Sofie Marhaug (R) [18:15:41 ] : Det er planlagt store nettutbygginger
på Vestlandet i tiden som kommer. Behovet for disse er det egentlig
all grunn til å stille spørsmål ved. Noe av driveren bak planene
er elektrifiseringen av norsk olje og gass.
Denne politikken leder til at kraftoverskuddet
fra indre strøk på Vestlandet, der kraften produseres, flyttes ut
til kysten, der olje og gass utvinnes. Denne politikken favoriserer olje-
og gassnæringen på bekostning av mer klimavennlig fastlandsindustri
og andre næringer. Den globale effekten av elektrifiseringen av
sokkelen er også tvilsom. Det er ikke noe Rødt finner på; det er
en rekke seriøse forskere – deriblant Asbjørn Torvanger ved senter
for klimaforskning, CICERO – som sår denne tvilen.
For Rødt er det derfor uforståelig at denne
politikken på død og liv skal gjennomføres. Når det likevel er besluttet
å bygge mer nett på Vestlandet, er det minste vi bør kunne forvente,
at det gjøres på en mest mulig skånsom måte, både av hensyn til
naturverdier og av hensyn til kulturminner.
Likevel har Statnett lagt fram planer som ikke
har tatt hensyn til noen av delene. Lengst sør i Vestland fylke
er det bl.a. planer om en høyspentledning som direkte påvirker kulturminnet
Baroniet i Rosendal. Vestland fylkeskommune har gitt høringsinnspill
der de skriver at delstrekningen
«frå Blåfalli/Rosendal til Ljones berører
fleire landskapsvernområde og innfallsportar til Folgefonna Nasjonalpark.
Traseane går også igjennom det ypperste av fjordlandskap i Noreg,
Hardangerfjorden. Det er eit paradoks at føreslegne trasear har
langt større konsekvens for natur, landskap, lokalmiljø og artsmangfald
enn linja frå 60-talet som skal erstattast. Vestland fylkeskommune bed
difor om at eksisterande trase i langt større grad er eit alternativ
som må greiast ut vidare. Fylkeskommunen bed om at sjøkabel forbi
Rosendal, kryssing av Mauranger og Hardangerfjorden vert utgreidd
i kombinasjon med «gjenbruk av trase».»
I likhet med mange kommuner – Alver, Vaksdal,
Bergen – er også Vestland fylkeskommune negativ til den foreslåtte løsningen
mellom Samnanger og Kollsnes. Her ber Vestland fylkeskommune spesifikt
om å se på det som omtales som «alternativ 6.1, som fremja av Naturvernforbundet,
Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) og Bergen og Hordaland Turlag». Videre
skriver de i uttalelsen: «Alternativet synest å ha stort potensial
for auka samfunnsnytte, så vel som for mindre konfliktar med andre
viktige samfunnsverdiar».
Så vet jeg at statsråden vil vise til at dette
er prosesser som er under utredning, og at han ikke vil gripe direkte
inn i dette. Det er i hvert fall min mistanke at det er noe av svaret jeg
kommer til å få. Problemet med denne argumentasjonen er at den ikke
alltid gjelder.
Storting og regjering valgte å overstyre fagmyndighetene og
legge høyspentledningen i jord på vestkanten. Jeg snakker om den
tolv kilometer lange kraftlinjen mellom Hamang i Bærum og Smestad
i Oslo. Det var for Rødt helt greit. Det er gode grunner til at
man gjorde det. Men det vi lurer på, er om vi ikke også bør gjøre
det når det gjelder den verdifulle naturen og de verdifulle kulturminnene
på Vestlandet. Det er de som står i fare nå.
Vi har signert en naturavtale som sier at vi
skal verne 30 pst. av naturen vår. Om UNESCO-biosfæreområdet i Nordhordland,
som vil bli berørt av det ene forslaget, har klima- og miljøministeren
i svar til meg og Rødt bekreftet at store arealendringer kan utfordre
denne statusen. Nordhordland er som kjent den eneste plassen i Norge
som har denne statusen.
Rødt ber om at naturen og kulturen på Vestlandet
tas på like stort alvor som eiendomsprisene på vestkanten. Det er ikke
for mye å forlange, synes vi.
Statsråd Terje Aasland [18:20:36 ] : Det er vel sagt tidligere
fra denne talerstol at denne debatten må bli mellom meg og interpellanten,
og det er jo en viss fare for det. Men det er en viktig debatt,
jeg har lyst til å understreke det.
Det planlegges store nettutbygginger, ikke
bare på Vestlandet, men egentlig i hele landet. Vi trenger det fordi
vi trenger mer effektuttak, og diskusjonene er viktige. Jeg forholder meg
til de føringene og klare meldingene som er lagt i Stortinget.
Når det gjelder å styrke nettet i bergensområdet,
er det en diskusjon jeg har vært med på i snart 20 år, tror jeg.
Det har vært et sterkt behov for det fordi bergensområdet har lav
kapasitet i nettet. Å legge dette ensidig på olje- og gassektoren synes
jeg er litt merkelig, men det kan vel kanskje passe når det gjelder
det interpellanten tar opp.
I vinter har NVE hatt på høring Statnetts tre
meldinger som til sammen omhandler ny 420 kV kraftledning på strekningen
Sauda–Blåfalli–Mauranger–Samnanger–Øygarden. Tiltakene har som formål
å øke overføringskapasiteten mellom Sauda og bergensområdet og innebærer
dels oppgradering av eksisterende nett og dels nytt nett. I mars
fastsatte NVE utredningsprogram for Sauda–Blåfalli og ny Blåfalli transformatorstasjon.
NVE har foreløpig ikke fastsatt utredningsprogram for de øvrige
strekningene. Når NVE har fastsatt utredningsprogram, kan Statnett
konsekvensutrede og deretter søke om konsesjon for tiltakene. Søknadene
med tilhørende konsekvensutredninger behandles av NVE, som enten
fatter vedtak eller oversender sakene til Energidepartementet som
innstillinger, avhengig av hvilke tiltak det er søkt om. Jeg kan
ikke foregripe saker som skal eller er til behandling i NVE, og
som kan komme til mitt departement som innstillinger eller klagesaker.
Ved behandlingen av nettmeldingen i 2012 sluttet
Stortinget seg til prinsipper for når sjøkabel eller jordkabel kan vurderes
som alternativ til luftledning. Det er et overordnet prinsipp at
bruk av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå.
Dette er bl.a. på bakgrunn av at naturinngrepene og kostnadene ved
kabling øker med økende spenningsnivå. Ifølge strømnettutvalget,
NOU 2022: 6, er investeringskostnadene for jordkabel normalt fem
ganger høyere enn for luftledning på 420 kV i middels krevende terreng. Merkostnaden
for sjøkabel er omtrent i samme størrelsesorden per km trasé. Dette
er jo særlig viktige hensyn å ta i en tid da nettinvesteringene
må opp, ikke bare på Vestlandet, men i hele landet, og nettleien
vil øke. For transmisjonsnettet gjelder prinsippet om at kraftledninger
på 300 kV og 420 kV skal bygges som luftledning, med mindre luftledning
er teknisk vanskelig eller umulig, eller ekstrakostnaden for kabling
av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster
sammenlignet med luftledning. Kabling av en begrenset strekning
kan også vurderes dersom det gir en vesentlig bedre totalløsning
enn med luftledning, alle hensyn tatt i betraktning.
Ulike nettutbyggingsprosjekter har ulike virkninger,
og det må alltid gjøres konkrete vurderinger av de enkelte sakene.
Saken om 420 kV Hamang–Bærum–Smestad var spesiell, bl.a. fordi tiltaket
berører et av Norges tettest befolkede områder og transformatorstasjonen
der ligger slik til at det ikke er mulig å finne alternative traseer
som kan avbøte nærføringsulemper av nye, omtrent dobbelt så høye
luftledninger. Etter konkrete vurderinger av fordelene og ulempene
ved luftledning sammenlignet med kabling på Hamang–Bærum–Smestad
fant Energidepartementet at kabel i grøft og tunnel var en vesentlig
bedre totalløsning enn luftledning, alle hensyn tatt i betraktning.
Konsesjonen ble gitt i tråd med nettmeldingens prinsipper for kabling
og energilovens krav om at tiltaket skal være samfunnsmessig rasjonelt.
Jeg vil også påpeke at det i konsesjonsvedtaket til Hamang–Bærum–Smestad
er understreket at gjeldende føringer om at nye 420 kV-kraftledninger
som hovedregel skal bygges som luftledning, fortsatt står ved lag.
Hvorvidt kabel er et relevant alternativ til
luftledning på strekningen mellom Blåfalli og Øygarden, må vurderes
i den konkrete konsesjonsbehandlingen av de enkelte sakene. Som tidligere
nevnt, er dette prosjekter som Statnett ennå ikke har konsekvensutredet
og konsesjonssøkt, og som jeg ikke kan gå inn i konkrete vurderinger
av før NVEs innstillinger eller klager på konsesjonsvedtak er oversendt
Energidepartementet. Jeg kan forsikre om at det vil gjennomføres
en grundig behandling av disse sakene, og at høringsinnspill og
utredning av virkningene for kulturminner, natur og andre viktige
samfunnsinteresser vil bli nøye vurdert.
Sofie Marhaug (R) [18:25:45 ] : Jeg takker for svaret. Når
det gjelder bergensområdet, er det riktig at forbruket i framtiden
avhenger av flere faktorer, men elektrifiseringen av norsk olje
og gass er en helt betydelig faktor. Det er en av hoveddriverne
bak det økte behovet.
Så er det likevel uenighet, og det har tidligere,
i enda tidligere faser, vært pekt på oppgradering av eksisterende
nett som et alternativ til å bygge ned nye arealer. Hvis man ser
på den alternative traseen til Naturvernforbundet mfl., handler det
i stor grad om å oppgradere eksisterende trasé. Og når det gjelder
hva som er dyrest: Det er ikke slik at vi helt sikkert kan si at
de minst arealkrevende inngrepene automatisk blir dyrere enn de
mer arealkrevende og naturfiendtlige tiltakene.
Det blir vist til denne stortingsmeldingen,
der hovedregelen er høyspentledning. Men vi vet fra konkret erfaring
at politiske myndigheter, storting, regjering, har grepet inn og overstyrt
fagmyndighetene, og det er det som egentlig er litt av bakgrunnen
for mitt spørsmål: Kan det være aktuelt her og nå også? Det har
kommet så mange negative høringsinnspill. Det er så tydelig, entydig
nærmest, vil jeg si, fra kommunene og Vestland fylkesting hva som
er synet på disse traseene, og at det er et sterkt behov for å ta
vare på både natur og kulturminner.
Statsråden snakket om en totalløsning. Når
det gjelder vestkanten, var det særlig eiendomsprisene som var avgjørende.
Jeg kan avsløre at Vestlandet også er befolket, og at traseen gjennom
bergensområdet, som Vestland fylkeskommune bl.a. peker på, også
vil koste. Det er en av grunnene til at Statnett ikke har sett på
den traseen før, i hvert fall har de uttalt til Bergens Tidende
at det vil innebære ekspropriasjon, som vil koste mer på grunn av
eiendomsprisene. Da er spørsmålet: Er det kun pris som er argumentet
for å gå bort fra høyspentledning? Det var jo noe av argumentasjonen
på vestkanten, eiendomsprisene og påvirkning på det, at det kan
være dyrt, og negative konsekvenser av det. Har også konkrete kulturminner, som
Baroniet i Rosendal, eller konkrete naturverdier, som Hardangerfjorden
eller naturen i Nordhordland, i Vaksdal, en så stor verdi at det
vil påvirke totalløsningen? Eller er det kun økonomi som skal påvirke
totalløsningen?
Statsråd Terje Aasland [18:28:58 ] : La meg først understreke
at alle de ulike sidene ved ulike valg knyttet til disse sakene
om linjeframføring inn mot bergensregionen vil bli vurdert, og en
har også utredningsplikt på det som blir satt gjennom konsekvensutredningsprogrammet.
Så har jeg bare lyst til å understreke at når
det gjelder Hamang–Bærum–Smestad, var det en veldig vanskelig prinsipiell
avgjørelse som ble tatt, og den er, som jeg sa, begrunnet ut fra
at dette er i det omtrent mest befolkningstette området vi har i
landet, samtidig som strekningen var forholdsvis kort og innenfor
det som er teknisk forsvarlig og mulig å gjøre, også på kabeltraseer.
Nå er ikke jeg teknisk ekspert på dette, men jeg har forstått det
sånn at hvis strekningene blir over to og en halv mil lange, begynner
det å bli utfordringer rent teknisk sett uten å gjøre andre store
investeringer knyttet til dette. Men det kan eventuelt representanten
stille spørsmål om, så skal jeg prøve å svare ut også de tekniske
spørsmålene på en best mulig måte.
Så er det, ut fra de tallene vi kjenner og
vet, dyrere – ja. Det er en plikt for oss å holde kostnadene ved
nettutbygging så lave som mulig, men samtidig ivareta det som er
viktige natur- og miljøverdier i tilknytning til det. Det er veldig
mange som ønsker at 420 kV-ledningen skal legges i bakken eller i
sjøen, men la meg bare gi et eksempel på det å legge den i bakken:
Av hensyn til naturmangfold, miljø, virkninger osv. vil det i anleggsfasen,
hvis en skal legge en kabel i bakken, kreves en grøft og mellomlagring
av masse og anleggsvei som normalt utgjør 30 meter. Det er ganske
store og dramatiske naturinngrep, hvor man helt klart vil utfordre
naturmangfoldet, og det vil ta mange år før naturen er tilbake i
sin normale drakt rundt det. En har også byggeforbud og restriksjoner
på dette. Det er viktige temaer i tilknytning til det.
Så ja, de ulike forholdene skal vurderes i
denne saken, som i andre saker. Det er vanskelige valg, men jeg
tror det er viktig at vi har kostnadsbildet med oss i en tid da
vi skal bygge ut mer nett over hele landet, og det er den enkelte
strømkunde, eller industri, som betaler for kostnader og investeringer
i transmisjonsnettet.
Presidenten [18:31:51 ]: Sak nr. 13
er dermed omme.
Sak nr. 14, Referat, er allerede behandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? Så synes
ikke, og møtet er hevet.