Kari-Anne Jønnes (H) [15:21:59] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å si at debatten kommer på et tidspunkt ikke alle hadde regnet med, så jeg vil hilse fra en del av komiteens medlemmer, som dessverre ikke kunne være til stede.

Jeg vil takke regjeringen for en god melding. Dette har fagskolene jobbet for lenge, og meldingen ble svært godt mottatt. Jeg vil også takke komiteen for godt og ryddig samarbeid. Jeg liker å fortelle om det kollegiale samholdet og respekten vi har for hverandre på Stortinget. Det er verdifullt for demokratiet, og det er også veldig verdifullt og viktig for å oppnå gode resultater. Respektfullt samarbeid og forståelse for hverandres standpunkter er viktig. Det er viktig underveis i arbeidet, og det er ikke minst viktig etterpå.

I dag skriver denne utdannings- og forskningskomiteen utdanningshistorie. Det er verdt å merke seg at en enstemmig komité i merknadene skriver:

«at fagskolene, som arbeidslivets skole, fortsatt skal beholde sin egenart og tilby utdanninger det er behov for i arbeidslivet. Gjennom videre utvikling av to søyler i utdanningssystemet, en akademisk og en yrkesfaglig, mener komiteen at utdanningens egenart lettere ivaretas samtidig som det ikke begrenser studenter som har valgt den yrkesfaglige utdanningsretningen.»

Komiteen skriver også:

«at det i et stadig mer internasjonalt utdannings- og arbeidsmarked er nødvendig å sikre mobilitet for fagskolestudentene. Det er viktig for Norge å kunne tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft, og det er viktig for norske fagskolestudenter å kunne ta utdanning i utlandet som de får godkjent i Norge, og som kommer norske arbeidsgivere til gode.»

Videre skriver komiteen:

«Særleg viktig er det at det no skal opnast for høgare yrkesfagleg utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og at det skal innførast ein to-søylemodell. Dette er eit sårt tiltrengt tiltak som sektoren og andre interessentar har etterlyst i lang tid.»

Ikke minst skriver komiteen «at en tilknytning til ECTS vil bidra til økt mobilitet og mulighet for internasjonalisering i fagskolesektoren, noe som er positivt for studentene, fagskolene og samfunnet.»

Komiteen fremmer også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av stortingssesjonen 2025–2026 med forslag til benevnelser for fullført og bestått fagskoleutdanning på nivå NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske landene Norge samarbeider mest med.»

Nå er et viktig grunnlag lagt, og fagskolene kan ta fatt på neste etappe, vel vitende om at de har bred politisk støtte, at vi har ambisjoner på studentenes, fagskolenes og samfunnets vegne, og ikke minst at de er en viktig del av løsningen.

Jeg vil gå over til å snakke om Høyres politikk og syn i saken, og jeg vil begynne med å sitere Karen Blixen. Hun sa: «Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.»

Jeg tenker at det er det som skjer nå. Endelig er Stortinget tydelig på at det skal være to likeverdige utdanningssøyler i det norske utdanningssystemet. Utdanningssystemet endrer seg sånn at det bedre kan dekke samfunnets behov for kompetanse, og det innretter seg sånn at systemet ikke lenger skal begrense mulighetene for dem som har valgt den yrkesfaglige utdanningssøylen. Det er en utrolig viktig og etterlengtet endring, og jeg håper en samlet utdanningssektor i ettertid ser viktigheten av nettopp det.

Som politikere må vi til enhver tid navigere klokest mulig i det landskapet vi befinner oss i. Landskapet er i stadig endring, og det er viktig å ha en langsiktig plan og en klar strategi, men det vil alltid være nødvendig å justere kursen underveis. Det er politikernes jobb å peke retning. Vi skal definere mål og jobbe for å nå de målene. Hvis vi møter hindringer på veien, og rammeverket eller systemet må endres for å nå målet, må vi vurdere det.

Høyres klare mål, som vi har hatt over tid, er at fagskolene skal kobles til ECTS. Jeg minner om Karen Blixens kloke ord. Det er ikke systemet som skal hindre internasjonal mobilitet for studenter og fagskolenes utvikling. Hvis systemet står i veien, er det systemet som må tilpasses.

Under behandlingen av fagskolemeldingen har ordskiftet båret preg av tydelige meningsforskjeller. Høyre har hele tiden vært tydelig på at akkurat denne meldingen handler om høyere yrkesfaglig utdanning og om fagskolene og deres framtid.

Vi har over år jobbet for å løfte yrkesfagene og fremme fagskolene, og vi har over år jobbet for to likeverdige utdanningssøyler, en akademisk og en yrkesfaglig. Nå er det bredt flertall i Stortinget for nettopp det, og Høyre mener det sikrer både universitetenes, høyskolenes og fagskolenes egenart. Det er positivt og helt nødvendig.

Det er også positivt og helt nødvendig at fagskolene framover kan tilby utdanninger på NKR-nivå 6 og 7. Hva benevnelsene skal være, skal departementet komme tilbake med forslag til, men Høyre ser ingen grunn til at Norge skal skille seg vesentlig fra andre land på det området.

Spesielt glad er jeg for at vi fikk et solid flertall for å be regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS, og at utredningen som er igangsatt, må utrede og bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres. Det sikrer fagskolestudentene mobiliteten studenter ved universiteter og høyskoler har. Det skulle bare mangle. Det fortjener studentene, det trenger arbeidslivet, og det vil ytterligere heve fagskolene. Dette vil ikke svekke universitetene og høyskolene, det vil styrke den akademiske søylen og tydeliggjøre arbeidsfordelingen.

Høyre har ambisjoner om et samfunn med muligheter for alle. Skal vi levere på de ambisjonene, kreves sterke norske fagskoler, universiteter og høyskoler med stort mangfold i studentmassen. Kunnskapssektoren er grunnmuren i samfunnet. Derfor må vi ha store ambisjoner. Høyres mål for kunnskapsnasjonen Norge er klart: Vi skal bli bedre og sterkere, og vi skal samarbeide mer på tvers av sektorer og institusjoner.

Til slutt vil jeg ta opp Høyres forslag i saken.

Øystein Mathisen (A) [15:29:43]: Fagskolemeldingen vi behandler i dag, er et viktig steg for å løfte den yrkesfaglige høyere utdanningen. For oss i Arbeiderpartiet er dette en svært viktig sak.

Dette er en melding som har blitt godt mottatt i sektoren, godt mottatt i næringslivet, og som har fått mye positiv omtale. Med et arbeidsliv i rask endring trenger vi flere fagarbeidere med spesialkompetanse. Det handler ikke bare om utdanningen. Det handler om verdiskapingen, den gode velferden og framtidstroen dette kan skape.

Fagskolene gir praktisk kompetanse som raskt kan tas i bruk, og de treffer kompetansebehovene til både industrien, helsesektoren og kommunene. Det er dette utdanningssystemet trenger mer av: praksisnær, framtidsrettet utdanning for studentene, på tvers av alder, bakgrunn og bosted.

I komiteens arbeid har spørsmålet om ECTS blitt viktig. Man har hatt gode diskusjoner og har funnet gode løsninger. ECTS vil gjøre utdanningen mer sammenlignbar og overførbar på tvers av landegrensene. Vi ser fram til den videre oppfølgingen av dette.

I Arbeiderpartiet har vi en klar ambisjon. For å lykkes med fagskolene som en framtidsrettet utdanningsvei må vi tenke større. Internasjonalisering og mobilitet må styrkes. Det handler om anerkjennelse og det å ha lik håndtering av høyere utdanning i hele Europa på tvers av landegrensene.

Fagskole skal ikke være en plan b. Det skal være et stolt førstevalg. Det krever at vi fortsetter å bygge ut tilbudet, styrker rådgivningstjenesten i ungdomsskole og videregående og øker anerkjennelsen for yrkesfaglige utdanninger både blant unge og i arbeidslivet.

Hadde min medrepresentant Lise Selnes vært her nå, ville hun nok ha sagt at de i Innlandet vet hvor viktig fagskolene er. Selnes ville nok også ha trukket fram eksempler fra Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Der tilbys det utdanninger innenfor bl.a. maskinteknisk design, elfag og bærekraftig landbruk – utdanninger som er utviklet i tett samarbeid med næringslivet i regionen, og som virker. Bedriftene i Innlandet får fagfolkene de trenger, og studentene får jobb, til og med ofte før de er ferdig utdannet. Skolen tilbyr også fleksible og desentraliserte utdanninger slik at folk kan studere mens de jobber, uten å måtte flytte.

Fagskolemeldingen peker i riktig retning, med bedre finansiering, mer samarbeid med arbeidslivet og tydelige nasjonale løft for kvalitet og status. Vi er likevel ikke i mål. Meldingen må følges opp, og det skal vi sørge for å gjøre. Vi ser framover. Det neste store kunnskapsløftet handler om ytterligere økt dimensjonering og at det bygges sterke fagskoler i hele landet. Det er slik vi gir folk muligheter. Det er slik vi bygger Norge sterkere, og det skal vi fortsette med.

Øystein Mathisen (A) [15:32:49]: Ja, det gjør jeg.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:33:07]: Å ta et valg om å gå ut av regjering koster. Ikke minst var det en stor omkostning for Senterpartiet å gå ut av regjeringen få dager før fagskolemeldingen, som vi hadde lagt så mye arbeid og kjærlighet i, skulle legges fram.

Jeg legger ikke skjul på at vi ble urolige da den nye høyere utdanningsministeren utsatte framleggelsen fordi hun ønsket å sette sitt preg på meldingen. Vi var bekymret for at viktige planlagte satsinger ville bli fjernet eller svekket, og vi var bekymret for at hun ville gjøre endringer i de satsingene som tidligere statsråd Oddmund Hoel hadde lovet sektoren:

• innføring av to likeverdige utdanningssøyler, en akademisk og en yrkesfaglig

• at høyere yrkesfaglig utdanning også skal kunne tilbys på nivå 6 og 7

• en tydelig plan for å bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med kompetansebehovene i hele landet

• å styrke finansieringen av fagskolene med økt sats per studieplass

• å øke resultatbasert uttelling for fullførte studiepoeng

• å sikre rammetildeling av driftsmidler

Med Senterpartiet i regjering har fagskolesektoren vært løftet, og hittil i perioden har flere tusen nye fagskoleplasser blitt prioritert i statsbudsjettene. Fagskolemeldingen er et resultat av et grundig og langsiktig arbeid for å rigge sektoren for en helt nødvendig vekst og utvikling de neste årene.

Selv om statsråd Aasland gjorde noen endringer for å gjøre meldingen mer til sin, synes jeg absolutt den er gjenkjennelig, og ikke minst har resultatet blitt enda bedre gjennom komitébehandlingen. Takk til saksordføreren for en god jobb med å samle brede flertall i komiteen, og takk til komiteen for godt samarbeid!

Mye av diskusjonen de siste ukene har gått på ECTS og gradstitler. Senterpartiet har lenge ment at fagskolesektoren bør kobles mot ECTS, og vi mener tiden er moden nå. Regjeringen må gjerne komme tilbake til Stortinget med de nødvendige tilpasningene det krever, men vi mener at selve vedtaket om at påkobling skal skje, er viktig at fattes nå.

Vi mener yrkesbachelor og yrkesmaster gir en god forståelse av hvilket nivå utdanningene ligger på, men ser det som naturlig å konkludere endelig på hva benevningene på gradstitlene skal være når parallell søyle for fagskolesektoren i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er på plass.

Selv om det åpnes for mulighet til å bygge videre på de yrkesfaglige utdannelsene, mener vi at flertallet av fagskoleutdanningene fortsatt bør være kortere utdanninger og fleksible utdanningsløp tilpasset den enkeltes livssituasjon og tett knyttet opp mot arbeidslivets behov.

Dette er en gledens dag for alle som er glad i fagskolene. At Stortinget nå vedtar at den yrkesfaglige søylen bygges fullt ut, er et historisk gjennomslag og en viktig anerkjennelse av yrkesveien. Endelig kan også fagfolk utdanne seg oppover i systemet, på yrkesfaglige premisser.

Med disse grepene viser stortingsflertallet at vi mener alvor når vi sier at praktisk kompetanse skal verdsettes like høyt som teoretisk kunnskap. Fagskolene blir nå bedre rustet til å forme framtidens arbeidsmarked, enten det er i distriktene eller i byene. Dette er en investering i folk, i næringsliv og i et Norge som bygger på både hender og hoder.

Jeg tar opp forslaget fra Senterpartiet.

Himanshu Gulati (FrP) [15:37:04]: Det er en viktig melding og et viktig tema vi i dag diskuterer. Mangelen på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor. Med denne meldingen og innstillingen sikres flere fagfolk og mer kompetente fagfolk til norsk arbeidsliv.

Det udekkede behovet for flere fagarbeidere og andre fagfolk er en stor og stadig utfordring i Norge. Fagskolene har en unik posisjon tett på arbeidslivets behov, og det er praktiske og korte utdanningsløp som passer inn i flere livsfaser. Dermed er fagskolene også helt sentrale i å løse store oppgaver og utfordringer samfunnet står overfor. Nå blir det viktig å følge opp og styrke høyere yrkesfaglig utdanning og gi personer som har tatt eller ønsker å ta yrkesfaglige eller praksisrettede utdanninger, større muligheter i alle deler av landet. Det må legges best mulig til rette for at fagskolene og fylkeskommunene samarbeider tett med arbeidslivet for å utvikle og tilby høyere yrkesfaglige utdanninger av god kvalitet.

Det er tverrpolitisk enighet om å styrke fagskolefeltet, og Fremskrittspartiet har over flere år vært en tydelig stemme i arbeidet med dette. Vi har også tatt kontakt med Abelia, fagskolestudentene og andre fagmiljøer i arbeidet med meldingen, og vi må nå få en sterkere prioritering av linjer som er mest etterspurt i arbeidslivet, slik som maritime linjer, linjer for fagskoleingeniører og helsefagarbeidere, og vi må ikke minst få en bedring av finansieringsmodellen, og etter vår mening på sikt få overført eierskap og ansvar fra fylkeskommunen til staten.

Det er i stor grad en god melding, som har blitt enda bedre etter behandlingen i Stortingets utdanningskomité, der vi er enige om mye på tvers av partigrensene. Fremskrittspartiet er også glad for at fagskolestudentene er fornøyd med meldingen. Lederen for Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, ONF, Thea Tuset, uttalte nylig at dette er et historisk gjennomslag for fagskolestudentene. Omsider er det tatt en politisk beslutning som innebærer at høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennes på lik linje med høyere akademisk utdanning. Det har ikke minst vært et viktig poeng for Fremskrittspartiet, at man ikke får dette skillet. En løfter statusen til fagskolene og gjør det også mer attraktivt for studentene.

Stortinget skriver også utdanningshistorie, som vil ha stor betydning for alle dem som velger yrkesfag, og som ønsker å ta høyere yrkesfaglig utdanning når vi nå lager to likeverdige utdanningssøyler, nemlig en akademisk og en yrkesfaglig. Innstillingen sikrer en tilkobling til ECTS, det europeiske systemet for konvertering av studiepoeng, også for høyere yrkesfaglig utdanning, noe som er viktig for dette feltet.

Vi har i Fremskrittspartiet lenge kjempet for å styrke fagskolene, fordi vi mener Norge trenger flere med yrkesfaglig kompetanse. Men vi mener også at fagskolestudiene er for svakt finansiert. Dette gjelder ikke minst de tekniske og maritime utdanningsretningene, noe også Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag om, som vil debatteres og voteres over. Flere høringsinstanser trekker også fram viktigheten av mesterbrevordningen, og at det å oppnå mesterbrev er en naturlig karrierevei for fagarbeidere.

Det er også viktig at vi ser på fagskoleutdanninger og yrkesfaglig utdanninger i sin helhet, fra ungdomsskole og til videregående skole. Vi ser at det har vært høyere frafall på yrkesfag i videregående skole, men vi ser også dem som lykkes med det, spesielt fordi de klarer å få lærlingplasser inn i skolen. Steigenmodellen er et eksempel, men det er også mange andre i Norge som gjør en fabelaktig jobb, så det er viktig at vi ikke bare ser oss blind på fagskolene og skillet mellom høyere yrkesfaglig utdanning og grunnskole og videregående, men klarer å skape en rød tråd og styrke alle deler av utdanningsløpet i Norge.

Jeg vil også ta opp et av Fremskrittspartiets forslag, for vi fremmer flere forslag i saken. Spesielt går det på det som har med studentøkonomi å gjøre. Det gjelder ikke bare yrkesfagsstudenter, men også andre studenter. Vi ser at veldig mange studenter som jobber ved siden av studiene, opplever at stipendet kuttes dersom de jobber for mye. Det oppleves som urettferdig og en straff for hardt arbeid når man både kombinerer studier og arbeid, noe som er nødvendig for mange i en tid hvor nesten alt har blitt mye dyrere. Vi har også et forslag hvor vi ber Lånekassen sette ned studielånsrenten. – Jeg vil da ta opp dette forslaget.

Grete Wold (SV) [15:41:56]: Samfunn kan kun fungere om vi har gode folk til å holde hjulene i gang. Vi er alle her klar over at det vil være behov for dyktige hender, kloke hoder og omsorgsfulle mennesker i alle sektorer i årene framover.

Da er det viktig at våre unge får muligheten til å utdanne seg til det de ønsker og evner, uavhengig av hvor man vokser opp, hvem ens foreldre er, eller hvilken økonomisk eller familiær situasjon man er i.

Det er ikke bare våre unge som skal ta utdanning. Også mange voksne ønsker og trenger mer kompetanse og oppdatert kunnskap. Arbeidslivet endrer seg stadig raskere, hvor det trengs folk, endrer seg, og den enkeltes livssituasjon krever noen ganger justeringer inn mot arbeidslivet. Da er ofte svaret en god fagskole – arbeidslivets skole, som den ofte omtales som.

I denne meldingen, som er veldig godt tatt imot, legges det opp til nødvendige og gode tiltak for å øke rekrutteringen og dekke opp etterspørselen etter fagfolk. Fagskolene har en unik posisjon tett på arbeidsliv og næringsliv. Med korte, lengre og fleksible utdanningsløp svarer de opp mange av behovene den enkelte har i ulike livsfaser.

For SV er reelle utdanningsmuligheter for alle helt grunnleggende, og vi har derfor i denne stortingsperioden prioritert arbeid med studieøkonomi, boliger og velferd for alle studenter i landet. Studentvelferd er viktig og må følges opp i tråd med de forslag og tiltak som nå ligger i meldingen.

Så til de områdene i meldingen som har skapt litt mer debatt, og hvor høringsinstansene har litt ulike perspektiv. Ved at vi nå får to separate søyler, en akademisk og en yrkesfaglig, der man i begge kan oppnå en grad med samme nivå som bachelor og master, er det for SV naturlig å gi titler som samsvarer med det. Derfor mener vi at titler som yrkesbachelor og yrkesmaster er passende, og vi er ikke så bekymret for at det skal oppstå misforståelser her. Så tilhører jeg en generasjon som nok har mer eierskap til mesterbrev enn mastergrader, og jeg mener det bør jobbes videre med å inkludere mesterbrevordningen.

Norge er et lite arbeidsmarked, og vi må se ut i verden for å tilpasse oss en global virkelighet. Spesielt er Europa interessant for mange. Vi må derfor sørge for mobilitet og mulighet for internasjonalisering også i fagskolesektoren. Samarbeid er veien for å løse oppgavene i framtiden, og fagskolestudentenes kompetansenivå bør gjenspeiles i universelle betegnelser – derfor tilknytning til ECTS, men det må gjøres på en slik måte at yrkesfagene beholder sin egenart. Økt akademisering er ikke målet med denne endringen.

Utdanning koster, og SV er opptatt av at alle som ønsker og trenger etter- og videreutdanning, skal få den muligheten. Det er ikke alle arbeidsgivere som ønsker eller kan gi studiepermisjon med lønn eller andre tilsvarende ordninger. Det betyr at mulighetene ikke er like for alle. Det er derfor behov for en lønnsstøtteordning, noe SV foreslår i dag.

Prinsippet om gratis utdanning står sterkt i Norge. Da er det uheldig at studieavgiften ved enkelte fagskoler har økt formidabelt, og jeg ber derfor statsråden ta med seg de signaler som kommer i dag om å innføre gratisprinsippet også for denne studentgruppen.

Så er det slik at vi har gode muligheter til å ta lån i Lånekassen, men lån skal betales tilbake – med renter. Vi ber derfor regjeringen om å sørge for å redusere rentenivået, slik at det blir mer lønnsomt å ta utdanning. Det er en investering vi må ta oss råd til for framtiden. Det er ikke bare studentenes utdanning som koster; også fagskolene er i behov av en forutsigbar finansiering, slik at de kan levere utdanning av høy kvalitet. Derfor mener vi det er viktig at regjeringen jobber med en plan for å sikre nettopp denne forutsigbarheten.

Til slutt: Denne meldingen fra regjeringen var god, og etter en grundig komitebehandling har den nå blitt enda bedre. Men vi er ikke i mål. Fagskolesektoren vil måtte endre seg, og vi som politikere må legge til rette for gode rammevilkår for skolene, for lærere og for studenter i alle aldre i årene framover.

Med det tar jeg opp det siste forslaget SV står bak.

Hege Bae Nyholt (R) [15:46:30]: Fagskolene er arbeidslivets skoler. Det er skoler som tilbyr korte, spissede utdanninger. Fagskolene har kapasitet til å ta opp og ned tilbud og raskt møte behov som oppstår. Fagskolene er en mulighet for kompetansepåfyll, etterutdanning, jobbskifte og for ganske mange studenter med fagutdanning en mulighet til høyere utdanning. Når stadig flere ungdommer velger å ta yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, er det avgjørende å styrke mulighetene for videre kompetanseutvikling. Derfor er denne meldingen viktig.

Rødt mener at fagskolene spiller en helt sentral rolle i å utvikle kompetanse i tråd med det behovet Norge har i dag og i framtiden. Derfor har Rødt prioritert å styrke fagskolene i våre alternative budsjetter. Vi har konsekvent satt av penger til å oppnå de målsettingene regjeringen selv har formulert i Hurdalsplattformen – innimellom har det føltes som vi har vært mest opptatt av den plattformen. I fjor fikk vi endelig vedtatt i Stortinget at det skal komme et eget studentombud for fagskolestudentene, bl.a. etter påtrykk fra Rødt.

Samfunnet trenger fagskolene, men fagskolene har altfor lenge vært nedprioritert, nesten så det har føltes som de er annenrangs.

Derfor er det gledelig at det nå åpnes for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå seks og syv i en egen yrkesfaglig søyle. Det at vi nå får et to-søylesystem, er avgjørende for å ivareta det særegne ved de praktiske og erfaringsbaserte utdanningene. Dette er endringer som lenge har vært etterspurt av fagskolesektoren. Jeg vil derfor benytte anledningen til å si både godt jobbet og gratulerer til Thea, til Henning, til Kim Terje, til Arvid, ja, til alle i ONF, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, til Fagskolerådet og til alle andre allierte.

Det viktigste i verden er ikke hvilke titler som skal knyttes til disse nye utdanningsløpene, men når sektoren virker å være samstemt, ser ikke vi i Rødt noen grunn til å krangle på det. Derfor er Rødt tydelig på at yrkesbachelor og yrkesmaster er gode navn. Vi tror heller ikke, som deler av den mer akademiske høyere utdanningssektoren hevder, at det vil føre til masse forvirring.

Stavanger Aftenblad fortalte tidligere i år om hvordan det på Fagskolen Rogaland har vært en eksplosjon i studieavgiften. Mange av disse studentene endte med å måtte betale flere tusen kroner. For Rødt er det viktig at utdanning skal være tilgjengelig for alle, og derfor er gratisprinsippet essensielt. Det er derfor en seier at en samlet komité er enig i at vi skal gå gjennom finansieringen av fagskolene og vurdere det opp mot gratisprinsippet.

Studentene har også de siste årene fått høyere utgifter til mat, strøm og hus. Rødt mener derfor det er riktig å senke renten på studielånet, og at det trengs bedre støtteordninger for fagskolestudentene, slik at det å utvikle sin kompetanse ikke blir en økonomisk byrde i allerede trange tider. Derfor foreslår vi at regjeringen skal legge fram en lønnsstøtteordning for etter- og videreutdanning. Dette er inspirert av et forslag fra fagbevegelsens representanter i kompetansereformutvalget.

Vi sparer det beste til slutt. Nå skal Stortinget vedta at regjeringen skal jobbe for å koble høyrere yrkesfaglig utdanning til ECTS, European Credit Transfer and Accumulation System. Dette er en stor seier for ONF og resten av sektoren. De skal ha takk for å ha stått i denne kampen i tykt og tynt i møte med flere tunge aktører som ikke ønsker dette. Jeg må nesten kommentere det paradoksale i at regjeringen selv har lagt fram en melding der internasjonalisering er et mål, og samtidig vist seg så motvillige til å faktisk få til en forpliktende tilkobling til ECTS.

Alfred Jens Bjørlo (V) [15:50:36]: Eg vil på vegner av Venstre også gratulere med dagen til gode politiske kollegaar og ikkje minst til fagskulane. Fagskulane har spelt og vil spele ei sentral rolle i å utdanna dei folka arbeidslivet og verdiskaparane våre treng framover. Vi veit vi har utfordringar med å få tak i kvalifiserte folk her i landet. Veldig mange arbeidsgjevarar melder at dei ikkje får tak i kompetansen dei treng. Vi veit at fleire som er i arbeidslivet, kjem til å trenge påfyll av kompetanse i åra framover, og vi treng å hente fleire av dei som er på utsida av arbeidslivet, tilbake eller inn i ein god, trygg jobb som gjev både meining, meistring og moglegheit til å forsørgje seg sjølv.

For Venstre har det vore viktig å sende eit signal om at det norske utdanningssystemet skal ha to likeverdige utdanningssøyler, ei akademisk og ei yrkesfagleg. For Venstre handlar ikkje det å løfte høgare yrkesfagleg utdanning om å byggje ned den akademiske utdanningssøyla, eller at all utdanning skal bli akademisert. Nei, det handlar om å styrkje og dyrke eigenarten til dei to søylene. Det handlar om å sikre mobilitet for fagskulestudentane og sørgje for at utdanningssystemet vårt heng saman.

Vi er fornøgde med at fleirtalet i komiteen gjev ei tydeleg bestilling på at høgare yrkesfagleg utdanning skal plasserast på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det vil ha stor betydning for både fagskulestudentane, fagskulane og arbeidsmarknaden.

Venstre trur fagskulane kan spele ei større rolle i realkompetansevurdering av folk som har behov for å få vurdert kva dei har med seg av kvalifikasjonar inn i eit utdanningsløp. Det er viktig for dei som står på utsida av arbeidslivet og har kvalifikasjonar dei har opparbeidd seg i løpet av eit langt liv.

Det er nokre viktige premissar for at dei gode intensjonane i fagskulemeldinga skal kunne realiserast. Svaret på desse viktige spørsmåla meiner eg og Venstre ikkje er like tydeleg i meldinga. Det første handlar om at det offentlege må gjere noko med dei lange saksbehandlingstidene for å få godkjent studia studentar ønskjer seg, og næringslivet treng. Det andre store spørsmålet som ikkje er like tydeleg svara på, handlar om å sørgje for at rammene for finansiering av fagskulane er føreseielege, effektive og tilstrekkelege til at fagskulane faktisk kan spele den viktige rolla dei er tiltenkt i framtidas kompetansearbeidsmarknad.

Dei to spørsmåla som til no ikkje er godt nok svara på, har Venstre vore med og løfta i behandlinga av denne saka. Eg vil understreke at her treng fagskulane og dei som skal gå på fagskulane, svar. Vi håpar regjeringa er innstilt på å innfri og sørgje for at både effektivitet, saksbehandlingstider og finansiering blir forbetra.

Statsråd Sigrun Aasland [15:54:12]: Jeg vil takke for gode innlegg så langt i debatten på det som er en historisk dag for fagskolene i Norge.

For Arbeiderpartiet er folk vår aller viktigste ressurs, og vår største oppgave i årene som kommer, er å sørge for at vi har rett kompetanse for et arbeidsliv i stadig endring, der folk skal ha en trygg jobb, og det betyr relevant kompetanse gjennom hele livet. Det gjelder fra grønn og digital omstilling til økt behov for helsetjenester, og i en mer usikker verden må vi også i større grad prioritere forsvar og sivil beredskap.

Vi må sikre at Norge har kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer og legge til rette for at hele befolkningen skal kunne videreutdanne og spesialisere seg gjennom yrkeslivet. Fagskolene er viktige for å få mer og riktig kompetanse i arbeidslivet. De tilpasser seg skiftende behov, de arbeider tett med arbeidslivet, med offentlig sektor og næringslivet, og de tilbyr praksisnære og fleksible utdanninger gjennom hele livet.

Omtrent en tredel av arbeidsstyrken, 850 000 sysselsatte, har videregående opplæring som sin høyeste fullførte utdanning, og av disse har mer enn 660 000 yrkesfaglig kompetanse. Med søkertallene til videregående opplæring nå ligger vi an til å få enda flere yrkesfaglig utdannede. Det er veldig bra, og fagskoleutdanning er i all hovedsak den arenaen der fagarbeidere har tilgang på formell videreutdanning og livslang læring. Fagskoleutdannede får også jobb, fordi de har svært relevant kompetanse.

Det er et mål for regjeringen å få flere fagskoleutdannede, slik at arbeidslivet får dekket kompetansebehovene i større grad enn i dag. Derfor er jeg veldig stolt av det arbeidet denne regjeringen har gjort for fagskolene, og jeg har lyst å løfte fram fem hovedgrep fra denne meldingen.

For det første er det viktig for oss å bygge opp kapasiteten i fagskolesektoren, og de siste tre årene har vi tildelt midler til 2 000 nye studieplasser i fagskolene.

For det andre har vi i arbeidet med meldingen hatt en omfattende og grundig gjennomgang av finansieringssystemet, og vi vil styrke finansieringen av fagskolene gjennom å øke den resultatbaserte uttellingen for gjennomførte studiepoeng. Dette er midler som inngår i driftstilskuddet som fylkeskommunene fordeler til fagskolene.

For det tredje vil vi – og foreslår – at fagskolene skal få driftstilskudd tildelt som en rammetildeling, med overordnede føringer fra fagskolene. Det betyr større handlingsrom og mer forutsigbarhet for fagskolene, som representanten fra Venstre etterlyste.

For det fjerde vil vi styrke arbeidet med kvalitet i fagskoleutdanningen. Kvalitetsbegrepet blir derfor videre utredet, og dette er viktig for å støtte opp under fagskolenes samfunnsoppdrag.

For det femte – sist, men ikke minst – innfører vi nå en yrkesfaglig søyle i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og jeg er veldig glad for at forslaget har fått så bred støtte fra komiteen, fra partene i arbeidslivet og fra utdanningssektoren. En egen yrkesfaglig søyle vil gjøre fagskoleutdanningen mer synlig og bidra til en tydelig karrierevei for fagarbeidere.

Vi står samlet i ønsket om å løfte høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg er glad for at representanten Wøien Funderud har lagt bort sine bekymringer, og jeg har lyst til å gi honnør til min forgjenger Oddmund Hoel for et godt arbeid med fagskolene og fagskolemeldingen.

Så er det et mål å legge til rette for mobilitet og internasjonalisering for fagskolene og fagskolestudentene. Derfor har vi igangsatt en utredning som ser på hvordan vi kan gjøre dette, og hvordan vi kan innlemme fagskolene i ECTS-tilknytning. Dette vil jeg komme tilbake til Stortinget med mer konkret utgreiing om.

Fagskolene leverer høyt etterspurt kompetanse til hele samfunnet, og det er gledelig at det er så stor grad av enighet om ambisjonene for framtidens fagskoleutdanning.

Elise Waagen (A) [16:04:46]: I dag er det en stor dag for fagskolesektoren. I dag slår vi fast – det er ganske enstemmig, det er et bredt flertall i komiteen som stiller seg bak – fagskolenes betydning som en vesentlig del av utdanningssystemet.

Det er enstemmighet rundt at fagskolene bør styrkes ytterligere framover. Gjennom denne meldingen legger Arbeiderpartiet og regjeringen fram en rekke gode tiltak som har vært etterspurt både av fagskolene selv og fagskolestudentene. Dette viser at vi er på rett vei, og med denne meldingen hever vi fagskolenes betydning. Med dette viser Arbeiderpartiet sitt hjerte for fagskolene og yrkesfagene, og ikke minst at vi med disse tiltakene er med på å bygge landet for framtiden.

Jeg vil særlig kommentere noen punkter i debatten. For Arbeiderpartiet er det viktig at nye fagskolegrader på et høyere nivå. som er helt på sin plass, ikke skal bli en universitetsgrad light, nettopp fordi en fagskolegrad står på egne bein. Den er selvstendig, den er verdifull, den er faglig solid, og det er kompetanse som vi har behov for. Se bare på NHOs kompetansebarometer. Dette er kompetanse som arbeidslivet skriker etter.

Ved tilkoblingen til ECTS er det viktig at vi ikke mister fagskolenes egenart. Dette er jeg sikker på at regjeringen kommer til å følge opp på en god måte, og dette har også Arbeiderpartiet synliggjort i sine merknader i innstillingen. Nettopp fordi vi trenger fagskolene for det fagskolene er, må vi også passe på at de har sin egenverdi.

Nå bygger vi et helt nytt, fullverdig utdanningsløp, stein på stein, sammen med sektoren selv og studentene. Jeg har tillit til at regjeringen følger opp de vedtakene vi gjør i dag, på en god måte. Fagskolene leverer høyt etterspurt kompetanse, og de mindre uenighetene som det egentlig er i denne saken, er jeg sikker på at vi gjennom de utredningene som ligger der, skal finne gode løsninger på. Så først og fremst representerer denne saken egentlig bare en milepæl for fagskolene og en viktig oppfølging av tiltak som regjeringen nå har satt i gang, og som viser at denne regjeringen satser på fagskolene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:07:40]: Hurra for fagskolene, som Stortinget løfter i dag. Over tid har det vært en økning i antallet studenter i Norge og så vidt jeg vet en dobling av antallet fagskolestudenter. Vi har endret strukturen i universitets- og høyskolesektoren, og jammen har ikke fagskolesektoren også endret seg enormt. Arbeidslivets utdanninger er der bedrifter, næringsliv og behov i det offentlige raskt svares ut ved at fagskoler kaster seg rundt og kan bygge på erfaringsbaserte utdanninger som har god kompetanse og tilknytning til den virkeligheten og hverdagen folk skal ut i.

Senterpartiet har alltid anerkjent fagskolenes egenart og posisjon for å fremme utdanning og kompetanse i Norge. Jeg må si at flertallet i Stortinget de senere årene har dratt beina etter seg, men de skal ha honnør for i dag å samle seg i Stortinget om å peke ut retning og løfte fagskolene, noe de har fortjent.

Vi har gått fra å ha en fagskolesektor som lå under kunnskapsministeren i den forrige høyreregjeringen, til nå å være under høgere utdanningsministeren og selvsagt få sin anerkjennelse og plass på flere måter.

Før valget i 2021 var Senterpartiet opptatt av flere studieplasser og en opptrappingsplan. Vi var opptatt av kvalitetsarbeid og mer utviklingsmidler. Vi var opptatt av å få et fagskoleombud, og vi var opptatt av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Vi var også opptatt av å få mer tilgjengelig utdanning i hele landet. Alle disse punktene innfrir fagskolene på, og i dag anerkjenner Stortinget det.

Arbeidslivet etterspør disse utdanningene. Utsynsmeldingen pekte på det, noe Stortinget også har gitt sin tilslutning til. Studiebarometeret har pekt på fornøyde studenter, og at de har høy arbeidslivsrelevans, som også Stortinget har vært opptatt av tidligere. Nå er vi i den situasjonen at mer enn 50 pst. av ungdommene velger yrkesfag på videregående skole. Da er det jammen på sin plass at fagskolenes neste forløsning starter.

Fagskoleombudet kommer på plass. Fylkenes rolle og finansiering styrkes, og ansvaret tydeliggjøres. Det er også viktig med små og nasjonale fag, som skal følges videre opp, i tråd med innstillingen. Senterpartiet har også pekt på maritime og kreative fag, helse- og oppvekstfag og sosialfag, som bidrar til å ta landet framover. Finansiering skal også følges videre opp, i tråd med forslag som allerede er fremmet.

Realkompetansevurdering er viktig for å fange opp flere som kan bli fagskolestudenter. Ikke minst vil tilknytningen til ECTS, som er det europeiske systemet for merittoverføring og -akkumulering, få fram vekting og karakter for fagskoleutdanninger også – i motsetning til det som forrige taler la det fram som. Parallell søyle kommer parallelt.

Bedrifter og fagskoler har ventet tålmodig. Jeg vil takke både Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, ONF, og Fagskolerådet, med flere ledere. Ikke minst vil jeg også takke for samarbeidet i komiteen.

Øystein Mathisen (A) [16:10:55]: Fagskolene er motoren for framtidens verdiskaping. Norsk næringsliv står midt i store og krevende omstillinger. Vi skal gjennom en grønn og digital overgang som krever mer kompetanse, ikke mindre. Samtidig melder stadig flere bedrifter om at de ikke får tak i folk. Det handler ikke bare om at det er få som søker, men også om at kandidatene ikke har den riktige kompetansen. Skal vi lykkes, må vi satse mye mer på høyere yrkesfaglig utdanning – fagskolene.

I dag har én av tre yrkesaktive i Norge videregående skole som høyeste utdanning. For dem vil fagskolene være hovedveien til å heve kompetansen og møte de nye kravene som stilles i arbeidslivet. Det gjelder alt fra industriarbeidere, elektrikere, helsefagarbeidere til ansatte i transport og bygg.

Med korte, praksisnære utdanninger gir fagskolene mulighet til å lære mer uten å måtte flytte, slutte i jobben eller gå i gang med lange heltidsstudier. En styrket fagskolesektor betyr mer lønnsomhet for bedriftene. Med riktig kompetanse blir det enklere å øke produktivitet, innføre ny teknologi og finne gode løsninger for det grønne skiftet. Dette er avgjørende i en tid da vi mangler både arbeidskraft og fagfolk, og der effektiv ressursbruk blir et konkurransefortrinn.

Fagskolene gjør det også enklere for folk å stå i jobb lenger, bytte yrke og å komme tilbake etter å ha vært utenfor arbeidslivet. Utdanningene skal også være tilgjengelige over hele landet, noe som gir distriktene bedre muligheter til å utvikle lokalt næringsliv og tilby gode velferdstjenester.

Arbeiderpartiet gjennomfører nå en styrking av fagskolene, med bedre finansiering, mer fleksibilitet og sterkere samarbeid med arbeidslivet. Det er et viktig skritt for å sikre flere fagfolk og mer kompetanse i hele landet. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, skal vi ha høy sysselsetting, og skal vi ha en bærekraftig velferd, må vi investere i kompetansen som trengs for å få jobben gjort. Da er fagskolene helt avgjørende og et svar på utfordringen.

Jorodd Asphjell (A) [16:13:28]: «Fagfolk for en ny tid». Det har vært en lang reise, dette arbeidet med fagskolene – fra første gang vi behandlet fagskolemeldingen til dagens behandling – men det har vært en god reise. Ikke minst har det vært en god reise med gode resultater. Det viser dagens behandling.

Fagarbeidere styrker konkurransekraften i næringslivet, og de forbedrer kvaliteten på våre velferdstjenester, enten det er i barnehagen, i skolen eller innenfor helsesektoren. Stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid» fornyer, forbedrer og forsterker fagskolenes rolle i samfunnet og studentenes status. Vi har en regjering og en statsråd som leverer, og vi har i dag over 30 000 fagskolestudenter. Det er en formidabel økning siden da vi startet på denne reisen.

Mange av dagens fagskoleutdanninger vil være like relevante for å imøtekomme arbeidsgiveres behov i framtiden også. Det er nettopp dette fagskolene er gode til: å tilpasse utdanningen sin til det arbeidslivet og næringslivet etterspør til enhver tid, i hele landet. Det har vi sett i forbindelse med høringen også. Vi har hatt godt samspill med næringslivets organisasjoner, enten det er LO eller NHO, og ikke minst med studentene selv. Disse har vært aktive pådrivere for å forbedre og forsterke kvaliteten.

Framtiden trenger gode og dyktige fagarbeidere med spesialkompetanse – vi trenger det nå, men også i årene framover, og i hele landet. Enten det er innenfor privat eller offentlig sektor, trenger vi denne spesialkompetansen.

En tidligere kollega av meg ble godt kjent da han snakket om «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen», men jeg vil si fagskolen, fagskolen, fagskolen. Dette er studentenes framtid og arbeidslivets framtid. Tusen takk til regjeringen og statsråden for et godt arbeid og for det som blir levert i dag.