Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 96 S (2023–2024), jf. Dokument 8:134 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [22:29:40]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Kristoffer Robin Haug om endring av straffeloven § 185, «rasismeparagrafen», og et tryggere offentlig ytringsrom (Innst. 96 S (2023–2024), jf. Dokument 8:134 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): Dette forslaget går ut på å endre straffeloven § 185 i tråd med ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger, at regjeringen bes fremme forslag om å regulere bruk av sosiale medier i egen lov, at regjeringen bes om å tilføre midler til politiets nettpatrulje, at regjeringen bes styrke politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer, og at regjeringen bes om å utvide mandatet til PST.

Forslagsstillerne peker på at det skal mye til før ytringer rammes av straffeloven § 185, og viser videre til forslag fra ytringsfrihetskommisjonen om å endre ordlyden i § 185 og kommisjonens begrunnelse for at paragrafen må gjøres mer forståelig, og at det er et behov for tydeliggjøring av hva som faktisk er straffbart.

Forslagsstillerne viser til at kommisjonen har foreslått alternative formuleringer som gjenspeiler den reelle rettstilstanden, og som er mer allment tilgjengelige. Forslagsstillerne mener også at ytringsfrihetskommisjonens alternativ 2 gir den mest presise og dekkende ordlyden for endringen av straffeloven § 185.

Jeg antar at forslagsstillerne vil videre begrunne de andre forslagene i saken og går over på mitt innlegg.

Diskriminerende og hatefulle ytringer i straffeloven § 185s forstand er frihetsberøvende. Det splitter samfunnet, og det undertrykker folk på bakgrunn av hudfarge, etnisitet, kultur, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne eller religion.

Venstre deler forslagsstillernes syn om at bestemmelsen er en beskyttelse av ytringsfriheten, ved at den skal beskytte mennesker fra å bli skjøvet bort fra å delta i samfunnsdebatten.

Ytringsfrihetskommisjonen har kommet med endringer i bestemmelsen, som nylig har vært på høring. Venstre deler kommisjonens vurdering av at bestemmelsen må gjøres mer forståelig og i større grad samsvare med dagens rettstilstand, og at det er behov for å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart, i tråd med legalitetsprinsippet. Venstre mener likevel at det er viktig å sikre en demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag, og vil derfor vente på gjennomgangen fra høringen før vi gjør noe videre med denne saken.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Et trygt offentlig ytringsrom er viktig for å ivareta vårt demokrati, og for å ta vare på åpenheten og tilliten vi har i vårt samfunn. Mange av temaene som reises i denne debatten og løftes fram i dette representantforslaget, er komplekse og reiser spørsmål knyttet til både rettssikkerhet og ytringsfrihet. Straffeloven § 185 er viktig for å verne om ytringsfriheten til utsatte grupper og styrke folks ønske om og mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet.

Vårt demokrati er avhengig av at alle mennesker og grupperinger i samfunnet fritt kan uttrykke sine meninger uten fare for eget liv og helse. Ytringsfrihetskommisjonens forslag til endringer i bestemmelsen kommer som ledd i oppfølging av kommisjonens utredning. Utredningen har nylig vært på høring, og Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en rekke høringssvar.

Statsråden understreker også i sitt svarbrev til komiteen at Stortinget ikke bør ta stilling til nærmere utforming av bestemmelsen på det nåværende tidspunkt, nettopp for å sikre en demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag. Det er viktig å gi regjeringen tid til å foreta en forsvarlig vurdering av innspillene før lovforslaget fremmes for Stortinget. Det er bra at regjeringen er i gang med å vurdere de forskjellige innspillene, og Stortinget ser fram til videre behandling.

Videre mener Arbeiderpartiet, i likhet med statsråden, at det ikke er hensiktsmessig å regulere bruk av sosiale medier i en egen nasjonal lov etter samme prinsipper som medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier. Dette er begrunnet i både det juridiske, det praktiske og Norges bindinger til EU-regelverket.

Statsråden redegjør også godt i sitt svarbrev for politiets samfunnsoppdrag og organisering av dette, samt for politiets øvrige ansvar og muligheter innen dette temaet som reises her.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): I likhet med flere innlegg som har blitt holdt i denne saken fra denne talerstolen, deler Fremskrittspartiet det synet at man ikke oppnår noe med å kortslutte en demokratisk prosess før man har fått opplyst saken i det fullstendige. Det er prosesser på gang, og det er altså helt unødvendig å vedta en lovformulering nå.

Når det er sagt, så støtter ikke Fremskrittspartiet eksistensen av § 185. Såkalte hatefulle ytringer er i høy grad subjektive, og vi ser også uheldige beslutninger i domstolene basert på dagens lovgivning, nettopp fordi det er en stor grad av subjektivitet involvert når man skal definere hva som er hatefulle ytringer. Fremskrittspartiet trekker grensen ved trusler. Da har vi egne paragrafer i straffeloven som kommer til anvendelse, og som bør brukes. Når det gjelder frie ytringer og også frykten for at folk ikke tør å ytre seg fritt fordi de kan bli beskyldt for å komme med hatefulle ytringer, er det faktisk fare for en nedkjølingsprosess. Som sterk og ganske kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten mener Fremskrittspartiet at vi ikke trenger noen hatparagraf i straffeloven.

Det er dertil også spesielt at de partiene som er så opptatt av å straffe ord – nesten mer enn gjerninger, sånn det kan fremstå – er de samme partiene som vil gi politiet ytterligere oppgaver som er vanskelige å håndtere, men som ikke stiller opp og sørger for at politiet har den finansieringen de trenger for å kunne håndtere de oppdragene og de forventningene politiet allerede må håndtere i dag.

Fremskrittspartiet vil advare sterkt mot å kneppe til ytterligere på ytringsrommet gjennom å utvide og forsterke lovgivningen hva gjelder hatefulle ytringer. Som jeg sier, er det subjektivt, og jeg mener det helt klart har blitt gjort vurderinger som ikke står seg opp mot ytringsfriheten. Det aller viktigste og en helt fundamental frihet som utgår av Grunnloven § 100, er retten til frie ytringer. Terskelen bør være høy før man innskrenker det. Derfor er Fremskrittspartiet mot § 185 i straffeloven, men det er naturlig å trekke grensen ved trusler.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det kan være greit å starte med å bemerke det herlige paradokset man har i denne salen: Representanter fra Fremskrittspartiet er titt og ofte oppe på denne talerstolen og sier at alle andre partier er «soft on crime» og bare bryr seg om kriminelle. Men når vi nå diskuterer et straffebud vi har, mener Fremskrittspartiet at det er det ikke grunnlag for. Det straffebudet burde ikke eksistere i det hele tatt. Så hvem er opptatt av de kriminelle, kan man i denne saken spørre retoriske Fremskrittspartiet. Poenget her er at det er ganske stor inkonsekvens i Fremskrittspartiets kriminalpolitikk. Jeg vil gjerne takke forslagsstillerne for å løfte en viktig problemstilling. Det å ha et trygt ytringsrom er viktig.

Så er vi helt enig i at ytringsfriheten i Norge skal stå sterkt. Det var vel Salman Rushdie som sa at demokratiet ikke er noe teselskap. Men det finnes noen ytringer som har en så grov og krenkende karakter at det i praksis innskrenker ytringsfriheten for andre. Da er det riktig å ha en skranke for det – ha en eller annen ytterkant for dette. Det er det vi har med § 185. Så har ytringsfrihetskommisjonen foreslått noen endringer i den. Vi er helt enig i at det er behov for endringer, men etter høringen pågår det nå en prosess i departementet med et grundig lovarbeid, som vi mener er fornuftig når det er snakk om en såpass viktig paragraf som dette. Vi er ikke enig med forslagsstillerne i at det er riktig å gjøre endringer i paragrafen nå. Det er noe man skal komme tilbake til, og vi ser fram til hva regjeringen foreslår her.

Så er det en rekke andre forslag som heller ikke får tilslutning fra justiskomiteen, forslag som vi mener ikke er gode nok. Men jeg vil understreke at dette er en problematikk som vi i SV er veldig opptatt av. Derfor er vi glad for at vi i budsjettenigheten med regjeringen fikk gjennomslag for å styrke arbeidet mot hatkriminalitet, både gjennom FRI, Rosa kompetanse justis, og også gjennom å styrke Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, for nettopp å forhandle inn penger til politiet. Det å styrke arbeidet mot denne typen kriminalitet er viktig, for dette har store konsekvenser for folks liv. Vi vet hvordan hatkriminalitet kan skape dype sår som folk tar med seg resten av livet. Derfor er det for SV viktig å styrke politiets arbeid her – som er noe av det som kanskje kan knuse litt av det som gjentatte ganger er hakk i platen fra denne talerstolen denne uken, om at det kun er ett parti som visstnok bryr seg om politiet. Det er ikke tilfellet, og det å knuse den myten er ofte grunnen til at jeg går på denne talerstolen. Politiet er viktig, spesielt i bekjempelsen av hatkriminalitet, men her har hele samfunnet – alle folk – et stort ansvar.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Dette forslaget er altså basert på ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger. Hver gang offentlig ytringsfrihet, hets og trakassering debatteres, er alle enige om at noe må gjøres. Men når man faktisk får sjansen til å gjøre noe, er det straks vanskeligere å vedta noe i praksis. Vi i De Grønne fremmet dette forslaget i vår, med konkrete tiltak for et tryggere offentlig ytringsrom. Forslaget skulle egentlig vært behandlet i mai, men ble utsatt til nå i desember, og nå vil det altså bli nedstemt. Jeg har forståelse for at stortingsflertallet vil ha en grundigere behandling av rasismeparagrafen. Det bør være en grundig politisk debatt når man skal endre lover.

Når man leser merknadene fra justiskomiteen, kan man lett få inntrykk av at mange mener det nærmest er umulig å gjøre egne grep for å håndtere hets og sjikane på sosiale medier. Dette ser jeg som passivt, all den tid forslaget har konkrete tiltak på området. Enda mer passivt blir det når komiteen ikke tar tak i de enkleste grepene som man faktisk kan gjøre nå, som å styrke mandatet til PST, slik at de kan ivareta lokalpolitikere og andre samfunnsdebattanter. PST har selv sagt at de vil ha økt beskyttelse av lokale folkevalgte, og dette ville det vært mulig å ta videre uavhengig av andre prosesser.

Vi beskytter ytringsfriheten først når det er tryggere for alle å ytre seg. Flere grupper i samfunnet blir disproporsjonalt rammet av hets og trakassering. Fram til vi får ivaretatt alles sikkerhet på en god måte, vil disse gruppene de facto ha innskrenket ytringsfrihet i samfunnet vårt.

Statsråd Emilie Mehl []: Representantforslaget omhandler et tema som også er viktig for regjeringen. Et trygt offentlig ytringsrom har stor betydning for å ivareta demokratiet vårt. Hatefulle ytringer kan føre til at utsatte minoritetsgrupper er mer tilbakeholdne med å delta i samfunnsdebatten enn majoritetsbefolkningen, og det er ikke noe vi kan akseptere. Jeg skal kommentere de ulike forslagene litt nærmere.

Til forslag nr. 1, endringer i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer: Jeg er enig i at det er viktig at denne bestemmelsen er hensiktsmessig utformet. Vi kommer til å vurdere ytringsfrihetskommisjonens forslag til endringer i bestemmelsen, og vi skal følge opp kommisjonens utredning. Så er det viktig at vi gir det noe tid, for å kunne ha en god demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag før man eventuelt fremmer lovforslag for Stortinget.

Til forslag nr. 3: Det er riktig at internett utgjør en stor del av livet til de fleste av oss nå til dags. Nettpatruljen er politiets egen patrulje på internett, og nå har alle politidistriktene og Kripos kontoer på forskjellige sosiale medier og på spillplattformer. Vi har valgt å styrke politiets nettpatrulje og digitalt politiarbeid i flere av våre budsjetter. Det kommer vi til å fortsette med. Det er viktig at politiet i økende grad også har løsninger digitalt for selv å være til stede.

Til forslag nr. 4: Politiet har i dag en digital tipstjeneste for hatefulle ytringer på internett. Jeg forstår det sånn at forslagsstillerne ønsker å utvide den, slik at man også kan ta imot anmeldelser i tjenesten. Det vil kreve IT-utvikling. Det er mange viktige behov i politiet nå, og hvilke prosjekter som skal prioriteres, må gjøres på bakgrunn av kost–nytte-vurderinger.

Til forslag nr. 5, som handler om mandatet til PST: Riksadvokaten har i flere år løftet fram hatkriminalitet som et område som skal prioriteres av politiet. Det gjelder også trusler og andre straffbare ytringer rettet mot politikere og samfunnsdebattanter. Og PST har et godt samarbeid med lokalt politi for å støtte deres arbeid med å forebygge trusler mot lokalpolitikere i bredt.

Til forslag nr. 2, som handler om regulering av ansvaret til tilbydere av sosiale medier: Dette er jo en utfordring. Globale tek-giganter står bak de fleste store medieplattformene, og vi kan ikke regulere dem på en effektiv måte alene i Norge. I dag følger det av ehandelsdirektivet, gjennomført i ehandelsloven, at plattformselskapene ikke plikter å overvåke alt som publiseres på deres tjenester. EU har vedtatt en forordning om digitale tjenester som skal bedre kontrollen med internettplattformene og motvirke ulovlig innhold på nett, og vi er i ferd med å vurdere eventuell innlemming av denne i EØS-avtalen.

Votering, se tirsdag 12. desember

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.

Dermed er dagens kart ferdig handsama. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Så er ikkje skjedd, og møtet er heva.