lenger tjene enorme mengder penger, som vi jo ser gjennom f.eks. skattelistene at de gjør, og melde flytting til Sveits. Barnehage skal ikke være butikk, det skal være en god omsorg og opplæring for barn.

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at penger som bevilges til barnehage, skal komme ungene til gode, men vi mener at private barnehager er en viktig del av velferdstilbudet til barn og unge. Rødt, derimot, fortsetter krigen mot private barnehager i sitt alternative statsbudsjett og følger det opp i media og også her i Stortinget, i stor grad med retorikk hvor ord som «velferdsprofitører» blir aktivt brukt.

Men når «Det lyser i stille grender» og jeg reiser rundt og besøker private barnehager, er det jeg får flest innspill om, at de ansatte opplever at denne retorikken er stigmatiserende, og at det blir vanskeligere å være åpen om at man faktisk jobber i en privat barnehage.

Representanten fra Rødt har et prisverdig engasjement for ansatte i barnehager og skoler, men mitt spørsmål er: Gjelder ikke dette også for de ansatte som jobber i private barnehager?

Hege Bae Nyholt (R) []: Representanten Grøthe har helt rett i at vi er tydelig på at en del av landets barnehageeiere slett ikke går inn i kategorien «arme små». Den vurderingen deler vi bl.a. med bladet Kapital, som viser til at man tjener gode penger på å drifte barnehager.

Det er påtakelig hvordan man hele tiden har et behov for å blande begrepene når vi diskuterer barnehager. Rødt er for private barnehager så framt de er ideelle. Vi har aldri sagt at alle barn kun skal gå i kommunale barnehager, men for Rødt er det viktig at penger bevilget til fellesskapet, skal gå til fellesskapet. Også de kommersielle eierne er hjertelig velkommen til å drive barnehager, så framt de slutter å ta ut profitt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg følger opp barnehagesporet.

Vi har mange ganger diskutert pensjoner i barnehager og kutt i pensjonstilskudd, som også Rødt har vært for. Nå har vi fått fasiten i tall fra PBL, Private Barnehagers Landsforbund, som viser at etter kuttene som ble gjennomført inneværende år, får over halvparten av private barnehager ikke dekket sine faktiske pensjonsutgifter for de ansatte gjennom pensjonstilskuddet. Man kan søke om tilskudd fra kommunene også, men selv etter at man har søkt om tilskudd fra kommunen, er det et stort antall private barnehager som ikke får kompensert de reelle, tariffestede pensjonsutgiftene de har til sine ansatte.

Jeg skjønner at Rødt og Fremskrittspartiet har ulikt syn på private barnehager, men mener Rødt det er riktig at man tar ut det sinnet som enkelte måtte ha mot private barnehager, eller den skepsisen man måtte ha, ved å kutte i pensjonstilskudd som skal dekke faktiske, tariffestede pensjonsutgifter?

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg ser jeg har behov for å gjenta meg selv, men julen er jo en tid for gjentakelser og tradisjoner. Rødt er for private barnehager så framt de er ideelle.

Når det er sagt, ser vi også utfordringer knyttet til pensjonssystemet i dag. Vi er selvfølgelig for at ansatte skal få den pensjonen de har krav på. Derfor har vi foreslått å følge Storbergets anbefaling, nemlig at man dekker pensjonen krone for krone. Det vil gjøre det rettferdig og enkelt og i tillegg sikre at eventuelt overskudd fra pensjonstilskuddet ikke blir profitt for eiere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Elise Waagen (A) []: For Arbeiderpartiet er en god offentlig skole og lik rett til utdanning avgjørende for at alle skal ha like muligheter. Rettferdighet, frihet og trygghet for alle er bare mulig om vi går sammen i fellesskap. Skolegang til alle og muligheten til utdanning og kompetansepåfyll er veien til frihet, egen inntekt og selvstendighet. Med en god offentlig skole og et sterkt offentlig utdanningssystem kan vi redusere forskjellene mellom folk.

Ett år inn i regjeringsperioden har utdanningspolitikken fått en ny kurs. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene, vi skal styrke laget rundt barna, og vi skal gi de ansatte mer tid og mer tillit til å gjøre jobben sin. Dette er også et budsjett som er utarbeidet i en krevende tid. Det har vært et dramatisk år, med invasjonskrig i Europa, med energikrise, med høye matvarepriser. Vi er i en økonomisk situasjon der vi er nødt til å gjøre tøffere prioriteringer, men selv om vi i sum må gjøre tøffe prioriteringer, viser også regjeringen at man er villig til å prioritere utdanningsområdet. Sammen med SV har vi fått på plass viktige satsinger for neste år.

Jeg vil framheve noen, og jeg vil starte med barnehage. For Arbeiderpartiet er det viktig å heve kvaliteten og senke prisen i barnehagen, sånn at flere kan få delta. I motsetning til Solberg-regjeringen, som gjorde barnehage dyrere år for år, setter vi ned maksprisen enda en gang. Mange tusen små tilbringer store deler av tiden sin i barnehagen. Det er et politisk ansvar å sørge for god kvalitet på tilbudet. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at de møter kompetente, dyktige ansatte. Derfor setter vi av hele 740 mill. kr til flere kompetansetiltak. Dette er en betydelig styrking.

Neste år får ikke bare førsteklassingene, men også andreklassingene muligheten til å delta i SFO uavhengig av foreldrenes lommebok. Dette er en historisk satsing. Med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV har vi nå sikret at flere skal få muligheten til å delta. Det utgjør en betydelig økonomisk lettelse for mange småbarnsforeldre, hele 20 000 kr i året – og «at det er en nyttig ting kan ingen komme fra». Samtidig som vi senker prisen, hever vi også kvaliteten. Likeverdig inkludering er viktig, og for enkelte barn er det med på å utjevne forskjeller og sørge for at man kan delta på like vilkår.

Det å fullføre videregående opplæring er avgjørende for å kunne få en trygg, fast jobb i framtiden. Nettopp derfor prioriterer vi dette så høyt. Totalt bevilger vi nesten 1 mrd. kr til fullføring og kvalifisering. Regjeringen fortsetter satsingen på yrkesfag, og vi setter av hele 500 nye studieplasser til fagskolene.

Jeg vet at det er mange som har hatt det tøft økonomisk nå, og det gjelder i aller høyeste grad også studentene. Studiestøtten er avgjørende for at vi skal kunne si at vi har en reell lik rett til utdanning i landet vårt. I to omganger har vi, sammen med SV, fått på plass strømstøtte til studenter. Jeg er sikker på at det kommer godt med «når nettene blir lange og kulda setter inn». Neste år får vi på plass en betydelig økning av studiestøtten. Det er jeg sikker på at det er mange som er glad for. Sammen med SV viser vi at gode ting kan skje. Med en økning på hele 7 pst. neste år betyr det at studenter får mer å rutte med i årene som kommer.

Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital og grunnlaget for vår felles velferd og vekst. Det er med kunnskap vi skal møte de store utfordringene vi vil ha i framtiden.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt rotet i Forskningsrådet i året som har gått, men i nysalderingen setter vi av hele 1,64 mrd. kr, og da kan vi også utlyse FRIPRO for neste år. Med det rydder vi opp etter høyreregjeringen. Jeg er sikker på at det er mange vise menn og vise kvinner som er glad for at vi nå kan få på plass en ny utlysning for neste år.

«Nå tennes tusen julelys» snart, men før det vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen og statsrådene for samarbeidet i året som har gått, og ønske alle en riktig god jul når den tid kommer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: De tre vise menn ville nok ha sagt at skal vi ha en skole der alle barn får mulighet til å lykkes, uavhengig av bakgrunn, må vi forsterke arbeidet med tidlig innsats og investere mer i lærerne. Det var bakgrunnen for at Høyre i regjering innførte lærerspesialistordningen, der lærerspesialist i begynneropplæring 1.–4. trinn var særlig viktig for å gi lærerne øvelse i å analysere læring og undervisning i de første skoleårene. Profesjonsutvikling, læringsmiljø og utvikling av en lærende klasseromskultur var gjennomgående i studiet.

En god lærer kan ha god undervisning for 26 elever, men det er behov for mer kunnskap for å kunne fange opp og møte hver enkelt elev på best mulig måte. Mitt spørsmål blir dermed: Hva synes representanten Waagen om at det nå vil gå flere år før ordningen med lærerspesialister er oppe og går igjen, og hvordan tror representanten at det vil påvirke norske barn?

Elise Waagen (A) []: Det er ikke noe automatikk i at når man har et prosjekt, som lærerspesialistordningen var, så skal det videreføres. Nå har vi fått på plass evalueringen, og så skal vi lære av den. Vi slår tydelig fast, gjennom regjeringsplattformen, at vi ønsker flere karriereveier i skolen, men det som er viktig for oss, er å sørge for at vi har partene med på laget, ikke at vi lager fiffige løsninger her på Stortinget som vi trer nedover ørene på dem. Med respekt å melde var vel det strengt tatt noe av kritikken bak lærerspesialistordningen i sin tid.

Himanshu Gulati (FrP) []: I dette budsjettet kutter regjeringspartiene og flertallet på Stortinget til en rekke private skoler og friskoler – også skoler som har lang historisk tradisjon, bl.a. musikkskoler, som Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla, som har egne musikklinjer. Dessverre går regjeringens ideologiske skylapper ut over disse skolene. Flere av skolene sier at de enten må avvikle driften eller øke egenbetalingen betraktelig fordi de allerede har vært gjennom store kutt i tilskuddene som følge av bl.a. korona og andre ting. Mitt spørsmål til representanten Waagen er om hun har besøkt noen av disse skolene, de tre musikkskolene som får kutt, og om hun vil anbefale dem å avvikle driften eller å øke egenbetalingen for elevene.

Elise Waagen (A) []: Den argumentasjonsrekken tror jeg går litt «over mo og myr», for er det noen som har ideologiske skylapper, er det den forrige regjeringen, som i tillegg til den regelstyrte ordningen med tilskudd som man får per elev, sørget for at man fikk ekstra bonusordninger til noen privatskoler – men bare noen, ikke alle. Jeg mener det er noe grunnleggende urettferdig ved at det var noen få privatskoler som skulle få dette tilskuddet som det refereres til, men ikke andre som hadde et lignende tilbud. Nå rydder denne regjeringen opp. Man fjerner noen av bonusordningene, og så skal vi ha en gjennomgang av hele tilskuddssystemet. Ja, det er en ny retning i privatskolepolitikken, men den er med på å behandle alle privatskoler likt.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi trenger fagfolk, vi trenger folk med utdanning fra fagskole, og det behovet vil bare vokse i årene som kommer. Vi mangler folk til en rekke nøkkelfunksjoner innenfor bl.a. industri, IKT og helse, og om ikke mange år vil vi mangle ca. 100 000.

Det politiske skiftet ved valget i 2021, og Hurdalsplattformen, skapte håp i industrien, i næringslivet og blant utallige fagarbeidere, som hadde ønske om og behov for etterutdanning eller endring i arbeidslivet. Men i RNB kom det ingen nye fagskoleplasser, og i årets budsjett er det slett ikke den kraftige satsingen som vi leser om i Hurdalsplattformen. Det som kom, monner på ingen måte med tanke på det enorme behovet vi ser i samfunnet. Mitt spørsmål til representanten Waagen er derfor: Hva er årsaken til at regjeringen kun fant midler til 500 nye fagskoleplasser, til tross for at alle relevante aktører påpeker at behovet er minst det dobbelte?

Elise Waagen (A) []: Hvis vi skal se på hva vi samlet legger inn når det gjelder kompetanse, er nok innsatsen betydelig bedre enn kun de 500 fagskoleplassene representanten Bae Nyholt refererte til. I tillegg har vi fått på plass tre nye bransjeprogram, og vi satser på desentralisert utdanning, for å nevne noe.

Det er helt riktig at regjeringen jobber med en bred kompetansereform gjennom Utsynsmeldingen, som vi kommer til å legge fram til neste år. Gjennom regjeringsplattformen slår vi fast konkrete, tydelige mål om en langtidsplan for livslang læring. Vi vil ha med partene i utformingen, og nettopp derfor tar det lengre tid enn et kvarter for regjeringen å legge det fram. Vi ønsker en bred inkludering, og vi skal sørge for at alle sammen skal få muligheten til å få kompetansepåfyll gjennom hele livet, slik at ingen skal gå ut på dato.

Abid Raja (V) []: For mange år siden representerte jeg faktisk sosialdemokratene i studentparlamentet, så jeg kjenner lite grann til de sosialdemokratiske verdiene. Jeg lurer på hva som har endret seg fra den tid til i dag, som gjør at Arbeiderpartiet for første gang nå går i bresjen for å bryte gratisprinsippet? I sosialdemokratisk tankegang husker jeg at solidaritetstankegangen er veldig sterk. Hva er det som gjør at man tenker at det er solidarisk overfor de fattige studentene fra det globale sør, som nå skal betale studieavgift, og at Arbeiderpartiet går i bresjen for å bryte gratisprinsippet for første gang?

Jeg lurer egentlig på hvordan representanten Waagen vil forsvare at det er en Arbeiderparti-ledet regjering som innfører penger for studier i Norge for første gang, og bryter dette prinsippet, og hvordan dette harmonerer med det sosialdemokratiske idégrunnlaget og solidaritetstankegangen.

Elise Waagen (A) []: Når vi nå innfører studieavgift for utenlandsstudenter utenfor EØS-området, er det noe som vi nødvendigvis måtte gjøre i et stramt budsjett.

Det er viktig å merke seg at dette er et budsjett som har et stort studentavtrykk. Vi har fått på plass viktige satsinger for studenter i budsjettet for neste år. Vi har tidligere i år fått på plass strømstøtte to ganger for studenter, en økning av studiestøtten på hele 7 pst., og vi har sørget for at vi nå hever kostnadsrammen for studentboliger, som gjør at det blir lettere å få fart på utbyggingen av studentboliger. Er det noe vi vet virkelig koster i studentøkonomien, er det å ha et sted å bo. Summen av dette er mye mer enn hva Venstre klarte å levere i regjering. Så om representanten Raja skulle revurdere, og igjen kunne si at man er oppriktig engasjert i studentsaken, må han gjerne stemme for vårt budsjett i dag, men også melde seg inn igjen – han er hjertelig velkommen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Jan Tore Sanner (H) []: Å styrke kvalitet og kunnskap i skolen tar tid. Utdanningssektoren trenger forutsigbarhet og en langsiktig satsing. Vi var på god vei gjennom en systematisk satsing på lærerne, kompetansekrav, lærerspesialister, tidlig innsats, nye læreplaner gjennom fagfornyelsen og yrkesfagløft. Skoleutvikling handler også om å gi rom for nytenkning, godt samarbeid med partene i sektoren, skoleledelse, skoleeiere og internasjonalt samarbeid.

Etter åtte år med Høyre i regjering fullfører flere videregående skole. Over halvparten av ungdommene velger yrkesfag, og stadig flere får lærekontrakt og fagbrev. Elevene med det svakeste utgangspunktet har løftet seg mest, og det har blitt flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Etter et drøyt år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering ser vi at det ikke tar lang tid å rive ned. Så langt har ikke Arbeiderpartiet levert et eneste tiltak som styrker kvalitet og kunnskap i skolen, men de har satt tiltak som vi vet virker, i revers.

Det tydeliggjøres i budsjettet for neste år. Med et pennestrøk fjernes lærerspesialistordningen. Den eneste karriereveien for lærere som ønsker å fortsette å undervise, blir nå historie. Mens vi satset på lærerspesialister i begynneropplæring for å sikre at flere elever kunne knekke lese- og skrivekoden, er det nå tilbake til start med nye utredninger og vurderinger. Med et pennestrøk fjernet man også kompetansekravene til lærerne som underviser i norsk, engelsk og matematikk. Solberg-regjeringens forslag om en ekstra time naturfag på ungdomsskolen ble kuttet i 2022-budsjettet. Viktige deler av kompetansepolitikken for voksne er satt i revers. I en tid da bedriftene etterspør mer arbeidskraft med riktig kompetanse, svarer Arbeiderpartiet med å kutte i bransjeprogrammene og andre deler av kompetansepolitikken.

Friskoler som gir et godt tilbud for elever og bidrar med innovasjon og nytenkning, forbys, legges ned eller får strammere rammer. Denne gangen rammer det skoler som Kongshaug Musikkgymnas, som får kutt, og norsk seksjon ved Lycée International i Paris, som mister alt. Dette er tilbud som åpenbart ikke passer inn i den sosialdemokratiske A4-rammen. Ved den norske seksjonen i Paris går 48 barn til foreldre som bl.a. jobber i OECD, IEA og UNESCO. De mister all støtte. Jeg håper kunnskapsministeren i sitt innlegg vil redegjøre for hvorfor. I julesangen Tenn lys synger vi: «Må alle dele håpet så gode ting kan skje». Statsråden har fortsatt muligheten til å bidra til at et lys kan bli tent for det.

Høyre fortsetter kunnskapssatsingen i sitt alternative budsjett. Jeg vil trekke frem to viktige satsinger. Det første er satsingen på naturfag. Mens norske femteklassinger er blant de beste i Europa i naturfag, synker resultatene på ungdomsskolen. Forskerne peker på at Norge er blant landene med færrest timer i naturfag på ungdomstrinnet, og at mange elever undervises av lærere uten spesialisering i faget. Naturfag er et fag som legger godt til rette for mer praktisk og variert undervisning, noe som et bredt flertall i Stortinget har trukket frem som et viktig mål med fornyelsen av ungdomsskolen.

Realfag er også en viktig nøkkel for å kunne løse store samfunnsutfordringer som klimakrisen. Derfor foreslår Høyre en forsterket satsing gjennom en ekstra naturfagtime, mulighet for lærere til å spesialisere seg og etablering av talentsentre i realfag.

Den andre store satsingen i Høyres alternative budsjett er kompetansepolitikk for voksne. Mens stadig flere ungdommer fullfører videregående skole, er det fortsatt mange voksne med lite formell utdanning. De er sårbare i arbeidslivet, og mange står utenfor arbeidsmarkedet. Derfor har Høyre foreslått et fleksibelt videregående skoletilbud for voksne, og vi følger opp med økte ressurser.

Det er behov for økt satsing på kompetansepolitikken, ikke bare i grunnutdanningen, men hele veien. Vi må sørge for at voksne ikke går ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Vi preges alle av at det er urolige og krevende tider. Det er nettopp i slike situasjoner det er avgjørende å ha en langsiktig og forutsigbar satsing på kunnskap, kompetanse og forskning.

Med det tar jeg opp forslag hvor Høyre er forslagsstiller eller medforslagsstiller.

Presidenten []: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Høyre har ligget ganske lavt i terrenget i debatten om krisen i Forskningsrådet. Det er kanskje ikke så rart når man ser på forhistorien som har ledet til krisen. Økonomisk krangling, svak styring og mangel på kontroll kan være stikkord for å oppsummere hvordan ting ble som de ble. Er Høyre takknemlig for at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har startet oppryddingen i Forskningsrådet etter høyreregjeringen?

Jan Tore Sanner (H) []: Den problembeskrivelsen som representanten her tegner, tror jeg ikke noen i sektoren kjenner seg igjen i. Snarere tvert imot var forskningspolitikken under den borgerlige regjeringen preget av forutsigbarhet og langsiktighet, med stor satsing på forskning. Men det som var en diskusjon, var de store avsetningene, som samlet sett var på om lag 4 mrd. kr ved inngangen til 2021, en økning på 800 mill. kr. Ved utgangen av 2021 var avsetningene redusert til 2,5 mrd. kr. Det var mye av diskusjonen. I vårt budsjett for 2022 varslet vi en gjennomgang av denne ordningen med avsetninger og at vi ville se på både bevilgningsreglementet og økonomireglementet og spørsmålet om Forskningsrådet burde få økt fleksibilitet.

Jeg er glad for at regjeringen har fulgt opp det vi varslet i budsjettet for 2022, men problembeskrivelsen tror jeg ikke det er mange som kjenner seg igjen i.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi kan være glade for at det blir ordnet opp, så forskningen kommer på rett kjøl igjen.

Jeg har lyst til å spørre: Til tross for at konsumprisindeksen har økt med mer enn 6 pst. – til tross for krig og uro, som skaper uforutsigbarhet, til tross for rekordhøy bosetting av flyktninger som skal inn i både barnehager, skoler og høyere utdanning, til tross for at pandemien satte en begrensning for høyere utdanning og studentaktivitet, og til tross for at folk har det tøft – så skal ABE-kuttet til Høyre økes? Det blir som i Musevisa:

«Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.»

Hvordan forsvarer Høyre ABE-kuttet sitt når pengene alt kommer til kort når det gjelder å betale strømregninger, og med tanke på prisvekst?

Jan Tore Sanner (H) []: Først når det gjelder forskningspolitikken, at den «kommer på rett kjøl»: Det er vel lenge siden vi har hatt en realnedgang i forskningen. Det har vi fått med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Både regjeringspartiene og Høyre har et stramt budsjett for neste år, men i motsetning til regjeringspartiene strammer ikke vi til bare for privat sektor. Vi mener at vi også trenger en dugnad i offentlig sektor. ABE-kuttene skaper forutsigbarhet, og det innebærer at også offentlig sektor må stramme til.

Ser vi på høyere utdanningsinstitusjoner, peker Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sin merknad på at de har hatt en økning på 6,7 mrd. kr siden 2019, en realvekst på 5 pst. To av de tre årene var med borgerlig regjering. Da er det rom for å redusere bevilgningene med 400 mill. kr.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Høyre har for første gang på ganske lenge nå lagd et alternativt statsbudsjett, og som SV-er håper jeg selvfølgelig at det forblir sånn lenge, at Høyres budsjettforslag er nettopp alternative. Der kan vi lese at Høyre i stor grad viderefører det de tidligere kalte for skattesjokket, altså det omfordelende skattenivået som SV og regjeringspartiene er enige om. På tross av det kan vi fortsatt lese i Høyres alternative budsjettforslag at de kutter på en rekke velferdsområder. Blant annet kutter de 94,8 mill. kr i den brede potten for barnehagesatsing under Kunnskapsdepartementet. Problemet er bare at de ikke sier akkurat hva de skal kutte, for der kan vi finne tiltak som bl.a. økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, økt kompetanse for de ansatte i barnehagene og tiltak mot mobbing.

Da er spørsmålet mitt: Hvilke av disse tiltakene vil Høyre kutte nesten 100 mill. kr i?

Jan Tore Sanner (H) []: Under representanten Elise Waagens hovedinnlegg ble det nettopp pekt på at det hadde vært en vekst og en bevilgning på om lag 700 mill. kr. Med Høyres forslag blir det en litt lavere vekst. Det betyr at det også med Høyres opplegg blir en økning i kvalitetstiltak for barnehagene. Dette er det bred politisk enighet om. Vår regjering satte som mål at vi skulle opp til 50 pst. pedagogtetthet etter at den borgerlige regjeringen hadde fått på plass både en bemanningsnorm og en pedagognorm i barnehagene, og nå er det bred enighet om at vi skal opp mot 50 pst. Så vi reduserer noe på den veksten som har vært på den budsjettposten.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er godt dokumentert at norske elever opplever stadig mer stress og press knyttet til skolen. Årets Ungdata viser at siden 2015 har andelen som trives på skolen, blitt redusert med 6 prosentpoeng. I årets undersøkelse gir 14 pst. uttrykk for at de mistrives på skolen. Over halvparten av barn og unge blir ofte eller svært ofte stresset av skolearbeidet.

Med Kunnskapsløftet kom mer telling, kartlegging og rapportering inn i skolen. Å skaffe sammenlignbare data, ofte gjennom testing og måling, har vært løftet fram av politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring i skole og barnehage, og testene har blitt mange. Dessverre er det sånn at disse testene virker fullstendig mot sin hensikt. Stressede barn lærer ikke bra. Lærerne har lenge ropt varsko om at testing og måling blir et mål i seg selv, at det påvirker undervisningen, og at det ikke er til elevenes beste.

Høyre har lenge vært en varm forsvarer av måleregimet og bidro selv tungt til det i sin regjeringstid. I sitt alternative statsbudsjett setter Rødt en strek over PISA osv. Lærere velger seg bort fra yrket på grunn av bl.a. mye testing. Hvorfor insisterer Høyre på å beholde et test- og måleregime som ikke tjener barnas læring og utvikling?

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er grunnleggende uenig i selve premisset. Tvert imot mener jeg det er helt avgjørende at det blir avdekket hvilke elever som sliter med å lese, skrive og regne. Noe av det tøffeste jeg opplevde som kunnskapsminister, var å møte elever på ungdomsskolen som kunne fortelle at ingen oppdaget at de hadde lese- og skriveproblemer. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver er helt avgjørende for at læreren skal kunne avdekke hvem som sliter, og nasjonale prøver er også helt avgjørende for at både lærerne, skolen, skoleeierne og samfunnet skal vite hvordan det utvikler seg i skolen over tid.

Så snakkes det om testregime. I løpet av 13 år er det 15 timer – 15 timer i løpet av 13 år – at elevene har disse prøvene. Det er ikke et overdrevent testregime, det er helt nødvendige prøver for å fremme læring i norsk skole.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Før vi går videre til neste taler, må vi ta en liten teknisk pause, slik at vi får de digitale tidsklokkene oppe og gå igjen.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 10.39.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 10.42.

Presidenten []: Da er vi klare til å sette i gang debatten igjen.

Neste taler er Marit Knutsdatter Strand.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen tar Norge framover og gjør Norge tryggere. Regjeringen bidrar til å sikre verdier vi aldri må ta for gitt: frihet og demokrati. Tjenester nær folk, med gode barnehager og skoler, er en del av kjernen i velferdsstaten. Tilgang på høyere utdanning i hele landet bidrar til å redusere forskjeller mellom folk og landsdeler, og det støper nøkkelen til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Kunnskap og kompetanse er goder som flere må ta del i.

Dette er et budsjettforslag og en budsjettdebatt med et historisk mørkt bakteppe. Folk merker uroen i verden på lommeboka. Presentasjonen av verdensbildet blir forsøkt korrigert av autoritære ledere. Kunnskap og kompetanse er en vesentlig del av løsningen på prøvelsene vi står overfor. At folk har en grunnkompetanse i bunnen og mulighet til å oppdatere seg i voksen alder, styrker både den enkeltes og arbeidslivets mulighet for omstilling. Regjeringen satser på kunnskap gjennom hele utdanningsløpet. Vi skal gi barna en god start og oppvekst i barnehagen. Elevene skal få bedre verktøy til å mestre hverdagen i skolen. Lærerne og skolelederne skal få mer tid og tillit. Tillitsreformen er i emning.

Som varslet i budsjettet blir elevenes fullføringsrett og rett til rekvalifisering for dem med gjennomført yrkesfagutdanning rullet ut i praksis. Dette blir et paradigmeskifte vi ikke har sett maken til på 30 år. Samtidig blir mye godt i videregående ivaretatt og styrket med de nye læreplanene, og viktigst er det å ruste unge til å møte et samfunn i endring. Regjeringen bevilger nær 1 mrd. kr til fullføring og kvalifisering for 2023.

Folk flest får dessuten kortere vei til høyere utdanning og forskning ved at regjeringen prioriterer rekordmye penger til både desentrale og fleksible tilbud, som gjennom studiesentre og realvekst til høyere utdanning. Med tillegget fra nysalderingen har også Forskningsrådet fått midler til forskningsprosjekt for yngre forskere i 2023. Ny kunnskap gjør oss som samfunn bedre.

Praktisk erfaring, motivasjon og mestring bidrar til å løfte barn og unge etter tre skoleår preget av pandemi. Det løfter også folk og voksne som skal inn i arbeidslivet. Enten det er formell eller uformell opplæring, et skreddersydd fagskoleløp, et studieforbund med kurspåfyll, kriminalomsorgens fagopplæring eller folkehøgskolenes utvikling av det gode i oss, bidrar utvikling av ny kompetanse hos folk til et bedre liv for den enkelte, til flere i arbeid eller aktivitet og til at verden blir bedre.

Koronatiltak fases nå ut. Kapasiteten i høyere utdanning må like fullt holdes oppe. Samtidig prioriterer regjeringen 500 nye fagskolestudieplasser, 30 nye medisinstudieplasser og 40 nye studieplasser innen nukleære fag. Det er framtidsrettet. Jeg vil dessuten minne om at i 2022 var sykepleiere prioritert, og at regjeringspartiene ønsket flere uteksaminerte sykepleiere.

Til slutt vil jeg trekke fram stipendsatsingene i årets budsjett. Både i videregående og i høyere utdanning er stipend avgjørende for å sikre gratisprinsippet for utdanning. Borteboere og dyrt utstyr får nå økt støtte i 2023, som blir et solid løft for elever som jobber beinhardt for å fullføre videregående. Studentene får 9 000 kr mer i studiestøtte og kan søke om 1 500 kr i strømstøtte i tillegg. Flere studentboliger skal opp når kostnadsrammen nå blir økt og satt likt over hele landet.

Mye ser veldig annerledes ut enn før valget i 2021. Ingen kunne spå at verden ville se ut som den gjør nå, med krig på bakken i Ukraina, krig mot energiforsyningen i Europa og krig mot mateksporten ut i verden.

Vår jobb som politikere er å rigge oss for å takle prøvelsene best mulig – gjøre folk, Norge og verden bedre rustet. Mindre krig og desinformasjon og mer demokrati, mer kompetanse og mer kunnskap er løsningen. «Om julekvelden da skal alle sammen være glad.»

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: I sangen heter det:

«En liten stund vi lever her

med mye møye og stort besvær».

Da er det vår oppgave å sørge for at ikke flere fattige jomfruer må «sitte i lønn».

Regjeringens storsatsing i skolen koster 1,3 mrd. kr og er et grendeskoletillegg. I vårt alternative budsjett fjerner vi merkelappen på den pengesekken. Vi har nemlig forventninger om og tiltro til at lokalpolitikere over hele landet prioriterer kvalitet og innhold i tilbudet til elevene. Da er mitt spørsmål til representanten: Hvorfor har ikke Senterpartiet tillit til at lokalpolitikere gjør kloke valg?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Når nettene blir lange og kulda setter inn», er det klart at Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterer nærskoler og den rettigheten elevene har gjennom opplæringsloven til å gå på en skole nær seg, og grunnskoletilskuddet er jo nettopp en prioritering av kvalitet ved disse skolene. Høyre framstiller det som om det går til et bygg – eller som mistillit nærmest, slik det blir presentert her – men det er tvert om. Det går til å sikre kvalitet ved den enkelte skole, fordi vi mener at det er til gunst for elevene at det er en skole nær der de bor. Dette bidrar også til å styrke mulighetene lokalpolitikere har til å prioritere kvalitet og skole i sine budsjett. Jeg ser at Høyre stryker hele øremerkingen i sitt alternative budsjettforslag og omprioriterer det, men det er helt misforstått. Denne øremerkingen er også til kvalitet i skolen.

Himanshu Gulati (FrP) []: I NHOs kompetansebarometer for 2021 melder to av tre bedrifter at det er et udekket kompetansebehov. Da våre partier var i opposisjon sammen, gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sammen og dannet flertall i Stortinget for å få til en opptrappingsplan med 1 000 fagskoleplasser hvert år, men i statsbudsjettet leverer regjeringspartiene kun halvparten av dette. Jeg vil derfor spørre representanten om hvorfor man er kommet på andre tanker enn det vi ble enige om da vi var i opposisjon sammen, til beste for næringslivet og for å dekke kompetansebehovet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av å øke kapasiteten og å satse på fagskolene. Derfor har vi nå fått ordningen for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som er til glede og gunst for sektoren, og dette er nå en viktig prioritet for regjeringen å sette ut i livet. Jeg anerkjenner at vi fortsatt har et udekket kompetansebehov, og regjeringen jobber nå med en utsynsmelding som skal peke på hvordan vi rigger utdanningssystemet for nettopp å møte dette kompetansebehovet.

Det er ikke til å stikke under stol at vi gjerne skulle hatt en opptrapping som var i tråd med det Hurdalsplattformen peker på, og det vi har vedtatt i Stortinget, med 1 000 nye fagskoleplasser årlig. Det er ingen tvil om at rammene rundt og presset på økonomien tilsier at vi ikke kommer i mål i år heller.

Så må jeg spørre: Når Fremskrittspartiet gjør kutt i bl.a. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, hvordan ser Fremskrittspartiet for seg at HK-dir skal kunne godkjenne flere fagskoleutdanninger eller institusjoner?

Terje Kollbotn (R) []: Både partiet Raudt og Senterpartiet har programfesta at vi ønskjer å styrkje tradisjonshandverk. Noko av det siste den raud-grøne regjeringa gjorde i 2013, var å få på plass ei landslinje i smedfaget i Odda i Hardanger – der eg kjem frå – finansiert over både statsbudsjett og fylkesbudsjett. Men sidan har regjeringa Solberg og regjeringa vi har i dag, slik Raudt ser det, ikkje i tilstrekkeleg grad følgt opp dette viktige og spennande utdanningstilbodet for eit av dei eldste yrka i verda – verken det økonomiske, rekrutteringa, informasjonen eller ei felles nasjonal organisering. Difor vil eg spørje: Kva vil representanten Strand og Senterpartiet i regjeringsposisjon gjere i statsbudsjettet og i 2023 på anna eigna vis for å styrkje utdanning, kompetanse og lærlingplassar i tradisjonshandverk generelt og for landslinja i smedfaget spesielt?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg er definitivt enig med representanten i at engasjementet for tradisjonshåndverk og den parolen må holdes høyt. Det er veldig mye fordi disse fagene ikke nødvendigvis bærer seg selv innenfor de standardiserte rammene vi har, hvor det skal være et visst antall elever og en viss fast aktivitet år for år. Disse fagene er viktige over tid, men har ikke nødvendigvis et stort antall søkere hvert år. Regjeringen har gjennom revidert nasjonalbudsjett og i Hurdalsplattformen pekt på at det trengs en grunnfinansiering av tre tradisjonshåndverksskoler, som vi kaller kulturarvskoler, og det jobber vi videre med nå. I tillegg er det sendt på høring en endring i forskrift om hvor mange elever disse skal kunne ta inn. Jeg mener også at måten vi tenker fullføringsrett og rekvalifisering på, kanskje spesielt opp mot smedfaget, som representanten tar opp, vil kunne være til gunst og gjøre slik at flere kan komme inn her, og at disse fagene får bedre vilkår.

Abid Raja (V) []: Jeg hørte representanten si at «på julekvelden skal alle være glad», men jeg er litt usikker på om det gjelder alle norske studenter i Norge. Det har vært en ganske opphetet konflikt mellom studentene og statsråden for studentene, og studentene ved universitetene i Oslo og Bergen har til og med gått til det skritt å ønske ham persona non grata. Jeg lurer på om det går inn på stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene at konflikten har nådd det punktet, og om man gjør seg noen refleksjoner over hvorfor studentene føler seg tråkket på, rakket ned på og snakket ned, og som gjør at de må ty til det virkemiddelet. Eller tenker man, akkurat som statsråden, at de først og fremst er pubertale når de går til det skritt å ønske ham persona non grata?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Som senterpartist, tidligere aktiv studentrepresentant og ofte i møte med studenter vil jeg si at jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen. Jeg møter mange som er positivt innstilt, konstruktive og anerkjenner at vi er i en ekstremt krevende situasjon. Krigen i Ukraina går også inn på studenter, den går inn på oss alle, og den setter definitivt prioriteringene i årets budsjett i et nytt lys. Venstre har en rekke kutt i sitt budsjett, så man kan stille spørsmål ved at man prater så varmt om forskning, men kutter i forskningen som ligger i rammen til Olje- og energidepartementet, OED. Man kutter i investeringstilskuddet til nye Oslo universitetssykehus, OUS. Vil det bidra til helseforskning? Ikke minst er det et ABE-kutt som også ville ramme aktiviteten i høyere utdanning. Her er det mange som kan se seg selv i speilet og spørre om det samme.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Himanshu Gulati (FrP) []: «På låven sitter nissen» – alltid i disse dager før jul, og like sikkert er det at vi har budsjettdebatt her i Stortinget. Vi hadde en teknisk pause med stillhet for en liten stund siden, og det er nok også en «teaser» på den fredelige julen som vi alle forhåpentlig snart får.

Utdannings- og kunnskapssektoren er viktig for landets framtid og for å forberede dem som skal bære Norge i de kommende generasjoner, og det er jo et veldig omfattende felt, med alt fra barnehage til høyere utdanning og forskning. Jeg begynner derfor der man bør begynne, og det er i barnehagesektoren. I Fremskrittspartiets alternative budsjett gjør vi mye innenfor barnehagesektoren, ikke minst reverserer vi de kuttene som regjeringen og flertallet har lagt inn i tilskuddene til pensjon. Vi mener det er feil at man kutter i pensjonstilskudd og dermed ikke kompenserer barnehagene for de faktiske pensjonsutgiftene de har for sine barnehager. Vi har nå også fått en fasit etter at fjorårets kutt ble gjort, og vi ser at over halvparten av landets private barnehager ikke får dekket sine faktiske pensjonsutgifter gjennom pensjonstilskuddet.

Hvis vi beveger oss videre til grunnskolen, så har vi hatt en veldig krevende tid, først med en langvarig pandemi, som har skapt store utfordringer i opplæringen, og etter det også en langvarig streik, som må sies å ha kommet på et særdeles dårlig tidspunkt, gitt pandemien vi var igjennom. Det er nok mange elever der ute som sliter mer enn de kanskje ellers ville ha gjort, på grunn av de hullene og pausene i opplæringen som har oppstått. Derfor legger Fremskrittspartiet stor vekt på at de pengene som kommunene og det offentlige har spart under streiken, må beholdes i skolesektoren, noe vi også tar til orde for.

I replikkrunden var jeg også innom private skoler, friskoler, som er et viktig tilbud, et viktig supplement, og veldig viktig for mange elever der ute. Stort sett alle de kuttene som regjeringen legger inn for ulike privatskoler og friskoler, snur vi i vårt budsjett. Vi mener at dette er ideologiske skylapper som går foran gode løsninger, og at det går ut over et viktig tilbud for mange elever i Norge. Vi mener også at regjeringens kamp mot private aktører er med og skaper sosiale forskjeller, ved at det framover i større grad kun vil være de med rike foreldre og størst lommebok som vil kunne benytte seg av mange av de tilbudene som vi i dag i fellesskap subsidierer – nettopp for at ikke lommeboka skal være avgjørende for om folk kan benytte seg av dem eller ikke.

Når det gjelder høyere utdanning, har Fremskrittspartiet og de borgerlige partiene en stolt historikk fra de siste åtte årene, bl.a. med innføringen av elleve måneders studiestøtte. Fremskrittspartiet mener at den jobben ikke er ferdig. I vårt budsjett foreslår vi en opptrapping til en studiestøtte på 1,5 G i løpet av fire år. Det vil øke studiestøtten med ca. 20 000–25 000 fra dagens nivå. Vi mener det er viktig, både fordi det skal være mulig å være heltidsstudent i Norge, spesielt i denne tiden, og fordi bo- og leveutgiftene har steget såpass kraftig at alle opplever at det er krevende å få endene til å møtes. I en slik situasjon må vi i hvert fall ivareta studentene, slik at de kan fokusere på sine studier.

Vi viderefører også antallet plasser innenfor sykepleie og biomedisin, som ble økt under koronaen. Vi mener det er viktig at man opprettholder et høyt nivå her, det har pandemien vist at vi trenger. Vi har også foreslått å øke antall LIS1-plasser, selv om det ligger innenfor helsebudsjettet. Vi foreslår å øke antallet plasser med 100 for å møte den fastlegekrisen og legemangelen vi ser i samfunnet.

Avslutningsvis vil jeg også nevne det jeg var innom i en replikkrunde tidligere, nemlig at vi satser på fagskoleplasser. Vi trapper opp antallet fagskoleplasser til 1 500 for neste år. Vi mener det er nødvendig for å møte det kompetansebehovet som er der ute.

Jeg tar opp de forslagene som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten []: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lise Selnes (A) []: «Nå tennes tusen julelys», det er vi enige om, alle sammen. Høyere utdanning og forskning er avgjørende for hvordan Norge skal løse utfordringer i dag og i framtiden. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett et nedtrekk på 800 mill. kr til UH-sektoren. Samtidig har de store ambisjoner og er tydelige på at de ønsker å utdanne de folkene Norge trenger.

Mitt spørsmål til representanten er: Hva er det Fremskrittspartiet ikke ønsker det skal utdannes i videre? Hvor ønsker de å kutte i utdanning? For noen planer må de ha for det.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg mener at det er viktig å vise prioriteringer i politikken, og det gjør også Fremskrittspartiet. Vi må omstille sektoren for høyere utdanning til mer arbeidsrettede utdanningssatsinger og satse på programmer som er i tråd med det både næringslivet, norske bedrifter og det norske samfunnet trenger – den kompetansen som trengs. Derfor legger vi inn et generelt kutt, bl.a. på folkehøyskoler og innenfor UH-sektoren generelt, samtidig som vi også satser på spesifikke ting. Det mener vi er viktig, og vi står for at man må ha en mer spisset sektor for høyere utdanning, som først og fremst ivaretar de behovene som både næringslivet og bedriftene der ute etterspør.

Lise Selnes (A) []: Representanten svarer ikke på hva han ønsker å gjøre mindre av, og i den tiden vi lever i nå, med uro i verden, krig i Europa og demokratier som vakler, må vi være sikre på at vi også har den kulturelle kompetansen som trengs for å møte samfunnsutfordringene vi står i. Vi trenger også de viktige småfagene, språkfagene, som gjør oss i stand til å forstå historien slik at vi kan gå inn i samtiden og framtiden på en erfaringsbasert måte. Vi trenger også kunnskap om andre språk, andre kulturer og religioner for å kunne samhandle med ulike deler av verden.

Jeg stiller spørsmålet: Hvordan tenker representanten at Fremskrittspartiet, gjennom det alternative budsjettet som de har nå, ønsker å møte utfordringene som jeg beskriver her, gjennom sin satsing på forskning og utdanning?

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi kutter på enkelte ting for å prioritere noe annet. Noe av det jeg nevnte i forrige svar, var bl.a. et kutt til folkehøyskoler. Vi ser bl.a. at det tilbys linjer som cosplay, global misjon, dragshow og paragliding i Karibia, noe vi mener kanskje ikke er de viktigste prioriteringene sett opp mot det bedrifter og næringsliv etterspør. Så vi kutter på noe, og så satser vi på annet som vi mener er viktigere. En av de satsingene vi har innenfor høyere utdanning-feltet, og som vi mener er viktig for at samfunnet skal være bedre rettet framover, er bl.a. å satse på studentene, på studentøkonomi, slik at det skal være mulig å være heltidsstudent, spesielt i den krevende økonomiske situasjonen vi nå står i.

Maren Grøthe (Sp) []: Blant rekken av kutt på én milliard til universitets- og høyskolesektoren og useriøse flate kutt her og der foreslår Fremskrittspartiet, som de for så vidt alltid gjør, kutt i tilskuddet til folkehøyskolene. I fjor ble det foreslått et kutt på 50 mill. kr, men «hei hå, nå er det jul igjen», så i år femdobler de det og foreslår 250 mill. kr i kutt. Jeg opplever at det står i skarp motsetning til det behovet – eller ønsket – som er blant elever, foreldre og lokalsamfunn ute i landet vårt, som etterspør at flere skal kunne få den muligheten, og at den fortsatt må være tilgjengelig.

Det er jo verdt å merke seg at Fremskrittspartiet mener at folkehøyskolene ikke har noen verdi i det norske skolesystemet. Mitt spørsmål i dag, og det jeg lurer på, er: Er det nå sånn at Fremskrittspartiet ønsker at vi ikke skal folkehøyskoler i det hele tatt?

Himanshu Gulati (FrP) []: Folkehøyskolene er et godt tilbud mange nyter godt av i Norge, og som mange setter pris på. Det er et tilbud vi absolutt mener vi skal ha. Men vi mener også at de økonomiske rammene, som nå er trangere – det har også regjeringens representanter vært innom mange ganger – gjør at vi må fokusere mesteparten av finansieringen for å utdanne til arbeid og det behovet som både næringsliv og samfunn for øvrig etterspør. Derfor har vi gjort de prioriteringene vi nå har gjort. Jeg var også tidligere innom enkelte linjer jeg mener illustrerer at ikke all finansiering innenfor folkehøyskolene nødvendigvis er med på å utdanne til arbeidslivet.

Jeg mener vi trenger en større debatt om hva slags linjer vi skal finansiere innenfor høyere utdanning, og jeg er også lei meg for at regjeringspartiene ser ut til å gå bort fra det vi var enige om i opposisjon, nemlig at i finansieringskravene til høyere utdanning bør det også være et kriterium å se på hvor mange av retningene som faktisk ender opp i arbeidsplasser.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Natta blir både «mørk og stum» når man setter seg ned og leser Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, for det er mildt sagt alternativt. «Solen har gått sin vei» og kuttene truer.

Fremskrittspartiet foreslår bl.a. å kutte over 1 mrd. kr bare på utdanningsbudsjettet. Men er det én ting de virkelig vil bruke penger på i det partiet, er det fortjeneste til eiere av kommersielle selskaper som driver med velferdstilbud. Fremskrittspartiet har gjort det til en hovedsak å forsvare profitt, bl.a. i barnehagene våre. Nå er tiden krevende, som representanten Gulati selv var inne på, og da vil jeg spørre representanten: Hvorfor er han ikke enig i at hver eneste krone som går til barnehager, burde gått til økt bemanning, bedre lokaler og høyere kompetanse – heller enn til, ja, Toblerone og urverk i Sveits, f.eks.?

Himanshu Gulati (FrP) []: Representanten hadde veldig fargerike julebeskrivelser i begynnelsen, og også den siste beskrivelsen fra ham var en nokså alternativ og fargerik sådan.

Vi er enig i at de pengene det offentlige bruker på offentlige tjenester, primært skal gå til tjenestene, men vi er også avhengig av private aktører for å ha et godt tjenestetilbud. SV og Fremskrittspartiet var initiativtakerne til barnehagereformen. Vi hadde aldri fått full barnehagedekning uten at vi også fikk med private aktører på banen, og da må det også være anledning til å ha et overskudd, men det må være beskjedent og moderat.

Det Fremskrittspartiet øker til i sine budsjetter, er ikke profitt til eiere av barnehager. Vi reverserer de kuttene som SV har vært med på å innføre, som handler om å kutte tilskudd til pensjoner for de ansatte. Vi kan godt være uenige om private barnehager, men la det ikke gå ut over pensjonene til de ansatte i de private barnehagene. Det fikser Fremskrittspartiet i budsjettet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I dag vedtar vi et budsjett i en tid preget av økende forskjeller og fattigdom i Norge og krig i Europa, med store konsekvenser også i hverdagslivene våre her. Mange flere enn før har det vanskelig i landet vårt idet vi går inn i jula, bl.a. med de høye prisene. Det er akkurat i krisetider som nå at rettferdig fordeling og solidaritet trengs mest, at vi stiller opp for hverandre, at fellesskapet er der for dem som trenger det, og at vi prioriterer både å hjelpe dem med minst og å gjøre hverdagen bedre for de brede lag som nå ligger våkne om nettene og er bekymret for familieøkonomien. Derfor har det vært SVs mål å gjøre budsjettet mer rettferdig, med mer til fordeling og dem som sliter – og det gjelder også utdanningsbudsjettet.

Å ha ungen sin i skolefritidstilbudet på skolen kan koste over 3 000 kr i måneden mange steder. SFO er et viktig tilbud der barn får ta del i et fellesskap gjennom lek, og det er viktig for utviklingen av hele barnet. Derfor er det så trist at noen må gå hjem alene fra skolen mens de andre ungene får fortsette leken. Det er omkring 10 000 unger i 2. trinn som ikke deltar på SFO. Når foreldrene blir spurt i en undersøkelse om hvorfor de ikke har barna i SFO, er pris oppgitt som den viktigste årsaken. Derfor er det så viktig at vi nå fortsetter utrullingen av gratis SFO.

I høst ble en halvdagsplass gratis for førsteklassingene, og i budsjettet for 2023 blir det gratis for andreklassingene også. Det kan bety mye i mange familiers økonomi. Med bare ett barn i SFO kan det bety å spare rundt 15 000 kr i året. Desto viktigere er det for å inkludere alle barn i det viktige SFO-fellesskapet. Derfor er gratis SFO både en stor velferdsreform, den største utvidelsen av velferden vår siden barnehagereformen, og også en viktig skolesatsing. Vi skal fortsette å kjempe for at SFO blir gratis også for tredjeklassingene og fjerdeklassingene, sånn at det siste store klasseskillet endelig er vekk fra skolen vår.

Vi må huske at det er mange forskjellige folk som sliter med økonomien nå, og studentene er blant dem. Stort sett hvert år siden starten av 2000-tallet har studentene tapt kjøpekraft fordi studiestøtten ikke har hengt med på utviklingen – fra å ha en inntekt på ca. 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp ved starten av årtusenskiftet til bare rett over 1 G nå. Det har gjort studentene ekstra sårbare for de skyhøye prisene, og det har utfordret et av det norske fellesskapssamfunnets grunnpremisser, nemlig lik rett og mulighet til å ta høyere utdanning, samme hva slags økonomi familien din har. Det har ikke minst gjort at norske studenter må bruke mer tid på deltidsjobber og mindre tid på studiene sine, som er uheldig for både resultatene og gjennomføringen i høyere utdanning.

Derfor er det så viktig at SV nå sørger for et brudd med denne utviklingen. Vi har fått gjennom en historisk økning av studiestøtten, den største i kroner og øre på 15 år, over 9 000 kr mer i året til alle studenter. Det vil merkes. Det er en økning på 7 pst. og vil dermed etter alle solemerker heldigvis også bety en tydelig økning i kjøpekraften for studentene, på tross av skyhøye priser etter mange år med tilbakegang. Så må dette bare være starten, for SV skal kjempe for å få studiestøtten videre opp.

Til slutt: Vi står i krevende tider, og det er i krise vi virkelig trenger rettferdig fordeling, solidaritet og fellesskap. Det er også i krisetid vi må satse på framtiden, sånn vi har hatt tradisjon for å gjøre i Norge før. Samtidig som vi løser dagens utfordringer, må vi også fortsette omstillingen for morgendagen, særlig for å kutte klimautslipp, ta vare på natur og bygge framtidsnæringene. Skal vi lykkes med det hamskiftet klima- og miljøkrisen krever av oss, er vi avhengig av forskning – fra innovasjonene tett på næringslivet, via kunnskap om hvordan samfunn tåler omstilling, til den grunnleggende, langsiktige forskningen. Derfor er jeg veldig glad for at SV og regjeringspartiene – etter høyreregjeringens uansvarlige engangskutt – i salderingen av 2022-budsjettet har blitt enige om å tilføre 1,6 mrd. kr til Forskningsrådet. Det bidrar langt på vei til at Forskningsrådet kommer ut av uføret.

I en krevende tid har SV gjort dette budsjettet både rødere og grønnere, med rettferdig fordeling, mer til fellesskap og solidaritet og ikke minst en stor investering i omstilling for framtiden – budsjettgjennomslag som svarer på utfordringene i vår tid.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Takket være SV med Kristin Halvorsen i førersetet sikret en at alle barn fikk plass i en barnehage på begynnelsen av 2000-tallet. Før den tid kunne en risikere å vente flere år på en barnehageplass, en pris både norske barn og deres mødre betalte. Etter den tid har regjeringspartienes foretrukne budsjettpartner vært i førersetet med tanke på å bruke begrepet «velferdsprofitører» om mange av dem som sikret oss denne velferden. Det er trist, og jeg mener at politikerne har et særlig ansvar for begrepene som brukes. Jeg synes det er synd å se at begrepet også brukes av SV i deres budsjettmerknader.

«It’s hard to be a nissemann», men det kan jammen ikke være lett å være senterpartist heller i denne regjeringen, noe vi så da Maren Grøthe utfordret representanten i Rødt på nettopp denne begrepsbruken. Mitt spørsmål er: Vil representanten fortsette å bruke dette begrepet, og mener representanten at det er et godt begrep med tanke på alle de private barnehagene som nå går med underskudd?

Freddy André Øvstegård (SV) []: I SV er vi veldig stolte over barnehageforliket og den store velferdsutvidelsen det var. Vi har i lang tid vært opptatt av å «gro» barnehageplasser «der vi bygger og bor», og nå har vi oppnådd både full barnehagedekning og en utrolig god barnehagesektor.

Siden den gang har også barnehagesektoren utviklet seg. Vi har sett at store kommersielle selskaper har fått vokse på bekostning av de små, enkeltstående og ideelle barnehagene. Det går ut over mangfoldet i barnehagetilbudet vårt. Så mener jeg at det også utfordrer den norske barnehagetradisjonen, som nettopp handler om pedagogisk handlingsrom i hver enkelt barnehage. Da er vi i SV opptatt av å bruke klarspråk, og da er vi tydelige i vår beskrivelse. Vi er også tydelige i våre politiske løsninger, som dette budsjettet bærer preg av.

Margret Hagerup (H) []: Jeg registrerer at representanten fra SV sier at den typen begrepsbruk er klarspråk. Det er jeg litt usikker på om regjeringspartiene er enig i. EPSI Rating har i dag igjen slått fast at foreldre er godt fornøyd med barnehagetilbudet fra de private, faktisk hakket bedre enn det de er med de offentlige, selv om foreldre også er veldig tilfreds med den offentlige barnehagen. Det er et paradoks at regjeringspartiene, anført av SV og Rødt, skal drive så mye politikk og diskusjon om denne delen av utdanningssektoren som vi er så fornøyd med.

Representanten Waagen sa i sitt innlegg at sammen med SV viser de at gode ting skal skje. Jeg er usikker på om representanten Waagen synes at SVs bruk av klarspråk er så bra. Mitt spørsmål til representanten blir: Er det et mål for SV at alle barn skal gå i en offentlig barnehage?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må si jeg ble veldig glad for og setter stor pris på den avgjørende rollen som representantene fra Høyre har gitt både SV og for så vidt Rødt i barnehagepolitikken. Det viser heldigvis at det er mulig også fra opposisjon å drive gjennom forandring i Norge. Særlig enkelt er det når vi ikke minst har et ganske tydelig flertall i befolkningen – blant velgerne – med oss på akkurat denne saken, for når man spør folk om det er rett og rimelig at hver krone vi gir i bevilgning til velferd, skal gå til velferd og ikke til privat berikelse, er det overveldende flertallet enig med oss. Det er også svaret på det konkrete spørsmålet til representanten, for det vi ønsker, er en barnehagesektor som beholder det mangfoldet som nettopp har vært så unikt og bra med den norske barnehagesektoren, hvor vi har små, enkeltstående og ideelle barnehager i tillegg til de kommunale, offentlige barnehagene. Det er frislippet av kommersielle barnehager som Høyres politikk har stått for, som truer mangfoldet i vår sektor.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg fortsetter i samme spor og fra den replikken som representanten hadde til meg: Fremskrittspartiet og SV var initiativtakere til en barnehagereform som må sies å være vellykket, som gjorde at vi fikk en stor utbygging av barnehageplasser, og også har fått full barnehagedekning.

Jeg har full respekt for at vi har ulike utgangspunkt, ulike syn på private aktører generelt, og jeg skjønner også at SV ønsker en endring i hvordan barnehagestrukturen er i dag. Men jeg lurer på om representanten er enig i at det kanskje kan finnes andre måter å gjøre dette på enn den metoden man nå har valgt, som er å gå løs på tilskuddet til pensjoner for dem som jobber i private barnehager, spesielt når man ser resultatet, at dette fører til at mange barnehager får store økonomiske problemer. Vi har også sett en rekke barnehager kaste inn håndkleet nå i høst fordi økonomien ikke strekker til, i stor grad på grunn av de kuttene som er kommet, som gjør at de ikke får dekket pensjonene til ansatte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er også mye i kontakt med PBL og private barnehager som er uenig i hvordan SV ser på barnehagepolitikken. Én ting som de er opptatt av, er bl.a. finansiering av bemanningsnormen i private barnehager, og de er opptatt av pensjon. For SVs del har vi lenge vært tydelige på at den foreslåtte løsningen fra flertallet i Storberget-utvalget, nemlig å dekke pensjonen krone for krone, etter prinsippet om kostnadsdekning, er det beste. I dag har vi en situasjon hvor noen – særlig blant de kommersielle konsernene – reelt sett bruker mindre på pensjon enn det de får dekket gjennom sjablongen, mens andre private barnehager har høyere pensjonsutgifter enn det de får. Det åpner for at noen skummer fløten, mens andre ikke får fløte i det hele tatt, og fra SVs side er det noe vi jobber med hver dag for å endre.

Abid Raja (V) []: Under replikkvekslingen med representanten Waagen fra Arbeiderpartiet stilte jeg spørsmål om utenlandske studenter, som nå skal betale for å studere i Norge, og i hvilken grad det var solidarisk og rettferdig. Hun viste bl.a. til at norske studenter får et løft nå. Noe av det er selvfølgelig takket være SV, men jeg lurer på om SV – som nå er budsjettpartner med regjeringen og gir grønt signal for at gratisprinsippet for første gang skal brytes – deler denne rettferdighetsbetraktningen som Arbeiderpartiet målbar her, at når norske studenter i Norge får et løft, er det bare rett og rimelig og rettferdig at de utenlandske studentene skal være med på å betale for dette. Er SV enig i det? Og hvis man ikke er enig i det, hvorfor har man da allikevel valgt, sammen med Arbeiderpartiet, å bryte gratisprinsippet og for første gang innføre skolepenger?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må si det var en stor overraskelse for meg da jeg så at Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgte å bryte både med sin egen politikk, fra begge partiers programmer, og ikke minst bryte med sin egen regjeringsplattform. Jeg mener det er dypt usolidarisk, og jeg mener det er spesielt ille i den tiden vi er inne i nå, hvor det internasjonale samarbeidet er viktigere enn på lenge.

Jeg mener også at vi i den tiden vi står i, nettopp skal ta vare på de konkurransefortrinnene vi har i å få flere kloke hoder til landet vårt, og ikke ta dem vekk. Også jeg setter spørsmålstegn ved samfunnsøkonomien i det hele – hvis man først skal være opptatt av det – som det virker som at regjeringen først og fremst har tenkt på i forbindelse med dette kuttet.

SV har sagt at vi ikke kan ta ansvar for å redde regjeringens egne brutte løfter. Vi kan ikke ta ansvar for at regjeringen skal innfri sine løfter i regjeringsplattformen. Hvis vi skal gjøre det, blir det ikke rom for mye annet, og jeg tenker vel at partiet Venstre, når man ser hvordan det gikk med deres deltakelse, kan kjenne seg igjen i det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Abid Raja (V) []: Når alle der ute synger «Hei hå, nå er det jul igjen», vet vi det er tid for å behandle kunnskapsbudsjettet. For kunnskapssektoren er det overordnede målet med Venstres forslag til budsjett at vi inkluderer flere i utdanning, gir flere muligheten til å begynne og til å fullføre utdanningsløpet. Vi ønsker å fullfinansiere flere av tiltakene fra fullføringsreformen – hjelpe elevene som har lidd under pandemien og blitt rammet av streiken – og opprettholde gode ordninger for norske studenter. Gjennom tiltak som bransjeprogram, opplæring for voksne og Kompetansepluss gjør vi det lettere for dem som er i arbeidslivet, å fylle på med kunnskap og utdanning, slik at man i framtiden har flere ben å stå på og større omstillingsevne.

Grunnopplæringen må sikre at alle elever har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset elevene, og skolen må motivere elevene til læring. De siste årene har skolen vært preget av pandemi og streik, og mange elever har ikke fått den faglige og sosiale læringen som skolen skal gi dem. Venstre foreslår derfor flere tiltak for å styrke skolen, bl.a. midler til at skoler som trenger det, kan sette inn ekstra virkemidler for å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Sommerskole i 2023 kan også være et viktig tilbud for at flere elever kommer igjennom læreplanene og er klare til å begynne på neste trinn.

Venstre anerkjenner selvfølgelig at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring, og foreslår derfor en styrking av etter- og videreutdanning, støtte til videreutdanning for lærere. I tillegg er det behov for å forlenge ordningen med statlig støtte til læremidler, i tråd med nye læreplaner, inkludert digitale læremidler. Venstre foreslår å sette av midler til dette. Vi setter også av penger til en forsøksordning med rullerende barnehageopptak, for å sikre foreldre fleksibilitet.

Fullføringsreformen var den største utvidelsen av retten til videregående opplæring på mange tiår i Norge. Den innebærer at elever som velger å begynne på videregående, skal ha rett til å fullføre med bistand fra skolen, og at de som allerede har et fagbrev fra yrkesfaglige utdanningsprogram, skal ha muligheten til å ta nytt fagbrev. Det handler om å forberede unge mennesker på framtidens arbeidsmarked, der man kan trenge flere ben å stå på. Ikke alle tiltakene i reformen er finansiert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Derfor foreslår Venstre å omdisponere midler til å kunne gjennomføre flere tiltak, også før alle rettighetene er på plass i ny opplæringslov.

Kunnskap for omstilling gjelder ikke bare dem som går i grunnopplæring i dag, det er også behov for å gjøre tiltak for dem som er videre i høyere utdanning eller arbeidslivet. Venstre foreslår bl.a. å øke studiestøtten for alle studenter til 1,3 ganger folketrygdens grunnbeløp, altså 144 920 kr per år. Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning.

For dem som er i arbeidslivet, foreslår vi å gå videre med flere bransjeprogram for utdanning rettet mot enkelte sektorer, opprettholde muligheten til å lære grunnleggende ferdigheter mens man er i jobb, og gi fleksible utdanningstilbud for voksne som lar seg kombinere med å stå i jobb.

For å ta Norge framover trenger vi både omstilling og økt tilgang til utdanning og en fortsatt satsing på forskning i samarbeid med forskningsmiljøer i våre naboland. Norsk forskning, som har hatt langsiktige og gode rammebetingelser i lang tid, er nå truet av kutt og uforutsigbarhet. Forskning er viktig både for å nå nasjonale mål innen klima og for å lykkes med god omstilling i seg selv. Venstre foreslår derfor å styrke den frie forskningen med 200 mill. kr.

Mens det «nå tennes tusen julelys», slukker samtidig denne regjeringen lyset for internasjonalisering. Et mål for Venstre i utdanningspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv og norske læresteder og knytter oss tettere sammen med verden rundt. Derfor foreslår Venstre å reversere regjeringens kutt i stipendandelen for norske studenter i utlandet, og at høyere utdanning forblir gratis for studenter fra utenfor EU og EØS-området. Venstre foreslår også en styrking av midlene til internasjonalisering i høyere utdanning og forskning.

Med det vil jeg vise til forslagene vi har fremmet, og tar opp forslaget som Venstre alene står bak.

Presidenten []: Dermed har representanten Abid Raja tatt opp forslaget han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: Med Venstres velsignelse økte den forrige regjeringen barnehageprisene hvert eneste år den styrte. Med budsjettet som vi nå vedtar, reduserer Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, maksprisen i barnehagen for andre gang. Det å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre barnehagen tilgjengelig for alle, men også for å gi småbarnsfamiliene litt mer å rutte med.

Der Venstre peker på moderasjonsordninger for de få, leverer vi billigere og bedre barnehager for alle. Det mener jeg er viktig, både for tilliten og oppslutningen. Når vi leser Venstres alternative statsbudsjett, ser vi at de nok en gang ønsker å øke maksprisen i barnehagen. De vil heller bruke penger på særtilskudd og bonusordninger til privatskoler. Da lurer jeg på: Hvorfor vil ikke Venstre være med på å senke maksprisen i barnehagen?

Abid Raja (V) []: Jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen til representanten. Da Venstre var med i den forrige regjeringen, gjorde vi det bedre for barnefamiliene. Blant annet var Venstre med på å løfte fram gratis kjernetid i barnehagen. Nå har regjeringen foreslått at de vil senke, så vidt jeg har notert meg, maksprisen med 50 kr i måneden. Vi har valgt å prioritere annerledes. Vi prioriterer flere barnehageplasser og opptrapping mot flere barnehageopptak. Det er våre prioriteringer, og jeg mener det vil hjelpe familiene.

Når det gjelder økning av barnetrygden, som også er en hjelp til familiene, har vi i vårt alternativ foreslått å øke barnetrygden med 3 000 kr. Jeg mener det er en riktigere fordelingsprofil enn om vi f.eks. senker maksprisen med 50 kr, som regjeringen har foreslått.

Maren Grøthe (Sp) []: Representanten Raja bruker store bokstaver og ofte mange fine ord i mediene, særlig i debatten om studenter og høyere utdanning, men ser vi på hva som faktisk er gjennomført, er realiteten en annen. Etter at vi kom i regjering, har vi måttet rydde opp i Venstres kaos i Forskningsrådet, vi har sikret realvekst i universitets- og høyskolesektoren tross en trang tid, og vi har økt studiestøtten mer på vårt første helhetlige statsbudsjett enn det Venstre gjorde på åtte år da de støttet forrige regjering.

Derfor lurer jeg på: Er det slik at Venstre egentlig er best på å bruke store bokstaver og lage show i utdanningspolitikken, men ikke har handlekraft når de selv styrer?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Abid Raja (V) []: Jeg er litt usikker på hvilket vakuum representanten lever i, for det er ikke mine store ord som har gjort at deres statsråd nå er persona non grata blant både studentene på Universitetet i Oslo og studentene i Bergen. Da er det noen andre som har brukt en del store ord, feil ord og handlemåter som har gjort at man er blitt erklært som dette. Det er ganske oppsiktsvekkende at norske studenter må gå til det skritt at de må markere denne avstanden til en statsråd. Hans svar på det var igjen å bruke andre store ord og kalle dem pubertale.

Jeg tror nesten man må rette blikket innover, mot seg selv, for å se hva galt det er med regjeringens politikk som gjør at det nærmest ble kaos i hele Forsknings-Norge og blant studentene – i hele sektoren som statsråden til representanten har ansvaret for, har det vært krise etter krise. Da er det noen andre representanten må rette dette spørsmålet til, og hun må gjerne benytte anledningen på julebordet senere i dag til å komme i dialog med statsråden om hva slags ordbruk det skal være i framtiden.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet har de siste årene fokusert på den store subsidieringen Norge har av utenlandske studenter som kommer til Norge og studerer uten å betale skoleavgift.

Er representanten enig i at Norge kanskje heller bør fokusere på å være akademisk attraktiv istedenfor kun å tiltrekke seg folk fordi vi er gratis? Kan det i hvert fall være en idé og er Venstre enig i at vi i hvert fall burde ha skolepenger for studenter fra de landene hvor norske studenter selv må betale for å studere?

Abid Raja (V) []: Det overrasker ikke at Fremskrittspartiet mener det, for så vidt jeg forstår, har Fremskrittspartiet alltid ment det. Venstre mener ikke det.

Det som kanskje er mer overraskende i år, er at Arbeiderpartiet har forlatt prinsippet om gratis utdanning. Det er mer overraskende at man står og forsvarer det med nebb og klør. Jeg skjønner at statsråden for høyere utdanning, Ola Borten Moe, kanskje alltid har ment dette, også innad i eget parti, men så vidt vi leste i regjeringsplattformen, sto det at man ikke skulle innføre skolepenger. Fremskrittspartiet har kanskje fått gjennomslag hos regjeringen, men jeg synes det er leit at vi nå innfører skolepenger.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må følge opp der representanten Grøthe slapp, for representanten Raja har gjort det til en slags idrettsgren å raljere over regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning. Noen ting er det verdt å raljere over, sånn som den veldig sterke motstanden i tidligere uttalelser fra statsråden mot å øke kjøpekraften for studentene.

Likevel har Rajas raljering vært noe hul på dette feltet, for han har selv vært medlem av den regjeringen som kastet den viktigste finansieringskilden for norsk forskning, Forskningsrådet, ut i et uføre med et engangskutt på til sammen 1,6 mrd. kr. Konsekvensene for norsk forskning kunne blitt dypt alvorlige, men heldigvis har SV og regjeringspartiene blitt enige om å rette opp i Rajas kutt.

Er representanten glad for at SV og regjeringspartiene har fikset det Venstres regjering nesten ødela?

Abid Raja (V) []: I utgangspunktet har Jan Tore Sanner svart på det spørsmålet i en tidligere replikkveksling. Det er et ganske langt svar, så jeg bare viser til det og slutter meg til det.

Representanten sier at han er enig i at det er en del ting å raljere over i dette budsjettet, og det er det. Her kuttes det i kompetanseheving, det kuttes i bransjeprogram, det kuttes i kompetanseplasser, det kuttes i høyere utdanning, det kuttes i Forskningsrådet, det kuttes i en rekke profilskoler – slik Fremskrittspartiets representant tok opp – det kuttes i lærerspesialistordningen, og det kuttes i stipendandeler. Man bryter gratisprinsippet, man kutter i studentvelferd, man kutter i NOTED, UTFORSK og NORPART, og man kutter i regionale forskningsfond, inkludert nedleggelser i Oslo.

Representanten har helt rett i at det er lett å raljere over regjeringens politikk. Jeg er glad for at representanten faktisk ser det. Dermed er det også litt synd at representanten har valgt å gi sin tilslutning til en rekke av disse kuttene ved å stemme for budsjettet. Da kan man ikke skjule seg bak at sitt alternative budsjett er annerledes.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Tonje Brenna []: «Et barn er født i Betlehem», men jommen er vi så heldige at det fødes mange barn her i Norge også. De yngste blant oss er, og blir, våre viktigste innbyggere.

Regjeringen fortsetter å senke prisen, slik vi også gjorde i budsjettet «Last Christmas», og familiene betaler fra neste år 3 000 kr for en plass i barnehage. Det blir gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark, og over hele landet blir det gratis for det tredje barnet du har i barnehagen samtidig.

Selv om «Snømannen Kalle» er en fin fyr, må vi sørge for å ha nok kompetanse rundt de yngste barna. Derfor satser regjeringen stort på kompetanse i barnehagen, og bruker over 700 mill. kr på kompetansetiltak for våre flotte fagarbeidere, barnehagelærere, og for å heve kvaliteten i barnehagelærerutdanningen. Vi styrker kommuneøkonomien, slik at flere kan bli ansatt i våre barnehager. Til sammen håper jeg at dette vil bidra til en enda bedre barnehagehverdag, og at flere enn i dag, kan delta i barnehagefellesskapet. «En skulle vøri fire år i romjul’n» under denne regjeringen, for nå får endelig våre barnehager den oppmerksomheten de fortjener.

Våre skoler skal romme alle unger, enten de liker å «spikke sage lime banke», gå «rundt om en enebærbusk» eller sitte med nesa dypt begravd i en bok. Jeg er glad for at vi i dette budsjettet fortsetter den historiske utvidelsen av fellesskolen, ved å gjøre SFO gratis 12 timer i uken – også for andreklassingene. Det kjennes nesten som en «Romjulsdrøm» at vi fikk til dette i et ellers stramt budsjett. Jeg både håper og tror at «Nå tennes tusen julelys» over det ganske land for at enda flere får mulighet til å delta.

Enten du skal feire «Jul i Skomakergata» eller bo et helt annet sted, særlig hvis det området du lever i, har utfordringer knyttet til levekår, satser regjeringen spesielt på deg, både gjennom å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn, og gjennom å styrke skolebibliotekene og pedagogtettheten. Og skulle du være borteboer i julen, mens du går på videregående skole eller går på yrkesfag, får du mer støtte fra Lånekassen fra neste år.

«Jeg gikk meg over sjø og land» heter det i julevisa. Det er vel ikke så enkelt at de fleste av oss bare kan gå, verken over sjø eller, uten videre, over land. For å reise både til lands og til vanns trenger vi dyktige fagarbeidere. Vi trenger dem for å bidra med infrastruktur, vi trenger dem i industrien, vi trenger dem i møte med både våre eldste og våre yngste, og vi trenger dem i det grønne skiftet, for å nevne noe. Derfor trenger vi at flere velger yrkesfag, og vi trenger at flere fyller på med kompetanse. Derfor styrker vi satsingene våre på yrkesfagene, vi styrker ordningen med Fagbrev på jobb, og vi finansierer flere av tiltakene i ny opplæringslov før loven trer i kraft, slik at fylkeskommunene kan gå i gang med viktig arbeid, samtidig som vi også styrker deres arbeid med å formidle flere læreplasser.

Vårt mål er at «Det lyser i stille grender» og «kimer nå til julefest», fordi flere unge finner fag de trives med, tar fagbrev og får en ny sjanse, dersom de valgte feil, og at flere voksne kan fylle på med kompetanse.

Vi ser bredere på kunnskap enn den borgerlige regjeringen gjorde. Læring skjer i alle fag og på ulike måter. Vi er hele og lærende mennesker alle sammen, og våre elever er forskjellige og må kunne finne seg til rette i skolen alle som én. Helt avgjørende for at vi kan lykkes med alt dette, er våre lærere – lærere i barnehagen, grunnskolen, videregående, voksenopplæring, de som jobber tett på ungene våre, og som sørger for å støtte og avlaste læreren, de som veileder i skole og bedrift, og de som er en god kollega for lærlingene på arbeidsplassen. De hadde fortjent å bli hilst god dag hver eneste morgen av «Du grønne, glitrende tre», og vi skylder dem en stor takk.

Jeg håper at hver og én av dem får «kvil i julestria» når vi kommer dit, at de kommer seg «Hem’att tel jul», og at de «er så glad hver julekveld», fordi de vet at alle vi setter enormt pris på dem, at de gjør en veldig viktig innsats hver eneste dag, og at de er uunnværlige. Uten dem og deres enorme innsats hadde det vært en helt annen bismak når vi snart sier til hverandre at «Nå er det jul igjen».

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Statsråden legger stor vekt på at regjeringen satser på alle barn uansett hvor de bor – mon det. Et av de minste, men allikevel mest brutale kuttene i forslag til budsjett for neste år er det som rammer den norske seksjonen ved Lycée International i Paris, hvor det går 48 norske barn.

Hva er grunnen til at regjeringen har valgt å kutte akkurat den støtten?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for spørsmålet, for det kan virke som dette er et kutt, og flere her har bidratt til at det har framstått som at det er festlig å ta eller et ønske å ta et slikt kutt. Denne skolen mistet sin godkjenning etter privatskoleloven så tidlig som i skoleåret 2016/2017. Det var representantens eget parti som den gangen styrte Kunnskapsdepartementet, og som sikkert vet mer om hva som var det bakenforliggende i saken, men faktum er at de feil som ble påpekt, og som var grunnen til at godkjenningen forsvant, var at man ikke endret eller ikke var villig til å endre praksis etter at brudd var påpekt.

Jeg er opptatt av at vi skal ha gode skoler for elever også i utlandet, jeg er opptatt av at vi skal ha godt utdanningssamarbeid, men vi er nødt til å forholde oss til de reglene vi har for godkjenning av privatskoler, og vi er nødt til å gi støtte til skoler som faktisk er godkjent.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg kjenner godt forhistorien til denne saken, og det var et bredt flertall i Stortinget som i 2016 – var det vel – slo fast at denne skolen skulle få støtte. Så det er ingenting i veien for at regjeringen kunne valgt å gi støtte til denne skolen hvis de hadde ønsket det. På denne skolen går det barn til familier som har valgt å gjøre en jobb for Norge, f.eks. i OECD, i UNESCO, i IEA. De kan nå risikere å miste sitt skoletilbud.

Så la meg stille spørsmålet på en litt annen måte: Er statsråden villig til å forsøke å finne en løsning for den norske seksjonen og disse norske barna frem mot sommeren, slik at de likevel kan få forutsigbarhet?

Statsråd Tonje Brenna []: Vi har dyktige nordmenn over hele verden som gjør en jobb for Norge, og veldig mange av dem har tatt med seg familiene sine til utlandet. Brorparten av de elevene går på skoler som Norge ikke støtter, skoler som ikke mottar støtte. Det er fristende å stille et spørsmål tilbake: Mener representanten Sanner og hans parti at vi skal betale for alle skoleplasser i alle land for norske elever i utlandet? Jeg tror at det ville skapt en enormt annerledes presedens enn den vi har i dag.

Så startet jeg med å si at jeg skulle ønske det ikke var slik, jeg skulle ønske vi kunne fortsatt med denne støtten. Du må gjerne kalle meg firkantet, men jeg er opptatt av at når vi gir penger til skoler, er det fordi de enten oppfyller kriteriene for å få støtte, eller de følger de reglene som ligger i det å være godkjent privatskole. Når det ikke er tilfellet, ble det slik det ble denne gangen. Det er ikke ønsket fra min side, men slik er det.

Presidenten []: Presidenten vil bare minne om at vi ikke tiltaler hverandre med «du» i stortingssalen.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg beklager, president.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som vi alle vet, var det en langvarig lærerstreik tidligere i år, og det offentlige sparte flere hundre millioner kroner, så vidt jeg kan regne, i lønninger under streiken. Jeg har tidligere utfordret statsråden på om hun vil ta initiativ til å sørge for at de pengene beholdes i skolesektoren, slik at de bl.a. kan brukes på å følge opp elever som sliter ekstra, og på å ta igjen tapt læring. Svaret har vært at statsråden har vært i dialog med KS og andre relevante aktører og vil ha dialog om det, fordi dette jo håndteres i kommunene og i fylkene.

I disse dager vedtas ikke bare budsjettet her, men også i alle kommuner og fylker rundt omkring i landet. Jeg lurer derfor på om statsråden nå har fasiten på hvordan den dialogen har gått, og om det er sånn at penger som ble spart under streiken, nå tas ut av skolesektoren i kommuner og fylker rundt omkring i landet.

Statsråd Tonje Brenna []: Kommunene og fylkene har et ansvar for å oppfylle elevenes rett til utdanning, og det er ikke sånn i landet vårt, selv om det tidvis helt sikkert kan være fristende, fra både regjering og storting, at kommunene på noen måte er underlagt det vi bestemmer at de skal bruke de pengene de allerede har fått bevilget, på. Det betyr at dialog og det å vise tillit er veien å gå for å oppfordre kommuner og fylker til å bruke de pengene de sparte under streiken, i skolen. Mitt inntrykk er at dette gjøres mange steder, og at det følges godt opp, men situasjonen er ulik ulike steder.

Jeg mener at det er sånn, i etterkant av en streik, som det er alle andre dager i løpet av et år, at vi må sørge for å vise tillit til at man gjør gode vurderinger på den enkelte skole, i det enkelte klasserom, i den enkelte kommune og i det enkelte fylke, basert på hva behovene er, hvilke elever man har, og hva situasjonen er.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I behandlingen av budsjettet i komiteen har SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vist et felles engasjement for universell utforming av læremidler. Den store digitale transformasjonen vi har hatt i skolen de siste årene, har sikkert vært bra for mange, men når f.eks. synshemmede barn ikke får vært med på den transformasjonen, må vi gjøre noe raskt, for et skoleår i et barns liv er uendelig langt.

Flertallet har i budsjettinnstillingen derfor uttrykt en bekymring over mangelen på universelt utformede digitale læremidler. Vi mener det er behov for tiltak og merker oss at bl.a. barneombudet anbefaler økt nasjonal kontroll, f.eks. gjennom en statlig kontroll- eller godkjenningsordning eller økt tilsyn.

Jeg lurer på hvordan statsråden vil følge opp dette, særlig tatt i betraktning hvor mye det haster for de barna det gjelder.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for spørsmålet.

Jeg tror utfordringen egentlig er større enn bare for læremidler, for i løpet av en skoledag – eller en barnehagedag, for den saks skyld – bruker man hjelpemidler og virkemidler som er mer enn bare læremidlene, for å gi opplæring eller invitere til lek, eller for andre måter å engasjere elevene på. Derfor er jeg bekymret, som representanten også er, for læremidlene, men også for alle de andre virkemidlene som brukes i et klasserom for å engasjere elevene.

Vi har en utfordring med å sørge for å få læremidlene raskt nok ut, særlig til svaksynte elever, og er i dialog både gjennom Statped og med kommunene om det. Vi kommer også til å legge fram en digitaliseringsstrategi for skolen og for våre barnehager om ikke lenge, hvor dette også kommer til å være et sentralt tema.

Jeg tror ikke det finnes en knapp vi kan trykke på for å få dette løst på en bedre måte enn i dag, men vi er nødt til å samarbeide bedre og gjøre det vi kan, både for at den som bestiller læremidler, gjør det raskt nok, og for at den som leverer læremidlene, gjør det raskere.

Hege Bae Nyholt (R) []: Pensjonstilskudd for private barnehager har vært en het potet lenge. Essensen er at det har lønnet seg å gi ansatte i private barnehager dårligere pensjon enn ansatte i kommunale barnehager. Grunnen er at tilskuddet barnehagene får til å dekke pensjonen, har vært satt til 13 pst., og for dem som driver barnehage som butikk, har det dermed lønt seg å holde pensjonene lave og berike seg på pensjonstilskudd. I statsbudsjettet for 2023 reduseres tilskuddet til 10 pst., med mulighet for dekking av høyere kostnader.

Jeg mener å oppfatte at statsråden og Rødt langt på vei er enige om at skattepenger bevilget til barnehager skal gå til barnas beste og gode lønns- og arbeidsvilkår til de ansatte, ikke til privat profitt.

Storberget-utvalget konkluderte med at den enkleste, mest rettferdige og minst byråkratiske løsningen er å refundere pensjonskostnadene krone for krone. Det fjerner insentivene for å gi ansatte i private og kommersielle barnehager dårligere vilkår. Rødt har tatt dette til etterretning og lagt det inn i sitt alternative statsbudsjett. Hvorfor vil ikke statsråden gå for det Storberget-utvalget anbefaler, nemlig å gi pensjonstilskudd til private barnehager krone for krone?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er interessant at representanten vet hva statsråden vil gå for i denne sammenheng, all den tid vi ikke er ferdig med å gjennomgå finansieringssystemet for de private barnehagene våre. Der kommer selvfølgelig også pensjon til å være en viktig del.

Jeg er opptatt av at vi har et finansieringssystem som gjør det godt å drive privat barnehage. Man skal kunne ansette nok folk, man skal kunne drive pedagogisk forsvarlig, og man skal selvfølgelig kunne betale ut pensjon på en god måte til sine ansatte.

Når jeg likevel velger å dvele litt ved spørsmålet selv om konklusjonen ennå ikke er klar, er det fordi et dilemma vi kommer opp i med å dekke pensjonsutgifter krone for krone, er at det er andre som forhandler pensjonsavtaler enn de som da sitter igjen med regningen. Hvis det er sånn at staten automatisk dekker det det koster å inngå en pensjonsavtale, ville det vært mer naturlig at staten også var inne og forhandlet det.

Det er et dilemma vi kommer opp i, for vi er nødt til å få dette til å henge sammen på en god måte. Men jeg vil ikke konkludere noe før alt er klart i måten vi skal finansiere de private barnehagene våre på i framtiden.

Abid Raja (V) []: Nå blir jo dette budsjettet vedtatt, og vi kan være enige eller uenige om en rekke av de tingene som er der, men jeg vil gjerne ta opp et tilgrensende tema med statsråden. Forhåpentligvis er hun også enig, og kanskje det kan komme noen tiltak på sikt.

På en del besøk rundt om på skolene hører jeg en del lærere, og også foreldre, pedagoger og andre som jobber med barna, si at de opplever en type motivasjonskrise – som er et ganske sterkt ord å bruke, men i mangel av et annet ord – for barn og unge. Noe av det kan skyldes pandemien, det kan skyldes streiken, det kan ha andre årsaker. Vi er engstelige for at dette kan bite seg fast.

Tenker statsråden at dette er en problemstilling å ta tak i, og kan det komme noen virkemidler for å motvirke dette, slik at vi kan holde elevene motiverte på skolen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for et veldig, veldig viktig spørsmål.

Når førsteklassingene våre begynner på skolen første skoledag, er de fulle av pågangsmot. De gleder seg, og de trives også veldig godt de første årene. Det er verdt å merke seg at norske elever er ekstremt glad i læreren sin, og det tenker jeg vi skal ta med oss inn i juleferien, og vite og legge oss på minne.

Samtidig er det noe bekymringsfullt som skjer rundt 4.–5. klasse. Motivasjonen daler, flere kjeder seg, elevene mobber hverandre mer, og flere opplever å sakke akterut også når det gjelder det å lære. Derfor har jeg vært opptatt av at vi kommer raskt i gang med et arbeid både for ungdomstrinnet og for de siste årene på barneskolen. Dette – de siste årene på barneskolen og ungdomstrinnet – henger sammen, men det å svare på hva vi kan gjøre for å motivere, for å inkludere, for å sørge for at flere både trives og lærer, er en sentral del av arbeidet med stortingsmeldingen, og jeg ser fram til å diskutere det også videre med representanten Raja.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Ola Borten Moe []: La meg bare først begynne med den litt større fortellingen som påvirker oss alle sammen. Vi er i en annen situasjon enn jeg tror noen av oss ville tenkt for et år siden. Den er preget av energikrise, den er preget av høye renter, den er preget av inflasjon, og den er preget av redusert kjøpekraft. Det treffer oss alle sammen, hver eneste dag, og det påvirker selvsagt også den sektoren jeg har ansvaret for. Det er dessuten sånn at norsk økonomi går for full fart. Det er full sysselsetting, det er ikke ledig kapasitet i økonomien. For en gangs skyld står vi overfor en utfordring vi ikke kan løse med mer oljepengebruk, som har vært den helt vanlige metoden å løse problemer på i Norge den siste generasjonen. Det betyr at vi er nødt til å prioritere innenfor det vi opplever som stramme rammer. Det er nytt for det politiske systemet, og det er ikke minst nytt for alle som bor i Norge.

Når det er sagt, har regjeringen lagt fram et budsjett som gjør akkurat det. Vi prioriterer, og vi prioriterer de viktigste tingene først. Det er vekst i bevilgningene til høyere utdanning. Våre universiteter og høyskoler opplever en realvekst – dog en liten realvekst, men det er en realvekst. Det gjør at vi kan gjenta til høsten det som skjedde i år, nemlig et rekordstort opptak. Det har aldri vært så mange som har fått innfridd ønsket sitt om høyere utdanning. Det ønsker vi å videreføre neste år.

Vi satser også målrettet for å øke kapasiteten innenfor studentboligbygging. Vi vet at den viktigste utgiftskilden til norske studenter er husleie. Husleiene går opp for tiden, og vi ønsker å få fart på studentboligbyggingen. Det løser vi gjennom å øke kostnadsrammen, og vi legger nå til rette for og forventer at samskipnadene får opp farten knyttet til et veldig viktig og prioritert område for oss.

Fagskoler er et viktig område for regjeringen. Både kortere og mer presise høyere yrkesfaglige utdanningsløp er nødvendig. Derfor øker vi også det, med 500 plasser neste år. Vi satser også på de utdanningene det er mest behov for. I fjor var det 15 nye medisinplasser i Tromsø, i år er det ytterligere 30, dvs. en økning på 45 på to år.

Vi vet vi har behov for å satse mer innenfor en del naturvitenskap. Det legges til rette for økt satsing innenfor det nukleære området. Det er et område som er lite debattert i Stortinget. Det vil jeg mene er lite framtidsrettet, på mange vis. Vi er uansett nødt til å forholde oss til kjernefysikk og ulike former for atomenergi framover. Det var med stor glede i hvert fall jeg personlig så at våre venner i USA hadde gjort et gjennombrudd tidligere denne uken som kanskje synliggjør at man kan få på plass fusjonsteknologien som en stabil, stødig og miljøvennlig energikilde i framtiden. Virker dette vil det endre perspektivene på mye av det vi driver med også i Norge.

Vi har lagt bak oss et krevende år for Forskningsrådet. Det er ikke et resultat av reduserte bevilgninger, men det er et resultat av dårlig styring og dårlig kostnadskontroll. Det har potensielt hatt store konsekvenser for norsk forskning. Det har vi ryddet opp i, gjennom både å få kontroll på virksomhetsstyringen i Forskningsrådet og å legge til rette for en engangsbevilgning som sikrer forutsigbarhet for en av våre aller viktigste samfunnssektorer, nemlig satsingen på fortsatt forskning.

Jeg vil avslutte med å si at dette er et budsjett som prioriterer det viktigste først, altså utdanningskapasitet, de grunnleggende funksjonene innenfor forskning og kjøpekraft til våre studenter. Så er det en del kutt. Det tror jeg er en forsmak på det vi kommer til å se mer av framover. Vi er i en virkelighet der det må prioriteres hardere.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Senterpartiet er som regel opptatt av såkorn. Jeg antar at statsråden er godt kjent med det verset som heter som du sår, skal du høste, eller noe i den gaten, og det kan jo være greit når det skal være «julekveld i skogen langt fra byens ståk og larm». I regjeringens budsjett er det en realnedgang i forskningsbevilgningene. Spørsmålet til statsråden er da: Er ikke Senterpartiet lenger så opptatt av god innhøsting, noe som forutsetter investering i såkorn – i denne sammenheng forskning, som skal danne grunnlaget for nye jobber og vår felles framtid?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg tror det er bred enighet i denne sal om at forskning er viktig. Det er på sett og vis, sammen med satsingen vår på utdanning og studieplasser, selve grunnlaget for den kunnskapen vi som samfunn er avhengig av å bygge videre på. Hvis du ser på mine områder innenfor forskningsbudsjettet, er det en nominell økning. I tillegg består årets store løft på det forskningspolitiske området av den helt nødvendige opprydningen etter forrige regjering, der det var store negative avsetninger fram i tid, dårlig kostnadskontroll og heller ikke et forskningsbudsjett som passerte Riksrevisjonen uten store anmerkninger. Det løste vi gjennom nysalderingen og en engangsbevilgning på 1,64 mrd. kr. Det er et betydelig løft og en betydelig prioritering i den svært vanskelige situasjonen som hele samfunnet nå står i.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Statsråden viser til Høyres tid i regjering. Jeg er ikke så sikker på at sektoren kjenner seg igjen i den beskrivelsen. Det kan godt tenkes at de tenker som så at nå har vi «den hardaste ria», at de skal nynne på «deilig er den himmel blå» gjennom hele romjulen.

Da handlingsregelen ble vedtatt, sa den ikke bare noe om hvor mye penger som skulle brukes, den sa også noe om hva de pengene skulle brukes til, nemlig til investering i kunnskap og forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Gjennom Høyres tid i regjering var det det vi brukte pengene fra oljefondet til, noe som har gitt gode resultater, som vi ser nå.

Spørsmålet til statsråden er da: Hvordan vil statsråden prioritere at investering i kunnskap og forskning skjer i alle sektordepartementer framover, som grunnlag for den veksten vi er avhengig av?

Statsråd Ola Borten Moe []: Som jeg prøvde å si i innlegget mitt, er jeg helt overbevist om at rammen rundt politikk er veldig annerledes nå, og kommer til å være det framover. I denne salen er vi helt avhengige av å prioritere mye hardere. Det var en virkelighet som den forrige regjeringen slapp å forholde seg til, kanskje best illustrert med at oljepengebruken fra 2013 til 2021 økte med 280 mrd. kr. Det er et halvt finsk statsbudsjett i gratis penger, som den forrige regjeringen, med respekt å melde, brukte absolutt alt av, men man klarte heller ikke å holde orden i sysakene.

Det vi nå har gjort og opplevd i Forskningsrådet, er et godt eksempel på hvor viktig det er med stabil og stødig statsstyring, og at det er orden i finansene.

Jeg mener vi satser. Vi får på plass en nominell økning på forskningsbudsjettene, vi har rekordstore opptak, vi har økning i kjøpekraft for studenter, og vi får på plass økt studentboligbygging. Det er et godt budsjett som legges fram, tilpasset situasjonen.

Himanshu Gulati (FrP) []: De borgerlige partiene var i de forrige to periodene med på å innføre elleve måneders studiestøtte. Som jeg nevnte fra talerstolen, foreslår Fremskrittspartiet også i neste års budsjett en opptrapping til 1,5 G i studiestøtten. Flere har nevnt at studentene i både Oslo og Bergen ikke har ønsket å ha besøk av statsråden. Personlig mener jeg at det er en feil framgangsmåte. Uansett politiske uenigheter er det viktig at man møtes og diskuterer.

SV har forhandlet inn en økning i studiestøtten for neste år, og det mener jeg er bra. Men hvis man diskuterer saken – og saken er jo at både studentene, mitt parti, mange andre partier og andre aktører mener at regjeringen ikke leverte godt nok for studentøkonomien i sitt forslag til statsbudsjett som kom i oktober – gitt bråket som er blitt skapt, ikke minst blant studentene, lurer jeg på om statsråden mener at regjeringen burde håndtert det annerledes og gitt studentene økt handlingsrom i sitt forslag til budsjett, ikke minst gitt den krevende situasjonen vi står i.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg tror vi skal ha respekt for og en refleksjon rundt det faktum at alle grupper i Norge opplever fall i kjøpekraft. Det skjer på grunn av prisstigning, det skjer på grunn av inflasjon, det skjer på grunn av økte renter og ikke minst på grunn av mangel på energi. Det slår rett inn i privatøkonomien til oss alle sammen – også norske studenter. Og så er det slik at de som har minst, vil relativt sett merke det mest, selvsagt. Det er «common sense» – eller sunt bondevett, som det heter på norsk. Slik er det i et samfunn som står der vi gjør akkurat nå.

Jeg mener at vi har håndtert også studentøkonomien godt, gjennom en lang rekke tiltak – alt fra målrettet satsing på tannhelse til økt studentboligbygging, økt studiestøtte og to runder med strømstøtte til studentene våre. Studentene er i en situasjon som er litt annerledes enn veldig mange andre. Det er grunnleggende behov som skal dekkes gjennom summen av stipend og lån, og det legges til rette for at man skal kunne (presidenten klubber) jobbe ved siden av. Det er et godt arbeidsmarked. Det tror jeg også kommer til å fortsette.

Presidenten []: Tiden er ute.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er ikke til å stikke under stol at SV er dypt uenig med regjeringspartiene i innføring av studieavgift for internasjonale studenter. I en tid da vi må gjøre mer for å vinne konkurransen om de smarte hodene globalt, fordi vi – for å bruke statsrådens egne ord – kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, framstår dette som motsatt medisin av den vi trenger.

Vi har også noen erfaringer fra nabolandene våre, hvor dette har blitt innført. Blant annet har Sverige måttet innføre en egen stipendordning for å veie opp for de negative konsekvensene av studieavgift for internasjonale studenter. Har statsråden konsekvensutredet om det samme kan bli nødvendig også her? Og hvordan vil egentlig regnestykket da se ut på bunnlinjen til slutt?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg mener at det er viktig å sortere litt i begrepsbruken knyttet til akkurat denne justeringen av det norske gratisprinsippet.

For det første er det slik at hovedregelen internasjonalt er at det er studiepenger. Det er et internasjonalt marked der de mest prestisjefylte institusjonene har til dels svært høye avgifter for elevene som skal studere. Det er også den virkeligheten som møter norske studenter i utlandet. Derfor er det rimelig at det er de samme reglene som gjelder her.

Så er hovedpoenget med det norske utdanningssystemet selvsagt å bringe kompetanse til og utdanne vår egen befolkning. Dette er et tiltak som kommer til å gi betydelig rom for at vi kan fortsette å løfte kapasitet og kvalitet for vår egen befolkning over hele landet. Det er det som kommer til å bidra til å løse de kompetanseutfordringene som vi som samfunn står overfor. (Presidenten klubber.) Så får vi se over tid (presidenten klubber igjen) hvordan dette virker.

Presidenten []: Tiden er ute, og statsråder må også ha respekt for klokken. Det er lov å gå inn for landing, men ikke ta ny sats.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg fortsetter der representanten Øvstegård slapp, så det er mulig det blir litt mer.

Fra 2023 innfører regjeringen altså studieavgift for alle utenlandske studenter fra land utenfor EØS. Det er et stort skritt vekk fra gratisprinsippet i norsk utdanning. I realiteten trekker regjeringen en stor, feit grense mellom våre nære naboer og dem som er utenfor, og det er usolidarisk og ganske dumt. En samlet UH-sektor har stilt seg sterkt kritisk og frykter effekten.

Norge er et høykostland, noe som allerede krever at utenlandske studenter har betydelige midler og/eller inntekt. Til et skriftlig spørsmål fra Stortinget i oktober 2021 svarte statsråd Ola Borten Moe:

«Internasjonalisering er viktig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning.»

Videre svarte han:

«Gjennom internasjonalisering av studieprogrammene og internasjonalt samarbeid tilføres norsk høyere utdanning og studentene nye og andre perspektiver.»

Svaret ble avsluttet med at han sa:

«Regjeringens politikk er at høyere utdanning fortsatt skal være gratis i Norge, også for internasjonale studenter.»

Rødt er enig i dette, og vi har lagt inn midler for å reversere innføring av studieavgift i vårt budsjett. Hva er årsaken til at statsråden har gått bort fra dette?

Statsråd Ola Borten Moe []: Som sagt: Vi er nødt til å prioritere mye hardere framover. Dette er et uttrykk for en slik prioritering. Jeg mener det er rimelig, all den tid dette er normen – det som er vanlig, det som også møter norske studenter i utlandet. Jeg tror Bae Nyholt har helt rett når hun sier at Norge allerede er et høykostland, hvilket også betyr at det sannsynligvis i stor grad er middelklassen og den øvre middelklassen fra resten av verden som Norge i stor grad subsidierer ved å tilby – fram til nå – gratis utdanning for disse gruppene.

Så vil jeg gjerne si at vi får følge med på utviklingen over tid. Internasjonalisering er viktig, og vi har fremdeles ambisjoner på det området, både med tanke på å få utenlandske studenter hit og å få norske studenter ut, og ikke minst på samarbeid på forskningsfeltet. Hvordan dette slår ut, er det ingen av oss som vet. Det ville heller ikke ha vært mulig å utrede til fulle. Nå får vi se det an, og så får vi eventuelt komme tilbake med tiltak hvis det skulle vise seg å bli nødvendig.

Abid Raja (V) []: Ut fra det jeg har forstått, var statsråden – også før han ble statsråd – for at de utenlandske studentene skulle betale studieavgift, så statsråden må være veldig fornøyd med at hans syn har fått gjennomslag i regjering, selv om Senterpartiet og regjeringsplattformen for så vidt var imot.

Jeg vil allikevel stille statsråden spørsmål om han kunne tenke seg – til tross for sitt syn – at man likevel sikrer at sårbare studiesteder og enkeltstudier med stor betydning for lokalt næringsliv kan opprettholdes, dersom det viser seg at studieavgiften har større konsekvenser for rekruttering til enkelte studier enn det departementet har lagt til grunn.

Statsråd Ola Borten Moe []: Nei.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristian Torve (A) []: Om jeg ikke hadde vært her i dag, hadde jeg vært sammen med fylkestinget i Trøndelag og behandlet fylkesbudsjettet for neste år. Der er det rød-grønne flertallet helt tydelig: Skole og utdanning er viktigst, og derfor prioriterer vi å bevare alle videregående skoler nær der elevene bor og bedriftene skaper verdier. Vi sikrer at flere fullfører, og at vi får flere formidlet inn i en læreplass.

Grunnlaget for at vi lykkes, legges i denne sal. Budsjettet vi vedtar her i dag, innebærer en betydelig satsing på at flere skal fullføre og bli kvalifisert for læreplass, for arbeidslivet eller for videre utdanning. 850 kr ekstra hver måned i stipend til dem som ikke kan bo hjemme under utdanningen, er med på å skape like muligheter for enda flere til å bli det man selv vil.

Det er en stor utfordring å sørge for at vi har nok folk til å løse oppgavene i alle små og store lokalsamfunn i landet vårt. Å bidra til å sikre tilgangen på nok faglært arbeidskraft er å bygge for framtiden. Derfor prioriterer dette budsjettet å få flere unge inn i arbeidslivet. Læreplasskøen er fortsatt for lang når over 4 000 unge ikke får seg læreplass. Derfor øker vi tilskuddet til flere læreplasser og bedre formidling.

For mange står i arbeid uten bevis på det man kan. Derfor har alle partiene i Stortinget stilt seg bak ordningen Fagbrev på jobb, som er et resultat av godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Nå økes tilskuddene til Fagbrev på jobb, noe som vil bety mye for mange på min alder, som gikk rett ut i jobb når det fristet mer enn videre skolegang.

Når jeg snakker med unge folk som har falt av lasset, kommer det tidlig fram i samtalen at de selvsagt ønsker at de hadde hatt en jobb å gå til. I de samme samtalene nevnes det forstemmende ofte at de opplever å få for lite oppfølging og rådgivning før de kommer i gang med utdanning eller kvalifisering igjen. Det hullet må vi tette. Derfor ser jeg veldig fram til at regjeringen i løpet av våren legger fram forslag til ny opplæringslov som sikrer rett til fullføring og kvalifisering.

Budsjettforslaget slår fast at kunnskapsministeren og regjeringen har store ambisjoner som kommer til å legge enda bedre til rette for at unge kommer seg helt gjennom og vi får flere i arbeid. Dette utdanningsbudsjettet ønsker vi velkommen ute i landet. Det vil bidra til at bedrifter og lokalsamfunn får tak i den kompetansen man behøver, og ikke minst vil det bidra til at flere går ut i arbeidslivet i stedet for å stå igjen med nisselua i hånda mens klassekameratene drar ifra.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Kunnskapssektoren aksler på mange måter hele det framtidige kunnskapssamfunnet. Det er ikke rom for å ikke ha store ambisjoner. Det gjelder for statsråden, for sektoren selv og for oss i Stortinget. Kunnskapsfeltet er i en særstilling når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet.

Investering i kunnskap og kompetanse, forskning og utdanning gir alltid avkastning. Noen ganger tar det litt tid før vi ser resultater; derfor er trygghet og forutsigbarhet helt avgjørende.

Det er ikke tvil om at dersom det skal lyse «i stille grender» også i framtiden, må universitets- og høyskolesektoren jobbe enda tettere sammen med næringslivet i årene som kommer, for å sikre tilgang til rett kompetanse i hele landet.

Kandidatene vi hvert år uteksaminerer fra landets universiteter og høyskoler, er det største og viktigste bidraget til å spre kunnskap og kompetanse til landets bedrifter, offentlige kontorer, klasserom og helsevesen. Et utdanningstilbud av høy kvalitet som bygger på et solid forskningsfundament, er en av de største og viktigste oppgavene vi i fellesskap har ansvar for å sikre. Det må mer enn tre vise menn til for å løse morgendagens utfordringer, men også for å realisere de mulighetene vi har, basert på naturlige fortrinn.

Høyre har høye ambisjoner for UH-sektoren, og vi har både forventninger om og tiltro til at det gjøres gode prioriteringer i tråd med overordnede føringer, slik at arbeidslivet får den kompetansen som trengs for å møte morgendagens utfordringer og bidra til omstilling.

Forskning og utvikling foregår ikke bare i universiteter og høyskoler, det foregår også i stor grad i næringslivet og i instituttsektoren. Derfor er det viktig at prioriteringer innen forskning sees i sammenheng. Det er ikke godt nok å prioritere innen Kunnskapsdepartementets budsjettområde dersom det kuttes i sektordepartementene. Alle må ta ansvar for forskningen, og Kunnskapsdepartementet må ha en koordinerende rolle for å sikre at næringsrettet forskning ikke nedprioriteres.

Fagskolene er en viktig del av utdanningssystemet som er tett på arbeids- og næringslivet. De er avhengige av NOKUT for å kunne levere etterspurte utdanninger til rett tid. Det er derfor viktig både for fagskolene og ikke minst for arbeids- og næringslivet at NOKUT ikke blir en propp i systemet, men at de får rammevilkår som gjør at de kan bidra til at etterspurte utdanninger, utviklet i samarbeid med arbeids- og næringslivet, godkjennes og igangsettes.

Tilgang til kompetanse er avgjørende for utviklingen av samfunnet, for demokrati og tillit. Da er det viktig at politikken styres kunnskapsbasert med det viktigste for øye – nemlig å sikre at alle får tilgang til kunnskap av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.

Maren Grøthe (Sp) []: Vi står i en krevende tid med krig i Europa, økende priser og økende renter. Så når «vi tenner våre lykter» og skal feire «jula hjemme» i år, er det med et bakteppe min generasjon aldri før har vært vitne til. Det påvirker livet til folk, og det legger store føringer for årets budsjett. Pengebruken må ned, og folks trygghet og økonomi må prioriteres. Budsjettet på utdanningsfeltet reflekterer også dette.

Vi prioriterer å få ned levekostnadene for folk der det er mulig, og å løfte dem som nå trenger det mest. Derfor innfører vi gratis SFO også for andreklassingene, senker maksprisen i barnehagen, hever satsene på utstyrsstipendet og borteboerstipendet til elever i videregående skole betraktelig, og vi sikrer et historisk løft i studiestøtten.

Samtidig prioriterer vi utdanning og forskning. Jeg ønsker å trekke fram et par eksempler på det, for i en tid som blir mer krevende for mange økonomisk, og vi samtidig trenger flere hender i arbeidslivet, er utdanning og forskning nøkkelen til velferd og vekst både for den enkelte og for samfunnet.

Flere må komme godt rustet gjennom skolen, og de må fullføre videregående. I budsjettet foreslår vi derfor en stor satsing på 330 mill. kr til ulike tiltak for å følge opp og utvide fullføringsreformen.

Vi trenger god og tilgjengelig høyere utdanning og forskning over hele landet innenfor flere felt. Derfor er jeg særlig glad for at vi styrker fagskolesektoren med 500 nye plasser og har store ambisjoner på det feltet framover. Vi sikrer en realvekst i universitets- og høyskolesektoren, og vi styrker satsingen på desentralisert utdanning.

De borgerlige partiene, derimot, ser ut til å ha vært på låven der nissen sitter, og de fortsetter merittene fra da de satt i regjering. Høyre legger inn store ABE-kutt som et flatt kutt til UH-sektoren på over 400 mill. kr, og Fremskrittspartiet kutter uhemmet i alt og ingenting.

Jeg er glad for at det er et politisk skifte. Regjeringens prioritering er klar: Vi skal sikre tryggheten til folk over hele landet og styrke dem som trenger det mest. Å satse på god og tilgjengelig utdanning og forskning over hele landet er et viktig ledd i akkurat det.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I åra framover kjem vi til å ha eit enormt behov for innovasjon, nyskaping og omstilling av heile det norske samfunnet, eit behov som er større enn nokon gong før, og som må gå raskare enn nokon gong før. Skal vi lykkast med det, er forsking ein nøkkel, og det er ein nøkkel å greie å byggje dei lange kjedene – frå grunnforsking på universitet og høgskular og heilt ut til å byggje opp det nye næringslivet, som skal både finne dei nye løysingane og bli dei nye, store eksportnæringane og eksportbedriftene vi skal leve av i framtida.

Den lange kjeda i retning av framtidas innovative næringsliv bidrar ikkje dette statsbudsjettet til å byggje. Det handlar om manglande prioritering av forsking på alle nivå. Det handlar om at ein kjem inn med eit skattegrep som særskilt rammar dette nye, kunnskapsbaserte næringslivet. Eg tenkjer då særskilt på framlegget om ekstra arbeidsgjevaravgift på inntekter over 750 000 kr, som rammar nettopp det forskingstunge næringslivet hardast, og at ein kuttar ned på opsjonsordninga, som skal gjere det lettare for nye oppstartsbedrifter å halde på og å rekruttere tilsette. I heile denne kjeda går dette budsjettet feil veg.

Eitt område som vi frå Venstre si side reagerer særskilt på – og eigentleg er undrande til at ingen andre parti enn oss har teke tak i i dette budsjettet – er kutta som blir gjorde i dei regionale forskingsfonda. Dei regionale forskingsfonda er enormt viktige fordi dei bidrar til å få i gang innovativ næringsverksemd, bygd på forsking, over heile landet. I dette budsjettet er det regionale forskingsfondet for Oslo kutta totalt, og det er òg gjort innstrammingar og kutt i dei regionale forskingsfonda for Vestland, for Viken og for Trøndelag, med den grunngjevinga at ein skal satse på distrikta i staden.

Ein satsar ikkje på distrikta ved å kutte i regional forsking rundt dei fremste FoU- og universitetsmiljøa vi har i dette landet. Når det skal til knoppskyting rundt helsemiljøa i Oslo og rundt miljøa til SINTEF og NTNU i Trondheim, når det skjer nyskapande forsking i maritim og marin sektor i mitt fylke, Vestland – frå Stad i nord til Bømlo i sør – så er ikkje det noko ein kuttar i for å styrkje distrikta. Det er tvert imot eit grep som går i heilt feil retning.

Difor prioriterer Venstre i sitt budsjett for det første å reversere kutta i dei regionale forskingsfonda, gje dei meir pengar, og vi går også inn for å ikkje gjere denne nedprioriteringa i dei delane av landet der forskingstrykket er størst. Det er ei viktig sak som vi vil kjempe for.

Lise Selnes (A) []: Utfordringen Norge og verden står i, krever sterke forskningsmiljøer, og ikke minst trenger vi politikere ambisiøse forskere som kan lede oss til kunnskapsbaserte avgjørelser. Det siste halvårets rabalder rundt Forskningsrådet tror jeg ingen ønsket skulle oppstå. En diskusjon om økonomi som til dels har gått i nokså teknisk retning, har skapt dyp frustrasjon hos mange forskere, på institusjonene og i forskningsmiljøene. Det har vært en høyst forståelig uro.

Regjeringens nysaldering, med en ekstrabevilgning på 1,64 mrd. kr til Forskningsrådet, er møtt med begeistring i forskningsmiljøer og gjør det bl.a. mulig for unge forskertalenter å søke midler i ordningen FRIPRO. Arbeiderpartiet har vært og er tydelig på at en offensiv kunnskapspolitikk er blant våre viktigste satsinger. Det sentrale for oss nå er at tillit og trygghet må bygges opp gjennom en troverdig og bærekraftig finansiering av Forskningsrådet. Denne tilleggsbevilgningen rydder opp i usikkerheten.

Norges forskningsråd er ikke den eneste inntektskilden til norsk forskning. I regjeringens budsjett settes det av 0,5 mrd. kr til Retur-EU. Instituttene i Norge er svært gode på å hente inn midler fra bl.a. Horisont Europa, som er en av verdens største forsknings- og innovasjonsprogrammer. Dette gjør det mulig for oss å møte utfordringene med en grønn og digital omstilling.

Forskning er alltid internasjonal. Norge er en liten, men rik nasjon. Norsk forskning skal være internasjonal og bidra med å løse utfordringene vi har i Norge, men også i verden. For oss er det viktig å bygge opp bærekraftige forskningsmiljøer som kan løse de store samfunnsutfordringene og sikre den kulturelle kompetansen i samfunnet, også i trange tider. For at forskning er viktig, «kan ingen komme fra».

Så til slutt kort om studenter: Regjeringen gjør mye for studentøkonomien. Det løftes opp, men noe av det som bekymrer meg i stor grad, er at vi ser en økende ensomhet blant studenter. Opp mot 47 pst. sier at de ikke har en venn eller noen å henge med. Derfor avslutter jeg mitt innlegg med dette, og det kan hende jeg kommer til å angre på det (representanten synger):

En skulle vøri 20 år i romjul´n

og hatt en venn som også var student,

og begge skulle feiret sin eksamen,

og ikke sette studietid på vent.

Takk!

Presidenten []: Det er vel vi som skal takke, antakelig.

Margret Hagerup (H) []: Mulig det blir mer sang senere i kveld, men ikke nå.

Norsk arbeidsliv er i kontinuerlig omstilling. Nye teknologiske muligheter, globalisering, migrasjon og en aldrende befolkning gjør at endringene er hurtige, og behovet for omskolering og kompetanseheving vil være økende. Da Høyre kom inn i Kunnskapsdepartementet, børstet vi støv av kompetansepolitikken. I 2020 la vi fram kompetansereformen Lære hele livet. Målet med den var at ingen skulle gå ut på dato i norsk arbeidsliv, samtidig som vi skulle tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse, og hva arbeidslivet faktisk trenger.

I 2021 fulgte Solberg-regjeringen opp med fullføringsreformen i videregående opplæring, en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående skole. Det var fordi vi så at dagens skolesystem må utfordres, og at det må stimuleres til flere fleksible modeller, hvor en kan starte når som helst i året og søke seg inn når behovet oppstår. Vi prioriterte kompetanse.

Regjeringen fremmer flere grep i budsjettet som svekker kompetansepolitikken, for på tross av at «det lyser i stille grender» takket være Senterpartiet, som nå løyver milliarder til grendeskolene, står det verre til med bransjeprogrammene. Bransjeprogrammene som løper ut fra partene i arbeidslivet, er viktige for å sikre omstilling i norsk arbeidsliv. En nylig evaluering fra Fafo viser at bransjeprogrammene har nådd målgruppen, og at de har truffet særlig dem med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter- og videreutdanning. Under høringene, både i 2021 og 2022, var det store flertallet enige om viktigheten av dette.

I en tid da «nettene blir lange og kulda setter inn», velger regjeringen å lulle det litt inn. Hvis ingen sier kutt, men heller lavere nivå, vil alle sammen tro at kompetansen skal bestå. Men det er et faktum at regjeringen i sitt budsjett kuttet i midlene til bransjeprogrammene og modulbasert opplæring, og det er uheldig at regjeringen nedprioriterer kompetanse i en tid da samfunnet står overfor stor omstilling. Skal næringslivet få den kompetansen som er nødvendig, må det investeres mer i kunnskap og kompetanse og ikke mindre.

Høyre er bekymret for at manglende prioritering av dette vil hindre nødvendig omstilling. Under pandemien var kompetanse en viktig del av krisehåndteringen, og gjennom Utdanningsløftet 2020 ble det tilrettelagt for at flere permitterte og ledige kunne fylle på med kompetanse.

Mye styres av ideologi med denne regjeringen, og denne uken satte regjeringen, anført av Rødt, nok en spiker i kisten for bemanningsbyråene, en bransje som kobler arbeidstakere og kompetanse med arbeidslivet, en bransje vi trenger for å inkludere flere og beholde konkurransekraften i norsk arbeidsliv.

Hei sann og hopp sann, dere burde være glad, for denne regjeringen, den har alt dere vil ha. Det var det nok mange som tenkte før valget i fjor, men mye var faktisk bedre før.

Øystein Mathisen (A) []: Noen ganger kan man kanskje tenke at ting var bedre før, men sånn er det ikke, for velferden er bedre enn den var før, helsetilbudet er bedre enn det var før, og skolen er bedre enn den var før.

Likevel er det mange unge som sliter med press, stress og utfordringer i hverdagen. Ungdom vokser opp i en helt annen verden enn selv den jeg vokste opp i, og jeg er en av de unge i denne salen. De lever livet sitt mer digitalt og får inntrykk og idealer kastet på seg fra alle kanter – hvem man skal være, hvordan man skal være, og oppdateringer på alt alle andre gjør.

Psykiske lidelser koster det norske samfunnet milliarder i året. Én ting er kostnadene på helse- eller sosialbudsjettet, en annen ting er de tapte inntektene for dem som ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Viktigst av alt er fortsatt de menneskelige kostnadene.

God psykisk helse kan ikke reduseres til at man kun snakker om diagnoser, for det handler for oss alle like mye om trygghet, tilhørighet og mestring. Når man ser på resultatene av Ungdata-, SHoT- og levekårsundersøkelsene, er det lett å bli veldig bekymret for dagens ungdom. Jeg hørte en erfaren psykologspesialist som jobber med lavterskeltilbud, si at det mange ungdommer trenger, kanskje ikke er skolehelsetjenesten, BUP eller psykolog, men det er en venn. Vi på Stortinget kan dessverre ikke vedta at folk skal få venner. Det ville i så fall ha vært et av de viktigste og mest meningsfulle vedtakene vi noen gang har gjort i denne salen.

Til våren kommer opptrappingsplanen for psykisk helse, men regjeringen har allerede i dette budsjettet løftet dette feltet med 300 mill. kr. Kvaliteten på tilbudet som gis, blir bedre, tilbudet økes, og volumet økes de siste årene. Selv om det er mye som er bra, må vi også anerkjenne at vi må gjøre mer, og at vi kanskje også må gjøre ting annerledes, for det er for mange vi ikke når.

Regjeringen er i gang med en ungdomstidsmelding. Der må vi kikke på om vi har en skole som legger godt nok til rette for at folk skal lære på forskjellige måter, spesielt praktisk læring. Har vi en skole som bygger opp ungdommen godt nok til å takle motgang? Hva er det vi gjør som ikke funker, når folk mister motivasjonen og ikke finner sin plass i fellesskapet? Der Høyre allerede har konkludert med hva som er svarene og manglene i ungdomsskolen – at vi trenger en fraværsgrense for elever helt ned til 13 år eller gjeninnføring av lærerspesialistordningen og en ekstra naturfagtime – er kunnskapsminister Tonje Brenna ute og snakker med ungdommen for å høre hva de har å si, for uten dem vil vi ikke finne de rette svarene på utfordringene.

Utgangspunktet vårt er svært bra. Vi har en veldig god skole. Vi har dyktige lærere og andre ansatte som utgjør en forskjell i barns liv hver eneste dag. Men når vi ikke når alle, har vi fortsatt et forbedringspotensial.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Stortingsvalget i fjor ga oss en historisk sterk venstreside. Det er tydelig at folk har hatt store forventninger til et politisk skifte i Norge for mer rettferdig fordeling og mindre av høyresidens markedspolitikk. Det har SV gjort det til vår oppgave å levere på, å drive gjennom forandring fra vår nøkkelposisjon på Stortinget. Vi ser flere eksempler på det i denne budsjettavtalen.

Vi fortsetter jobben med å drive fram de nødvendige grepene for barnehager uten profitt. Det overveldende flertallet av både venstresidens velgere og også hele befolkningen sier i undersøkelser at de er enig med oss: Penger fellesskapet har gitt til velferd, skal gå til velferd, ikke til profitt for eierne av kommersielle selskaper.

I årets budsjettavtale får SV igjen gjennom nye, viktige skritt for å redusere kommersialismen i barnehagene våre. Etter en serie med salg av barnehageeiendommer til milliarder av kroner setter vi i gang jobben med å tidsavgrense tilskudd til private barnehager, sånn at barnehageeiendom ikke blir et like lønnsomt objekt for kjøp og salg. Vi setter i gang jobben med å flytte makt over barnehagetilbudet fra styrerom i kommersielle konsern til kommunestyresaler med folkevalgte som kan holdes ansvarlig gjennom valg. Vi er på langt nær i mål, og regjeringen har et stort ansvar for å følge opp, men det går stadig framover.

I tillegg bruker vi rollen vår til å være en pådriver for en mer praktisk og variert skole. Skal vi lykkes med det, må vi anerkjenne at også sluttvurderingssystemet i ungdomsskolen og videregående påvirker undervisningen. Derfor er dagens tradisjonelle eksamensform dårlig tilpasset den nye skolen, med vektlegging av dybdelæring, samarbeid og tverrfaglighet – ferdigheter det er vanskelig å teste i den tradisjonelle eksamensformen vi kjenner i dag. Derfor er det behov for utvikling, ikke bare av eksamensinnhold, men også av eksamensform. Det har SV sørget for at skal skje gjennom utprøving av alternative sluttvurderingsformer, sånn at erfaringene fra klasserommene med sånne forsøk kan settes i førersetet for utvikling av sluttvurdering videre.

Det er ingen tvil om at SV har satt sitt preg på dette budsjettet og levert på den forandringen velgerne forventer. Derfor kan vi si at «inn i vårt mørke hus stiger med tente lys» representantene Knutsen, Pollestad og Fylkesnes med et godt budsjettforlik i hår, sånn at det blir mer både gull, røkelse og myrra for de mange og ikke bare for de få på toppen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er ikke tvil om at gode barnehager med kompetente ansatte der ulike barn kan lære og utvikle seg sosialt i trygge omgivelser, er tidlig innsats.

Takket være barnehageforliket i 2003 har barn over hele landet, i by og bygd, tilgang til et mangfold av barnehager med variasjon i tilbudet. Foreldre kan velge den barnehagen som passer sitt barn og sin familie best. De som driver barnehage, har fram til nå opplevd likebehandling og forutsigbarhet.

Valgfrihet, likebehandling og forutsigbarhet er Høyres mål i barnehagepolitikken, og vi vil jobbe for at det skal være slik også framover. Vi vil at små og store aktører – private, ideelle og kommunale – skal være en del av barnehagesektoren i overskuelig framtid, og vi mener det er essensielt for at vi fortsatt skal ha en mangfoldig sektor med stor variasjon i tilbudene til ulike barn og familier.

Derfor er Høyre urolig for hva budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil føre til. I enigheten har Arbeiderpartiet og Senterpartiet latt seg dra så langt til venstre at de nå vil utrede tidsbegrensede tilskuddsordninger for private barnehager. Det er ugreit. Hvem vil investere i en barnehage som bare skal eksistere i noen få år? Hvem vil søke barna sine til et midlertidig tilbud? Hvem vil søke jobb i en barnehage som bare er der på nåde, som ikke blir satset på, og der eier og driver ikke har mulighet til å investere i bygg, uteområder og kompetanse?

Troen på at det offentlige skal løse alt, har tatt helt overhånd, og de ideologiske skylappene skygger for utsikten til det som kan gi oss de beste løsningene, nemlig når det private og det offentlige løser de store oppgavene sammen. Høyre har usvikelig tro på mennesker, og vi er sikre på at de største oppgavene løser vi best i fellesskap, når vi tar alle gode krefter i bruk og spiller hverandre gode.

Gode barnehager er et av våre aller viktigste velferdstilbud. Det å investere i forutsigbarhet, langsiktighet, likebehandling og valgfrihet i barnehagesektoren er en sikker investering i framtiden. «Her kommer dine arme små» barnehagebarn som representerer vår felles framtid, og det skulle bare mangle at de ikke kan få like gode tilbud uavhengig av hvor de bor, og hvem foreldrene er. Skal det være en realitet, må vi ha en mangfoldig barnehagesektor med flere aktører, variasjon i tilbudet, og det må være foreldrene som velger tilbud til sine barn og sin familie. Vi må huske på at «slekt skal følge slekters gang» over hele landet, og da må ikke regjeringens ideologi kvele gode barnehagetilbud på veien for å finne løsninger tilpasset SVs politikk. Regjeringen må sette barna og familiene først.

Elise Waagen (A) []: Når jeg hører både representanter fra Venstre og representanten Hagerup, høres det ut som om denne regjeringen ikke satser på kompetanse. Det er helt feil. Vi har opprettet tre nye bransjeprogram, og de programmene det refereres til, som representanten Margret Hagerup viser til i sitt innlegg, er programmer som ble opprettet ekstraordinært under pandemien, og som nå er planlagt utfaset. Det handler om å være litt redelig.

Vi har store ambisjoner på kompetanseområdet. Der den forrige regjeringen leverte gode intensjoner, ønsker vi nå å følge opp med konkrete tiltak og politikk som gir en reell mulighet til kompetansepåfyll gjennom hele livet. Vi vet at altfor mange står på utsiden av arbeidslivet, og ikke nødvendigvis har den kompetansen man trenger for å få en trygg, fast jobb. Med en rivende utvikling, med teknologi og med grønt skifte trenger folk tryggheten i å vite at man har den kompetansen man trenger også for det arbeidslivet som kommer i morgen. Det skal vi sikre dem, og det er nettopp derfor vi jobber med og skal legge fram en kompetansereform for framtiden.

Vi har store ambisjoner, og Arbeiderpartiet er tydelig på at vi ønsker en langtidsplan for livslang læring. Vi har satt mål om et kompetansefond, som vi skal invitere partene med i, og vi ønsker å se på hvordan vi kan sikre arbeidstakere en rett til etter- og videreutdanning. Nettopp derfor mener jeg at representanten Hagerups ord ikke holder vann. Vi vet at utdanning er fordelt ulikt. Det er sånn at de som har mest, også fyller på med mer senere i livet. Derfor er det viktig at vi stiller opp for dem som trenger oss ekstra mye.

Så mener jeg det er påfallende at representantene fra Høyre trekker opp innleie nettopp i en kompetansedebatt, når vi vet at det å ha en trygg og fast tilknytning til arbeidslivet er med og gjør at arbeidsgivere tør å satse på arbeidstakerne sine. Er det noe vi vet at innleie har ført til i byggebransjen, er det nettopp at produktiviteten har gått ned, og at kompetansen ikke nødvendigvis har gått opp. Innleie er også med på å svekke tilgangen på kompetanse.

Det er sterke ord Høyre bruker om barnehager her – at vi skal kvele de private barnehagene, og at vi har ideologiske skylapper. Det synes jeg er sterke ord å ta i sin munn. Det vi har gjort fram til nå, er å vedta at vi vil innføre at private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Det er det samme forslaget som høyreregjeringen sendte på høring selv. Hvis det er å kvele private barnehager og å ha ideologiske skylapper, da vet ikke jeg.

Vi skal ha private barnehager i framtiden, men vi skal sørge for at pengene kommer ungene til gode.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er interessant å høre representanten Waagen si at regjeringen skal legge fram en kompetansereform. Stortinget har vedtatt en kompetansereform. Stortinget vedtok den forrige regjeringens kompetansereform Lære hele livet – en reform som ikke representerte et endepunkt, men en viktig start, med innføring av Fagbrev på jobb, med bransjeprogram, og med en forsterkning av Kompetansepluss og modulbasert opplæring.

Nå har vi fått en ny regjering som har kuttet i Kompetansepluss, som har kuttet i bransjeprogram, som har kuttet i modulbasert opplæring, og som attpåtil har lagt på en ekstra avgift på kompetanse gjennom 5 pst. påslag på arbeidsgiveravgiften for dem som tjener over 750 000 kr. Også innenfor kompetansepolitikken har denne regjeringen vist at den kjører raskest i revers. På kompetansepolitikken er det gjennomført ganske store kutt, der den forrige regjeringen utstyrte arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene med nye verktøy. Det er ikke rart at LO på dette området peker på den forrige regjeringen når man viser til hva som bør gjøres, nemlig en satsing på trepartssamarbeidet.

Jeg hadde som kunnskapsminister gleden av å lede Kompetansepolitisk råd. Jeg regner med at statsråd Ola Borten Moe også leder Kompetansepolitisk råd og får høre det samme som jeg gjorde, nemlig at det er behov for et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og at bransjeprogrammene er et godt verktøy. Det første den nye regjeringen gjør, er å kutte i bransjeprogrammene. Det er å kjøre kompetansepolitikken i revers.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Representantene for Arbeiderpartiet og Senterpartiet og ikke minst statsråden har redegjort ekstremt godt for hvordan kompetansepolitikk, barnehagepolitikk og kvalitet i skolen er en prioritet, tar Norge inn i framtiden og løfter disse tilbudene for dem som tar del i dem, og ikke minst hvor viktig kompetanse, utdanning og kunnskap er for å møte omstillingsbehov og utfordringene vi står foran.

Et samlet storting vedtok i sin tid både fullføringsrett og rekvalifiseringsrett. Når regjeringen jobber med nettopp å implementere, realisere og sette dette praktisk ut i livet, kan jeg ikke skjønne at representanten Sanner skal harselere med at kompetansereform nå faktisk skjer og blir fulgt opp gjennom å rigge utdanningssystemet i tråd med kompetansebehovene. Der er det fortsatt en vei å gå.

Dette gjør regjeringen bl.a. i arbeidet med ny utsynsmelding som kommer til Stortinget til våren. Her kan vi alle glede oss over mange tiltak som nettopp vil bidra til å være et nytt grep for kompetansereform, i tråd med det representanten Waagen la fram, for det trengs ytterligere grep for at dette faktisk skal bidra til den omstillingen vi trenger.

Så har jeg lyst til å legge til at det allerede er nesten 1 mrd. kr til kompetanse og tiltak for kvalifisering og fullføring i inneværende budsjettforslag for 2023. Det går til formidling av lærlinger, og det går til Fagbrev på jobb, som jeg kan si er en viktig ordning for å sørge for at flere får fagbrev som dokumenterer deres kompetanse og praktisk ervervet erfaring over tid. Videre er det helt grunnleggende at opplæringsloven og forankring av mange av de ambisjonene Stortinget har pratet om i lang tid, nå blir lovfestet, slik at det også blir en rettighet og en plikt ute i det ganske land.

Jeg har lyst til å legge til at fylkene har fått et forsterket kompetansepolitisk ansvar og har ansvaret for videregående opplæring. De er også viktige tilbydere av utdanningstilbud for f.eks. kriminalomsorgen. Jeg har registrert at Høyre har vært opptatt av å sikre at flere av dem som står uten kompetansebevis eller utdanningsdokumentasjon av noe slag, får det, så dette må også være viktige saker å stille seg bak.

Bransjeprogrammene har også blitt godt debattert. Til slutt må man bare understreke at det blir opprettet tre nye. To av de eksisterende vil kunne bli videreført. Da de kom på plass, var det også et signal om at de var treårige, så dermed vil jeg si at det å videreføre utover det, er gode tiltak fra regjeringen.

Presidenten []: Presidenten har behov for å erkjenne at han i ettertid har blitt litt betenkt over den aktive deltakelsen i å innføre tema i budsjettdebattene for ti–elleve år siden, men det må en leve med.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel