Stortinget - Møte tirsdag den 13. mai 2025 *

Dato: 13.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 262 L (2024–2025), jf. Prop. 73 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 14 [16:50:32]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten) (Innst. 262 L (2024–2025), jf. Prop. 73 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innafor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Henrik Asheim (H) [] (ordfører for saken): La meg begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Dette er en oppfølging av den enigheten om justeringer av pensjonsreformen som ble gjort av Stortinget i fjor. Den gangen var det et bredt flertall av partier som var enige om justeringer for å gjøre pensjonssystemet vårt både mer sosialt og økonomisk bærekraftig.

Vi vedtar å øke den øvre aldersgrensen for medlemmene av Statens pensjonskasse til 72 år. Det er bra. Det er bare synd at dette kunne ha trådt i kraft allerede for fire år siden. Den gangen hadde Solberg-regjeringen både utredet, sendt på høring og fremmet for Stortinget et forslag om å gjøre akkurat det samme. Det ble dessverre trukket av Støre-regjeringen og var heller ikke et forslag fra Støre-regjeringen da de kom til Stortinget med proposisjonen som skulle nettopp justere pensjonsreformen. Derfor var dette et veldig viktig krav fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som opprinnelig hadde foreslått dette i 2021, og vi er veldig glad for å ha fått gjennomslag for en slik endring.

Det er veldig positivt å øke den øvre aldersgrensen i arbeidslivet. Det bekjemper både aldersdiskriminering og holdningene til eldre arbeidstakere, og i tillegg betyr det utrolig mye for de menneskene som står i jobb og nærmer seg pensjonsalder, men som ønsker å bidra videre. Det er en veldig viktig påminnelse om at særlig i pensjonsdebatter som handler mye om dem som ikke klarer å stå i jobb helt frem til pensjonsalder, er det også for en hel del eldre arbeidstakere en kjempeverdi å få lov til å jobbe så lenge det er lov.

Arbeid er for veldig mange av oss en veldig viktig del av livet som vi setter høyt. Derfor er det synd, selv om vi i dag altså vedtar denne viktige endringen, at den ikke trer i kraft før 1. januar 2026. Denne endringen har f.eks. ingenting å si for beregning av pensjon. Det er rett og slett bare et spørsmål om når man skal innfri en rettighet til eldre arbeidstakere. Derfor har Høyre og Fremskrittspartiet foreslått at dette kan implementeres raskere enn det proposisjonen legger opp til, nemlig så snart som mulig, egentlig, for å sørge for at flere eldre arbeidstakere kan stå i jobb lenger dersom de ønsker det.

Det andre er at regjeringen av en eller annen grunn har valgt å unnta én bestemt yrkesgruppe, nemlig dommerne. Det er slik at dette stortinget vårt vedtar veldig mange ting innenfor justispolitikken som pålegger domstolene økt kapasitet og arbeid. Men av en eller annen grunn foreslår regjeringen, og kanskje får det også tilslutning i Stortinget, at 72-årsgrensen ikke skal gjelde for dommere, men bare for alle andre yrkesgrupper. Det synes Høyre er synd, og derfor kommer vi til å stemme mot komiteens forslag til vedtak II § 2 nytt tredje ledd.

Utover det tar jeg opp de forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Henrik Asheim har teke opp dei forslaga han viste til.

Tone E. Berge Hansen (A) []: I takt med at vi lever lenger og flere er i stand til å stå lenger i jobb, er det behov for at lover og regler gjenspeiler utviklingen. Arbeiderpartiet er glad for at det ser ut til å samle seg et flertall bak de aller fleste områdene i denne saken.

Når det gjelder økning av aldersgrensen fra 70 til 72 år for statsansatte, skal det sies at da dette forslaget var til høring nå – og også da det var på høring i 2021, da Høyre sist fremmet dette forslaget – var flertallet av høringsinstansene klart imot forslaget. Argumentene mot var ikke at aldersgrensene aldri skulle heves, men at aldersgrensene bør henge sammen med utviklingen i levealder, og at det ikke er behov for å heve dem akkurat nå.

Det er bred støtte blant arbeidslivets parter om at aldersgrenser for stillingsvernet er rimelig. Det er bl.a. annet flere som har trukket fram bekymringer om hvor villige arbeidsgivere vil være til å ansette eldre arbeidstakere, dersom aldersgrensene for stillingsvernet heves for mye eller oppheves helt.

For visse grupper åpnes det for å kunne sette lavere grenser, f.eks. i tilfeller der stillingen stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir sterkere eller svekket før fylte 72 år. Det kan påvirke forsvarligheten i hvordan man kan utføre stillingen, og er en viktig sikkerhet. Det tenker Arbeiderpartiet er rimelig.

Høyres representant tar opp dommere som en egen gruppe. Det er foreslått ikke å heve aldersgrensen for dem i forslaget. Dommerne står i en særegen og unik situasjon som uavsettelige embetsmenn, som er helt uavhengige og har betydelig makt i sin embetsutøvelse. Derfor mener Arbeiderpartiet at aldersgrensen fortsatt skal være 70 år.

Til slutt: Arbeiderpartiet er glad for at forslaget om å avvikle bedriftsinterne aldersgrenser ser ut til å ha fått bred støtte blant høringsinstansene. Samlet sett mener vi at disse lovendringene følger opp pensjonsforliket og vil kunne bidra positivt til at flere kan stå lenger i jobb dersom de ønsker det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet støtter forslaget om å heve den alminnelige aldersgrensen til 72 år for statsansatte. Det å fortsette i det betalte arbeidslivet når en har arbeidsevne, er veldig positivt, og det å ha en øvre aldersgrense, hvor en samtidig – i definerte tilfeller – kan gå lavere, er en klok avklaring.

Det er veldig positivt at eldre mennesker kan delta i arbeidslivet, også utover 72 år. De er veldig privilegerte, de menneskene som har mulighet til å trappe ned arbeidsinnsatsen sin etter evne, etter hvert som alderen går på. Jeg leste senest i dag en reportasje fra Forskerforum, hvor det var en sentral forsker som var 90 år, og som gledet seg hver dag til å gå på arbeid i sitt laboratorium.

En liten kommentar til invitten fra Høyre, som sier at av en eller annen grunn er det ikke tilslutning til å ha 72 år som aldersgrense for dommere. Senterpartiet er prinsipielt enig i at dommere bør ha samme aldersgrense som andre, men så har det skjedd de siste årene at vi har fått en egen grunnlovsparagraf, § 90, hvor det står i annet ledd at det gis et særskilt vern mot oppsigelse for dommere inntil en aldersgrense på 70 år. Dette kom inn som et resultat av erfaringer i ulike EU-land, hvor det ble stilt spørsmål ved om det ikke er behov for å ha et særlig vern her, slik at en ikke kan oppleve at politiske beslutninger påvirker sammensetningen av rettsdommerne.

Derfor er Senterpartiet for proposisjonen, som sier at det skal være en aldersgrense på 70 år for dommere, for hvis vi ikke hadde gjort det, hadde vi hatt et særskilt grunnlovsvern for dommere inntil 70 år, og så hadde vi ikke hatt et grunnlovsvern for dem mellom 70 og 72 år.

Denne saken viser at det bør være representanter som fremmer forslag om å endre Grunnloven på det punktet, sånn at aldersgrensen for dommere, som i dag er 70 år, heves til 72 år, men det vil ta en tid.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Tverrpolitisk snakker vi ofte på inn- og utpust om viktigheten av at flest mulig bidrar i arbeidslivet, både unge og gamle, men da er iallfall mitt ståsted at vi må bli kvitt de fleste hindringer og diskrimineringer, slik at flest mulig ønsker det.

Vi har jo flere saker i komiteen – som vi har hatt til behandling, og som vi har til behandling – som har som utgangspunkt at vi skal få flest mulig til å bidra lengst mulig. Men denne proposisjonen kommer som et resultat av pensjonsforliket fra 2024, et forlik som Fremskrittspartiet ikke var en del av, da vi mener at dette var en sparereform som reduserte pensjoner og innskrenket pensjonsrettighetene til framtidige pensjonister.

Reformen i 2011 og 2024 har endret premisset for alderspensjon, fra å være en felles forsikringsordning til at pensjonen blir en sosial ytelse.

Fremskrittspartiet er opptatt av at eldre som ønsker å stå lenger i jobb, skal føle seg ønsket, ved at diskriminerende aldersgrenser og straff som avkorting i pensjonen må fjernes. Derfor fremmer vi et eget forslag i denne saken om at denne aldersgrensen må fjernes, slik at de eldre føler seg mer inkludert, og på den måten bidrar så lenge de har restarbeidsevne og lyst til å bidra.

Avslutningsvis vil jeg bare be om at man skjeler til de andre sakene som er til behandling i komiteen, slik at man oppnår dette – ved at flest mulig føler seg inkludert og ønsker å bidra.

Herved regner jeg vårt forslag som opptatt.

Statsråd Tonje Brenna []: Vi må ta bedre vare på seniorene våre. De representerer både verdifull arbeidskraft, kultur og erfaring.

Lovforslagene som behandles i dag, legger til rette for at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Gjennom å øke aldersgrensen i staten til 72 år og fjerne muligheten for lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 72 år i bedrifter og kommuner, blir det i hovedsak én aldersgrense i arbeidslivet. Forslagene kommer etter pensjonsforliket i fjor, hvor det var enighet om at aldersgrensen i staten skal øke fra 70 til 72 år. Samtidig ble regjeringen bedt om å vurdere bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven.

Mange ønsker å jobbe etter fylte 70 år, og det skal vi være glade for, men dagens regler er til hinder. Krav om bedriftsinterne aldersgrenser skal praktiseres konsekvent, og det betyr i dag at arbeidsgivere i noen tilfeller må si opp arbeidstakere som de ville ønsket å beholde. Det er et tap både for arbeidsgiver og for den ansatte. Mange seniorer har verdifull erfaring og kompetanse og har mye å bidra med, også etter fylte 70 år.

Forslagene om endringer i aldersgrenseloven og arbeidsmiljøloven berører ikke den enkeltes pensjonsrettigheter, men de er i samsvar med pensjonsreformens ønske om å legge til rette for at flere kan arbeide lenger. Arbeidsgiverne kan i større grad dra nytte av arbeidstakernes kompetanse, og mange arbeidstakere vil med endringene få økt pensjonsopptjening, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen.

Et av de viktigste elementene i pensjonsreformen er levealdersjustering i pensjonen. Det vil si at etter hvert som den generelle levealderen i befolkningen øker, må den enkelte jobbe lenger for å oppnå samme årlige pensjonsnivå som eldre årskull. Det er derfor viktig at det legges til rette for at flere kan stå lenger i arbeid, sånn at effekten av levealdersjusteringene kan motvirkes. Forslagene er et bidrag til dette, selv om det ligger en del år fram i tid at gjeldende aldersgrenser ville hatt vesentlig betydning for muligheten til å opparbeide seg en god pensjon.

Da forslaget om å øke aldersgrensen i staten var på høring i 2021, ble det av flere høringsinstanser pekt på at det var spesielt problematisk å heve aldersgrensen for dommere. Det ble pekt på at disse står i en særstilling som uavsettelige embetsmenn, som er helt uavhengige og har betydelig makt i sin embetsutøvelse. Videre er det begrensede muligheter for å tilrettelegge etter individuelle behov på grunn av alder hos dommere. Det foreslås derfor at den alminnelige aldersgrensen for dommere fortsatt skal være 70 år. Utover dette vurderer jeg at andre grupper ikke bør unntas.

Forutsatt at forslagene blir vedtatt, vil endringene kunne tre i kraft fra 1. januar 2026. Mange arbeidstakere som fyller 70 år i den nærmeste tiden, spør om de nye reglene vil gjelde for dem. For alle statsansatte vil den nye aldersgrensen gjelde for dem som fyller 70 år 1. januar 2026 eller senere. Virksomheter med tariffavtaler som regulerer aldersgrensene, vil få noe tid å tilpasse seg.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Henrik Asheim (H) []: Statsråden ga mange gode argumenter for å vedta dette i dag, og det skjønner jeg godt. Men mitt første spørsmål er egentlig: Hvorfor foreslo ikke statsråden dette i proposisjonen til Stortinget?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er en kombinasjon av flere ting, men det mest håndfaste er vel den store endringen som egentlig har skjedd både i diskusjonen om pensjon og den politiske debatten om pensjon, og det at vi i det hele tatt fikk på plass et nytt forlik, som er den store endringen mellom 2021 og fjoråret, hvor vi fikk på plass et nytt forlik. Da vi hadde disse endringene på høring sist, var det forholdsvis stor motstand, vil jeg si, ganske mange instanser som uttalte seg negativt. Denne gangen var det helt annerledes. Det er fordi noe av den kulturendringen vi har behov for i arbeidslivet, er godt i gang. Det skal vi være glad for, for det gjør at vi kan endre noen av disse reglene på en måte som ikke mobiliserer stor motstand, men tvert imot både blir forstått og jeg tror av veldig mange arbeidstakere også verdsatt. Det skal vi være glad for at Stortinget har vært bevisst på, og at vi får vedtak som vi gjør i denne saken.

Henrik Asheim (H) []: Jeg er sikker på at de hadde følt seg akkurat like verdsatt i 2021 som de gjør nå. Men mitt andre spørsmål er egentlig bare en oppfølging til Lundteigens innlegg, for han sier der at vi må endre Grunnloven for at dommere kan jobbe lenger enn over 70 år. Mener statsråden at den bestemmelsen i Grunnloven som egentlig sikrer den nedre aldersgrensen – at ikke staten kan tvangspensjonere dommere for å få inn sine egne f.eks. – er til hinder for at dommere kan virke utover 70 år?

Statsråd Tonje Brenna []: Nå er representanten Lundteigen en voksen mann som kan svare for seg selv. Men det jeg hørte, var ikke at det var det han sa. Det jeg hørte representanten si, var at dommere har et særlig grunnlovsvern opp til 70 år, og at det ville vært beklagelig, sånn jeg hørte ham, om vi skulle hatt et annet stillingsvern for dommere mellom 70 og 72 år enn vi har for dommere opp til 70 år. Det mener jeg egentlig er et resonnement som står seg ganske godt, for er du dommer og gjennomfører det viktige embetet på vegne av fellesskapet, er du dommer også om du er over den alderen som Grunnloven fastsatte da reglene for hva som skal til f.eks. for å avsette deg som dommer ble fastsatt. Så det er for at det skal være en sammenheng i reglene våre, og da har også representanten rett i at det er det Stortinget som eventuelt må endre gjennom å endre de reglene som gjelder for dommere for øvrig.

Når det er sagt, er mitt veldig klare inntrykk at både undertegnede, Lundteigen og flere mener at det er veldig kompetente mennesker som jobber i domstolen, som vi veldig gjerne vil ha til å jobbe lenger. Men reglene må også henge sammen på en hensiktsmessig måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Etter replikken til Asheim må jeg gå enda mer presist inn i hva som står i Grunnloven § 90. Der står det:

«Før fylte 70 år kan dommere ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.»

Poenget med denne grunnlovsbestemmelsen var å gi dommere et grunnlovsvern – sånn at de ikke kunne avsettes uten etter dom, og de kunne heller ikke forflyttes mot sin vilje. Hvis vi nå hadde bestemt at dommere kunne stå i sin stilling til 72 år, ville vi fått ulikt grunnlovsvern for dommere inntil 70 år og de dommere som var mellom 70 og 72 år. Det mener Senterpartiet ville vært uheldig.

Jeg sa samtidig at jeg ikke ser noen spesiell grunn til at dommere skal ha en lavere aldersgrense enn andre sentrale øvrighetspersoner i Norge, så dommere bør også ha 72 år, men da er det helt påkrevd at en sikrer at det blir samme grunnlovsvern for alle dommere inntil 72 år.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se torsdag 15. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel