Presidenten [14:07:31 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ragnhild Male Hartviksen (A) [14:08:05 ] (ordfører for saken):
Som sakens ordfører vil jeg innledningsvis benytte anledningen til
å takke forslagsstillerne for å løfte denne viktige saken på dagsordenen,
om en tiltakspakke mot voldtekt. Dernest vil jeg takke komiteen for
et godt samarbeid i saken og ikke minst statsråden for et godt,
grundig og utfyllende svar til forslaget, et svar som også ligger
vedlagt saken.
Først vil jeg redegjøre for komiteens syn på
saken, og jeg vil starte med å trekke fram at komiteen i denne saken
deler forslagsstillernes beskrivelse av at voldtekt er et omfattende
og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Voldtekt må derfor både forebygges
og bekjempes. I tillegg til at voldtekt er en alvorlig samfunnsutfordring, er
det også et alvorlig helseproblem som kan ramme alle.
I behandlingen av saken har komiteen vektlagt NOU-en
fra 2024, som heter Voldtekt – et uløst samfunnsproblem, og ikke
minst de tiltakene som utvalget anbefaler i denne. Disse tiltakene
omhandler i hovedsak fem oppfølgingsspor: en helhetlig og samordnet
politikk, forebygging, støttetjenester, straffeforfølging og ikke
minst viktigheten av forskning.
Videre vil jeg redegjøre for Arbeiderpartiets
syn på saken. Da vil jeg først slå fast at det ikke må være tvil
om at voldtekt er en grov integritetskrenkende kriminalitet, og
videre det faktum at voldtekt kan gi omfattende helseskader, og
at det medfører store belastninger for dem som utsettes for det.
Forebygging og bekjempelse av seksuallovbrudd har derfor vært høyt
prioritert av regjeringen.
Jeg vil understreke at mange av de utfordringene som
forslagsstillerne peker på, følges tett opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble
behandlet og vedtatt av Stortinget i mai 2024. Dette gjelder bl.a.
tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende
tiltak i tjenestene, forebygging og styrket forskningsinnsats.
Jeg vil avslutningsvis nevne at vi også har
en annen viktig sak på dagsordenen som må ses i sammenheng med denne
saken, en sak regjeringen har levert, som samsvarer med forslagsstillernes
forslag nr. 20, nemlig samtykkeloven. Vi i Arbeiderpartiet håper
og tror på fortsatt godt tverrpolitisk samarbeid i det videre arbeidet
med denne loven for å markere en samlet innsats på dette viktige
området, nemlig seksuallovbrudd og voldtekt.
Guro Angell Gimse (H) [14:10:58 ] : Jeg tror alle i salen her
er enige om at voldtekt er et stort samfunnsproblem. Både menn og
kvinner utsettes for voldtekt, selv om undersøkelser viser at kvinner
opplever voldtekt flere ganger i løpet av livet. Voldtekt skjer
i hjemmene, på utesteder, i taxier, på arbeidsplassen. Det er til
og med et mektig våpen i krig og konflikt, hvor barn av krigen fødes.
Det er utrolig viktig at vi fortsetter å snakke
om voldtekt, også fordi temaet knyttes opp mot mye skam hos enkelte
personer. Kvinner som menn skammer seg over å ha blitt krenket på
denne måten. Mange unnlater å anmelde og oppsøke hjelp fordi de
opplever handlingene som så krenkende og skammelige. Det mest intime i
livet er dratt ned i sølet.
Til tross for dystre historier og tall er det
likevel grunn til en forsiktig optimisme. Det er en større bevissthet
rundt disse handlingene nå enn tidligere. Temaet løftes ofte her
på Stortinget. Representanten Hartviksen nevnte NOU-en Voldtekt
– et uløst samfunnsproblem, som kom i fjor. Solberg-regjeringen
hadde også vedvarende fokus på voldtekt og vold i nære relasjoner,
gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep, og løftet temaet
internasjonalt. Det ble bl.a. gitt 1 mrd. kr til bekjempelse av
voldtekt i krig og konflikt.
Vi må fortsette å snakke om hvordan kvinner
og menn blir usynlige ofre, og at det skjer overalt. Selv om vi
ikke stemmer for forslagene fra SV, er det veldig bra at dette representantforslaget
kom, sånn at vi får muligheten til å løfte problemet og synliggjøre
manglene.
Voldtektsutvalget, som kom med sin rapport
i fjor, som sagt, sier at til tross for at voldtekt og andre former for
seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk,
har myndighetene ikke lyktes med å forebygge og bekjempe voldtekt
i Norge. Utredningen viser at det er store mangler i alle ledd i
systemet for å forebygge og bekjempe voldtekt, fra forebygging til
etterforskning og straffeforfølgning, så vel som de utsattes hjelpetilbud.
Vi må derfor gjøre mer. Representanten Hartviksen nevnte at vi nå
skal snakke sammen om en samtykkelov, om en endring i voldtektsbestemmelsene, så
jeg gleder meg til fortsettelsen her.
Else Marie Rødby (Sp) [14:13:59 ] : Takk til forslagsstillerne
for å sette et viktig tema på agendaen. Vi må nok bare erkjenne
at vi ikke har lykkes fullt ut i arbeidet mot voldtekter, og at
arbeidet må fortsettes og styrkes. Det mener jeg at Senterpartiet
har bidratt til i regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Arbeidet
for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd har vært høyt prioritert,
enten det er gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep, økte
midler til politiet, sterkere styringssignaler i politiet eller
forslagene til endring i straffeloven om seksuallovbrudd, som allerede
har vært omtalt.
Voldtekt er alvorlig kriminalitet, og det skal
behandles deretter. Det påfører skader som forfølger dem som er
utsatt for det, for livet, og det fratar folk en grunnleggende trygghet.
Det er en krenkelse av en annens integritet, som vi som samfunn
med tydelighet må slå fast at er helt uakseptabel.
Det er opprørende å se statistikken som viser
at så mange som én av fem kvinner opplever å bli voldtatt minst
én gang i livet. I tillegg har 3 pst. av menn vært utsatt for voldtekt.
Bak prosentene er dette høye tall. Når vi også vet at mange ikke
anmelder voldtekt i frykt for å ikke bli trodd, er det en fullstendig
uholdbar situasjon.
I en stadig mer grenseløs sosiale medier-tilværelse og
med lett tilgang til nettporno blir barn og unge stadig utsatt for
usunne og farlige holdninger til kropp, grenser og seksualitet.
Det er sterkt bekymringsfullt, og det hviler derfor et ansvar på
oss alle om å snakke om voldtekt på en måte som gjør at barn og
unge lettere kan forstå hva som er greit, og hva som ikke er greit.
Vi kan ikke løse dette problemet med regler
og straffebestemmelser alene, selv om den normative effekten i samfunnet
av dette er viktig. Vi må også ha åpen og tydelig informasjon og
kommunikasjon som kan virke forebyggende og opplysende. Den må være
lett tilgjengelig, og den må være på et språk og i en form som kan både
forstås og aksepteres, også av barn og unge.
Jeg mener at Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet
i regjering har satt voldtekt på dagsordenen en rekke ganger, og
at statsrådens brev til komiteen viser omfanget av det viktige arbeidet
som er igangsatt, som er i tråd med intensjonen i dette representantforslaget og
i tråd med voldtektsutvalgets anbefalinger. Ikke minst har Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering arbeidet fram nettopp det som er
nevnt, den helhetlige gjennomgangen av straffelovens kapittel 26,
om seksuallovbrudd, som har ledet fram til den lovproposisjonen som
nå ligger til behandling i komiteen.
Så kan det hende at arbeidet framover også
vil vise behov for flere og andre tiltak for å fortsette innsatsen mot
voldtekter og mot seksualisert vold, og Senterpartiet vil være opptatt
av å bidra i det arbeidet også framover.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:17:01 ] : Eg tar med ein gong
opp forslaga vi har i saka. Så vil eg takke statsråden for eit fyldig
svar. Det skal seiast, sjølv om statsråden ikkje går inn for nokon
av forslaga – bortsett frå det aller siste, der det handlar om avgjerda
om at «ja betyr ja», som vi òg behandlar i komiteen no.
Valdtekt er eit svært samfunnsproblem og noko
vi må ha som mål å nedkjempe og ikkje akseptere. Éi av fem kvinner
oppgir at dei har opplevd valdtekt, og det var bakgrunnen for at
SV i 2022, gjennom forhandlingar med regjeringa, fekk sett ned eit
valdtektsutval. Dei var ferdige med anbefalingane sine i mars i
fjor. Anbefalingane er ganske omfattande, og det er i stor grad
dei vi følgjer opp i representantforslaget vi behandlar i dag.
Forslaga strekkjer seg frå alt frå førebygging
til det tverrsektorielle arbeidet. Her er det veldig mange departement
som er nødvendige for å få bukt med problemet. Det er også arbeidet
til politiet – 80 pst. av alle valdtektsmeldingar blir lagde bort
i dag. Saksbehandlingstida er veldig, veldig lang. Det er også lagt
ned ei eiga valdtektseining i Kripos, og vi føreslår å gjenetablere
ho og at det blir ei ordentleg prioritering i politiet. I tillegg
er det ulike former for saksbehandlingstid, som er veldig belastande,
og som vi føreslår å få ned. Vi føreslår også betre forhold for
fornærmede i møte med politi, domstol og så vidare, kompetanseløft,
meir spesialisert kompetanse i både politiet og tenestene og å styrkje
oppfølginga og erstatninga. Det er oversikta over dei forslaga vi fremjar.
Det valdtektsutvalet fant, var at det i dag
ikkje er noko systemisk arbeid mot valdtekt. Viss ein ser på tildelingsbrevet
til politiet frå regjeringa for 2025, står det at kampen mot overgrep
framleis skal prioriterast høgt. Ein kan jo spørje seg om det framleis
faktisk er prioritert, når arbeidet er såpass svakt handtert av
politiet, der det meste blir lagt bort, der saksbehandlingstida
er så omfattande, og der behovet for å trygge befolkninga ikkje blir
ivaretatt.
Presidenten [14:20:01 ]: Da er SVs forslag
i saken å anse som opptatt.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:20:19 ] : Voldtekt og seksuelle
overgrep er noe av det mest alvorlige et menneske kan bli utsatt
for, og det er et utbredt samfunnsproblem. Så mange som én av fem
kvinner har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, noe som
er dypt alarmerende tall. Voldtektsutvalget feller en knusende dom
over jobben vi som samfunn har gjort – eller snarere ikke har gjort
– for å få ned voldtektstallene. Oppklaringsprosenten synker, og
samtidig øker voldtektstallene og stadig færre blir dømt for å ha
voldtatt.
I dette forslaget kommer SV med veldig mange
gode forslag. Venstre støtter mange av dem, og så er det noen tiltak
vi tenker at ikke er like treffende, og derfor ikke stemmer for.
Jeg skal gå nærmere inn på noen av forslagene vi stemmer for.
Voldtekstutvalget peker på at voldtektssaker
håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse
på området, og at mange saker blir liggende ganske lenge uten at
noe skjer. Dette er uholdbart. Dette er ofte saker der det er et
krevende bevisbilde, og det er ofte behov for spesialkompetanse
hos dem som etterforsker sakene, og dem som sikrer bevis.
Venstre mener det må rettes en særlig innsats
i politiet mot å etterforske voldtektssaker og føre dem for retten.
Derfor øremerket vi kr. 50 mill. kr til etterforskere og påtalejurister
som jobber dedikert med volds- og seksuallovbrudd, i vårt budsjett
for 2025. Vi støtter derfor selvfølgelig forslag nr. 5, fra SV.
I 2016 ble det besluttet opprettet støttesentre
for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikter for å gi en bedre
oppfølging av ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden.
Støttesentrene er et tilbud til dem som er utsatt for integritetskrenkende
kriminalitet, bl.a. voldtekt. Sentrene kan hjelpe med informasjon,
veiledning, det å anmelde, støtte til politianmeldelse, vitnestøtte,
bistand under og etter rettssak og hjelp til å søke voldsoffererstatning.
Støttesentrene har selv i innspill til voldtektsutvalget
oppgitt at de i svært liten grad har kontakt med sårbare grupper
av utsatte. Med sårbare grupper sikter støttesentrene bl.a. til
personer i aktiv rus, skeive, eldre personer, personer med psykisk
utviklingshemning og utsatte for mishandling i nære relasjoner.
Vi støtter derfor også forslag nr. 11, fra SV.
Voldtektsutvalget slår også en fellende dom
over voldserstatningsloven. Her fikk Venstre heldigvis flertall for
at den skulle evalueres etter at det var gått to år. Nå har det
gått to år, så justisministeren kan sikkert si noe mer om hvordan
det ligger an med den evalueringen.
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:23:40 ] : Som det er påpekt:
Voldtek er en grov integritetskrenkelse. Det er alvorlig kriminalitet.
Forebygging og bekjempelse av seksuallovbrudd prioriteres derfor
høyt av denne regjeringen, som det også gjør tverrpolitisk. Vi skal
legge til rette for at det skapes en kultur der respekt for andres grenser
er en selvfølge, og der vi ikke tolererer noen form for seksuelle
overgrep.
Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig
del av arbeidet for å styrke innsatsen på feltet. Utredningen ble
overlevert, som det er sagt, i mars 2024 og har deretter vært på
bred offentlig høring.
Flere av de utfordringene som forslagsstillerne
peker på, følger vi opp gjennom tiltak i opptrappingsplan mot vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som Stortinget behandlet
i mai i fjor. Det gjelder bl.a. tiltak for å styrke etterforskningen
i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, styrket forebygging og
ikke minst målrettet forskningsinnsats.
Voldtekt er inntatt som integrert del av mandatet
til den tverrdepartementale gruppen som følger opp opptrappingsplanen
og koordinerer gjennomføringen av Istanbul-konvensjonen. En viktig
del av gruppens arbeid framover er å utvikle et nasjonalt forebyggingsprogram,
der voldtekt blir inkludert. Det vil sikre felles innsats på tvers
av sektorer og forvaltningsnivåer, helhet og langsiktighet i arbeidet.
Istanbul-konvensjonen er et viktig verktøy
som både utfordrer og hjelper oss til å bli bedre på å forebygge
og bekjempe vold og overgrep mot kvinner. Den tydeliggjør våre menneskerettslige
forpliktelser, og etter endringer i straffeloven samsvarer norsk
rett med de forpliktelsene vi har etter konvensjonen. Det er grunnen
til at jeg ikke ser behovet for å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven.
Det er avgjørende at både barn og voksne som
utsettes for voldtekt, får nødvendig hjelp til å bearbeide traumer
og komme seg videre i livet. Det er variasjoner med hensyn til hvordan
dette ivaretas i helsetjenesten. Gjennom faglige retningslinjer
og veiledere skal derfor Helsedirektoratet legge til rette for et
mer likeverdig tilbud.
Rettssystemet skal behandle voldtektssaker
med den alvorlighet de fortjener, og gjerningspersoner bli stilt
til ansvar for sine handlinger. Som komiteen er vel kjent med, er
det lagt fram forslag for Stortinget til endringer i straffelovens
regler om seksualforbrytelser for å sikre bedre rettstilstand for
personer utsatt for voldtekt. Der har vi òg foreslått at bare ja
er ja, tas inn i voldtektsbestemmelsen.
Og når det gjelder voldsoffererstatningsloven,
skal den evalueres. Det oppdraget er gitt til advokatfirmaet Lund
& Co, og de har fått frist til 1. juli 2026.
Presidenten [14:26:44 ]: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:27:00 ] : Valdtekt er, som
vi alle einige om i denne salen, eit stort samfunnsproblem. Regjeringa
seier at dette skal prioriterast høgt. Kan statsråden fortelje om
det er nokon gode nyheiter i kampen mot valdtekt dei siste fem åra?
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:27:23 ] : Dette er et stort samfunnsproblem,
som representanten sier. Her holder det ikke med enkelttiltak. Her
må en jobbe bredt for å både forebygge bedre, oppklare disse alvorlige
lovbruddene og ivareta de utsatte på en god måte. Nettopp det at
det er et samfunnsproblem, betyr også at man må ha en bred tilnærming
til det, noe SV var med og sikre ved at en fikk satt ned et voldtektsutvalg som
har kommet med mange anbefalinger, og som også handlingsplanene
som Stortinget har vært med og behandle, bidrar til å få på plass.
Noe av det siste som skjedde, var at Riksadvokaten igjen
har foretatt en kvalitetsundersøkelse av straffesaksbehandlingen
knyttet til voldtektssaker. Jeg forventer at de funnene en har gjort
der, følges opp av relevante tiltak fra både Riksadvokatens side
og politidirektørens side.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:28:25 ] : Grunnen til at eg
spør, er at i dei fleste regjeringserklæringane står det at ein
skal prioritere kamp mot valdtekt, og i tildelingsbrevet til politiet
står det at ein skal framleis prioritere dette høgt, osv. Men ser
ein på tala, ser dei framleis like grelle ut. Difor spør eg eigentleg
litt ope: Har vi nokon som helst tal som viser at det i kampen mot valdtekt
pågår noko positivt? Er det tal som går ned? Går saksbehandlingstida
ned? Er det fleire av dei melde sakene som faktisk ikkje blir lagde
bort? Er det nokon teikn på ei positiv utvikling?
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:29:14 ] : Jeg tror det er viktig
at både representanten og alle oss andre har tro på at politikk
virker. Her har en gjort en stor jobb så lenge jeg har vært med
i politikken, bl.a. med representanter fra Fylkesnes' parti. Jeg
husker Lisbeth Holand, og hvordan hun sto på i sin tid. Det er klart
at dette virker. Det er klart at det blir bedre. Jeg tror f.eks.
at vi også får mørketallene ned, at det er sånn at flere melder
ifra, som er helt avgjørende i straffesakssporet, selvfølgelig, men
også for å kunne ha en bedre ivaretakelse av de utsatte for voldtekt
og for vold i nære relasjoner. Jeg mener helt bestemt at vi skal
fortsette dette grundige arbeidet. Vi skal være utålmodig på vegne
av alle de kvinner og menn som opplever dette. Da vil jeg påpeke
at den proposisjonen som Stortinget har til behandling, som gjelder
seksualforbrytelseskapittelet, er veldig viktig i så måte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:30:23 ] : Eg hadde aldri begynt
med politikk og rekt opp handa til å bli folkevald om eg ikkje hadde
trudd at politikk betyr noko. Det er berre å sjå på verda i dag
kor avgjerande politikk er. Ein får til det ein vil. Ein får til
samfunnsendring dersom ein legg ordentleg innsats i det.
På dette området ser vi at resultata uteblir.
Det kan godt hende at statsråden ikkje på ståande fot klarar å framvise
tal, så eg skal ikkje lage nokon større sak av det. Men ein ser
at tala framleis er veldig grelle. Det er bakgrunnen for at vi
tok initiativ til å etablere valdtektsutvalet i 2022, med håp om
at vi i løpet av denne stortingsperioden skulle bruke dette fleirtalet
til å få på plass ein langt meir omfattande og mykje meir systematiske kamp
mot dette samfunnsproblemet, for nettopp å få banka ned desse tala,
få tryggja befolkninga og få tilliten tilbake til systemet. Det
er det eg eigentleg spør om: Kvifor klarer vi ikkje å få dei resultata
vi ønskjer å få til?
Statsråd Astri Aas-Hansen [14:31:32 ] : Igjen vil jeg si: Vi
må vite at dette hjelper, og det hjelper ved at en f.eks. har satset
10 mill. kr hvert eneste år på forskning, noe som ble foreslått
av min gamle sjef Grete Faremo da hun var justisminister, og som
ble satt i gang fra 2014. Det lå inne i budsjettforslaget fra den
rød–grønne regjeringen, og en ser at hvert eneste år siden 2014
har en brukt penger til dette. Nå inngår det i Forskningsrådet,
nå går det inn i deres forskningspott. Det er klart at det å få
denne kunnskapen, er noe som også bidrar til at vi rett og slett
også ser skumlere tall, eller tall som vi ikke liker, men som også
handler om at vi får mørketallene fram i lyset. En ting jeg bekymrer
meg over, er selvfølgelig at det er veldig mye høyere frifinnelsesprosent
i disse sakene enn det er i domstolene generelt. Det tror jeg at
den gjennomgangen som Riksadvokaten har gjort, vil være med å endre
på.
Presidenten [14:32:42 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.