Sak nr. 8 [10:03:58]
Innstilling
fra helse- og omsorgskomiteen om En motstandsdyktig helseberedskap
– Fra pandemi til krig i Europa (Innst. 220 S (2023–2024), jf.
Meld. St. 5 (2023–2024))
Presidenten
[10:04:11 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil sju
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Siv Mossleth (Sp) [10:04:50 ] (ordfører for saken): Det er
en ære å være saksordfører når Norges første helseberedskapsmelding
skal behandles i Stortinget, og jeg vil takke komiteen for godt
samarbeid. Meld. St. 5 for 2023–2024, En motstandsdyktig helseberedskap
– Fra pandemi til krig i Europa, skal gjøre Norge enda bedre til
å berge liv og helse gjennom å gi forebygging og beredskap høyere
prioritet på helseområdet.
Jeg vil understreke
at alle de viktige folkene i helse- og omsorgssektoren i Norge har
håndtert store kriser godt, men vi må være bedre beredt til å møte
også framtidige kriser. Det er helt nødvendig i en urolig verden. Det
er krig i Ukraina, og situasjonen i Midtøsten er en fullstendig
katastrofe. Det er pekt på at pandemier, legemiddelmangel og antibiotikaresistens
er mulige krisescenarioer i framtida.
Nå klargjøres
ansvarsforholdet i helseberedskapen, og verdien av bredden i bidragsytere
anerkjennes. Det ble gjennomført høring i forbindelse med komiteens behandling
av denne saken. Det deltok 18 aktører på høringen, og i tillegg
kom det 4 skriftlige innspill. Det kom mange gode tilbakemeldinger
på helseberedskapsmeldingen, og det kom viktige innspill fra dem
som deltok.
Meldingen har
fire hovedgrep for å styrke den nasjonale helseberedskapen:
Det
blir en ny modell for helseberedskapen som inkluderer et nytt helseberedskapsråd
ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Endringen reflekterer regjeringas
konstitusjonelle ansvar ved at den nasjonale koordineringen av helsesektoren flyttes
fra Helsedirektoratet over til Helse- og omsorgsdepartementet. Modellen
inneholder også seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg
for helsekriser.
Helsetjenesten
skal øke sin evne til omstilling og fleksibilitet for å møte framtidige
kriser.
Samvirke
på tvers av sektorene og samarbeid med frivillig sektor og næringsliv
for å utnytte samfunnets totale ressurser bedres. Nå løftes viktigheten
av en sterk frivillig sektor, og det legges til rette for en mer
målrettet bruk av denne kapasiteten. Frivillig sektor blir bedre
integrert i den nye modellen – i avtaler, planer og øvelser.
Viktigheten
av det internasjonale samarbeidet om helseberedskap løftes, for
også Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid for å løse en
rekke helsekriser. Vi må i enda større grad samarbeide – regionalt
i Norden, i Europa og globalt.
Kommunenes rolle
i helseberedskapen er utrolig viktig, og dette er poengtert og inkludert.
Kommunene kjenner de lokale behovene, og de har et stort ansvar
for både helsehjelp og beredskap. Behovet for å ta ekstra hensyn
til sårbare grupper er også understreket.
Kriser er hverdagen
i helsevesenet, og vi trenger en desentralisert sykehusstruktur
som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg
behandling på sykehus. I en sterk offentlig og solidarisk helsetjeneste
er fagfolkene den ressursen vi må ta veldig godt vare på. Det er
vesentlig at det legges til rette for hele, faste stillinger, mer
fleksibilitet og riktigere bruk av personalet. Vi trenger mer samhandling
innad i tjenestene og på tvers av tjenestenivå. Det er viktig å
styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestenes beredskapsevne.
Helsepersonellet
er viktig både i det daglige og i en større krise, så Arbeiderpartiet
og Senterpartiet arbeider systematisk med å utdanne, rekruttere
og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene. Vi arbeider
også med heltidskulturen og riktig oppgavedeling. En konkurransedyktig
helsenæring gjør oss sterkere i krisesituasjoner. Derfor er det
allerede tatt viktige grep gjennom satsing på helsenæringen som
en viktig eksportnæring og med et veikart for helsenæringen som
inneholder over 40 tiltak for å styrke norsk helsenæring.
Presidenten
[10:09:50 ] : Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:10:05 ] : Etter at helseberedskapsmeldingen
var lagt fram i fjor høst, uttalte bl.a. Senterpartiets helsepolitiske
talsperson følgende til NRK:
«Vi kan ikke gjøre oss avhengige
av en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten
vår.»
Samtidig står
det følgende i helseberedskapsmeldingen:
«Nasjonal beredskap er viktig, men
vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser.
Her var pandemien en tydelig vekker.»
Det er av og til
litt vanskelig å forstå retorikken som Senterpartiet har ute blant
folk, og det Senterpartiet gjør i regjering. Mitt spørsmål til representanten
fra Senterpartiet er om Senterpartiet kan tydeliggjøre om en er
for mer eller mindre samarbeid med EU om helseberedskap.
Siv Mossleth (Sp) [10:11:03 ] : Det er veldig godt kjent at
alle i Senterpartiet er imot medlemskap i EU. Det er også veldig
kjent at alle i Høyre er for norsk EU-medlemskap. Slik jeg leser
Høyres merknader, ønsker Høyre å avgi suverenitet.
Når det gjelder
pandemi, krig og krise, er det veldig viktig med samarbeid. Det
har jeg understreket i innlegget mitt. Vi skal samarbeide nordisk,
europeisk og globalt. Regjeringa har besluttet at Norge skal arbeide
for å delta i EUs helseunion på så like vilkår som mulig som EUs
medlemsland. Det er nødvendig og naturlig. Senterpartiet har aldri
vært imot bilaterale avtaler med EU. Det er vi ikke nå heller.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:12:04 ] : Den formen for «cherry-picking»
som en ofte holder på med når det gjelder EU, går ikke lenger, med
den situasjonen vi står i. Ikke bare har vi opplevd en koronapandemi
der vi var helt avhengig av EU, med tanke på både vaksine og smittevernutstyr.
Vi har nå en krig i Europa som også viser behovet for tettere integrasjon
i en del samarbeid som handler om helsekrise. Da Senterpartiet i
sitt siste alternative budsjett for 2021 kuttet EØS-midlene betydelig,
ville det vært en situasjon der Norge kanskje ikke hadde fått et
like godt utgangspunkt for å få hjelp bl.a. fra EU, da det handlet
om vaksiner og smittevernutstyr. At Senterpartiet nå driver på med
en politikk der en sier én ting utad og gjør noe annet i regjering,
bidrar til å skape uforutsigbarhet, også når det handler om Norges relasjon
til EU. Da blir mitt spørsmål til representanten: Hvordan skal Senterpartiet
bidra til å få fortgang i at Norge skal bli en del av HERA, altså
helseberedskapssamarbeidet til EU?
Siv Mossleth (Sp) [10:13:11 ] : Det er helt klart at Senterpartiet
er imot EU-medlemskap. Det er helt klart at Senterpartiet er for
internasjonal solidaritet. Det er utrolig viktig med global samhandling
i slike urolige tider som vi er i. Det er også helt klart at Senterpartiet
er for et samarbeid med EU og andre europeiske land. Jeg understreket
i mitt forrige svar at det er nødvendig og naturlig med en bilateral
avtale med EU for å bedre helseberedskapen vår. Jeg ser ikke noen
motsetning i dette.
Bård Hoksrud (FrP) [10:14:16 ] : Det er morsomt at det er representanten
Mossleth som sier dette. I det øyeblikket hun kunne se noe som lignet
på EU, stemte hun imot i hele forrige periode. Vi satt i samme komité.
Så skjønner jeg
at denne meldingen er en hyllest til samarbeidet med EU. Det er
interessant da at Senterpartiet nå backer dette fullt og helt. Utfordringen
er at samtidig som man hyller EU og EU-samarbeidet innenfor helseberedskapen,
er det samme partiet med på å legge ned mange bedrifter som har
drevet med smittevernutstyr. De har lagt ned en etter en.
Partilederen til
representanten Mossleth var på Innovern i Møre og Romsdal og sa
at dette var en fantastisk bedrift som vi måtte sørge for at fortsatte.
Den er altså lagt ned til tross for at de tok et ansvar under pandemien.
I denne helseberedskapsmeldingen er det ingen ting som sikrer at
vi har skikkelig god norsk beredskap når det gjelder smittevernutstyr.
Hvordan kan Senterpartiet
være så opptatt av at det er kjempebra med EU, men altså legge ned
bedrifter som driver med produksjon av smittevernutstyr i Norge?
Siv Mossleth (Sp) [10:15:20 ] : Senterpartiet er imot EU-medlemskap.
Nå er jeg litt usikker på om representanten Hoksrud er for eller
imot EU. Representanten har i hvert fall ikke hatt problemer med
å være i regjering med Høyre, som helt klart er for EU-medlemskap. Hvor
Fremskrittspartiet står i denne saken, er jeg ørlite usikker på.
Senterpartiet
er ikke imot bilaterale avtaler, heller ikke med EU. Det er klokt
i denne situasjonen. Jeg har lyst til å minne om at den private
helsenæringen var veldig fornøyd da veikartet for helsenæringen,
som inneholder over 40 tiltak for å styrke norsk helsenæring, ble lagt
fram. Men det er en vei å gå for å styrke egenberedskapen, for å
styrke produksjon av legemidler.
Bård Hoksrud (FrP) [10:16:24 ] : Det er interessant at representanten
ikke svarte på det som var spørsmålet, nemlig om norske produsenter,
som altså er lagt ned en etter en. Det er kanskje en som så vidt
klarer å holde pusten og klarer å få til noe, men man har valgt
å redusere kapasiteten på beredskapslagrene i Norge.
Jeg må stille
spørsmålet igjen: Hvordan kan Senterpartiet og representanten Mossleth
synes det er greit at man, på Senterpartiets vakt, legger ned norske
bedrifter som skulle sørge for beredskapen og at vi har produksjon
i Norge hvis vi igjen skulle få en pandemi eller andre situasjoner
hvor det er viktig med norsk produksjon? Hva vil representanten
Mossleth si til bedrifter som Innovern og andre som er lagt ned?
De tok ansvaret i pandemien, sørget for at vi hadde smittevernutstyr, men
er nå lagt ned fordi denne regjeringen, med Senterpartiet i spissen,
ikke er opptatt av det. De er mer opptatt av EU – å sikre EU-samarbeidet
og hylle det gjennom denne beredskapsmeldingen som Senterpartiet
er med på.
Siv Mossleth (Sp) [10:17:27 ] : Under pandemien ble det bygd
opp beredskapslagre. Før pandemien brøt ut, satt Fremskrittspartiet
i regjering. Det fantes ikke beredskapslagre. Vi sto på bar bakke.
Så ble det bygd opp beredskapslagre. Helseberedskapsmeldingen inneholder
også at man skal ha beredskapslagre, noe i Norge, noe i samarbeidsland.
Dette veikartet for helsenæringen vil bygge opp, støtte, hjelpe
og lage strategier og samarbeid med norsk helsenæring.
Fremskrittspartiet
har aldri vist en politikk hvor statlige subsidier alltid skal redde
næringslivet.
Presidenten
[10:18:31 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:18:52 ] : Husker presidenten da vi
holdt pusten i uker og måneder fordi vi ikke visste om Norge ville
få vaksiner? Husker presidenten da tilfeldigheter, en tweet og litt
drahjelp fra «søta bror» sikret vaksiner til Norge? Husker vi det
vi fortalte oss selv? Aldri igjen skal vi sette Norge i denne situasjonen.
Helseberedskapsmeldingen
som Stortinget behandler i dag, er den første stortingsmeldingen
om dette alvorlige temaet. Den representerer Arbeiderpartiet og Senterpartiets
politiske retning for norsk helseberedskap og er noe av det absolutt
viktigste vi gjør for å forberede nasjonen vår. Det handler om hvordan
vi bygger vår folkehelse, vår felles helsetjeneste – ikke bare for hverdagen,
men også i et beredskapsperspektiv. La meg være tydelig: De forberedelsene
må skje gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, fornuftig
bruk av våre ressurser, både de menneskelige og de materielle, tydelig
ansvarsfordeling, og vi må ta lærdom fra to år med krig og nesten
to år med pandemi og stadig utvikle oss.
Vi
må forplikte oss til EU. Pandemien viste oss hvor sårbare vi er
alene. Det viktigste vi gjør nå, er å få på plass en avtale om deltakelse
i EUs styrkede helseberedskap på like vilkår som EU-land. En slik
avtale er nødvendig for å sikre at vi er omfattet av EUs framtidige
helseberedskap.
Vi
er ikke nok folk her i landet. Vi må øke helsetjenestenes evne til
omstilling og fleksibilitet. Det krever oversikt, omdisponering
og mobilisering av personellressurser. Hva betyr det? Vi blir flere
eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det blir dermed færre som kan
være en del av arbeidsstyrken og betale skatt. Vi kan betale oss
litt ut av det, men ikke helt. Vi kan ikke føde oss ut av det. Vi
kan heller ikke «brain draine» land ut av det for helsepersonell,
for Norge er på verdenstoppen hva gjelder sykepleiere og leger per
antall innbyggere. Uansett hvordan vi snur og vender på det, blir
vi færre. Hvordan skal vi bruke folkene på en klok måte, hvordan
skal vi fase inn teknologien der vi kan, og hvordan jobber vi sammen
om dette? Dette handler ikke bare om å ha et bærekraftig helsevesen,
men i et beredskapsperspektiv et helsevesen med evnen til fleksibilitet
og opptrapping.
Avklart
ansvarsforhold – regjeringen legger opp til å etablere en ny modell
for arbeidet med helseberedskap. Hva betyr det? Jo, en felles forståelse
av hvem som gjør hva. Modellen skal sørge for avklarte roller og
ansvar i helsesektoren. Og ikke bare det, den skal også bidra til
at arbeidet med sikkerhet og beredskap skal prioriteres høyt i sektoren.
Med felles virkelighetsforståelse kommer også felles løsninger.
Helseberedskapsmeldingen
legger opp til å styrke samarbeid på tvers av sektorer og samarbeid
med frivillige og næringslivet. På den måten bryter vi ned siloer
og blir flinkere til å utnytte samfunnets ressurser sammen.
Etterpåklokskap
er den beste lære. Da pandemien traff, var jeg varaordfører i Oslo.
Utfordringene som allerede fantes i byen min, ble enda synligere.
Måten Oslo som hovedstad møtte pandemien på, ble til erfaringer
som bygget opp kompetanse i hele tjenesten under pandemien, og som
vi senere dro – og drar – nytte av for ukrainske flyktninger. Det
handler om krisekommunikasjon inn til grupper vi vanligvis ikke
når ut til, det handler om sårbare grupper, og det handler om vår
evne til å omstille oss for dem som trenger oss aller mest.
Sist, men ikke
minst: Pandemien var et forstørrelsesglass for utfordringene som
allerede eksisterte i samfunnet vårt. De som bodde trangt, fikk
det trangere. De som levde med vold i nære relasjoner, hadde færre
steder å flykte til. Ungdommen fikk ikke være ungdom. Ja, de ville
heller risikere livet sitt i en grotte for å være på fest med jevnaldrende
og føle seg normale enn å være hjemme et eneste sekund til. De ensomme
opplevde enda større ensomhet.
Applaus holder
ikke for helsepersonellet vårt. Takknemlighet holder ikke for vårt
europeiske samarbeid. En ny pandemi vil komme, og ønsketenkning
vil ikke hjelpe. Da må vi ta på oss ledertrøyen og lage en plan,
og det har vi nå – med Arbeiderpartiet i regjering.
Presidenten
[10:23:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:23:47 ] : En av de store utfordringene
norsk helseberedskap har framover, er legemiddelmangel. Det er en
alvorlig utfordring fordi det handler om at pasientene ikke får
tilgang til legemidler de har behov for, og det gjør at hverdagen
blir vanskeligere med hensyn til både liv og helse. I 2022 kom det
tilbakemeldinger om 1 579 tilfeller av legemiddelmangel i Norge,
sammenlignet med f.eks. i 2017, da det var 358 tilfeller av legemiddelmangel.
Legemiddelmangel blir ikke godt nok adressert i helseberedskapsmeldingen,
der det er veldig få konkrete tiltak om hva en skal gjøre, annet
enn å ha en ny helseberedskapsstruktur, som også bl.a. skal fokusere
på legemiddelmangel. Det jeg lurer på, er om representanten kan fortelle
hva som er det viktigste regjeringen skal gjøre framover for å møte
utfordringen med økende legemiddelmangel.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:24:46 ] : Jeg deler bekymringen til
Erlend Svardal Bøe. Vi har bygget videre på Nye metoder, som representantens
regjering satte i gang. Men det aller viktigste er internasjonalt
samarbeid, som også representanten har vært innom i flere runder
i replikkvekslingen tidligere. Jeg tenker at vi skal fortsette å
bygge opp under det internasjonale samarbeidet. Det blir spennende
å se resultatet av forhandlingene med EU, og så får vi komme tilbake
til det i denne sal.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:25:18 ] : Jeg deler helt klart synet
på at det er viktig å ha mer internasjonalt og europeisk samarbeid
for å møte legemiddelmangelen. Dette er ikke bare en nasjonal utfordring,
det er en global utfordring, og det må vi erkjenne. Men det er også sånn
at vi i Norge kan gjøre en del tiltak. Vi kan være flinkere med
hensyn til hvordan vi kartlegger både nåværende og framtidig legemiddelmangel
for å være mer forberedt, og det handler om å ha beredskapslagring
og produksjon av legemidler framover som viktige nasjonale tiltak
vi også kan gjøre i Norge.
Jeg vil også stille
spørsmål om et annet område som jeg synes har fått lite oppmerksomhet
i helseberedskapsmeldingen. Det er behovet for å få på plass et
voksenvaksinasjonsprogram, som jo handler om hvordan man ivaretar
bl.a. noe av det viktigste for å beskytte liv og helse: å ta vaksine
og ha god struktur på hvordan vi følger opp vaksineanbefalingene
fra Folkehelseinstituttet. Dette er noe regjeringen flere ganger
har lovet skal komme på plass. Da er mitt spørsmål: Hva er grunnen
til at regjeringen fortsatt ikke har fått på plass et voksenvaksinasjonsprogram
i Norge?
Kamzy Gunaratnam (A) [10:26:19 ] : Til det siste først: Voksenvaksinasjonsprogram
er på vei, regjeringen jobber med dette. Det vet også representanten.
Jeg vil avslutte
med å si: Representanten har akkurat stått og svart representanten
Mossleth at internasjonalt samarbeid er det viktigste – internasjonalt
samarbeid er det hele forsamlingen må samle seg om. Så forteller
jeg representanten at gjennom internasjonalt samarbeid skal vi sikre
beredskapslager, vi skal sikre vaksiner, vi skal sikre medisin –
og det svaret er ikke godt nok for representanten. Hele beredskapsmeldingen
er bygget på internasjonalt samarbeid, og representanten inviteres til
å fortsette å styrke nettopp det.
Bård Hoksrud (FrP) [10:27:15 ] : Representanten Gunaratnam
holdt et flammende, engasjert innlegg, men avsluttet med å si at
applaus ikke holder. Hun delte også bekymringen til foregående spørsmålsstiller. Det
holder heller ikke, og derfor har man laget en plan. En plan er
heller ikke nok, det må faktisk være konkrete forslag og oppfølging
for at man skal få til ting og sørge for at man sikrer at man kommer
til å ha den beredskapen også i framtiden. Det står altså her at
de anbefalingene som ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjettramme,
vil bli vurdert opp mot andre prioriteringer i de ordinære budsjettprosessene.
Representanten
er også opptatt av det internasjonale samarbeidet, men intensivplasser
i Norge er vel ikke en internasjonal utfordring, det er en nasjonal
utfordring, så da må jeg spørre: Er representanten enig i at vi trenger
å styrke intensivkapasiteten i Norge? Vi trenger å få tak i flere
sykepleiere. Vi trenger å få tak i flere leger. Dette svarer man
ikke på i den meldingen som nå ligger til behandling i Stortinget.
Eller mener representanten at den svarer på det?
Kamzy Gunaratnam (A) [10:28:18 ] : Jeg er enig i at intensivplasser
er viktig, og det er vel derfor Helse- og omsorgsdepartementet har
gitt i oppdrag å trappe dette opp både i 2022 og i 2023. Det er
jeg veldig glad for.
Når det gjelder
helsepersonell: Det er derfor vi har hatt helsepersonellkommisjonen,
og helsepersonellkommisjonen er ramme for alt vi gjør i denne regjeringen.
Det gjør at vi både styrker, mobiliserer og trapper opp, men også
tar på alvor at vi blir stadig færre. Så det er to hensyn vi må
jobbe med når vi lager en plan for å mobilisere helsepersonell.
Jeg er også veldig
glad for at regjeringen har lovet et fagarbeiderløft, for at vi
jobber med oppgavefordeling, og for at vi mener de menneskene som
holder helsevesenet i gang, er det viktigste i helsevesenet vårt.
Presidenten
[10:29:06 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:29:27 ] : Høyre er opptatt av at
vi skal ha en god helseberedskap i landet vårt. God helseberedskap
handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, å ha en klar
plan for hvordan en krise skal håndteres, og å ha god organisering
og kommunikasjon og et godt gjennomtenkt lovverk og planverk, som
gir myndighetene rom for å iverksette nødvendige tiltak som beskytter
liv og helse.
Koronapandemien
viste oss at en styrking av helseberedskapen var nødvendig, og den
viste hvor viktig det er med samarbeid på tvers av både sektorer
og nasjoner. Tiltak for å slå ned på koronasmitten førte til store
konsekvenser for alle deler av samfunnet vårt, både under og etter
pandemien, og det er fortsatt sånn at de langsiktige effektene av
koronapandemien kan være vanskelige å måle og tallfeste.
Høyre mener det
var viktig at håndteringen av koronapandemien ble nøye evaluert,
og det har den blitt gjennom tre forskjellige rapporter. Konklusjonen
har vært at Norge samlet sett håndterte krisen godt, også sammenlignet
med andre land. Det kom bl.a. som følge av høy tillit i samfunnet,
tverrsektoriell innsats, generelt god helse i befolkningen, helse-
og omsorgstjenester med evne og kapasitet til omstilling og innsatsen
til hver enkelt av oss – og også helsefrivilligheten.
Etter koronapandemien
tok Solberg-regjeringen initiativ til Norges første stortingsmelding
om helseberedskap. Høyre er glad for at regjeringen videreførte
dette og i fjor høst la fram helseberedskapsmeldingen, som Stortinget
behandler i dag.
Det er flere av
tiltakene i helseberedskapsmeldingen som Høyre kan stille seg bak,
bl.a. behovet for mer og bedre tverrsektorielt samarbeid, behovet
for å knytte Norge tettere til EU i helseberedskapssamarbeidet og viktigheten
av økt kompetanse om helseberedskap i helse- og omsorgstjenesten
og hos helsepersonell. Flere av tiltakene i helseberedskapsmeldingen
er også en videreføring av tiltak som Solberg-regjeringen igangsatte.
Det er flere svakheter
med helseberedskapsmeldingen til regjeringen som er viktig å ta
tak i for å ha en god helseberedskap i landet vårt. I Norge opplever
vi en alvorlig og stadig økende legemiddelmangel, som gjør at pasienter
ikke får den behandlingen de trenger. I 2022 ble det sendt 1 579
meldinger om legemiddelmangel i Norge, ifølge tidligere Statens
legemiddelverk. Til sammenligning ble det i 2017 meldt om 358 tilfeller.
Vi trenger å ha en framoverlent regjering som har gode tiltak på
plass, enten det handler om kartlegging av nåværende eller framtidige
mangler og behov, og som har en klar plan for lagring og produksjon
av legemidler.
Frivilligheten
har en viktig rolle i helseberedskapen. Det så vi ikke minst under
koronapandemien. Den klare tilbakemeldingen i etterkant og under
komiteens høring om meldingen har vært at frivilligheten må trekkes mer
inn i beredskapsarbeidet. Dessverre ser vi en regjering som jevnt
over bygger ned sivil sektor, med bl.a. kutt i tilskuddsordninger
og endringer i kriterier for helsefrivilligheten. Derfor foreslår
Høyre i dag at regjeringen skal revidere nasjonal strategi for frivillig
arbeid på helse- og omsorgsfeltet i samarbeid med Frivillighet Norge
og KS, og at frivillighetens bidrag ved helsekriser må være en viktig
del av den revideringen.
Opprettelsen av
et voksenvaksinasjonsprogram har stått på agendaen lenge, uten at
regjeringen har klart å få det på plass. Høyre er opptatt av at
flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre beskyttelse
og helse i befolkningen, og vi mener at et voksenvaksinasjonsprogram
vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene
om vaksinering, enten det er i eller utenom en helsekrise.
Høyre savner også
et sterkere engasjement for antibiotikaresistens. Solberg-regjeringen
la fram en tydelig strategi og handlingsplan for dette feltet, uten
at regjeringen har revidert strategien som gikk ut i 2020.
Det er ingen tvil
om at internasjonalt og europeisk samarbeid er utrolig viktig for
helseberedskapen. Vi så under pandemien at vi var helt avhengig
av EU, vi var helt avhengig av å ha en koordinator i Sverige som sørget
for at vi fikk vaksiner til befolkningen i Norge. Det samme gjaldt
smittevernutstyr, der det de 3–4 første dagene etter pandemien sto
lastebiler med smittevernutstyr på grensen til Norge, men som ikke
fikk komme inn fordi vi var unntatt EUs direktiv om smittevernutstyr.
Høyre er opptatt
av god helseberedskap. Det er helt avgjørende for hvordan vi håndterer
neste krise – en krise som mest sannsynlig vil komme.
Jeg tar opp de
forslagene Høyre er med på.
Presidenten
[10:34:22 ]: Dermed har representanten Erlend Svardal Bøe
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Vasvik (A) [10:34:37 ] : Det å klare å mobilisere personell
og tjenester ved kritiske hendelser handler om flere ting. Det er
gode systemer for å vite hva vi har av kunnskap og personell tilgjengelig,
og det er øvelse og trening i rolige tider. Det krever folk på jobb,
frivilligheten, som nevnt, og velvilje blant de ansatte i førstelinjen,
altså kommunale helsetjenester. Det trengs en velvilje når vi skal
få dem til å strekke seg ekstra langt i utfordrende tider. De ansatte
selv peker på hele, faste stillinger som et viktig premiss for denne
velviljen, også fordi det da er mulig å øve og trene. Dertil blir
vi enda mer avhengig av fagfolkene når det trengs, som vi vet. Blant
annet på grunn av dette har det vært avgjørende for mange av våre
Arbeiderparti-ordførere å sikre flere heltidsstillinger. For eksempel
klarte vår Arbeiderparti-ordfører i Tønsberg å øke antallet faste,
hele stillinger til nærmest 100 pst., men i går gikk det nye Høyre-styret
i Tønsberg inn for å gå bort fra den suksessfulle heltidsstrategien
for å satse mer på deltidsstillinger.
Hvordan tenker
representanten at vi skal sikre at dem vi er avhengig av når det
virkelig gjelder, skal gidde å stille opp, når vi ikke passer på
dem i det daglige?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:35:41 ] : Høyre tok flere grep da
vi satt i regjering, for å få opp andelen heltid. Vi så i kommunene
at vi klarte det da vi satt i regjering. Da vi la fram Kompetanseløft
2025, var en av de aller viktigste prioriteringene at en skulle
øke antall heltidsstillinger ute i kommunene. Det var også grunnen
til at vi i 2020 var med på og støttet bl.a. Tørn-prosjektet, som regjeringen
nå har videreført og gitt midler til, nettopp fordi vi ser at vi
er nødt til å gjøre en del andre grep for å sikre dette, enten det
handler om turnuser, eller det handler om få mer heltid. Det å få
mer heltid er viktig for Høyre. Det handler både om å rekruttere
og om i større grad å beholde helsepersonell. Vårt utgangspunkt
er at vi ønsker at det skal være mer heltid i helse- og omsorgstjenesten.
Det er grunnen til at vi har sagt at vi bl.a. ønsker å se på muligheten
for å få et forlik i helsepersonellkommisjonen, for vi mener at
vi er nødt til å gjøre en del endringer som står seg over flere
år, også når det handler om heltidskulturen ute i landet vårt.
Truls Vasvik (A) [10:36:43 ] : Det er jo et flott svar, men
hvordan sikrer Høyre her i salen de flotte tankene om faste, hele
stillinger, at det faktisk skjer i den virkelige verden? Punkt én:
Folk blir ikke reddet av prosenter – de blir reddet av at folk er
på jobb, at de har en lønn å leve av. Punkt to: Det må faktisk skje
i den virkelige verden, ikke bare i denne salen. Vi har også tidligere
diskutert hvor mye vi må lovfeste her og ikke, nettopp på grunn
av at vi skal sikre at det skjer i kommunene. Jeg ser nå hvorfor
Høyre til stadighet må lovfeste flere ting enn Arbeiderpartiet fordi
vi rett og slett ikke har tillit til våre lokalt tillitsvalgte.
Vi har en sammenhengende satsing på heltid i vårt parti, som vi
også ser når vi har ordførere. Hvordan skal Høyre sikre at Høyre-ordførere der
ute følger opp egen strategi?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:37:33 ] : Høyre har tillit til helse-
og omsorgstjenesten. Vi har også tillit til helsepersonell. Da jeg
ramset opp flere av de grepene vi gjør, er det grep som har fått
resultater ute i kommunene, både det å ha et kompetanseløft, det
å sørge for Tørn-prosjektet og det å sørge for at en har andre virkemidler som
bidrar til at det er attraktivt å jobbe i helse- og omsorgstjenesten.
Det er ingen tvil om at heltidskulturen er en viktig del av det.
Det handler også om å sikre mer etter- og videreutdanning, det handler
om god ledelse, og det handler om den typen ting som gjør det attraktivt
å bli i helse- og omsorgstjenesten. Jeg mener helt klart og tydelig
at heltid er viktig, og det er noe vi jobber for. Derfor la vi bl.a.
fram Kompetanseløft 2025, som har det som en viktig faktor i seg.
Siv Mossleth (Sp) [10:38:26 ] : I merknadene til denne stortingsbehandlingen
ser Høyre i bakspeilet stort sett hele tiden. De er opptatt av hva
Solberg-regjeringa gjorde. Dersom vi skal kikke bakover, må vi også
se i blindsonene og ta en kikk på det som Høyre ikke vil si noe
om. Høyre er jo ikke opptatt av å øke selvforsyningen av jordbruksmatvarer.
Det virker som det er tvert om. Erna sa at NATOs 2-prosentmål var
bare tull. Høyre fokuserte lite på beredskap før pandemien og krigen var
et faktum, da tenker jeg på Krym-invasjonen. Det er Senterpartiet
som har tenkt bedre beredskap over tid. Denne regjeringa har satt
ned forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, og nå leveres
Norges første helseberedskapsmelding. Vi ser framover. Ser ikke
representanten at det var nødvendig med et regjeringsskifte for
å få bedre beredskap?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:39:32 ] : Det var en snodig replikk.
Det er ingen tvil om at Høyre var opptatt av å bygge beredskap.
Det var grunnen til at vi i helse- og omsorgstjenesten – som en
del av både den kortsiktige og den langsiktige delen – var opptatt
av å bygge opp intensivkapasiteten ute i sykehusene, for det er
utrolig viktig for å bygge opp beredskap.
Representanten
nevner her både NATO, selvforsyning og andre ting som ikke handler
om helseberedskapsmeldingen, som er det vi diskuterer her i dag.
Men jeg tror ikke det er noen tvil om at Høyre er opptatt av å få
opp selvforsyningen, enten det handler om landbruk, sjømat eller
annet. Det er heller ingen tvil om at hvis vi ser på forsvarsbudsjettene
som Høyre leverte gjennom åtte år, var realutviklingen der betydelig
høyere enn det vi f.eks. ser med regjeringen nå. Så det er ingen
tvil om at Høyre har vært opptatt av å bygge opp god beredskap ute
i landet vårt, enten det handler om forsvar eller helse- og omsorgstjenesten,
som er det vi diskuterer i salen her i dag.
Siv Mossleth (Sp) [10:40:23 ] : Helseberedskap er viktig, men
det er en del av en totalberedskap. Økt selvforsyning er viktig
i totalberedskapen. Et sterkt forsvar er viktig i totalberedskapen,
og dermed også 2-prosentmålet. Jeg er utrolig glad for at det er
denne regjeringa som skal legge fram langtidsplanen for Forsvaret
ganske snart. Det gjør at vi har en sjanse til å få en mye sterkere
beredskap.
Jeg merket meg
at representanten nevnte antibiotikaresistens, og det vil jo komme
meldinger om det, men det er landbruket og helheten som er noe av
det viktigste for at vi kan beholde og bruke smalspektrede antibiotika.
Ser ikke representanten dette?
Erlend Svardal Bøe (H) [10:41:29 ] : Jeg tenker at hvis representanten
Mossleth er opptatt av å diskutere forsvar og landbruk, bør en kanskje
søke seg inn i de komiteene istedenfor helse- og omsorgskomiteen,
der vi diskuterer helse- og omsorg, og det er helseberedskap som
er utgangspunkt her.
Jeg mener at noe
annet som er viktig for helseberedskapen i Norge, er at vi får ned
ventetidene i sykehusene. Det er klart at det frigjør helsepersonell
og det frigjør kapasitet i sykehusene. Den utviklingen vi nå ser,
er en regjering med Senterpartiet der ventetidene går opp i sykehusene,
og der en ikke skal samarbeide mer, men mindre med private aktører,
som også koronakommisjonen er veldig tydelig på at var en utrolig
viktig aktør for at vi kom oss gjennom den situasjonen som vi var
i.
Når det gjelder
beredskapsarbeid – enten det er forsvar, landbruk eller helse –
er det ingen tvil om at alt dette henger sammen. Jeg mener at Solberg-regjeringen
bidro i stor grad, bl.a. ved at vi fikk ned ventetidene som vi nå
ser gå opp. Det er faktisk også viktig å sørge for at vi har god
kapasitet i sykehusene våre.
Presidenten
[10:42:26 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:42:44 ] : I dag diskuterer vi forslag
til ny helseberedskapsmelding. Dette skulle være noe fantastisk
flott og fint som skulle komme. Det har vært mantraet fra regjeringsrepresentanter
og regjeringspartiene i en rekke debatter de to siste årene. Dette
skulle det bli schwung over, helseberedskapen skulle prioriteres
og løftes. Dessverre ser vi at nok en stortingsmelding fra denne
regjeringen ender opp som en stor skuffelse. Det vi sitter igjen
med, er i stor grad et dokument fylt med flotte ord og formuleringer,
men dessverre mangler det masse på skikkelig konkrete tiltak og
den nødvendige handlingen som skulle til for virkelig å styrke beredskapen
i helsesektoren.
Det er vel ingen
som er uenig i at det er viktig å se på organiseringen og hvordan
vi kan forbedre den. Regjeringen har nedsatt et helseberedskapsråd
for å samle sektoren, og det er positivt. Når vi ser på konklusjonene i
regjeringens stortingsmelding, ser vi dessverre at mange av tiltakene
som skal gjennomføres, er innenfor gjeldende budsjettrammer. De
tiltakene som ikke kan dekkes innenfor disse rammene, vil bli vurdert
opp mot andre prioriteringer i budsjettprosessen.
Det er riktig
at ikke alle tiltak krever økte bevilgninger, men når det gjelder
å styrke beredskapen i helsesektoren, forventer vi mer enn bare
ord. Vi trenger konkrete handlinger for å sikre at vi har en robust
og trygg beredskap for framtiden, en beredskap som faktisk beskytter
våre innbyggere. Når regjeringen ikke leverer på dette området,
vil Fremskrittspartiet i hvert fall være med på å fremme følgende
forslag vi mener vil være med og bidra til å styrke beredskapen:
Vi mener det er
helt nødvendig å øke antall intensivplasser over hele landet for
å styrke akuttberedskapen og sikre at helsevesenet er bedre rustet
til å håndtere store helsekriser.
Vi vil sikre tilstrekkelig
bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttering og
ansettelse av flere innen helse samt øke kapasiteten på sykehus
og helsestasjoner.
Norge må intensivere
og formalisere samarbeid med frivillige beredskapsorganisasjoner
for å utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen.
Vi vil etablere
og styrke nasjonale ordninger for å sikre produksjon av smittevernutstyr
og nødvendige medisiner i Norge, for å redusere avhengigheten av
internasjonale forsyningskjeder.
Vi vil øke utdanningskapasiteten
for helsepersonell for å møte framtidige helseutfordringer.
Vi mener det er
nødvendig å styrke samarbeid og koordinering mellom ulike aktører
i helsevesenet for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.
Vi vil intensivere
innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer,
vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.
Vi vil utarbeide
og vedlikeholde oppdaterte beredskapsplaner på nasjonalt, regionalt
og lokalt nivå, med klare ansvarsfordelinger og kommunikasjonsrutiner.
Vi vil øke investeringen
i forskning og utvikling innen helseberedskap.
I tillegg til
de forslagene vi har fremmet, ønsker vi å støtte forslagene nr. 1
og 2 subsidiært. Det betyr at det i hvert fall blir flertall for
forslag nr. 1.
Vi beklager en
tidligere feil vedrørende forslag nr. 19. Dette skulle vi gått inn
i i behandlingen, men det falt ut ved en glipp. Dette var faktisk
et forslag Fremskrittspartiet fremmet i 2021 og fikk flertall for.
Regjeringen har fortsatt ikke iverksatt vedtaket, men vi vil selvfølgelig
støtte opp om forslaget om at regjeringen snarest mulig skal følge
opp dette.
Så ønsker jeg
å ta opp Fremskrittspartiets forslag og de forslag Fremskrittspartiet
er med på i saken.
Presidenten
[10:46:10 ]: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:46:24 ] : Flere av oss har tatt til
orde for et sterkere internasjonalt samarbeid. Vi refererer til
EUs helseunion og helseberedskapssamarbeidet vi bør være en del
av. Det jeg gjerne skulle hatt i dag, er et tydelig svar fra Fremskrittspartiet
på følgende: Hvor er det de står, og hvordan ser de for seg Norges rolle
i dette samarbeidet?
Bård Hoksrud (FrP) [10:46:48 ] : Fremskrittspartiet er opptatt
av at det er viktig med internasjonalt samarbeid, men vi er også
opptatt av at vi må sikre at vi legger til rette for at vi også
har norsk produksjon, sørger for at man kan ha produksjon av viktige
medisiner, noe som er avgjørende, og som det altså er et næringsliv
der ute som er villig til å være med på. Vi ønsker å sikre at det skal
være mulig å få tak i smittevernutstyr når man trenger det, og at
det er mulig å ha produksjon i Norge. Dessverre er det altså denne
regjeringen som sørger for at dette ikke skjer.
Siden representanten
sa at det har blitt bedre og større intensivkapasitet – selv om
det er meg spørsmålet er til – vil jeg gjerne svare med å be representanten
dokumentere hvor de flere intensivplassene som hun sa i sist replikkordskifte
at er kommet i Norge, er? Jeg har ikke sett at det har kommet en
eneste ekstra intensivplass siden denne regjeringen overtok.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:47:39 ] : Det var lang vei fra internasjonalt
samarbeid til intensivplasser i Norge. Jeg spør en gang til, for
Fremskrittspartiet har tidligere uttalt at de er lunkne til den
europeiske helseunionen: Er Fremskrittspartiet for eller imot at
Norge deltar i denne unionen?
Bård Hoksrud (FrP) [10:47:55 ] : Jeg lurer på hvor jeg har
sagt at jeg er lunken? Jeg er opptatt av at vi skal gjøre det som
er bra for innbyggerne i Norge, enten det er internasjonalt samarbeid
eller om det er – det vi faktisk bør gjøre, i hvert fall – å sørge
for å gjøre det vi kan i vårt eget land, og sørge for å styrke den
beredskapen. Representanten var så fornøyd med dette dokumentet,
som egentlig bare er et dokument helt til det faktisk blir fulgt
opp med konkrete handlinger.
Jeg vil fortsatt
utfordre på hvor mange flere intensivplasser det er kommet i Norge,
for jeg skjønner at representanten ikke kan svare på det. Fremskrittspartiet
har fremmet forslag om flere intensivplasser. Vi har fremmet forslag
om å styrke bevilgningene for å få flere intensivplasser. Vi har
fremmet forslag om å sørge for at vi skal legge til rette for mer
smittevernproduksjon i Norge ved å bevilge penger. Det har denne
regjeringen ikke gjort, og det betyr altså at det aller meste nå
er lagt ned på denne regjeringens vakt. Jeg mener det er alvorlig hvis
man virkelig mener noe med helseberedskap.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:48:53 ] : Jeg tror det er jeg som
stiller spørsmålene her. Jeg spør en gang til: Fremskrittspartiet
kommer aldri til å ta til orde for å gå ut av den europeiske helseunionen,
det europeiske felles helseberedskapsarbeidet, som vår regjering
vil sikre at vi kommer til å være en del av?
Bård Hoksrud (FrP) [10:49:12 ] : Jeg tror jeg aldri skal garantere
noe. Jeg har lært at det er veldig dumt, og jeg tror mange andre
representanter også av og til kanskje har tatt litt for mye Møllers
tran. Det vi er opptatt av, er at vi har ansvar for å sørge for
at norske innbyggere har den beste beredskapen man kan ha. Det er
det Fremskrittspartiet er opptatt av. Det er derfor vi foreslår
en rekke tiltak som regjeringspartiene nå velger å stemme ned. Det
ville betydd enormt mye for å styrke den beredskapen som regjeringspartiene
sier at ligger til grunn i denne helseberedskapsmeldingen. Som sagt: Jeg
oppfatter at det er et glorete, flott dokument med et fint bilde
på forsiden, masse flotte, fine ord, men lite konkret handling –
for nettopp å sørge for at helseberedskapen er mye bedre, og for
å sikre at man har beredskap når man trenger det.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:50:11 ] : Det er fascinerande
å høyra representanten Hoksrud snakka om konkret politikk, for det
er vidkjent at det var eit storttal justisministrar då Framstegspartiet
var i regjering. Det som ikkje er så kjent, er at Framstegspartiet hadde
ein eigen beredskapsminister. Gjengangarsvaret hennar var: Det er
ikkje mitt ansvar. Konsekvensane av å ha beredskapsminister frå
Framstegspartiet var at dåverande helseminister Bent Høie måtte
bruka sine private kontaktar for å få tak i munnbind. Han hadde
tilfeldigvis ein venn som hadde budd nokre år i Beijing, og for
å vera sikker på at munnbinda kom til Noreg, lasta han ned ein app
for å følgja med på sendinga. Framstegspartiet sette altså nasjonen
vår i ein farleg situasjon ved ikkje å bry seg om beredskap og ikkje
førebu seg på utfordringar Framstegspartiet visste kunne koma.
Bård Hoksrud (FrP) [10:51:01 ] : Takk for det, dette var jo
en morsom tilnærming fra representanten Klungland, som egentlig
representerer et parti som ikke liker internasjonalt samarbeid,
og som ikke liker at man skal ha noe som helst med EU og andre å
gjøre. Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal gjøre det vi kan
for å sikre at vi har best mulig beredskap for innbyggerne i Norge.
Derfor har vi også foreslått å styrke intensivkapasiteten, som Senterpartiet
og regjeringspartiene har stemt imot i Stortinget, og som faktisk
ville betydd noe virkelig reelt for å styrke beredskapen. Fremskrittspartiet
har fremmet andre forslag: få på plass flere leger, sykepleiere,
utdannelse, LIS1-stillinger osv., som vil være svært viktig for
å sikre en skikkelig god og effektiv beredskap. I forrige periode
stemte Senterpartiet imot alt om man bare kunne se at det sto EU på
det. Fremskrittspartiet har ikke en sånn motstand. Hvis ting er
fornuftig, så stemmer vi for, og hvis det er ufornuftig, så stemmer
vi imot fordi vi faktisk er opptatt av hva vi kan gjøre for at det
skal bli best mulig for innbyggerne i Norge.
Presidenten
[10:52:03 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Marian Hussein (SV) [10:52:17 ] : Det føles kanskje som om
det er lenge siden vi hadde en pandemi i Norge, og det høres i hvert
fall ut som om historiefortellingen om hvorfor det gikk så ålreit
med oss, er veldig forskjellig fra ulike representanter. En av de
kanskje viktigste grunnene til at det gikk bra med oss, handlet
ikke bare om at vi hadde en «søta bror» som skaffet vaksiner. Det
handlet om at vi har et samfunn hvor folk har høy tillit til myndighetene,
at man lytter til faglige råd, at vi har et helsevesen som kastet
seg rundt, og helsepersonell som gjorde alt i sin makt. Jeg kjenner
opptil flere som jobbet døgnet rundt med både det ene og det andre
for at vi skulle komme oss gjennom det.
Så vet vi hva
noen av konsekvensene kanskje også har vært. Det var utrolig mye
helsepersonell som kastet seg rundt og jobbet dag og natt, som nå
kanskje ikke lenger jobber i helsevesenet. Påkjenningen for dem
som sto i front, var svært stor. Det er også ganske mye vi ikke
har lært nok av, for det å snakke om beredskap handler også om i
den normale driften å planlegge for at man kanskje får noen utfordringer.
Det vi ser av
Norges første helseberedskapsmelding, er et skritt i riktig retning,
men den tar ikke for seg en av de største utfordringene, som er
en god og viktig forutsetning for god beredskap, og det er gode
planer. Vi ser, og gang på gang er det flere studier som viser det,
at vi i Norge ikke har godt turnusarbeid, vi har ikke god grunnbemanning
i store deler av helsevesenet vårt. Det gjør at variasjoner som
influensasesong eller sykdommer som er sesongvarierte og helt vanlige,
eller enkle ting som at folk skal avvikle ferie, får store konsekvenser for
helsevesenet vårt. Det er noe av det som øker risikoene våre ganske
mye.
Vi har også fortsatt
en måte å bygge sykehus på i dette landet som øker risikoen ved
en ny pandemi eller hva det skulle være, for vi har for lite plass
til å gjøre av folk. Vi har heller ikke tatt inn over oss at vi
har ganske mange sårbare grupper som har ulike utfordringer.
Debatten i dag
har dreid seg veldig mye om viktigheten av internasjonalt samarbeid.
Norge har vært en sterk pådriver for internasjonalt samarbeid innen
helse i veldig mange år. Tidligere leder i Arbeiderpartiet – og jeg
holdt på å si guru – Gro Harlem Brundtland har vært med og utviklet
Verdens helseorganisasjon som en viktig aktør for helsesamarbeid
og helseberedskap. Denne pandemien, med et virus fra Kina som var
innom Italia, og som nordmenn tok med seg hjem til Norge, viste også
hvilke risikoer vi har.
Det er også viktig
å huske, i en tid hvor denne salen kanskje er veldig opptatt av
EU-spørsmålet, at det er desto viktigere å styrke vårt samarbeid
med resten av verden, for vi er en verden som henger sammen. Det
er veldig mange i Norge som reiser til fjerne strøk, og det er mange
som har tilknytning til andre steder. Hvis vi skal ha en verden
hvor likeverdige helsetjenester fortsatt skal være mulig, er det
viktig at vi ikke overlater dette kun til markedet, hvor rike land
i Europa kjøper opp og ender med å kaste vaksiner. Noe av lærdommen
fra pandemien er også at vi har kastet utrolig mange vaksiner som
kunne ha kommet flere mennesker i verden til nytte.
Så er det en viktig
gruppe som denne meldingen ikke nevner, og det er mennesker med
innvandrerbakgrunn i Norge, som hadde en høy dødelighet under pandemien.
Jeg synes fortsatt det er viktig at vi ser på meldingen, og at flertallet
går for å se på dette. Jeg mener også at det påligger oss et stort
ansvar å lære av både svineinfluensaen og denne pandemien.
Jeg tar opp forslagene
SV er med på.
Presidenten
[10:57:25 ]: Representanten Marian Hussein har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:57:37 ] : Når man leser merknadene
til SV, er det litt vanskelig å vite hvor SV står på ett område.
SV sier de vil understreke at næringslivet spiller en viktig rolle
som beredskapsaktør, at det er viktig at det etableres gode samarbeidsrelasjoner med
ulike deler av næringslivet. De sier også at de vil styrke helsenæringene
gjennom både private aktører og det offentlige. På den annen side
sier de at kommersialisering er et problem som vokser i helsetjenestene våre,
det går ut over helseberedskapen. Hva mener egentlig SV om offentlig-privat
samarbeid når krisen kommer, når det verste som kan ramme, rammer
en nasjon? Er det viktig at vi også har mulighet til å dra på en
privat beredskap? Hva er egentlig SVs mening om dette?
Marian Hussein (SV) [10:58:34 ] : Jeg forutsetter egentlig
at representanten Wilhelmsen Trøen, som også er utdannet sykepleier,
forstår at det er forskjell på medisiner og helseinstitusjoner.
Avkommersialisering handler veldig mye om at når man f.eks. har
sykehjemspasienter, skal man ikke ha en som kommer inn og står for
det ene, og en annen som står for det andre. Plutselig står man
i en krisesituasjon. Da blir det et spørsmål om kontraktsforhold
versus at staten tar ansvar, går inn og stimulerer til at vi har
legemiddelproduksjon i Norge, at vi faktisk har et næringsliv i
Norge, viktige bedrifter som er i næringslivet og tjener penger, men
som også er der for oss i en krisetid og kan sikre forsyningen av
viktige legemidler i Norge. Det er en forskjell mellom de ulike
måtene å tenke på.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:59:44 ] : Legemidler er viktig,
men det er også helsepersonellet. Det er ingen tvil om at vi i pandemien
så at veldig mange av de private aktørene som tross alt sysselsetter
leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell, stilte
seg til rådighet. I noen kommuner var man faktisk helt avhengig
av de private aktørene for å klare å møte de utfordringene som kom,
f.eks. i Ullensaker kommune, som ikke var styrt av Høyre eller Fremskrittspartiet på
det tidspunktet. De var helt avhengig av Dr.Dropin og gode samarbeidsavtaler
med dem. Det er litt merkelig at man på den ene siden hyller private
og faktisk vil styrke private aktører i helsenæringen, og på den
annen side mener at det er komplisert eller utfordrer helseberedskapen
at det finnes private aktører.
Marian Hussein (SV) [11:00:41 ] : Det er litt paradoksalt å
høre på Høyre noen ganger, for de tror at verden må være svart-hvit,
og at SV alltid mener det ene eller det andre. Som medlem av SV
og som helsepersonell har jeg jobbet hos en privat aktør i helsevesenet,
jeg har jobbet hos en ideell aktør, og jeg har jobbet i kommunal
helsetjeneste. Det man må innse når man er politiker og skal forvalte
fellesskapets midler – for dette er ikke folk som er inne i dette
bare for å være gode aktører – er at det handler om å forvalte pengene
og ressursene til fellesskapet, og at man ikke kan gjøre helsetilbudet
til befolkningen til et kontraktsspørsmål, som også er ganske utfordrende.
Det handler om å ha gode regler for hvordan man sikrer de ansatte,
men også ressursene i stort. Dette er en debatt som vi kan ta flere ganger.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:01:49 ] : I motsetning til representanten
fra SV har jeg bare jobbet som helsepersonell i offentlig sektor
– så får jeg også sagt det, hvis det er avgjørende viktig, men det
er det egentlig ikke.
Spørsmålet mitt
går veldig konkret på: I en krise som koronapandemien mener representanten
Hussein at den kapasiteten som private aktører hadde, var viktig for
å løse utfordringene for det norske folk, for å sikre at man fikk
testet, at man fikk vaksinert, og at man hadde flere helsepersonell
å dra på enn kun dem som var ansatt i offentlig sektor? Vil SV mene
at det er viktig at vi så lenge vi har private aktører, også ser
dem som en del av den viktige helseberedskapen vår?
Marian Hussein (SV) [11:02:41 ] : Det offentlige betaler, dette
er offentlig finansiert, og det offentlige kjøper disse tjenestene.
Det er jo ikke et enten–eller. Samtidig er det viktig for oss at
det offentlige er sterkt, for det kan ikke bli slik at man i en
kommune eller i en stat plutselig i en beredskapssituasjon er veldig
avhengig av at kontrakten hadde det og det, eller at man har en
aktør å forholde seg til som er fleksibel og ikke begynner å plotte
inn i dyre dommer. Dr.Dropin ble nevnt tidligere av representanten.
Det var ikke slik at de var veldig billig for de kommunene som brukte
dem. Til syvende og sist er det et spørsmål om: Hvordan organiserer
vi og bruker de ressursene det offentlige har, på en best mulig
måte? Jeg skulle helst sett at det var det offentlige som arrangerte
disse testene.
Presidenten
[11:03:46 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Seher Aydar (R) [11:04:00 ] : Helseberedskap handler om å være
forberedt på at det utenkelige kan skje, som krig, naturkatastrofer,
forurensning av drikkevann eller større epidemier og pandemier.
Helseberedskap handler også om å være forberedt på de små hendelsene:
en trafikkulykke, en overdose, en ekstra kald og glatt vinter, en
risikofødsel eller et mindre utbrudd av smittsom sykdom på et sykehus.
Jeg nevner disse
små, men langt fra ubetydelige hendelsene av en grunn: Måten helsetjenestene
våre drives på til vanlig, når små og store enkelthendelser inntreffer,
legger grunnlaget for helseberedskapen vår. Når de samme tjenestene
melder om store utfordringer selv i normaltid som i dag, er vi ikke
godt nok rustet for de store hendelsene.
Helsekriser understreker
behovet for å styrke den offentlige helsetjenesten og viktigheten
av at alle får et likeverdig helsetilbud, uavhengig av tykkelsen
på lommeboka og hvor i landet man bor. Rødt mener at et sterkt offentlig
helsevesen er en forutsetning for god helseberedskap.
En viktig lærdom
etter pandemien var at Norge ikke var godt nok forberedt. Pandemien
avdekket store feil og mangler ved helsevesenet vårt. Sykehusene
våre var for fulle, og beredskapslagrene skrapt allerede etter pandemien.
Helseforetaksmodellen legger føringer på at sykehusene må effektivisere,
telle lønnsomhet og dreie tjenesten dit det er inntjening å hente.
I denne driftsmodellen har beredskap liten verdi. Dette gjør helsetjenestene
våre sårbare.
I sitt høringsinnspill
til beredskapsmeldingen skriver Sykepleierforbundet:
«Helseberedskapsmeldingen underslår
alvoret i bemanningssituasjonen og risikoen den utgjør for beredskapsevnen.»
Denne beskrivelsen
stiller Rødt seg helt bak. Hvis Norge skal ha god helseberedskap,
kan vi ikke miste grunnmuren i helsesektoren, nemlig folkene.
Det er nettopp
den grunnmuren som slår sprekker. Det gjøres ikke nok for å møte
den lenge varslede helsepersonellmangelen. Framfor å styrke grunnbemanningen
bruker sykehus og kommuner hvert år milliarder av kroner på innleie.
Denne måten å bemanne helsetjenesten på utgjør en beredskapsrisiko
og svekker helseberedskapen. Det er på høy tid å ta bemanningskrisen
i sykehusene på alvor.
Bruken av innleie
fra bemanningsbyråer må erstattes med økt grunnbemanning, faste
stillinger og en offentlig vikarpool som erstatter bruk av innleie
fra kommersielle aktører. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke
helseberedskapen og bedre arbeidsvilkårene for de ansatte. Vi husker
alle hva som skjedde da pandemien slo til og Norge hadde basert
seg på innleie fra utlandet altfor lenge. Da hadde vi ikke nok folk.
Hvordan sykehusene
drives når det ikke er kriser, legger grunnlaget for hvordan vi
er rustet til å møte kriser. Det at vi har et desentralisert helsetilbud
i hele landet gjør oss bedre rustet til å møte kriser som kan komme,
uansett hvor i landet det er, og om det er nasjonalt eller lokalt.
Når helseforetakene
setter økonomiske prioriteringer foran hensynet til samfunnssikkerheten
og faglige råd, svekker det helseberedskapen. Når kommuner får flere
oppgaver uten at ressursene følger, går det ut over beredskapen.
For lav grunnbemanning svekker beredskapen.
Med dagens finansieringssystem
er det f.eks. lite lønnsomt å drive intensivavdelinger. I over ti
år har lampene blinket rødt for intensivkapasiteten i Norge. I sitt høringsinnspill
trekker bl.a. Legeforeningen fram intensivkapasiteten som et viktig
satsingsområde for å sikre helseberedskapen. Det er derfor også
Rødt – og flere, for så vidt – har fremmet forslag om en opptrappingsplan for
å øke intensivkapasiteten.
Vi har konsekvensene
av pandemien friskt i minne. Legemiddelmangel og mangel på annet
medisinsk utstyr er i økende grad et problem også i en normalsituasjon.
Det produseres veldig lite legemidler i Norge. Importavhengighet
må erstattes av mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin
og smittevernutstyr.
Vi har også fremmet
et forslag om å inkludere arbeidet med vold mot kvinner i beredskapsplaner,
og at dette skal få plass i krisehåndteringer. Det er fint at disse
blir nevnt i andre planer, men erfaring viser at det må inkluderes
direkte i de planene det gjelder, hvis det skal behandles i praksis
for å hindre at kriser går ut over dem og skaper enda større problemer
enn det var nødt til å gjøre.
Vi trenger å styrke
velferden vår hver eneste dag, for det er på den måten vi er best
rustet til å møte kriser.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag.
Presidenten
[11:08:54 ]: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:09:12 ] : Venstre er glad for at
vi no i dag får vedteke, får på plass, denne stortingsmeldinga om
helseberedskap. Det er den første stortingsmeldinga i sitt slag
– ei stortingsmelding som opphavleg regjeringa Solberg, som Venstre
var ein del av, tok initiativ til i kjølvatnet av pandemien, og
som har er blitt ført vidare av dagens regjering, slik at vi står
her i dag og har ei ferdig stortingsmelding klar til behandling.
Det er vi glade for.
Det er mykje i
denne planen som er bra. Venstre sit ikkje i helse- og omsorgskomiteen,
så eg skal kort gjere greie for moment i denne stortingsmeldinga
som Venstre er særskilt oppteke av og kva mindretalsframlegg i saka
som Venstre kjem til å støtte.
Det første punktet:
Venstre er glad for at planen framhevar så sterkt samvirket – det
heilt nødvendige samvirket i helseberedskapsarbeidet mellom det
offentlege, frivillig sektor og næringslivet. Dette er heilt avgjerande
om vi skal ha ein god samfunnsberedskap og helseberedskap generelt.
Spesielt er det å dra på dei fantastiske ressursane som ligg der
i det frivillige Noreg på alle nivå, nasjonalt og lokalt, heilt
avgjerande viktig. Dette er relativt godt framheva i planen, men
samtidig veit vi at frivilligheita i Noreg har vore under press
dei siste to statsbudsjetta.
Frivilligheita
er avhengig av gode, langsiktige og stabile rammevilkår. Det har
ein ikkje på alle område hatt. Det gjeld også innanfor helseområdet.
Å gje frivilligheita trua tilbake på det langsiktige og viktigheita
av det dei driv med, er viktig. Difor støttar òg Venstre framlegg nr. 2
som ligg føre her i dag om at vi ber
«regjeringen sikre at frivillighetens
rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres
i planverk og øvelser».
Vi ber også
«regjeringen revidere Nasjonal strategi
for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (…) i samarbeid
med Frivillighet Norge og KS»,
slik Høgre og
Kristeleg Folkeparti føreslår i framlegg nr. 5. Det støttar Venstre.
Vi støttar også
framlegg nr. 8, frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus om å
be
«regjeringen intensivere og formalisere
samarbeidet med frivillige helseberedskapsorganisasjoner som Røde
Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening for å
utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen».
Det andre punktet
eg vil framheve spesielt, er tydinga av meir internasjonalt samarbeid
om helseberedskap. Vi veit faktisk at det at Noreg ikkje er medlem
i EU, heldt på å bli kritisk under pandemien når det galdt tilgang
til vaksiner, sjølv om det heldigvis gjekk bra – takka vere gode
vener på innsida.
Det internasjonale
perspektivet er og må vere viktig. Eg skal ikkje seie meir om det
no, anna enn at vi støttar framlegg nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Pasientfokus om å be
«regjeringen styrke og utvide det
nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr
i Norden».
Det tredje punktet
eg vil seie noko særskilt om frå Venstres ståstad, er antibiotika
og antibiotikaresistens. Det er alvorleg etter Venstres syn at vi
no er meir enn tre år på overtid med å få på plass ein ny nasjonal
antibiotikastrategi. Antibiotikaresistens er globalt ein av dei
største trugslane mot helsa vår. Det er eit problem som, som helsespørsmål
elles, ikkje kjenner landegrenser. Det at vi set antibiotikaresistens
høgt på dagsordenen nasjonalt og i det internasjonale engasjementet
vårt, er kolossalt viktig. Difor støttar Venstre framlegg nr. 4,
frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus om å be
«regjeringen snarlig og senest innen
utgangen av 2024, få på plass en ny nasjonal antibiotikastrategi».
Eg merkar meg
at regjeringspartia seier at dette er på gang. Og eg skulle ønskje
at vi kunne vere trygge på det ved at også regjeringspartia stemmer
for dette framlegget, slik at vi faktisk får vedteke det i Stortinget
i dag.
Elles kjem Venstre
òg til å støtte framlegga nr. 6, 11, 13, 21 og 22 – utan at eg har
tid til å gå inn på grunngjevinga for det no.
Sidan vi ikkje
sit i komiteen, vil eg takke medlemene i komiteen for eit godt arbeid
med denne innstillinga.
Presidenten
[11:14:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Tove Elise Madland (A) [11:14:29 ] : Når me i dag diskuterer
helseberedskap, er det for å førebu oss på det som skal koma, og
ikkje minst for å læra av det me har vore igjennom. Helseberedskap
handlar om å byggja helsetenesta til å vera fleksibel. Å byggja
fleksibilitet handlar om å byggja ressursar. Eg har lyst til å utfordra Venstre
med omsyn til dei menneskelege ressursane, for skal me byggja gode
menneskelege ressursar innan helsetenesta vår, treng me gode arbeidsmiljø
og gode arbeidsvilkår. Spørsmålet mitt til Venstre er: Synest dei det
er å byggja gode arbeidsvilkår og gode arbeidsmiljø når ein ønskjer
å kutta i sjukeløn, altså gjera dette mot dei fantastiske tilsette
me har – og den innsatsen dei la gjennom heile pandemien?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:15:23 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Eg trur at det vi er nøydde til å gjere no, er å innsjå at vi i
dag har ein betydeleg utfordring med rekruttering av personell i
helsesektoren, i ein situasjon der sjukeløn, som representanten
her framhevar, blir brukt som ei symbolsak – at berre vi har dagens
ordning, så er alt fryd og gaman, og det er godt å jobbe i det offentlege
helsevesenet. Dette er ikkje situasjonen i dag. Veldig mange opplever
at det er heilt andre ting det står på, for å kunne ha ein god arbeidskvardag
i det offentlege i dag. Det har å gjere med løn, det har med dårlege turnusvilkår
å gjere, det har å gjere med arbeidsoppgåver som ikkje står i stil
med kapasitet eller utdanning ein har. Eg trur Arbeidarpartiet er
nøydd til å gå inn i dette, i staden for å snakke om symbolsaker
som privatisering og sjukeløn, for å gjere noko med rekrutteringa.
Tove Elise Madland (A) [11:16:32 ] : Å ha ei løn og ein tryggleik
når ein er sjuk, handlar ikkje om symbolsaker, det handlar om å
ha moglegheit til faktisk å leva eit verdig liv. Eg er fullstendig
klar over at Venstre meiner at me har verdas mest sjenerøse sjukelønsordninga og
det høgaste sjukefråværet. Det har dei gjenteke mange gonger. Så
vil dei omprioritera, og eg berre lurer på kva det vil bety for
dei tilsette at ein ønskjer å omprioritera sjukelønsordninga.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:17:03 ] : Det Venstre har sagt,
er at vi er nøydde til å vri fokuset når vi snakkar om sjukeløn,
slik at vi faktisk stiller opp betre og meir for dei som treng det
mest, nemleg dei som er sjuke over lang tid, dei som går ut og blir
uføre. Det er dei som er lenge ute i sjukefråvær og går over i uføre
og andre trygdeordningar, vi først og fremst må fokusere på å hjelpe,
det er dei som fort fell utanfor i dagens system. Når eg snakkar
om ei symbolsak, er det ikkje fordi sjukeløn ikkje er viktig, men
fordi at i Arbeidarpartiet si verd ser det ut til å vere slik at
berre ein kan huke av knaggen for at sjukelønsordninga skal vere
akkurat slik ho er i dag, har alle det fantastisk i arbeidslivet.
Slik er det ikkje. Vi står med store utfordringar i det offentlege helsevesenet
fordi folk ikkje orkar å stå over tid. Då hjelper det ikkje berre
å snakke om at alt må vere som i dag. Vi må gå inn og gjere noko
med det som ikkje funkar. Det handlar om lønsnivå, det handlar om
arbeidsoppgåver, det handlar om turnus, og det handlar om tryggleik
viss ein er lenge utanfor arbeidslivet.
Presidenten
[11:18:09 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:18:22 ] : Verden er i stadig
forandring, og det gir et økt behov for både beredskap og beskyttelse.
Samfunnets totale beredskap består av flere aktører enn helsevesenet.
Jeg hørte at saksordføreren sa det ikke var beredskapslager da pandemien
inntraff. Det var lager, men erfaringen viste oss at det ikke var
gode nok lager i forhold til det som ble utfordringen med luftsmitte
og dråpesmitte i pandemien.
Derfor er det
i et beredskapsarbeid viktig at alle inkluderes, både frivillige
organisasjoner og resten av samfunnet som står rundt helsesektoren.
En samordnet innsats blant alle aktører er viktig for at en skal
ha et best mulig beredskapsarbeid. Det er ekstremt viktig at kommunene
er godt inkludert i beredskapsarbeidet, for det er faktisk der folk
bor og lever. Koronapandemien har hatt konsekvenser for samfunnet
som vi fortsatt ikke aner alle følgene av. For eksempel ble ensomhet
en større utfordring, og der er det mange grep vi som samfunn må
ta framover, som et resultat av pandemien.
Vi må ruste oss
for krisene framover, og ingen av oss vet hva slags kriser det blir.
Sannsynligheten for at vi har behov for intensivplasser framover,
er ganske stor. Den 7. januar skrev E24 at vi har flere direktører
enn vi har intensivplasser i dette landet. Som intensivsykepleier, slik
jeg er, vet jeg at en intensivplass er mer enn en seng, og det er
mer enn én sykepleier. Det krever enormt mye ressurser. Det betyr
at vi i fellesskap må ha en plan for å bygge opp denne tjenesten.
Norge er et langt land med en lang grense, og vi har utrolig mye
forskjellig natur. Det må vi også ta høyde for inn i dette.
Skal vi lykkes
med beredskap, kan vi ikke omgå kompetanse og behovet for ressurser
til å bygge kompetanse. Det betyr internasjonalt samarbeid. Det
betyr samarbeid internt i en regjering. Det betyr samarbeid mellom
departement. Det betyr samarbeid mellom ideelle, offentlige og private
aktører, og det betyr også at en ser på samarbeid mellom regioner,
kommuner og etater. Det er mange ganger kanskje den største utfordringen
– det å få disse til å jobbe i lag.
Vi har hatt helsepersonellkommisjonen.
Vi har hatt mange kommisjoner. Den største utfordringen vil være helsepersonell.
Når det gjelder helsepersonell, er jeg enig i at det er fint med
fulle stillinger, men det hjelper lite med fulle stillinger hvis
arbeidsmengden er så stor at en ikke får tid eller mulighet til
å øve sammen med ideelle aktører, private aktører, kommuner og redningstjeneste,
fordi en ikke har tid til det i den travle hverdagen. Derfor er
jeg enig med representanten fra Rødt i at grunnbemanning blir en
forutsetning for å lykkes med å få etater til å jobbe i fellesskap.
Til slutt vil
jeg gi en stemmeforklaring. Kristelig Folkeparti kommer til å støtte
forslag nr. 1.
Presidenten
[11:22:43 ]: Det er notert.
Irene Ojala (PF) [11:23:02 ] : I dag behandler vi stortingsmeldingen
En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa.
Meldingen skrives på bakgrunn av anbefalinger fra totalberedskapskommisjonen,
forsvarskommisjonen, sykehusutvalget, fagmilitært råd og helsepersonellkommisjonen.
I tillegg har vi fått sannhets- og forsoningskommisjonen og Nasjonal
transportplan. Alle disse meldingene og rapportene er svært viktige
for Finnmark – av utenriks- og forsvarspolitiske årsaker. De kan
heller ikke behandles isolert fra hverandre i de ulike komiteene.
Vi lever i en urolig tid og har ikke tid til silotenking. Som folkevalgte
har vi plikt til å bruke kunnskapen rapportene gir oss. Vi må knytte
disse rapportene sammen, sånn at vi skaper en fleksibel politikk
som gir trygghet og tillit i befolkningen i Norge.
Regjeringen har
et mål om å sikre at forebygging og beredskap gis økt prioritet.
Det betyr at vi må finne løsninger som fungerer i spennet mellom
varme, solfylte sommerdager og dager med pandemi, krig og klimakrise,
som vinterens ekstremvær, som vi har sett kan slå til enten vi bor
nord eller sør i Norge.
Sykdom inntreffer
plutselig. Hjerte- og hjerneinfarkt har ikke kontortid. Fødsler
starter uansett tid på døgnet. Eldre mennesker blir plutselig syke.
Vanskelige vær- og føreforhold, klimakrise, pandemi og krig vil
skape problemer for oss – helt plutselig og utenfor kontortiden.
Lang reisevei til sykehus gjør at folk blir syke av bekymring selv
om de i utgangspunktet er veldig friske, når de har syke familiemedlemmer
som må transporteres i timevis og omlastes mellom sykebiler i uvær
og storm og stille. Kvinner som skal føde, bekymrer seg så mye for uvær
knyttet til svangerskap og fødsler at barnet i magen blir urolig
– det viser forskning.
Totalberedskapskommisjonen
skriver i kapittel 25:
«Formålet med helseberedskapen er
å verne liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg
til berørte personer til daglig, i kriser og i krig.»
Det er Stortinget
og regjeringen som har ansvar for å sikre befolkningen trygghet
for liv og helse i disse tider, uavhengig av hvor folk bor i Norge.
NATO-øvelsen Nordic
Response avsluttet den store øvelsen i Finnmark for få uker siden.
Finlands president Alexander Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre
møttes i Finnmark. Finske journalister som fulgte øvelsen, stilte
statsminister Støre spørsmål om manglene i kritisk infrastruktur
i Finnmark i forhold til en potensiell konflikt, eksempelvis med
Russland. De påpekte at manglende infrastruktur mellom kysten av
Finnmark, fra Altafjorden og sørover mot Finland, vil påvirke gjensidig
avhengigheten mellom våre to NATO-land. Journalistene så også at
NATO-veien E45 er sykehusveien for befolkningen som bor i Kautokeino,
og at det svekker deres beredskap svært mye, siden vi fortsatt ikke
har gjort noe med NATO-veien E45.
Norge er et erfarent
NATO-land, Finland er helt fersk i alliansen. Da finske journalister
spurte meg om hvorfor Alta, Finnmarks største by, ikke har sykehus, hadde
jeg ikke noe godt svar å gi dem, men jeg ba dem – med et lite glimt
i øyet – stille spørsmålet til sin president, så kunne han videreformidle
det til statsminister Støre.
De sivile sykehusene
skal ivareta både sivilbefolkningens behov for trygge helsetjenester
i fredstid og sikre Forsvarets behov i urolige tider. For Finnmarks
del handler en motstandsdyktig helseberedskap om tilliten vi finnmarkinger
har til at staten faktisk leverer befolkningen grunnleggende helsetjenester
i tråd med klima og geografi og den demografien vi har i Finnmark.
Vi må derfor ha en infrastruktur med fly og veier som gjør oss motstandsdyktige,
og gir livskvalitet til oss alle. Dette må skje i spennet fra helseberedskap
i fredstid til suverenitetshevdelse og helseberedskap i urolige
tider.
Langtidsplanen
for forsvarssektoren legges fram i morgen, 5. april. Som folkevalgt
fra Finnmark er jeg spent på om regjeringen har lest og lyttet til
innspill Pasientfokus har lagt inn. Regjeringen og et samlet storting må
forstå at helseberedskap, totalforsvar, totalberedskap og transportårer
i Finnmark vil gi Norge trygghet og robusthet i tider med krig,
klimakrise, ekstremvær og fare for nye pandemier.
Helseberedskapsmeldingen
har et mål om at folk skal få økt tillit til politikere. Jeg minner
om at Pasientfokus og jeg er på Stortinget fordi mange i Finnmark
ikke hadde tillit til politiske partier høsten 2021, da vi ble valgt
inn. Jeg lurer på om den manglende tilliten også vil vise seg ved
stortingsvalget i 2025. Jeg har utfordret alle sammen til å komme
og hente velgerne tilbake, men nå har tiden løpt fra dere.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:28:25 ] : Vi har en god helseberedskap
i Norge. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake og si at vi
er fornøyd – tvert imot. Vi lever i en urolig verden. Pandemi og
krig i Europa viser at verden endrer seg raskt, og at hendelser
utenfor Norge kan få store konsekvenser også for oss og for helsen
vår. Digitale trusler, utrygg vannforsyning, atomhendelser og brudd
i forsyningslinjer kan true både liv og helse. Helseberedskapen
må gis økt prioritet framover. God helseberedskap er viktig for
befolkningens tillit, og høy tillit i samfunnet styrker beredskapen.
Vår aller største
ressurs i helseberedskapsarbeidet er de over 430 000 fagfolkene
som jobber i vår felles helsetjeneste. De har over tid vist både
evne og vilje til å mobilisere for å verne befolkningens liv og
helse i kriser og katastrofer. Over hele landet, døgnet rundt, gir
de oss trygghet og helsehjelp etter behov.
Norge skal ha
en motstandsdyktig helseberedskap i hele landet. Norske kommuner
er gode, de kan krisehåndtering. Derfor er jeg opptatt av at kommuneperspektivet
løftes gjennomgående i helseberedskapen. Helseberedskapen skal innrettes
på en måte som ivaretar de mest sårbare i samfunnet, som f.eks.
barn, som skal ha en spesiell beskyttelse. Når vi velger tiltak
i møte med ulike kriser, må vi vektlegge de psykososiale konsekvensene.
Koronakommisjonenes
rapporter samt utredningene fra totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen
har gitt viktige læringspunkter som er med i meldingen.
Regjeringen styrker
helseberedskapen og tar nødvendige grep slik at vi blir best mulig
rustet til å møte framtidige kriser. Jeg vil trekke fram fire hovedgrep:
For det første
endrer og styrker vi måten vi jobber med helseberedskap på. Gjennom
en ny styringsmodell tydeliggjør regjeringen roller og ansvar og
legger til rette for at riktige beslutninger tas på rett nivå. Gjennom
systematisk arbeid med risiko og sårbarheter, planverk og øvelser
skal helsesektoren være best mulig forberedt til å møte hendelser
i hele krisespekteret. Det nye Helseberedskapsrådet samler de mest
sentrale lederne fra helsesektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet.
For det andre
legger vi til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling
og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser
og omdisponering og mobilisering av ressurser. For å lykkes i kriser
er det viktig å øve i det daglige. Det er i hverdagen vi legger
grunnlaget for god helseberedskap.
For det tredje
styrker vi samvirket på tvers av sektorer og samarbeidet med frivillig
sektor og med næringslivet. Næringsliv, frivillige organisasjoner,
lokalsamfunn og enkeltpersoner er viktige bidragsytere til en motstandsdyktig
helseberedskap. Det handler om å utnytte samfunnets totale ressurser
på en god måte, for sammen er vi sterke.
For det fjerde
styrker regjeringen det internasjonale samarbeidet om helseberedskap.
Vår helseberedskap starter ikke ved Norges grenser. Pandemien viste
hvor sårbart Norge er alene. For å gjøre Norge bedre rustet til å
møte framtidige kriser, jobber vi fra regjeringens side for norsk
deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Regjeringen
mener det ikke finnes et ansvarlig alternativ til å knytte seg til
EUs styrkede samarbeid om helseberedskap.
God helseberedskap
er viktig for å verne liv og helse. Med denne meldingen legger vi
et grunnlag for å gjøre det på en bedre måte i møte med neste krise.
Presidenten
[11:32:47 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:33:05 ] : Som en del av koronakommisjonens
rapporter ble det gjort flere intervjuer med flere ulike aktører
i helse- og omsorgstjenesten. Blant annet sa fagdirektører i helseforetakene
at en ikke hadde klart å komme seg gjennom pandemien på en god måte
uten bidrag bl.a. fra private aktører, fra ideelle aktører og fra
frivilligheten. Det er en ganske tydelig tilbakemelding om hvor
viktig disse aktørene er i en krisesituasjon. Men ser en på regjeringens
politikk utenom en krisesituasjon, føres det en politikk der en bl.a.
setter ned et eget avkommersialiseringsutvalg, der en skal fase
bidragene til en del av disse aktørene ut fra helse- og omsorgstjenesten.
Så mitt spørsmål er: Hvordan forventer statsråden at også private
og ideelle aktører skal stille opp, ikke bare i en krisesituasjon,
men også i det vanlige?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:34:05 ] : Jeg tror nok at representanten
Svardal Bøe og jeg er mer enige enn hva det kan framstå som. Jeg
tror vi begge mener at det er den offentlige helsetjenesten som
må være tryggheten i hverdagen, og som også må mobilisere ressurser
i en krisesituasjon.
Jeg kjenner meg
heller ikke igjen i beskrivelsen av regjeringens forhold til private
aktører. Helseregionene, som representanten selv nevnte, kjøper
kapasitet hos private og ideelle aktører i ganske omfattende størrelser under
denne regjeringen. Det som er viktig, er at en sterk offentlig helsetjeneste
også er tilgjengelig for oss i framtiden, og der er det noen mørke
skyer i horisonten. Vi må endre måten vi driver tjenestene på i
dag, for en tid hvor flere går ut av arbeidslivet enn det vi klarer
å fylle på i den andre enden. Det er en sterk offentlig helsetjeneste
som også vil være det beste grunnlaget for å spille på de private
ressursene vi trenger i en krise.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:35:11 ] : Det er ingen tvil om at
òg private ideelle aktører er viktige, og det kan ikke være sånn
at de bare skal være viktige når det er snakk om en krisesituasjon
der vi forventer at de skal stille opp. Dette må også være aktører
som vi kan bruke for å løse mange av de utfordringene vi har i helse-
og omsorgstjenesten i årene framover.
Jeg har lyst til,
når jeg først har anledning, å stille statsråden også et annet spørsmål.
Det handler litt om det som har vært tonen her i dag, hvor viktig
det er med både internasjonalt og europeisk samarbeid når det gjelder
helseberedskap, som også statsråden sa i sitt innlegg. Det er ingen
tvil om at det haster for Norge å bli en del av HERA, som er EUs
nye helseberedskapssamarbeid, og statsråden kunne før jul si at
en nå hadde fått et mandat for å kunne forhandle. Jeg mener at denne
prosessen kan nesten ikke gå fort nok, fordi det handler om å bli
en del av det helseberedskapssamarbeidet. Mitt spørsmål til statsråden
er: Hva er framdriften framover for at Norge skal bli en del av
HERA, og hvordan bidrar statsråden til å legge mer vekt og fart
på at Norge skal komme med i de forhandlingene og få en avtale?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:36:18 ] : Vårt samarbeid med EU
har vi prioritert fra dag én i kontorene for å sikre framtidig helseberedskap.
Det er også slått fast i den meldingen vi har til behandling i dag,
at regjeringen mener det ikke finnes et annet ansvarlig alternativ
for Norge enn å knytte seg til EUs styrkede helseberedskap. Selv
har jeg prioritert flere møter med kommissæren for helse- og mattrygghet,
madame Kyriakides, og jeg er veldig glad for at man fikk beskjed
fra både Kyriakides og Sefcovic før jul i fjor om at man nå jobber
med en avtale og et mandat, sånn at vi kan få fortgang i disse forhandlingene.
Vi jobber med en avtale som skal være så god som mulig, vi er opptatt
av å ha framdrift i prosessen, og vi prioriterer dialog med EU om
dette. Og når vi kan få på plass en sånn avtale, ser jeg veldig
fram til å kunne formidle det.
Bård Hoksrud (FrP) [11:37:37 ] : Arbeiderpartiets representant
sa tidligere her at det har blitt bygd opp intensivkapasitet både
i fjor og i forfjor. Det jeg vil, konkret og enkelt, utfordre statsråden
på, er om hun kan si hvor mange nye intensivplasser man har fått
årlig i Norge. Er det det samme som det var i 2021, eller har det
økt hvert år? Og hvor mange plasser?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:38:00 ] : Det vi har fått opp,
er flere utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Så har vi
avklart en uenighet som forrige regjering dessverre ikke greide
å avklare: Hva er en intensivplass, og hvordan skal man kunne lage
det som vi kaller oppskalerbar kapasitet i krig og krise? Det er
nå en plan for å øke intensivkapasiteten, som helseregionene er
enige om. Om dette går fort – det tror jeg både representanten Hoksrud
og jeg vet at det ikke gjør. Men med en felles definisjon, en felles
plan og med flere utdanningsstillinger vil vi klare å øke kapasiteten
i tråd med det vi trenger i en normaltid, og så vil vi kunne ha
planer for å skalere opp kapasiteten i krise og krig. Det vil vi
også ha behov for.
Bård Hoksrud (FrP) [11:39:03 ] : Med dette svaret fra statsråden
formoder jeg at det er null ekstra plasser. Det er jo det jeg må
ta utgangspunkt i, ut fra det statsråden svarer. Jeg hadde håpet
at man kunne vært helt tydelig selv, og at man ikke behøver å stå
og gjette hva statsråden egentlig sa, men jeg forventer da at det
er null ekstra plasser per i dag.
I 2021 vedtok
et enstemmig storting forslag fra Fremskrittspartiet der en ba regjeringen
«gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler
for å sikre norsk produksjon av viktige legemidler». Det var vedtakene
963 og 964. Norsk legemiddelproduksjon er utrolig viktig i krisesituasjoner, og
det er en viktig næring å ha god beredskap i, slik at man unngår
legemiddelmangel. Men det vi ser, er altså at beredskapslagrene
går ned, vi ser at det er manko på medisiner, også på viktige medisiner
for mange mennesker. Er det en forglemmelse at statsråden ikke har fulgt
opp disse vedtakene, eller kommer statsråden nå til å følge dem
opp? Hvor mange år trenger man for å klare å gjennomføre to vedtak
som et enstemmig storting har fattet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:40:05 ] : Vi følger opp vedtakene
fra Stortinget, og jeg har i både årets og fjorårets oppdragsbrev
bedt helseregionene om å øke intensivkapasiteten og ikke minst styrke
intensivberedskapen sammenlignet med året før. Også som en del av aktivitetspakken
for Øst-Finnmark er det gitt særskilte midler til å opprettholde
intensivkapasiteten ved Finnmarkssykehuset. Så dette er selvsagt
noe vi følger opp, men at det tar tid å utdanne intensivsykepleiere,
vet både representanten Hoksrud og undertegnede.
Jeg mener det
er viktig at vi nå har felles fokus på hva en intensivplass er,
og hvordan vi kan skalere opp, og dette er ikke noe som vi lar hvile.
Vi er opptatt av å lykkes med en beredskap og en økt kapasitet til
også å håndtere en aldrende befolkning, for vi trenger økt kapasitet også
knyttet til de normale, hverdagslige utfordringene.
Marian Hussein (SV) [11:41:20 ] : Jeg er veldig glad for at
vi har klart å øke intensivutdanningsplassene for sykepleiere de
siste årene. Samtidig kan vi ikke bare fortsette å opprette flere
utdanningsstillinger hvis vi ikke evner å beholde de intensivsykepleierne
og det helsepersonellet vi allerede har. En av de største utfordringene
med å beholde dem handler om den bemanningssituasjonen vi har til
vanlig, det at vi har for lave grunnbemanninger, noe som gjør at
veldig mange ikke klarer å stå i det. Denne meldingen tar jo ikke
for seg det som veldig mange rapporter har vist – at vi ikke er
gode på å planlegge for sesongvariasjoner, at vi ikke klarer å planlegge
for influensasesonger.
Ser statsråden
at det er et paradoks at vi i en beredskapsmelding ikke klarer å
gi gode signaler, eller lovnader, om at det skal bli bedre i tiden
framover?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:42:28 ] : Jeg ser ikke det som
en utfordring, for det denne meldingen gjør, er å peke på helsetjenesten
i hverdagen og behovet for å utvikle den. Det ligger også en ny
stortingsmelding til behandling i Stortinget nå, Nasjonal helse-
og samhandlingsplan, hvor det er temaet. Der har vi mange tiltak knyttet
til personellområdet for å få til akkurat det som representanten
Hussein riktig påpeker, at den offentlige helsetjenesten blir den
foretrukne arbeidsgiveren, sånn at vi greier å beholde de viktige
fagfolkene våre. Det at det de siste årene har vært satset på å
utdanne flere intensivsykepleiere, gjør at vi får flere ferdigutdannede
intensivsykepleiere. I Helse sør-øst har man økt den kapasiteten
med 11 pst. Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
viser at antallet uteksaminerte intensivsykepleiere økte fra 163
i 2020 til 400 i 2022.
Marian Hussein (SV) [11:43:38 ] : En ting er intensivplasser,
men en annen utfordring vi står overfor, er byggene som de offentlige
sykehusene våre har, og akkurat nå planlegges det veldig mange nybygg
både i området for Helse sør-øst og i Helse vest. Vi ser at en av de
største utfordringene vi har hatt med nye sykehusbygg de siste årene,
er at det ikke er god nok plass til verken folk, helsepersonell
eller gode arbeidsforhold. Vi ser også at hvis vi skal forberede
oss på en ny pandemi og ha beredskapslagre, har vi heller ikke bygg
som tar det inn over seg. Er dette noe statsråden er bekymret for?
Jeg har et siste
spørsmål til statsråden, for Fremskrittspartiet har nå signalisert
at de skal stemme for bedre nordisk samarbeid om legemidler. Hva
mener statsråden om det?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:44:45 ] : Da svarer jeg på det
siste først. Vi er veldig opptatt av bedre nordisk helseberedskapssamarbeid,
og vi har også inngått en egen helseberedskapssamarbeidsavtale i
Nordisk råd med våre nordiske venner.
Så til dette med
nordisk samarbeid om legemiddelproduksjon og produksjon av smittevernutstyr
og andre medisinske mottiltak. Det er utredet, og konklusjonen er
at dette er noe som Norden ikke bør gjøre alene, fordi vi er litt
for få, men at Norden bør stå sammen i EU. Det er gjennom EUs helseberedskap
og HERA at vi kan oppnå god markedsadgang for både norske og nordiske
helsenæringsaktører, så det ønsker vi å lykkes med. Jeg synes det
er et godt og dekkende forslag.
Seher Aydar (R) [11:45:58 ] : I helseberedskapsmeldingen står
det:
«Regjeringen vil ta initiativ til
et nordisk samarbeid som fastsetter prinsipper mellom de nordiske landene
om innleie av helsepersonell i kriser.»
Dette blir egentlig
å behandle symptomene framfor selve problemet. En ny rapport fra
Fafo viser at bemanningsplanene ikke tar høyde for naturlig fravær.
Når det dimensjoneres med altfor lav fast bemanning, fører det til
omfattende bruk av vikarer og overtid. Beredskapsplanlegging der
innleie av helsepersonell inngår, utgjør en betydelig sårbarhet.
Mitt spørsmål handler egentlig om hva annet enn å snakke med de
nordiske landene regjeringen skal gjøre for å sørge for at man går
fra innleie fra kommersielle vikarbyråer til fast ansatte med god grunnbemanning,
sånn at man er rustet til å møte uforutsette hendelser i sykehusene
våre.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:46:58 ] : Personell er det aller
vesentligste, både i hverdagen og ikke minst i krise. Det er hele,
faste stillinger som gir oss den beste beredskapen. Det at vi har
en avtale med de nordiske landene, viser at det er i nordisk solidaritet
å se litt likt på disse utfordringene. Vi så under pandemien at
vi hadde lent oss på danske og svenske spesialsykepleiere i mange
år. De reiste hjem under pandemien, og de kom ikke tilbake. Vi er
nødt til å løse dette bedre. Derfor gleder jeg meg til forhandlinger
med Stortinget om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor vi har
et eget kapittel om personell og kompetanse, med en rekke tiltak
for å sikre at vi klarer å beholde fagfolkene våre, sånn at vi også
kan rekruttere og utdanne nye kollegaer til dem etter hvert som
de går ut av arbeidslivet.
Presidenten
[11:47:59 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [11:48:21 ] : Eg er glad for at me nå
endeleg kan behandla ei helseberedskapsmelding. Pandemien lærde
oss mykje både på godt og vondt, kanskje mest på vondt, men det
har kome mykje god lærdom ut av dette.
Mitt fokus når
det gjeld denne stortingsmeldinga, vil vera på vårt eineståande
helsepersonell og den enorme innsatsen dei la ned under pandemien.
Dei viste ein fleksibilitet utan sidestykke. På eigen arbeidsplass
bytta nokon avdeling, andre gjekk frå dag- til nattarbeid, mens
andre melde seg til arbeid i ein nabokommune. Etne og Vindafjord
kommunar bygde på rekordtid opp ei eiga avdeling for pasientar med
korona. Dette viser at helsepersonell har ei stor evne til å snu
seg rundt og vera fleksible.
Lukkast me betre
enn andre land? Ja, eg vil påstå det. Men samtidig såg me kor avhengige
me var blitt av utanlandsk arbeidskraft. Mange tilsette i vår felles
helseteneste kjem frå andre land, og då grensene stengde, såg me
tydeleg kva utfordring det blei. Difor er eg glad for at dette er
sterkt understreka i stortingsmeldinga, og at regjeringa bl.a. vil
sjå på det nordiske samarbeidet.
Tilsette i heile
og faste stillingar er heilt avgjerande for at me skal lukkast betre
neste gong. Ja, for me veit at det blir ein neste gong, men me veit
berre ikkje når. Me såg òg kor stor usikkerheit og kor problematisk
det blei for dei som dessverre jobbar deltid og måtte shoppa vakter.
Dei som dessverre må jobba fleire plassar for å få kvardagen til
å gå rundt, blei ekstra hardt ramma. Dei stod utan ekstra inntekt
og kjende på eit sterkt ubehag ved eventuelt å ha dradd smitte frå
ein stad til ein annan stad.
Nokre kommunar,
som heimkommunen min, Vindafjord, blei ekstra hardt ramma. Me fekk
inn importsmitte og fekk dette inn i ein institusjon. Igjen såg
me viktigheita av dyktige og velkvalifiserte tilsette, som hindra at
dette blei endå meir krevjande enn det alt var. Dei er gullet i
vår felles helseteneste, og eg er glad for at dei tilsette er ein
viktig del av denne helseberedskapsmeldinga.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:50:52 ] (komiteens leder): Dette
er en viktig melding, og det er et stort alvor som ligger bak det
at vi diskuterer helseberedskap bredt i dag. Det er flere som har
vært inne på viktige faktorer. Noen har også sagt at det gikk bra
i Norge under koronapandemien. Det er det nok ganske mange ulike meninger
om og ulike følelser rundt. Det var en veldig hard prøve vi ble
satt på, og det bør egentlig også prege debatten her i dag; at vi
virkelig innser alvoret, og at vi gjør mer for å stå bedre rustet.
Regjeringen skal ha ros for at man har gjennomført dette arbeidet
nå og levert en helseberedskapsmelding til Stortinget.
Det har vært mye
snakk om helsepersonell i denne debatten, og det er helt naturlig.
De er jo ryggraden i veldig mye av helseberedskapen. Det som også
er interessant, er at det har vært snakk om intensivsykepleiere.
De er viktige. De er noen av dem som har tatt en særskilt utdanning,
en masterutdanning, for å være spesialister på sitt område. De er
også – som de andre spesialistsykepleierne – de som raskt kan snu
seg rundt og bistå når f.eks. en pandemi treffer, og man trenger
spesialisert kompetanse.
Derfor må jeg
si at jeg er utrolig skuffet over at regjeringen drar beina etter
seg når det gjelder å sikre spesialistgodkjenning for en lang rekke
sykepleiere som har tatt masterutdanning og spesialisert seg. Det
er nesten helt ufattelig. Helsedirektoratet la i juni i fjor fram
tre modeller som regjeringen kunne velge mellom, og enda klarer
regjeringen å levere en nasjonal helse- og samhandlingsplan til
Stortinget hvor de skal fortsette å utrede og vurdere. Man må kunne
ta beslutninger når man sitter i regjering.
Det å sikre spesialistgodkjenning
har stor betydning for å ha oversikt over den kapasiteten vi har
knyttet til spesialutdannede sykepleiere. Det vil følge helsepersonellnummeret
til sykepleierne, og det vil til enhver tid være lett å vite hvor
disse er. Her mener jeg faktisk at regjeringen må skjerpe seg. Nå
må man bestemme seg. Høyre er helt tydelig på at vi mener spesialistgodkjenning
bør være for alle disse ulike typene spesialistsykepleiere, slik
det er for avansert klinisk sykepleiere. Man får en spesialistgodkjenning
når man har gjennomført sin master. Jeg tror gjennomsnittet for
sykepleiere er 4,5 år ute i praksis før man tar en master, så dette
er godt trente sykepleiere.
Hans Inge Myrvold (Sp) [11:54:10 ] : Eg vil innleiingsvis understreka
viktigheita av helseberedskapsmeldinga og dagens debatt i Stortinget.
For Senterpartiet er helseberedskap, både sett i eit reint medisinsk
perspektiv og ikkje minst som del av den totale beredskapsbygginga
i nasjonen, avgjerande i tida me står i.
Mange av medlemene
i helse- og omsorgskomiteen har tydeleg peika på ei rekkje forhold
som er avgjerande, deriblant legemiddel, legemiddelproduksjon og
smittevernutstyr. Alle desse innsatsfaktorane er kritisk avgjerande
for helseberedskapen vår.
Det er ingen tvil
om at fleire aktørar i Noreg snudde seg brått om og sikra produksjonskapasitet
for smittevernutstyr i Noreg under pandemien. Det var avgjerande
for å avhjelpa ein sterkt kritisk situasjon for helsepersonellet
vårt, og mellom folk, i bruken av verneutstyr. Eg vil nytta anledninga
til å takka framsynte helsepionerar og tilsette som sikra kritiske
forsyningslinjer.
Då pandemien trefte
nasjonen, var det ingen system eller tilfredsstillande ordningar
for nasjonal lagring eller forsyning av smittevernutstyr. Dette
kjem tydeleg fram både i denne meldinga og ikkje minst av arbeidet
til koronakommisjonen. Representanten Svardal Bøe frå Høgre har
i dagens debatt òg beskrive den kritiske situasjonen som den regjeringa
partiet hans var ein del av då, måtte handtera, der utfallet av
forsyningslinjer inn til landet faktisk var styrt av ein god porsjon
flaks. Inga samhandling eller sektorgjennomgripande organisering
var på plass, og det måtte etablerast. Det vert òg gjort godt greie
for korleis nytt nasjonalt beredskapslager er etablert og under
vidare utvikling.
Eg vil understreka
det som faktisk vert gjort og lagt fram knytt til dagens organisering,
men ikkje minst kva tiltak og handling som ligg bak meldinga. Regjeringa
la i fjor sommar fram forslag om forskriftsendring til plikt til
å sørgja for beredskapslagring av seks månaders normalforbruk av
smittevernutstyr til bruk i helse- og omsorgstenesta. Dette har
vore på ein brei og god høyringsrunde, der alle kommunar er inviterte
til å koma med sine innspel.
Representanten
Bård Hoksrud uttrykte i dagens debatt at det ikkje vert bygd opp
under og lagt rammer for nasjonal produksjonskapasitet. Det stemmer
ikkje. Fleire av dei tiltaka som det er vist til i meldinga frå
regjeringa, og særleg det eine forholdet eg beskriv, om lokal lagring,
vil så absolutt vera med på å byggja opp under at nasjonale produsentar
av smittevernutstyr framleis kan bidra tungt i dette viktige arbeidet.
Siv Mossleth (Sp) [11:57:34 ] : Arbeiderpartiet og Senterpartiet
vil stemme for forslagene nr. 1 og 2. Forslag nr. 1 forklarte statsråden
ganske godt i replikkvekslingen: Forslaget ber regjeringa styrke
og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler
og smittevernutstyr i Norden. Dette samarbeidet har allerede vist
at Norden er for lite, og Nordisk råd anbefaler et nordisk samarbeid
som en viktig felles stemme inn i det europeiske samarbeidet. Forslaget
er en del av det som står i helseberedskapsmeldinga, altså intensjonen
i forslaget om et godt nordisk samarbeid.
Vi vil også stemme
for forslag nr. 2, om å styrke frivillighetens rolle i helseberedskapen
og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.
Dette er en viktig påle i helseberedskapsmeldinga, helt i tråd med
intensjonen som meldinga legger fram.
Jeg tegnet meg
egentlig for å takke for en engasjert debatt. Helseberedskap er
viktig, det er vi helt enige om. Men jeg har lyst til å presisere
at antallet utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er over
dobbelt så stort nå som det var i 2020. For eksempel var det i Helse
sør-øst 140 stillinger i 2020, og nå er det 385. Sykehusene skal øke
intensivkapasiteten, og det er satsing på utdanningsstillinger,
både når det gjelder antall plasser og når det gjelder penger i
budsjettene.
Minoriteter og
innvandrere er omtalt i meldinga, og vi har en økt nasjonal satsing
på norsk legemiddelproduksjon gjennom Veikart Helsenæring. Det skal
satses på det næringslivet i Norge som utvikler legemidler, medisinsk
utstyr og digitale verktøy.
Jeg har også lyst
til å presisere at det kommer en ny nasjonal strategi i 2024 for
antimikrobiell resistens, og den strategien inkluderer en ny nasjonal
antibiotikastrategi. Norge er et av de aller beste landene når det gjelder
lav bruk av antibiotika, og det må vi beholde. Det gjelder ikke
bare nye strategier; det gjelder å beholde den gode faglige produksjonen.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [12:00:55 ] : Jeg har lyst til
å takke for en god debatt om en viktig sak der jeg tror veldig mange
av oss står skulder ved skulder når situasjonen røyner på. Beredskap
er utrolig viktig. Ideelle aktører er kjempeviktige. Hvor hadde
vi vært uten Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller Sanitetskvinnene
når det gjelder ting som skjer utenfor sykehusets vegger eller utenfor
kommunen? Det er utrolig viktige samarbeidspartnere vi faktisk bør
bruke med forutsigbarhet, så jeg er glad for at også regjeringspartiene
går inn i forslagene nr. 1 og 2.
Så har jeg lyst
til å si at beredskap er viktig i kriser, men det er også viktig
i hverdagen. Jeg tror statsråden har fått oppleve at det er én ting
å levere representantforslag i 2021 om å øke intensivkapasiteten,
noe annet i etterkant å sende ut oppdragsdokument både ett og to år
og ikke kunne svare på hvor mye antall intensivsenger eller kapasiteten
har økt. Sykepleierforbundet sier at det ikke har økt siden før
pandemien. Det er deres ord. Jeg tror Helsedepartementet – sammen
med statsråden – kanskje kan si litt mer om hvor mange plasser vi
har fått.
Problemet er at
når vi ikke har intensivkapasitet i hverdagen heller, utsettes operasjoner.
Folk venter, det blir sykmeldinger, og det koster samfunnet dyrt.
Når det er lav intensivkapasitet, blir det enda verre når krisen kommer,
for da utsettes operasjoner igjen fordi en må bruke intensivkapasiteten
til krisen. Derfor er det viktig at det utdannes flere.
Det er kjempebra
at det har blitt over 300 i Helse sør-øst. Det er kanonbra, men
det er også viktig at vi utdanner annet personell. Det holder heller
ikke med LIS1-stillinger. Det er kjempeviktig som en start, men
vi må også ha spesialistene som skal stå sammen med intensivsykepleierne
rundt intensivsengen. Det må være rom og areal til disse sengene.
Det er ikke bare en seng, det er masse utstyr rundt som ofte krever
helt andre ting enn det som er i sykehus i dag.
Derfor er jeg
opptatt av at vi i fellesskap må gjøre det vi kan, og jobbe i fellesskap
for å sikre at det oppdragsdokumentet statsråden sender ut til foretakene,
faktisk blir fulgt opp. Vi er helt avhengig av både å utdanne folk og
å ha kapasitet både i hverdagen og også når krisene kommer.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:03:44 ] : Først til innlegget fra
representanten Myrvold, som sa at det ikke var noen sektorovergripende
tiltak på dette området under vår regjering: Det er ikke riktig
i det hele tatt. Vi har jo hatt et helseberedskapsråd i Norge helt
siden annen verdenskrig. I 2019 opprettet Solberg-regjeringen Beredskapsutvalget
mot biologiske hendelser, nettopp for å koordinere på tvers av sektorene
og for å kunne være forberedt om det skulle skje en biologisk hendelse.
I 2017 opprettet man CEPI, som er en internasjonal vaksineorganisasjon,
for å bidra til å utvikle vaksine for å være forberedt på smittsomme
sykdommer. Så jeg vil bare rette opp i noen av påstandene, det er
viktig.
Det er riktig
at vi ikke hadde gode nok beredskapslagre, det er noe vi har innrømt
og har vært tydelig på. Det er også grunnen til at vi da vi satt
i regjering, satte i gang arbeidet med å få på plass gode beredskapslagre
ute i helseforetakene. Man skulle ha et rullerende lager, og det
skulle være tilsvarende seks måneders normalt forbruk på de lagrene.
Det skjer også nå.
Jeg husker det
veldig godt, for jeg var i Helse- og omsorgsdepartementet i den
tiden da pandemien brøt ut. Tirsdag 3. mars i 2020 hadde jeg et
veldig godt møte med mange ulike aktører innenfor helsenæringene
om hva de kunne bidra med når situasjonen var som den var. Det vi
da så, var at vi har en fantastisk helsenæring i Norge som kan stille
opp på kort varsel, og som kan snu seg rundt og kan bidra. Den helsenæringen
må vi utvikle, den må vi ta i bruk i helse- og omsorgstjenesten
vår – ikke bidra til å fase ut slik at en ikke har gode nok rammevilkår
for å bidra.
Når det gjelder
intensivkapasitet, må vi huske på at vi hadde 289 permanente intensivplasser
på det tidspunktet. Vi foretok også en kartlegging der vi så at
vi kunne oppskalere til 1 200 ute i sykehusene hvis det ble nødvendig.
Det var 3 100 sykepleiere som fikk internopplæring i hvordan man
skulle drive god intensivbehandling av covid-19-pasientene – som
et viktig tiltak. Dette var kortsiktige tiltak. Det var også vi
som satte i gang og sørget for å bevilge midler til å kunne få 100
nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Det er jeg glad for
at regjeringen også har videreført.
Jeg vil helt til
slutt ta opp en ting jeg er litt opptatt av. Vi snakket her i salen
mye om den harde beredskapen. Vi må også huske på at vi fortsatt
må diskutere de langsiktige effektene av pandemien vi har vært gjennom. Det
handler om mennesker som har opplevd isolering og ensomhet, vi ser
at helsefrivilligheten i landet vårt har gått ned, og vi ser fortsatt
at sårbare barn og unge opplever de største konsekvensene. De må
kanskje bære veldig mye av konsekvensene i årene framover.
Så vi må tørre
å ta debatten om de langsiktige konsekvensene, ikke bare hvordan
vi skal styrke beredskapen framover.
Bård Hoksrud (FrP) [12:07:03 ] : Da har vi i hvert fall fått
avklart at det ikke er flere intensivplasser nå enn det var i 2021.
Det er alvorlig, for vi har vært klare og tydelige og sagt at dette
er vi nødt til å gjøre noe med. Jeg skjønner at statsråden ikke
ville svare konkret på det Arbeiderparti-representanten prøvde seg
på i et replikkordskifte med meg, om at det har økt hvert år siden
denne regjeringen overtok. Det er for så vidt greit.
Jeg registrerer
også at statsråden ikke ville svare på når man har tenkt å følge
opp de vedtakene som Stortinget i 2021 enstemmig vedtok, om at man
skulle øke legemiddelproduksjonen i Norge av beredskapsmessige hensyn.
Mange har i dag
også tatt opp og diskutert dette med legemiddelmangel, smittevernutstyr
osv. Representanten fra Senterpartiet som var oppe her før meg,
skrøt av og takket framsynte helsegründere fordi de tok mulighetene
og startet med produksjon av smittevernutstyr i Norge. Da kan man
ikke etterpå drukne dem ved å ikke være med videre. Det er det som
er realitetene.
Det er det som
er realiteten for ASAP-Norway. De sørget for at intensivsykepleierne
og legene som sto på intensivplassene i sykehusene, som altså ikke
fikk smittevernfrakker fordi det ikke fantes der ute, fikk det.
Det var noen som tok ansvar og sørget for å produsere det i Norge.
Da pandemien var over, og de store, kinesiske selskapene, gigantselskapene,
kom og startet produksjonen sin igjen, var altså takken takk og
farvel, finn på noe annet å drive på med, for vi er ikke opptatt
av at vi skal ha den produksjonen i Norge mer.
Eller ta Innovern:
Finansministeren, den gangen partileder, reiste rundt og sto og
fortalte i Møre og Romsdal hvor viktig det var å sikre at man hadde
denne typen produksjon i Norge. Det er altså nå nedlagt. Det er konsekvensen
av at man ikke fortsetter å følge opp.
Vi ser også at
beredskapslagrene er mindre nå enn det som var forutsetningen, og
etter pandemien. Men man glemmer kanskje veldig fort, og vil gjerne
glemme veldig fort, noe som ikke har vært bra, noe en pandemi er.
Konsekvensen er altså at man ikke følger opp og ikke sørger for
å videreføre og sikre at man har den muligheten i Norge.
Det er det samme
når det gjelder legemiddelproduksjon. I Kragerø i Telemark hadde
man en bedrift som het Palla Pharma. Morselskapet som produserer,
gikk over ende. Det var nesten kul umulig, men stortingsbenken fra
Telemark var veldig aktiv for å se på muligheter for hvordan man
kunne prøve å utfordre regjeringen og departementene på hvordan
man kunne klare å være med og bidra til å sikre at man kunne få
til en løsning for den produksjonen. Det var altså ikke staten som
sørget for at dette kom på plass; det var privat næringsliv, kommunen
var aktiv, og fylkeskommunale midler var også med i bildet. Det
er bra, men det er altså sånn at hvis man ønsker å få dette på plass,
må man med politisk vilje være villig til å legge til rette for
å sikre at man har mulighet til å ha den produksjonen i Norge.
Presidenten
[12:10:11 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel