Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 230 S (2024–2025), jf. Dokument 8:77 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 5 [15:03:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad og Gro-Anita Mykjåland om sterkere folkevalgt styring av Statnett (Innst. 230 S (2024–2025), jf. Dokument 8:77 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Stein Erik Lauvås (A) [] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om et forslag fra Senterpartiet om en sterkere folkevalgt styring av Statnett, og det ble opprinnelig fremmet tre forslag. En samlet komité viser til at Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet og har ansvar for rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet, og at dette er regulert i forskrift. Statnett er også underlagt en rekke direktereguleringer som er hjemlet i energiloven. Komiteen viser videre til at Statnett er underlagt et strengt sektorregelverk og er en del av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. I dokumentet fremmes det nå fem mindretallsforslag, og jeg regner med at de partiene som står bak disse, vil gå igjennom det med sin argumentasjon.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å styrke utviklingen og byggingen av nett, slik at vi fortsatt kan ha en sikker og forutsigbar tilgang på strøm i hele landet. Det er et stort behov for å bygge ut og modernisere strømnettet i Norge, og dette må selvsagt gjøres slik at vi får mest igjen for pengene, og bygges på faglige vurderinger og ikke tilfeldige politiske vurderinger, slik som forslagsstillerne egentlig ønsker. Arbeiderpartiet i regjering har prioritert kraftutbygging og nettutvikling, og det har vært helt nødvendig. Tempoet i både kraft- og nettutbyggingen skulle nok ærlig talt vært på et høyere nivå i mange år allerede, men nå tas det grep for å sikre en effektiv og samfunnsnyttig nettutbygging.

Riksrevisjonen har vært på banen og anbefalt en rekke tiltak, og mange av disse tiltakene er regjeringen i ferd med å iverksette, men regjeringen har også en rekke andre tiltak for mer kraft og bedre nett under utvikling.

Til slutt må det bare sies at Statkraft også i dag er under demokratisk kontroll, og å hevde noe annet er, som det vel heter på diplomatisk språk, uriktig å si – men slik er det.

Komiteens flertall, altså Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, står bak tilrådingen om at forslaget ikke vedtas.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Norge står midt i en omfattende samfunnsomstilling. Vi skal bli et lavutslippssamfunn samtidig som vi skal ivareta nasjonal trygghet, sikkerhet og velferd. Det krever kraftforsyning som er både stabil, rimelig og under tydelig politisk kontroll.

Statnett er i dag et kategori 2-selskap – statlig eid fordi det har et viktig samfunnsoppdrag og et naturlig monopol. Denne modellen har fungert i en tid da kraftbehovet var stabilt og sikkerhetsutfordringene var færre, men i dag er bildet betydelig endret. Mer væravhengig produksjon, økt etterspørsel etter strøm og ikke minst en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon krever at vi ser på kontrollen over strømnettet på en ny måte.

Strømnettet er noe av det mest samfunnskritiske vi har, og det må styres deretter. Erfaringene fra Ukraina-krisen viser tydelig at kraftforsyningen kan bli mål i krise, krig og konflikt. Forrige ukes strømbrudd på den iberiske halvøy viser tydelig hvor sårbart samfunnet er når strømmen forsvinner, og hvor fort dette kan skje. Derfor foreslår vi at Statnett omgjøres til et direktorat underlagt Energidepartementet. Det er for å styrke nasjonal kontroll og bygge en effektiv forvaltning. Dette handler ikke om byråkrati, men om bedre styring, bedre samhandling og raskere beslutninger, i tråd med det norske fellesskapets interesser.

I lys av Riksrevisjonens kritiske rapport om strømnettet er det akkurat dette vi trenger, for Riksrevisjonen uttalte nylig at det er kritikkverdig at det er for lite kapasitet i strømnettet i store deler av landet. Over lengre tid har utbyggingstempoet vært for lavt og den politiske styringen vært for svak. Da er det synd at det ikke er mer politisk kontroll med Statnett.

Et annet viktig grep handler om finansiering av strømnettet. I dag betales hele regningen gjennom nettleien. Det treffer usosialt, og det er ikke bærekraftig når vi står foran store investeringsbehov. Når nettbehovet framskrives, er det tydelig at nettleien er på vei oppover. Da trengs kraftigere tiltak enn momskutt på nettleie. Derfor er det på høy tid å vurdere en modell der deler av nettutbyggingen finansieres via statsbudsjettet, sånn at kostnadene fordeles mer rettferdig gjennom et progressivt skattesystem.

Vi trenger også en mer målrettet kontraheringsplikt. Det er ikke bærekraftig at strømintensive virksomheter med lavere verdi for samfunnet skal ha automatisk rett til tilknytning, mens viktige industriprosjekter, som forsvarsindustrien, blir stående i kø.

Vi som politikere må tørre å endre systemene når virkeligheten endrer seg. Da er det synd at ikke et flertall av partiene på Stortinget vil være med og ta de grepene det norske samfunnet trenger for å møte framtidens behov.

Jeg tar opp de forslagene som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Gro-Anita Mykjåland har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Terje Halleland (FrP) []: Vi har noen utfordringer i kraftsektoren, men om vi kommer til å løse noen av dem med å gå tilbake til å ha politiske enkeltvedtak i enkeltsaker tviler jeg sterkt på. Så om man ønsker seg tilbake til før energiloven, vil jeg bare ønske god tur.

Forslagsstilleren kommer rett fra regjering, og jeg synes det er veldig rart at en ikke har klart å påvirke, legge en retning og gjøre noen tiltak som kan minne om politikken i forslaget, når en hadde muligheten. Men som alle vet: Senterpartiet gikk inn i den regjeringen for å endre andres politikk. Nå har de gått ut av regjeringen for å endre egen politikk.

Fremskrittspartiet har også fremmet forslag om å få et mer effektivt kraftnett og å øke kapasiteten, for det er behov for endringer. Men dette er komplekst, og det er behov for stor kompetanse og kunnskap på området for å gjøre de rette vedtakene. Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke støtter at vi skal ha større politisk innflytelse. Det må være overordnet.

Fremskrittspartiet har også fremmet eget forslag i denne saken for å se på alternative finansieringsmodeller for transmisjonsnettet, for det er en utfordring. Vi vet at det er et enormt behov framover, med store, kostnadskrevende utbygginger som kan være vanskelige med dagens ordning hvor forbruker skal ta størstedelen. Jeg er glad for at det forslaget har fått noe støtte, men jeg vil gjerne utfordre de andre partiene til å lese litt gjennom det og se på alternativer til å finansiere nettet.

I den samme venden vil jeg også advare mot å bruke statsbudsjettet som finansieringskilde. Jeg tror det vil svekke viktig og nødvendig infrastruktur. Jeg tror det vil skape en større uforutsigbarhet. Vi har store økonomiske svingninger som vil variere i hvordan vi ønsker å prioritere det, og jeg er rimelig sikker på at når kampen står mellom mer penger til sykehus eller til transmisjonsnettet, vet jeg hvem som vinner.

Presidenten []: Ønskjer representanten å ta opp forslaget frå Framstegspartiet?

Terje Halleland (FrP) []: Det gjør han.

Presidenten []: Då har representanten Terje Halleland teke opp det forslaget han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil rose Senterpartiet for at de kommer med veldig gode forslag, som Rødt støtter. Så er det riktig, som det er påpekt, at vi skulle ønske det ble gjort mer med dette mens Senterpartiet satt i regjering, men det er ingen skam å snu, som det heter i en kjent fjellvettregel.

Så er det mest dramatiske som har skjedd med Statnett – ikke Statkraft, som det ble sagt av saksordføreren, men det er en lang dag, og jeg er med på å forlenge dagen, så jeg tilgir det veldig – i denne regjeringsperioden, at Statnett byttet arbeidsgiver og ble med i lobbyorganisasjonen Fornybar Norge. Det skjedde på statsråd Aaslands vakt, egentlig mot de tillitsvalgtes vilje. Problemet med det er at man får en sammenblanding av interesser. De er i samme lobbyorganisasjon som mange av dem som søker krafttilknytning og vil koble seg på transmisjonsnettet.

Kristelig Folkeparti er det partiet som egentlig lengst har foreslått å ta mer av regningen for transmisjonsnettet over statsbudsjettet. Rødt har støttet forslag fra Kristelig Folkeparti sammen med SV tidligere og støtter det også nå når det kommer fra Senterpartiet. Jeg tror de diskusjonene vil tvinge seg fram. Det er klart at hvis vi hadde tatt mer av regningen i fellesskap over statsbudsjettet før – det er jo på en måte fellesskapet som betaler gjennom nettleien – tror jeg vi hadde fått en større debatt om utenlandskablene, for å si det sånn. Jeg tror det kan være bra å få noen av de prioriteringsdebattene også om sentralnettet, eller transmisjonsnettet som det heter.

Jeg vil rett og slett bare takke for de forslagene som kommer fra Senterpartiet, og melde at Rødt støtter dem.

Ola Elvestuen (V) []: Da kan jeg melde fra Venstre at Venstre ikke støtter forslagene. Vi ser ingen grunn til å gjøre Statnett om til et direktorat. Det er ikke organiseringen som er problemet. Det er ikke det vi trenger for å ta tak i de utfordringene vi har for å få en raskere utbygging av nettet.

Jeg ser heller ingen grunn til at vi skal ta mer penger fra statsbudsjettet over til Statnett og nettutbygging. For det første har vi en finansieringsordning, og så må man selvfølgelig alltid diskutere innretningen på nettleien. Det skal man alltid kunne ha en diskusjon om. I likhet med representanten fra Fremskrittspartiet vil jeg lure på hva man skal ta ut og ta ned for å prioritere penger til nettutbygging over statsbudsjettet. Jeg tviler på at det gjør det forslagsstillerne mener, og at det vil være en prioritering av nettutbygging. Jeg tror tvert imot at det vil gjøre at man vil kunne få en nedprioritering av nettutbygging. Her må vi bruke det systemet vi har, og selvfølgelig over tid se på at alle systemer har innebygde skjevheter som man må kunne gjøre justeringer på når man ser at det er nødvendig. Men grunnorganiseringen mener Venstre er riktig.

Så har jeg lyst til å ta opp en ting: Det er flere forslag som går på at vi trenger å ha flere og tydeligere regler for nettilknytning. Det er Venstre enig i. Vi har en merknad om at det gamle med førstemann til mølla ikke fungerer. Vi mener også at det med modenhetskriterium ikke er tilstrekkelig ut fra behovene for bedre organisering av hvem som skal ha nettilknytning. Vi har en merknad i denne saken som påpeker at vi vil se på hvordan man kan ha tydeligere regler og se på en organisering av det.

I denne saken har vi ikke gått inn i forslagene som foreligger om en omorganisering eller endring av nettilknytning. Bakgrunnen for det er både denne saken med et dokument 8-forslag som har hoveddeler vi er grunnleggende uenig i, og at vi heller ikke synes forslagene i seg selv er tydelige nok i saken som sådan.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: For Kristelig Folkeparti handler energipolitikk først og fremst om å sikre trygg og rimelig kraftforsyning til folk og næringsliv i hele landet. Det norske strømnettet er selve ryggraden i vår energiforsyning, men måten vi finansierer utbygging og vedlikehold på i dag, er grunnleggende usosial og urettferdig. Vi mener det er på høy tid at store nettutbygginger finansieres gjennom statsbudsjettet, heller enn over en stadig økende nettleie som rammer dem med lavest inntekt hardest.

Dagens ordning er en økonomisk belastning for husholdninger og spesielt urettferdig for folk med stramme budsjetter. Kristelig Folkeparti har derfor lenge fremmet forslag om at strømnettet må finansieres på samme måte som annen viktig infrastruktur i Norge, nemlig over statsbudsjettet. Det sikrer en mer rettferdig byrdefordeling, der de med sterkere økonomiske skuldre bidrar mest.

Derfor støtter vi forslaget i innstillingen om en utredning av ny nettleiemodell. Vi trenger en nettpolitikk som tar større hensyn til hvilke samfunnsmessige formål som prioriteres, og særlig mener vi at samfunnskritisk forsvarsindustri må gis særskilt prioritet, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i nå.

La meg gjenta hovedpoenget: Nettleien er i dag et område der staten har overlatt regningen til husholdninger på en måte som ikke har ført til en effektiv utbygging av nett. Kristelig Folkeparti mener tiden er inne for en reell prioritering av strømnettet på lik linje med annen infrastruktur, med bred politisk debatt og klare, sosiale prioriteringer gjennom statsbudsjettet.

Statsråd Terje Aasland []: Vi står midt i en omfattende omstilling av kraftsystemet vårt, med mer uregulerbar kraftproduksjon, energiomstilling og elektrifisering. Denne omstillingen krever høy faglig integritet, stabile rammevilkår og en tydelig rollefordeling mellom stat og foretak. Jeg mener dagens modell, med Statnett som et statsforetak, balanserer disse hensynene på en god måte. Statnett er ansvarlig for det norske transmisjonsnettet og er også systemansvarlig nettselskap. Gjennom energiloven er det lagt klare føringer for selskapets virksomhet. Selskapet er underlagt både politisk kontroll og streng regulering. Gjennom eierskapsstyring, konsesjonsbehandling og detaljert regulering av selskapets virksomhet har myndighetene kontroll over både investeringer, prioriteringer og sikkerhet knyttet til strømnettet. Jeg tar derfor klart avstand fra forestillingen om at det er manglende demokratisk styring.

Det er en feilslutning å tro at mer byråkrati og politisk detaljstyring vil gi bedre måloppnåelse – tvert imot. Kraftsystemet er stort og komplekst, og Statnett har kompetansen som kreves for å ivareta både investeringer, sikkerhet og balanse i nettet. Å gjøre Statnett til et direktorat vil etter min oppfatning føre til mer byråkrati, ikke mer fleksibilitet og fortsatt effektivitet, som er det vi trenger gitt den raske utviklingen vi ser innenfor energisektoren.

Jeg mener det er klokt at vi holder fast ved brukerfinansiering av nettet. Denne modellen gir forutsigbarhet for både myndigheter og brukere. Når nettutviklingen finansieres gjennom nettleie, gir det insentiver til kostnadskontroll. Det gjør at samfunnet får mer for pengene. Vi unngår uforutsigbarhet og at store nettutbygginger blir utsatt eller forsinket på grunn av andre viktige prioriteringer i statsbudsjettet det enkelte år. Samtidig må vi være ærlig på de utfordringene vi står overfor. Ja, det er kamp om nettkapasiteten, og ja, det er kø, men jeg er likevel opptatt av at aktørene som faktisk realiserer prosjektene sine, skal få nettilgang først. Derfor mener jeg det er helt riktig å stille krav om modenhet og framdrift før man får reservere kapasitet i nettet.

Jeg mener dagens modell gir den balansen vi trenger for å sikre at vi har både den politiske styringen som er nødvendig og den tekniske kompetansen som skal til for å sikre en trygg, stabil og rimelig kraftforsyning til folk og næringsliv over hele landet.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiets utgangspunkt er at Statnett, og Statkraft også, for så vidt, fyller viktige samfunnsmessige roller både når det gjelder kraftproduksjon, og når det gjelder nett. De er statsselskap, 100 pst. eid, og de har stor makt. De baserer sin virksomhet på en ressursbase gitt dem av samfunnet, og de må derfor finne seg i å bli ettergått. Statnett bør f.eks. ikke overta myndighetenes rolle med å bestemme hvem som i realiteten får krafttilgang gjennom at kraft reserveres. De har ikke og bør ikke og skal ikke overta konsesjonsprosessen hos NVE og regjeringen, slik Høyres talsmenn åpenbart ser ut til å tro når vi kommer til neste sak. Derfor er det viktig at en av og til tar seg tid til å diskutere statsselskapenes rolle.

Det trengs et kritisk blikk på finansieringsmodellen for nett i årene framover. Det trengs fordi man må diskutere hvordan man skal skjerme norske nettkunder i årene framover, med de store behovene for utbygging av nett som man faktisk har. Derfor ville en utredning om andre typer finansiering være på sin plass, for hvis man ikke gjør noe som helst, får man en slags bompengefinansiering av nett, slik man har fått på norske veier, der alt veltes over på forbrukerne, strømbrukerne, og de er nødt til å ta hele regningen, og det kommer ikke til å være bærekraftig å gjennomføre det på den måten. Så den dagen Fremskrittspartiet sitter i regjering og må øke nettleien gang på gang fordi det skal bygges mer nett: Kom ikke å si at de ikke ble advart, bl.a. gjennom dette forslaget.

Det trengs også et kritisk blikk på lønninger og tilknytning til kraftbransjen. Statnett skal tross alt være en nøytral aktør, ikke et lobbymedlem i Fornybar Norge.

Så må jeg si at en av og til begynner å føle seg litt gammel. Når en ser tilbake på diskusjoner vi hadde om statsselskapenes rolle i det norske samfunnet, både på 1990-tallet og på 2000-tallet, var det en vilje i det politiske miljøet til faktisk å diskutere oppgavene og også rammene for statsselskap. I dag er det fullstendig servilitet. I sin tid hadde Høyre bl.a. et kritisk blikk på statsselskaper som vokste seg for mektige. Det var Høyre som midt på 1980-tallet bidro til å dele inntektsstrømmen til Statoil, sånn at SDØE ble skapt. En slik kritisk sans finnes åpenbart ikke lenger hos Høyre. I dag står de skulder ved skulder med Arbeiderpartiet om ikke å ha noen meninger i det hele tatt om eierstyring i et statsselskap. Det er veldig rart for et borgerlig parti, som for øvrig ikke tok ordet i debatten og heller ikke er i salen.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Noen er mer opptatt av å skrive ned spørsmålet enn faktisk å følge med og trykke at en vil ha spørsmål, så jeg tar sjansen på å stille det her, og håper at statsråden kan svare.

Framskrivinger fra både nettselskap og regulator viser at nettleien vil øke betydelig de neste årene. Dette burde alle partiene på Stortinget være opptatt av. I hovedsak vil dette komme som følge av at det er omfattende investeringer i nettutbygging framover, en utvikling som denne salen støtter fullt ut.

Redusert moms på nettleien kan lette byrden noe, men det er ikke et strukturelt grep som møter utfordringer som vi vil se på lengre sikt. Så jeg skulle ønske statsråden kunne svare på om det vil være klokt å se på alternative finansieringsmodeller – om dette er noe som blir vurdert når man ser på hvor mye nett man kommer til å måtte utvikle i framtiden.

Statsråd Terje Aasland []: Det kunne jo vært fristende å bare la være å svare, så hadde vi vært ferdig med debatten. Jeg synes allikevel debatten er viktig. For det første er jeg veldig uenig i at man ikke diskuterer rammene for de statlige selskapene i Stortinget lenger. Vi gjør det gjennom eierskapsmeldingen, og vi gjør det forholdsvis jevnlig med Statnett, og som ansvarlig statsråd overfor Statnett diskuterer jeg i alle eiermøter rammene for Statnett. Det er mye en kunne ha diskutert om hva som har vært gjort opp igjennom historien, men jeg mener allikevel at den styringsmodellen vi har i dag, er den beste.

Så til spørsmålet: Ja, nettleien vil øke, fordi det skal investeres mer i nettet framover. Transmisjonsnettkostnadene er en liten andel av den nettleien som møter folk. Den største er kostnadene knyttet til regionalnettet og distribusjonsnettet. Men vi er opptatt av at vi skal ha kontroll på nettleien. Den skal være så lav som mulig, at vi utnytter eksisterende nett maksimalt før man investerer, nettopp for å holde nettleiekostnadene nede.

Samtidig har vi, etter at vi fikk Arbeiderparti-regjeringen, lansert at vi vil redusere noe av nettleien knyttet til moms eller avgifter, i forhold til da vi lanserte norgespris. Det kommer vi tilbake igjen til i revidert, og jeg håper Senterpartiet da er med på å ta ned noe av trykket som er på nettleien, og som vil komme i årene framover.

Jeg tror som sagt at det å finansiere dette over statsbudsjettet vil gjøre de prioriteringene veldig politiske, veldig krevende og veldig vanskelige, og at det da vil være litt tilfeldig hvordan man da bygger ut den infrastrukturen som er helt nødvendig at vi får bygd ut på en god måte i hele landet.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel