Presidenten [16:33:30 ]: Etter ynske
frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tone E. Berge Hansen (A) [16:34:09 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken
også.
Videre viser jeg til dette representantforslaget,
som handler om en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd
større muligheter på arbeidsmarkedet. Forslaget legger opp til å
prøve ut arbeidsorientert uføretrygd og bruk av helsejustert lønn
for ulike grupper som står utenfor arbeid, bl.a. unge under 30 år.
I forbindelse med komiteens behandling er det
gitt mulighet for skriftlige innspill, og det var i alt fem enkeltpersoner
eller instanser som benyttet seg av den muligheten.
I Norge trenger vi at alle som kan jobbe, er
i jobb. Det er viktig for den enkelte å kunne ha en meningsfull jobb
å gå til og tjene til livets opphold, og det er samtidig svært viktig
at flere får en mulighet til å delta i arbeidslivet for å løse de
oppgavene som er nødvendig, og ikke minst bidra til å opprettholde
en solid og trygg velferdsstat. Derfor må vi føre en aktiv politikk
for å sikre målet om full sysselsetting.
I forrige uke voterte Stortinget over Meld. St. 33
for 2023–2024, En forsterket arbeidslinje. Her ble det vedtatt en
rekke tiltak som skal øke uføres muligheter for å bruke sin restarbeidsevne,
og det blir viktig framover å sette strøm på og bruke disse virkemidlene
for å oppnå at flere kommer i arbeid. Forslaget om å ta opp arbeidet med
arbeidsorientert uføretrygd fikk ikke flertall.
Komiteens tilrådning til dette representantforslaget fremmes
av et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, og lyder som følger:
«Dokument 8:122 S (2024–2025) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad
og Kjell Ingolf Ropstad om en uførereform som gir personer med gradert
uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet – vedtas ikke.»
Anna Molberg (H) [16:36:26 ] : Høyre har alltid vært positiv
til å teste ut ordninger med arbeidsorientert uføretrygd. Sysselsettingsutvalget
foreslo som kjent en slik modell i to runder, og dette gikk regjeringen
Solberg også videre med som et prøveprosjekt for unge under 30 år.
Meningen da var at ordningen skulle være frivillig og gi sterkere
insentiver for å jobbe på egne premisser uten å miste trygd. Personer
på arbeidsorientert uføretrygd skulle også få tett oppfølging fra
Nav og tilrettelegging på arbeidsplassen. Ordningen ligner ganske
mye på den danske fleksijobbordningen, der arbeidstid og oppgaver
tilpasses arbeidstakernes evne, og arbeidsgiver betaler for den
faktiske arbeidsinnsatsen. Resten av inntekten vil arbeidstakeren
få fra staten.
Regjeringen Støre videreførte Solberg-regjeringens politikk
på dette området, og arbeidet med å lage en forsøksordning ble også
iverksatt etter regjeringsskiftet. Men dessverre ble dette prosjektet
stanset etter budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV i 2024. Høyre mener det er sterkt beklagelig, all den tid vi
kunne hatt flere unge uføre i aktivitet og arbeid akkurat nå. Hadde
dette prosjektet blitt videreført, hadde flere fått muligheten til
å komme ut i jobb. Det snakkes alltid varmt om å la uføre jobbe
ved siden av trygd, og denne ordningen ville ha bidratt til at flere
nettopp kunne gjort det.
Høyre støtter med dette representantforslaget
fra Kristelig Folkeparti, og jeg tar med dette opp de forslagene
Høyre har sammen med Fremskrittspartiet.
Presidenten [16:38:17 ]: Da har representanten Molberg
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:38:34 ] : Senterpartiet har gått
grundig inn i temaet som dette forslaget angår, og det som er vårt
svar på forbedringer for dem som har svekket arbeidsevne, er et
statlig lønnstilskudd til bedriftene som sysselsetter arbeidstakere
med nedsatt arbeidsevne. Det gir en mulighet for at bedriftene kan
betale vedkommende en ordinær lønn.
Begrepet «arbeidsorientert uføretrygd» tror
jeg ikke det er mange, verken i denne salen eller utenfor, som forstår
hva betyr. Bare smak på uttrykket «arbeidsorientert uføretrygd».
Det som er realiteten i forslaget, slik Senterpartiet ser det, er
at det er en trygdejustert lønn. Det betyr at uføretrygdede personer
får lavere timelønn enn kollegaer for utføring av samme type arbeid.
Dette vil jo ikke være mulig å praktisere uten et komplisert regelverk
og et tilhørende omfattende kontrollregime. Det vil også kontinuerlig
føre til gnisninger på arbeidsplassene om hvem som er berettiget
til tarifflønn kontra dem som skal ha denne såkalte trygdejusterte
lønna.
Størrelsen på den trygdejusterte lønna blir
også et tilbakevendende tema om arbeidsevnen til den uføretrygdede
endres. Det er en virkelighet vi står oppe i hele tida. Det er også
uenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida om hvorvidt trygdejustert
lønn kan innføres i bedrifter både med og uten tariffavtale. Fagorganisasjonene
har i tilfelle en skulle prøve noe slikt stilt krav om at en skal
ha tariffavtale, noe som arbeidsgiversida ikke er enig i.
Vi i Senterpartiet mener at begrepet er misvisende, da
det tilslører det faktum at betalingen for arbeidet, altså lønna
for arbeidet, er forskjellig, og hele begrepet må derfor etter Senterpartiets
mening skrotes. Som sagt: Statlig lønnstilskudd, som en nå er enige
om skal satses på og som skal få en egen post på statsbudsjettet,
er vårt alternativ. Det er oppsiktsvekkende at Høyre ikke følger Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV på dette punktet.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [16:41:25 ] : Arbeidskraften er
vår viktigste ressurs. Den utgjør hele to tredjedeler av nasjonalformuen.
Samtidig er andelen av befolkningen i alderen 18–66 år som mottar
uføretrygd, betydelig høyere enn på begynnelsen av 1990-tallet. Den
er også mye høyere enn i Norges nordiske naboland. Ikke minst har
det vært en bekymringsfull økning blant de yngre. Til tross for
ønske om jobb og betydelig restarbeidsevne er det ofte vanskelig
for personer med helseproblemer å nå fram i konkurransen om jobber
i det ordinære arbeidsmarkedet.
Derfor foreslår utvalget en ny uførereform
for å gi personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet.
Personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne, har i mange
tilfeller lavere produktivitet også i den tiden de kan jobbe. Utvalget
foreslår en ordning inspirert av våre naboland, der et uførevedtak
kan gi anslag på reduksjonen i produktivitet per time. Arbeidsgiverne
kan betale en helsejustert lønn som tar høyde for redusert produktivitet.
Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn og eventuelt
også for redusert arbeid. Dette vil øke de uføres attraktivitet
på jobbmarkedet og gi dem større jobbmuligheter.
Parallelt med en sånn endring må det gjøres
en innsats i Nav med tilrettelegging, oppfølging og bistand for å
finne jobber til den enkelte i privat eller offentlig sektor. Dette
vil kreve økte ressurser til Nav, men i sum vil gevinstene langt
overstige disse kostnadene. Den uføre får bruke restarbeidsevnen
sin og oppleve glede og mening, virksomheten vil få sårt tiltrengt
arbeidskraft, og samfunnet får flere i arbeid og sparte utgifter.
Sysselsettingsutvalget anslår grovt en samlet innsparing for det offentlige
på rundt 17 mrd. kr som følge av at færre vil være uføretrygdede
og flere i gradert uføretrygd.
Lignende reformer har gitt gode resultater
i Sverige og Danmark. I Danmark kom hele 83 pst. av deltakerne i
arbeid to år etter at de kom inn i denne fleksible jobbordningen.
I Sverige er det svært få under 30 år som får uføretrygd.
Hvorfor en sånn reform ikke får de rødgrønnes stemmer,
sier mye om hvorfor vi trenger en ny regjering – en regjering som
er villig til å gjennomføre endringer som gir økt sysselsetting
og et sterkere fundament for det norske velferdssamfunnet, og som
gir den enkelte større mulighet for å delta i arbeidslivet og oppleve
glede og mening.
Kristelig Folkeparti vil derfor stemme for
forslagene fra Høyre, som er basert på våre forslag i representantforslaget.
Mímir Kristjánsson (R) [16:44:36 ] : Et sentralt krav og prinsipp
i det norske arbeidslivet er lik lønn for likt arbeid. Det finnes
også blant ikke-uføretrygdede arbeidsfolk stor forskjell på hvor
produktive folk er. Det finnes de som er syke ofte, og de som aldri
er syke. Det finnes de som er gamle, og de som er unge. Det finnes de
som jobber som ti ville hester, og de som bare gjør akkurat det
de skal. Men det er lik lønn for likt arbeid i Norge. Vi har et
prinsipp om at vi ikke skal skille på kjønn, alder eller sykdomsgrad
når vi betaler lønn for arbeid. Vi betaler lønnen for det arbeidet
du gjør.
Nå skal dette prinsippet, hvis Kristelig Folkeparti
og høyresiden får det som de vil, fravikes for de uføre. De skal
få ulik lønn for det samme arbeidet. De uføre som er på arbeidsorientert
uføretrygd, skal ikke gjøre noe annet på de jobbene enn de som ikke
er uføre, gjør. Men når de står der ved siden av dem som ikke er
uføre, og gjør nøyaktig den samme jobben, skal de få lavere lønn, og
så skal staten gå inn og kompensere dem over uføretrygden.
Det er å dele arbeidsfolk inn i et a- og b-lag.
Det er å skape et kunstig og urettferdig skille mellom dem som ikke
er uføre, og arbeidsfolk som er uføre og bidrar i arbeidslivet.
De uføre som bidrar i arbeidslivet, er en ressurs. De gjør ikke
noen dårligere jobb enn alle andre. Det er i alle fall ingen grunn
til å anta at de gjør det. Det å gå inn og si at de da skal få lavere
lønn, er helt feil vei å gå.
Dessuten er dette forslaget også en oppskrift
på sosial dumping, i den forstand at det vil lønne seg for en bedrift
å tiltrekke seg folk på trygdejustert lønn – tiltrekke seg folk
som gjør den samme jobben, men til ulik lønn, sånn at staten kommer
inn og dekker det over uføretrygden.
Det er ikke alle uføre som skal jobbe i det
hele tatt, men noen uføre kan og vil jo jobbe. De bør vi åpne dørene
for i arbeidslivet, men det har vi andre og mye bedre måter å gjøre
på enn dette, f.eks. gjennom lønnstilskudd, arbeidsmarkedstiltak
og også gjennom å endre alle de reglene som i dag straffer uføre
økonomisk hvis de jobber litt ved siden av trygden. Det er jo i
den enden vi er nødt til å begynne, ikke skape et helt nytt prinsipp
i norsk arbeidsliv, der vi for første gang tillater ulik lønn for
nøyaktig det samme arbeidet bare fordi man er ufør.
Statsråd Tonje Brenna [16:47:41 ] : Uføretrygd skal sikre inntekt
for personer som har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid,
varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. I vurderingen
av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på flere ting,
bl.a. alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter
på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende
tar arbeid. Når uføregraden fastsettes, skal inntektsmulighetene
i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de
inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet.
Forslaget som regjeringen fremmet i 2023-budsjettet
om arbeidsorientert uføretrygd, gjaldt forberedelser til et avgrenset
forsøk med to nye virkemidler: tett oppfølging fra arbeids- og velferdsetaten
og såkalt helsejustert lønn, for å gjøre unge uføre mer attraktive
i arbeidsmarkedet. Økt arbeidstilbud til unge uføre kan øke den potensielt
gjenværende inntektsevnen. Det kan dermed resultere i en gradert
uføretrygd i kombinasjon med inntekt i stedet for full uføretrygd.
Det var en forutsetning for forsøket at det skulle gis inntektssikring
i arbeidssøkerperioden. Budsjettenigheten mellom regjeringspartiene
og SV i 2024-budsjettet medførte at dette forslaget falt bort, og
det ble erstattet av et vesentlig bedre forslag.
Norges viktigste formue er befolkningens arbeidskraft.
Framover må vi klare å øke yrkesdeltakelsen. Dette er det bred politisk
enighet om. Det er riktig, som det blir sagt i dag, at Stortinget
nylig har behandlet en stortingsmelding om en forsterket arbeidslinje.
Nå skal vi ta flere grep for å øke overgangen til jobb og utdanning
for unge og samtidig forebygge og begrense tilstrømmingen til helserelaterte
ytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet har allerede i tildelingsbrevet
for 2025 fått i oppdrag å bistå uføre som henvender seg til Nav,
og jeg vurderer tiltak for å gi unge med uføretrygd målrettet informasjon
om mulighetene for arbeidsrettet oppfølging.
Jeg er glad for at komiteens flertall er enig
i at tiltakene i arbeidsmarkedsmeldingen er mer hensiktsmessige og
en bedre måte å jobbe for å nå målet om full sysselsetting enn å
ta opp igjen arbeidet med et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd.
Som jeg har gjort rede for i mitt brev til komiteen, gjensto det
også en rekke vanskelige spørsmål som ennå ikke var på plass, og
jeg er glad for at det er bred tilslutning om de tiltakene vi for
øvrig er enige om.
Presidenten [16:50:26 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se torsdag 15. mai