Stortinget - Møte tirsdag den 13. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 13.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 273 S (2024–2025), jf. Dokument 8:105 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 12 [16:19:40]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Morten Stordalen og Himanshu Gulati om teknomaritime studier og forsvarssamarbeid (Innst. 273 S (2024–2025), jf. Dokument 8:105 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Elise Waagen (A) []: På vegne av sakens ordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet.

Maritim utdanning er veldig aktuelt i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Høy maritim kompetanse er en forutsetning for et sterkt sjøforsvar og gir den norske maritime næringen et sterkt konkurransefortrinn. Jeg vil på vegne av saksordføreren takke for at temaet løftes i Stortinget, og går nå over til Arbeiderpartiets standpunkt i saken.

Med Arbeiderpartiet i regjering har vi de siste årene påpekt hvilke utdanningsområder som skal prioriteres framover. Dette gjelder også samfunnssikkerhet og beredskap, som er en av de tematiske prioriteringene i langtidsplanen som denne regjeringen har lagt fram.

Regjeringen følger også opp utsynsmeldingen – Meld. St. 14 for 2022–2023, Utsyn over kompetansebehovet i Norge – hvor det understrekes et bedre samsvar mellom samfunnets kompetansebehov og utdanningstilbudene. Det ligger et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene for å tilby relevante og framtidsrettede utdanninger som samsvarer med disse behovene.

Det er viktig å finne felles løsninger sånn at begge sektorer, både sivilsamfunnet og forsvarssektoren, får dekket sitt kompetansebehov. I langtidsplanen for Forsvaret, Prop. 87 S for 2023–2024, Forsvarsløftet – for Norges trygghet, framheves det at forsvarssektoren trenger en langsiktig strategi for å dekke sitt kompetansebehov. Denne strategien skal etter planen være ferdig i 2025.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er helt avgjørende at Forsvaret selv står fritt til å velge de samarbeidspartnerne som best kan møte sektorens behov. Derfor stiller ikke Arbeiderpartiet seg bak forslagene i denne saken. Arbeiderpartiet har tillit til at regjeringen på en god måte følger opp langtidsplanen og strategien som nevnes, og at man involverer Stortinget når det er behov for det.

Kari-Anne Jønnes (H) []: For Norge er maritim kompetanse særlig viktig. Det er også grunnen til at maritim kompetanse ble vektlagt som en av de tre hovedprioriteringene, sammen med skipsfart og digitalisering, i den maritime politikken under Solberg-regjeringen. Høyre støtter intensjonen om en bred koordinering mellom Forsvaret og sivile utdanningsinstitusjoner. Det vil bli særdeles viktig i årene som kommer, på mange felt.

Høyre mener det er helt avgjørende at Forsvaret kan velge sine samarbeidspartnere innen utdanning basert på faglig relevans, geografisk plassering, utdanningens innretning og muligheten for gjensidig utbytte. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter dette forslaget.

Det er viktig å dekke Forsvarets kompetansebehov og sikre rekrutteringen av viktige fagfolk i tråd med Prop. 87 S for 2023–2024, Forsvarsløftet – for Norges trygghet, som redegjør for kompetansebehovet som skal dekkes gjennom Forsvarets egne utdanninger, og hvilke behov som må dekkes gjennom samarbeid med sivil sektor. I proposisjonen vises det til et strategiarbeid for å sikre en systematisk tilnærming til kompetansebehov som skal være klart innen utgangen av 2025.

Høyre mener kompetansebehov fra sivil sektor må ses i en helhet og i sammenheng. Derfor er det viktig at strategiarbeidet som skal adressere kompetansebehov, systematisk bør være klart før det inngås avtaler om kjøp av studieplasser for Forsvaret. Vi mener det er veldig bra at det utarbeides en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritim utdanning etter at strategiarbeidet er klart, sånn at vi sikrer et utdanningstilbud som bidrar til å imøtekomme kompetansebehovet i Forsvaret i tråd med Forsvarsløftet.

M arit Knutsdatter Strand (Sp) []: Norge er en stolt havbruks- og sjøfartsnasjon med lange linjer tilbake i tid, og vi har viktige fagmiljøer som må styrkes og dyrkes for å holde denne stolte tradisjonen i hevd. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det ingen tvil om at det også innen Forsvaret og Sjøforsvaret er viktig å styrke vår posisjon.

Det blir pekt på utsynsmeldingen, som Stortinget har sluttet seg til, hvor kompetansebehovet også innen denne sektoren understrekes. Forsvarsløftet, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget, hvor det nettopp kommer en strategi, har også vært nevnt her fra talerstolen.

Senterpartiet støtter at det blir jobbet med en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritime utdanninger etter at dette strategiarbeidet er klart. Samtidig støtter vi ikke de to andre forslagene som Fremskrittspartiet fremmer. Nå når vi akkurat har behandlet fagskolemeldingen, har jeg lyst til å understreke at fagskoler nødvendigvis også spiller en viktig rolle innenfor maritime utdanninger og kompetanseheving.

Med det sagt er vi altså med på forslaget om å be regjeringen komme tilbake med en opptrappingsplan for ordinære teknomaritime studieplasser. Jeg vil ta opp det forslaget.

Jeg vil også legge til at vi selvsagt er stolt av fagmiljøet, bl.a. NTNU i Ålesund, og mye av det gode arbeidet som gjøres i utdanningsinstitusjoner også andre steder, men det er det ene forslaget vi støtter i dag.

Presidenten []: Representanten Marit Knutsdatter Strand har teke opp det forslaget ho refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Norsk skipsfart er fortsatt stor, og den sivile flåten trenger mange nye folk. Vi har nettopp hatt en debatt om behovet for kompetanse, og i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen som verden står i, er det en alvorlig utfordring at det er ca. 2 000 russere, inkludert over 100 sjøkapteiner, på norske skip.

I 2024 var det til sammen 245 planlagte studieplasser innen teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå, mens det var 2 689 kvalifiserte søkere. Det er altså langt flere enn dem som får plass, som ønsker seg inn på disse studiene.

Etterspørselen etter kvalifisert norsk arbeidskraft i sektoren er høy, og i henhold til rapporter forventes den å øke. For liten tilgang på kompetanse er en av de største barrierene for videre vekst i den maritime næringen. Den norske maritime klyngens globale lederposisjon avhenger av kontinuerlig satsing på utdanning, videreutdanning og kompetanseutvikling. Det må derfor opprettes flere studieplasser innen teknomaritim utdanning, og det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig vekst, og mye av satsingen skal skje i maritim sektor. Bare i Sjøforsvaret skal det skje en historisk oppbemanning, med minst 1 300 nye sjøfolk, i tråd med Forsvarets langtidsplan for 2025–2036. Det innebærer at det må utdannes flere offiserer, spesialister og annet personell.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av et sterkt forsvar og effektiv ressursutnyttelse. I arbeidet med å utvikle et høykompetent forsvar er det utviklet et godt samarbeid mellom Forsvaret og flere sivile utdanningsmiljøer, og det er det vi ønsker å bygge videre på med disse forslagene.

Ansatte i Sjøforsvaret får i dag etter- og videreutdanning ved en rekke maritime skoler. Dette er positivt og gir grunnlag for å utvide og utvikle samarbeidet mellom Forsvaret og sivile utdanningsinstitusjoner. NTNU har flere samarbeidsavtaler med Forsvaret, spesielt innen teknologiske og maritime områder, og Universitetet i Innlandet har en intensjonsavtale med Hæren for å sikre gjensidig kunnskaps- og kompetanseutvikling. Jeg kunne også ha nevnt andre avtaler, men poenget er at vi trenger gode, langsiktige avtaler. Et langsiktig samarbeid mellom Forsvaret og NTNU i Ålesund er en god mulighet for å sikre Sjøforsvaret kompetanse på flere områder. Etter det Fremskrittspartiet kjenner til, ønsker man i Ålesund å bidra med utdanning for Sjøkrigsskolen. For å sikre Forsvaret studieplasser må imidlertid også finansieringen være på plass. Også Høgskolen på Vestlandet, i Haugesund, og Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling Vestfold, har teknomaritime studier.

Vi prøver ikke å finne opp kruttet på nytt eller å blande oss utilbørlig inn i hvilke samarbeidspartnere Forsvaret velger. Dette er eksisterende og sterke miljøer, så vi ønsker med disse forslagene å forsterke allerede eksisterende satsinger. Dagens situasjon viser tydelig at det er et økende behov for både militær maritim utdannelse og sivil maritim utdannelse. Med hensyn til både trygghet, beredskap og verdiskaping er det viktig at vi sørger for nok studieplasser på dette feltet og gode synergier mellom utdanningsinstitusjonene og Forsvaret.

Jeg tar dermed opp forslagene Fremskrittspartiet har alene.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han refererte til.

S tatsråd Sigrun Aasland []: Jeg vil takke for oppmerksomhet om et svært viktig tema. Både fagskolene og universiteter og høyskoler er viktige på det maritime området, og det er ingen tvil om at sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, skaper nye kompetanseutfordringer og behov.

Ferske tall fra 2025 viser at det er 826 planlagte studieplasser til maritime utdanninger i høyere yrkesfaglig utdanning i 2025. Dette er en økning på 8 pst. fra 2024 og på nesten 36 pst. fra 2023. I løpet av regjeringsperioden har fagskolene blitt tildelt midler til 2 000 nye studieplasser, og vi har nettopp diskutert en melding som gir fagskolene økt frihet til også å opprette nye studieplasser og fag.

I høyere utdanning har universitetene og høyskolene og myndighetene et delt ansvar for å dimensjonere tilbudet. De sentrale myndighetene har hatt ansvar for den samlede utdanningskapasiteten og har dimensjonert samlet kapasitet og fordeling mellom fagområder dels på bakgrunn av studiesøkning og dels ut fra særlige arbeidskraftbehov og opptakskapasitet. Ved universitetene og høyskolene har styrene innenfor de føringene og den styringsdialogen myndighetene ved departementet har, et betydelig ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i tråd med både søkning og arbeidsmarkedets behov.

Jeg setter pris på engasjementet for å sikre viktig kompetanse og også for den gode beskrivelsen av sterke fagmiljøer i Ålesund, Haugesund og Vestfold, og samarbeidet mellom Forsvaret og NTNU, som allerede er på plass. Jeg er imidlertid mindre sikker på om den rette medisinen for å møte det samlede kompetansebehovet framover er en form for øremerking og detaljstyring der regjeringen inngår avtaler om enkeltutdanninger med enkeltcampus og lager isolerte opptrappingsplaner, for det første fordi en slik tilnærming fratar universiteter og høyskoler det viktige ansvaret de har for å prioritere helheten innenfor sine rammer, og for det andre fordi det er viktig at Forsvaret selv velger hvilke institusjoner de vil samarbeide med innenfor det enkelte kompetanseområdet, ut fra utdanningens innretning, geografi, faglig relevans og potensialet for gjensidig utbytte.

Utdanningssamarbeid som kommer både militær og sivil sektor til gode, er ønskelig. Som en del av regjeringens oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren er det igangsatt et arbeid med å lage en strategi for å dekke forsvarssektorens behov for teknologisk kompetanse og systemkompetanse. En viktig del av dette er å kartlegge og utnytte mulighetsrommet som ligger i utdannings- og kompetansesamarbeid. Strategien for hvordan forsvarssektoren skal dekke sitt kompetansebehov på utvalgte områder, er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2025, og det er naturlig at vi følger opp dialogen med utdanningsinstitusjonene i kjølvannet av dette.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel