Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 267 S (2024–2025), jf. Dokument 8:91 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:19:26]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi (Innst. 267 S (2024–2025), jf. Dokument 8:91 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) [] (ordfører for saken): Aller først takk til representantene fra Rødt som har fremmet dette representantforslaget om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi. Som saksordfører vil jeg redegjøre for komiteens behandling av representantforslaget, før jeg sier noen ord om Pasientfokus sin bekymring. De enkelte partiene vil så gjøre rede for sine synspunkter.

Komiteen har avholdt skriftlig høring, og komiteen har bedt departementet om en vurdering av forslagene. Dette er innspill vi har tatt med i behandlingen av forslaget.

Det er bred enighet i helse- og omsorgskomiteen om at lik tilgang på helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av økonomi, er et grunnleggende prinsipp for helsetjenestene. I Norge skal det ikke være slik at noen må unnlate å oppsøke hjelp eller utsette å oppsøke helsehjelp av økonomiske årsaker.

Vi viser i innstillingen til at regjeringen per i dag ikke har planer om å evaluere egenandelsopplegget i sin helhet, men at ikke møtt-gebyret er under evaluering.

I innstillingen fremmes det syv ulike mindretallsforslag. Komiteens tilråding er at representantforslaget ikke vedtas, og dette fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

For Pasientfokus’ del er vi opptatt av å få fram at målene om likeverdige helsetjenester som hele befolkningen har god tilgang på, er viktig og riktig. Vi sier også at slik systemet er i dag, begrenses faktisk tilgangen til helsetjenestene for noen av økonomiske årsaker.

Jeg har i mange år, også i de fire årene som folkevalgt her på Stortinget, erfart at Finnmark ikke har et likeverdig helsetilbud sammenlignet med andre deler av landet. Vi har gått fra et todelt helsetilbud til et tredelt helsevesen. I den første gruppen er dem som mottar offentlige helsetjenester. I den andre gruppen mottar man private helsetjenester for å slippe lange reiseveier eller lange sykmeldinger. Det er mulig fordi bedriftene eller de selv betaler for privat behandlingsforsikring for å komme seg raskest mulig tilbake i arbeid. Det er ikke ideelt, men jeg skjønner at folk velger en slik løsning.

Så er det den tredje gruppen, og den vokser. Disse reiser kun til legevakt og sykehus når de er akutt syke. De har lang vei til sykehus og har ikke økonomi til å betale for drivstoff. De har heller ikke økonomi til å betale hotellrom på over 3 000 kr per natt når de kun får dekket 711 kr. Disse utgiftene er ikke like over hele landet.

Vi snakker altså ikke kun om høye egenandeler eller at satsene for refusjon av reise og overnatting er for lave, men vi snakker om at vi har fått et helseforetakssystem hvor helseforetakene er pålagt å tjene inn penger. Det går ut over pasientenes opplevde trygghet.

Jeg tar opp forslagene Pasientfokus er med på.

Presidenten []: Representanten Irene Ojala har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Truls Vasvik (A) []: For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å holde egenandelene på et lavt nivå. Samtidig er det minst like viktig at folk skal være trygge på at de får helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det. Egenandelstaket er der for å sikre at det ikke er lommeboken som avgjør om man har råd til å oppsøke helsehjelp eller ikke. I 2025 er det ingen økning av egenandelene annet enn prisjusteringen. Mange av oss kommer i posisjon for å få frikort og blir således skjermet for høye utgifter knyttet til helsen.

Diskusjoner om nivået på egenandeler må ses opp mot prioriteringer innenfor helsefeltet som helhet. Derfor vurderes eventuelt å endre disse i forbindelse med budsjettbehandlingene. Arbeiderpartiet har prioritert egenandelsfritak for LAR-pasienter og fritak for egenandeler for pasienter til og med 25 år innenfor offentlig psykisk helsevern og TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I denne saken er det såkalte ikke møtt-gebyret løftet. Det er gebyret for ikke å møte til konsultasjoner. Gebyret for ikke å møte til polikliniske konsultasjoner er under evaluering og vil snart være ferdigstilt. Da får vi se resultatet av det arbeidet, og om det er nødvendig med eventuelle endringer.

Samtidig må vi ikke glemme at det i fjor var minst 320 000 avtalte konsultasjoner ved norske sykehus som det ikke ble noe av, fordi folk ikke møtte. Det er helt sikkert mange som har gyldig grunn til ikke å møte opp, og vi vet at det kan være krevende å få gitt beskjed på kort varsel. Likevel må vi være ærlige på at ikke alle har gode grunner til ikke å møte opp. Det medfører ekstraarbeid og gjerne at hele team blir stående uvirksomme fordi folk rett og slett ikke gidder å si fra. Aller verst er det at det fører til at andre pasienter kan måtte vente lenger enn nødvendig. Dette er dilemmaet, og derfor ser jeg fram til evalueringen når den tid kommer.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Høyre er opptatt av den grunnleggende retten man har til helsehjelp i Norge, og å verne den norske velferdsmodellen. Vi er et av de landene i verden som har minst forskjeller. Vi er også et av de landene i verden som har høyest tillit blant folk og tillit til våre institusjoner, og også vår helsetjeneste.

Så er det også utfordringer. Vi vet at de med lavest husholdningsinntekt har markant lavere forventet levealder enn resten av befolkningen. Vi vet at personer som lever med rusavhengighet, lever 15–20 år kortere enn resten av befolkningen. Vi vet at den økonomiske utviklingen de siste fire årene har rammet lommeboka til folk hardt, og at de med minst fra før har fått en betydelig vanskeligere hverdag. Økte priser på mat, klær og bolig har gjort det vanskeligere å velge sunt for å leve et helsefremmende liv.

Der er også sånn at Norge har gode ordninger som skal redusere den betydningen det har at man har ulike forutsetninger økonomisk, og særlig når det gjelder helsetjenestene. Vi har frikort, og vi har lave egenandeler. Det er også Høyres standpunkt, som representanten Vasvik var inne på, at endringer i egenandeler er en budsjettsak. Det er en sak som handler om prioritering i helsetjenesten.

Jeg vil gjerne kommentere dette med ikke møtt-gebyret. Det er en stor utfordring at det er mange som ikke møter til konsultasjon, og det tar ned effektiviteten for det helsepersonellet som er der og står klar for å hjelpe. Det er også viktig at vi skjermer dem som er mest utsatt, og det gjør vi i dag. Så vil vi også se på evalueringen og se om det må endringer til.

Jeg vil også si at vi ikke bare på en måte skal rette en pekefinger mot dem som ikke møter; det kan ha mange ulike årsaker. Vi må også sikre at den offentlige helsetjenesten er tilgjengelig, slik at man kan endre time enkelt, si fra enkelt og komme i kontakt med sykehuset enkelt. Her har vi nok fortsatt en vei å gå. Det er ikke alltid lett å føle seg liten i møte med et stort system, og her må vi gjøre mer i årene framover, sånn at pasienter kan kommunisere lettere med sykehus, og ta i bruk teknologi og digitale løsninger. Høyre støtter ikke forslagene i saken.

Kjersti Toppe (Sp) []: Denne saka har ein intensjon som eg vil tru alle parti er einig i. Det er at i Noreg skal vi ha det organisert sånn at ein får lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi. Det er kjernen i vårt offentlege helsevesen, som skal vera tilgjengeleg for alle, uavhengig av bakgrunn, økonomi eller kvar ein bur.

Eg vil i innlegget mitt spesielt ta opp at ein skal ha lik rett til helsehjelp uavhengig av kvar ein bur. Vi har saman med Pasientfokus, Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremja eit forslag i saka, som dreier seg om den realiteten at om ein bur langt frå ein behandlingsplass, må ein betala meir for pasientbehandling enn andre. Det er ein sats for overnatting som ein kan søkja om støtte til frå Pasientreiser, ein fast sats når overnatting er nødvendig, anten på grunn av lang reiseveg, at ein har tidleg time til behandling, eller at helsetilstanden kan forverrast om ein ikkje overnattar på reisa.

Dette er realiteten for mange i Noreg, og ikkje berre i nord. Det er òg enkelte distrikt mange plassar i landet der ein bur sånn til at ein faktisk må reise dagen før. Satsen for overnatting er no på 711 kr. Alle veit at det ikkje er nok for å overnatta, heller ikkje på eit pasienthotell. Då må desse pasientane betala resten av eiga lomme. Det er grovt urettferdig.

Når vi har ein overordna debatt om eigenandelstak, er det nokre pasientar som ikkje kjem inn under den same ordninga som andre, og det gjeld dei som bur langt vekke. Det er ugreitt at dei skal betala så mykje for noko som er heilt nødvendig, altså å koma til timen i rett tid.

Alt med eigenandelar har jo budsjettkonsekvensar, men vi ønskjer å ta opp dette, slik at ein kan forbereda ei sak som gjer at pasientar med lang reiseveg, og som treng overnatting, får dekt utgiftene sine til det. Vi ber difor regjeringa koma med ei sak som tar opp akkurat denne problemstillinga.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er helt enig i at det er viktig at man har like helsetjenester over hele landet. Egenandelene har dessverre økt kraftig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – med støtte fra SV – siden de overtok for tre et halvt år siden, fra litt over 2 400 kr til over 3 100 kr i året. For en del mennesker er det mye penger. Det er nok ikke så mye penger for dem som sitter i denne salen og mange andre, men for en del er det mye penger, og spesielt når man kanskje må betale det aller meste tidlig, fordi man også bruker mye medisiner eller mye legetjenester. Det er en kjempeutfordring.

Fremskrittspartiet er enig i at vi er nødt til å se på bl.a. dette med pasientreiser. Jeg har da lyst til å utfordre statsråden. I går hadde vi møte med en dame som sa at for tre dager koster det over 17 000 kr å overnatte på pasienthotell i Norge. Man konkurrerer med kinesiske, japanske og tyske turister om hvorvidt man skal få bo på hotellet eller ikke. Derfor er prisen presset så høyt: fordi hotellene tar så mye betalt. Da er vi på ville veier.

Det betyr likevel ikke at jeg ønsker at vi bare skal bruke masse mer penger ut. Vi må sørge for at når vi eier disse hotellene, må vi få ned prisen, så det er en match mellom det man skal betale, og det man faktisk får til å dekke utgiftene man har.

Det er en del ting i forslaget fra Senterpartiet, SV, Rødt og Pasientfokus som ikke er godt nok, men vi er helt enig i at vi er nødt til å se på dette. Jeg tror imidlertid vi må se på hele pasientreiseordningen. Det er jo ganske spesielt at hvis man skal reise fra Telemark til sykehus i Oslo for å få kreftbehandling, får man ikke lov til å sitte på med Helseekspressen, som kjører fra Skien og innover til Oslo, selv om man er pasient, fordi man ikke får rekvisisjon fra legen om at man skal få lov til å sitte på med den bussen. Da betaler altså det offentlige for tomme plasser på Helseekspressen, samtidig som den som er syk og egentlig har nok med sykdommen sin, må ordne seg annen kollektivtransport eller få noen til å kjøre seg. Vi vet også at pasienter som skal fly, ikke får bli med flyet fordi de har for dårlige avtaler. Pasientreiser er jo en enorm avtaleinnkjøper og må klare å sørge for at pasienter som skal reise til og fra, faktisk får bli med disse flyene, og at de ikke blir kastet av fordi de har feil billettype.

Her mener jeg vi har masse å gjøre. Jeg tror det er feil å bare ta ut dette, men Fremskrittspartiet er gjerne med på debatten og at vi får en sak om det.

Jeg ønsker å ta opp forslaget vårt.

Presidenten []: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Det å holde helseforskjellene nede er et politisk ansvar. Jeg vil berømme representantene fra Rødt som har fremmet dette forslaget, for det er viktig at vi diskuterer hvor mye folk egentlig skal betale i egenandel for offentlige helsetjenester.

Det er en politisk prioritet for oss at vi holder regningsbunken nede. I løpet av denne perioden har jeg blitt kontaktet av folk som har måttet betale for mye i egenandel for sårstell og bandasjer – i tillegg til annen egenandel. Vi har sett at man i Stavanger har økt egenandelen for trygghetsalarm. Vi har sett hvordan det å ta bilder og røntgen har økt i den siste perioden, i tillegg til egenandelen. Man får ulike beskjeder om hvordan det har økt for pasientreiser, og også at pasienter som har pasientreiseavtaler, får beskjed om at de må gå av fly på FOT-ruter og andre fly fordi man skal ha med seg fisk eller turister. Vi har tidligere i denne salen også behandlet egenandelen for barn for Emla-plaster, som har økt. Det er også historier om pasienthotell, som jeg kjenner igjen fra pasientmøter.

Det er viktigere enn noen gang at vi går igjennom hvor mye enkelte pasienter egentlig betaler i egenandel og ulike egenandelsordninger, enten det er til medisiner eller trygghetsalarmer eller annet som i dag ikke faller inn under egenandelstaket.

Det er også viktig at vi får på plass en ordning hvor det blir lettere å melde fra hvis man ikke kan møte opp til timer, så man ikke møter folk med et ikke møtt-gebyr istedenfor faktisk å løse en av de største utfordringene i helsetjenesten, som er at det ikke er mulig verken å snakke med eller å kommunisere digitalt med helsevesenet vårt.

Vi i SV har tidligere foreslått at man burde gå igjennom hele egenandelsordningen og se på ulike modeller, for det er mange pasientgrupper som ikke har råd til å betale det det koster å være syk. Det skal virkelig ikke være sånn at vi må ha en bachelorgrad i hvordan egenandelssystemet fungerer, når vi er på vårt aller sykeste.

Igjen vil jeg berømme forslagsstillerne.

Seher Aydar (R) []: Alle må ha lik tilgang på helsehjelp, uavhengig av økonomi. Sånn er det ikke i Norge i dag. Folk med dårlig råd er oftere syke enn folk med god råd. I tillegg er det også dårligere tilgang på helsehjelp hvis man har dårlig råd. Det er dyrt å være syk. Folk med en kronisk sykdom lever ofte med små økonomiske marginer, både fordi det følger mange utgifter med sykdom, og fordi muligheten til å ha lønnet arbeid ofte svekkes. De kronene som stortingsrepresentanter, som tjener godt, kan si at ikke er så mye, er altså ganske mye for mennesker som har dårlig råd, mennesker som er syke, pensjonister og folk som må leve på arbeidsavklaringspenger. Egenandelene er en barriere for mange. Kan man ikke betale, ender regningen altfor ofte hos inkassoselskaper, som legger på tusenvis av kroner i ekstra gebyr.

For å sikre hele befolkningen lik rett til god helsehjelp må vi sikre at økonomi ikke er en barriere når folk oppsøker helsehjelp. Da må helsehjelp bli billigere. Forskjellene øker. Det er tøffe tider for mange. Samtidig som folk flest har mindre å rutte med, sliter med at det er dyrt å bo, dyrt å handle mat, dyrt å bruke strøm og dyrt å gå til tannlegen, ser vi at det går ganske godt på toppen av norsk økonomi. Pengene finnes i Norge. Spørsmålet er hva vi skal bruke dem på.

Det er riktig at mye av spørsmålet om egenandelstak er et budsjettspørsmål, men problemet er at regjeringen ikke har levert på det heller. Det er ingenting i veien for at vi kan bli enige om at egenandelssystemet skal gjennomgås, og at mens det gjøres, skal økninger fryses.

Økonomisk usikkerhet betyr noe for helsen til befolkningen, og det må da bety noe for helsepolitikken vi fører. Det er et problem at ungdom fra fylte 16 år må betale egenandeler som om de var voksne. Familiens økonomi kan ikke og bør ikke være en barriere for at barn og ungdom får den helsehjelpen de trenger. Da må vi sørge for at aldersgrensen for rett til gratis helsehjelp økes fra 16 til 18 år. Jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er med på det. Og hvorfor kan ikke de samme partiene støtte at vi starter arbeidet med en reduksjon og en generell gjennomgang av hele ordningen?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forventer noen ting av høyresiden – man kan ikke forvente at høyresiden bryr seg om syke og fattige folk – men jeg forventer noe av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og jeg forventer så mye mer enn det som blir levert. De stemmer ikke for forslaget i dag, men da forventer jeg at det kommer noe i budsjettene. Problemet er at det har det ikke gjort – år etter år. Ett sted må det jo komme en reduksjon (presidenten klubber) for folk som er både syke og fattige.

Presidenten []: Da er taletida over.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har som ambisjon å holde egenandeler på et lavt nivå. Lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av økonomi, er et grunnleggende prinsipp for vår felles helsetjeneste. Egenandelstakordningen skal bl.a. sørge for at den økonomiske situasjonen din, eller økonomien til foreldrene dine eller andre forsørgere, ikke er til hinder for at du oppsøker helsehjelp når du trenger det. I dag er det slik at om lag en tredjedel av befolkningen over 16 år har frikort. Det betyr at mange blir skjermet for høye helseutgifter.

Den samlede innretningen og størrelsen på egenandelene vurderes jevnlig i forbindelse med budsjettprosessene. Regjeringen har per i dag ingen planer om å evaluere egenandelsopplegget i sin helhet. For 2025 var det ingen økninger i egenandelene, kun en prisjustering av egenandelstaket med 113 kr.

Regjeringen har tatt grep. Vi har de siste årene prioritert egenandelsfritak for LAR-pasienter og fritak for egenandeler for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet.

Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk konsultasjon, er nå under evaluering. Det tas sikte på at dette arbeidet vil være ferdigstilt i løpet av første halvår 2025, altså ganske snart. Jeg er enig med mange i denne salen som har sagt at det vil være naturlig å vurdere eventuelle endringer i dette regelverket i etterkant av evalueringen.

Jeg er enig i at det er viktig at alle skal ha lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av økonomi, men vi vil framover stå i veldig krevende prioriteringer for å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Da må vi prioritere mellom ulike tjenester og tiltak både innenfor helse og på mange andre viktige områder i statsbudsjettet for at vi skal kunne opprettholde et godt og forsvarlig velferdstilbud til innbyggerne våre også i framtiden.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Min kollega fra Narvik, representanten Nilsen fra Arbeiderpartiet, krever endringer i Pasientreiser. Hun sto på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte og fortalte om Merete Hansens kamp mot kreften, men også om kampen mot kostnadene. Hansen fikk ikke plass på pasienthotellet. Hun måtte betale 3 800 kr per natt. Datteren opprettet en Spleis for å hjelpe Merete med de høye utgiftene.

Vi skal ha et godt offentlig helsevesen, men når pasienter må spørre seg selv om de har råd til å få behandling, er det for store geografiske og sosiale forskjeller i helsevesenet. Vil regjeringa sikre at pasienter som har lang reisevei og trenger overnatting, får dekket sine utgifter til overnatting?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et grunnleggende prinsipp at alle i vårt land skal ha likeverdig og rettferdig tilgang på gode helsetjenester, uansett hvor de bor. Det er klart at landet vårt er langstrakt, noen har kort vei til sykehus, noen har lang vei til sykehus, noen bruker sykehus en sjelden gang, andre bruker sykehus mye. Velferdsstaten vår er bygget på noen grunnleggende verdier, som bl.a. innebærer at vi skal kompensere for disse forskjellene, slik at forskjellene ikke blir for store. Det er et av de bærende prinsippene i helsepolitikken.

Jeg er helt enig med kollega Nilsen, som prisverdig har tatt dette opp. Jeg ser også at det er svakheter i hvordan vi finansierer pasientreisene og overnatting i dag. Jeg ser at den kompensasjonen som gis, ikke alltid svarer til de reelle kostnadene en har. Jeg er absolutt positiv til å se på dette, men det er altså i de årlige budsjettene vi eventuelt kan gjøre endringer, for dette har en kostnadsside som må prioriteres opp mot andre viktige formål i statsbudsjettet.

Siv Mossleth (Sp) []: Det var en høring om pasientreiseforskriften. Der kom det en del forslag fra Helsedirektoratet. Dessverre ble det som dreide seg om økt dekning av reisekostnader, holdt utenom da loven ble endret. Det er en sak jeg synes er veldig beklagelig. Begrunnelsen var at det var for høye kostnader for helseforetakene. Det er viktig at sykehusene våre får økonomisk rom, men det er like viktig at pasienter har råd til å få behandling. Når man unngår denne bøygen, betyr det at det er pasientene som må betale det det offentlige ikke har råd til. Sånn kan vi ikke ha det når det skal være likeverdige tjenester.

Kan Arbeiderpartiet, slik statsråden ser det, stemme for Senterpartiet med fleres forslag om pasientkostnader og komme tilbake til Stortinget med det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, er vi i gang med å se på det. Vi ser gjerne på hvordan vi kan forbedre disse ordningene, men det er et veldig viktig prinsipp at denne salen vedtar budsjetter på en ryddig og helhetlig måte. Regjeringspartiet kan ikke stemme for et forslag som innebærer å komme tilbake til Stortinget med et opplegg som skal sikre noe vi ikke vet kostnaden for. Det tror jeg mange ville sagt var ganske uansvarlig budsjettstyring.

Regjeringen gjør sine prioriteringer og leverer et helhetlig budsjettforslag til Stortinget, og så skal det forhandles om. Denne regjeringens budsjettpartnere er jo Senterpartiet og SV. Da kan partiene Senterpartiet og SV løfte dette inn i forhandlingene, hvis de ønsker å gjøre det, og så kan dette prioriteres sammen med andre viktige tiltak.

Som jeg sa, er det en utfordring at disse ordningene ikke alltid strekker til på det som er de reelle kostnadene. Jeg er fullt ut klar over problemstillingen. Vi vil gjerne se på dette, men det som koster penger, må vi faktisk ta i de ordinære budsjettrundene.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vil fortsette litt på pasientreiser, for det er ingen tvil om at det er viktig for folk. I februar i år ble det gjort en forskriftsendring som bl.a. presiserer at medisinsk forsvarlighet også skal inngå og veie tungt i vurderingen av planlegging og gjennomføring av pasientreiser. Det er ikke en budsjettsak, det er en forskriftsendring som er gjort.

Jeg mener det er en god forskriftsendring, for når man legger til grunn at det også skal være medisinsk forsvarlighet i planlegging og gjennomføring av pasientreiser, betyr det at det ikke bare er behandlingen som skal være innenfor kravene om medisinsk forsvarlighet, det skal også hele forløpet være. Det er enkelt å gjøre en forskriftsendring, men det å følge det opp og sørge for at det blir en realitet, er kanskje det viktigste.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan skal en i praksis følge opp at en også legger til grunn medisinsk forsvarlighet når det snakkes om pasientreiser?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Dette er et ansvar helseforetakene og de som tilbyr helsehjelpen, har. De følger de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, og når dette nå er presisert i forskrift, vil det selvfølgelig ha konsekvenser også for hvordan en innretter tilbudet, og hvilke tilbud en gir til den enkelte. Jeg tror ikke det er grunn til å tro at det generelt er slik at pasientreiser ikke planlegges ut fra bl.a. medisinskfaglige vurderinger, men nå er det også presisert i forskrift, og det mener jeg er viktig.

Hvis en f.eks. ønsker å øke den refusjonen man får for en hotellovernatting, hvis en ønsker å ha mer tilbud om pasienttransport – som kan ha noen andre fordeler også; det kan gi mer mobilitet i helsetjenestene våre, der pasienter kan få raskere helsehjelp ved et annet sykehus mot å reise litt lenger – må det altså vurderes i budsjettprosessene, fordi det er tiltak som koster penger.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg mener det er litt viktig at en også har noen tanker om hvordan det praktisk skal gjennomføres. Det er som sagt fint at en har gjort den forskriftsendringen, men jeg håper også statsråden kan si litt mer om hvordan en tenker det bør gjennomføres.

Et veldig godt eksempel er at satsen i dag på hotellovernatting er på 711 kr, men i Tromsø, som er min hjemby, der vi har et universitetssykehus, og der vi i tillegg har veldig mye turisme og reiseliv – som selvfølgelig er bra for næringen der – vet en at det kan bli et ganske stort gap mellom den satsen og det det reelt koster. Det er der jeg mener en må kunne ha noen tanker om hva en legger i betydningen av medisinsk forsvarlighet.

Helsedirektoratet ble bedt om å ha en evaluering av pasientreiseordningen. Det ble gjort. Riktignok kom den rett før pandemien, så det var vanskelig å følge opp på grunn av det som skjedde da, men mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden kan da være: Hva tenker han om de sakene en ser, og hva tenker han spesielt om Nord-Norge, som er en landsdel med store avstander, og der en ser at man ikke har de samme alternative transportveiene som andre plasser?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt et par ganger nå, er det sykehusene og helseforetakene som skal følge opp at forskriften følges, og jeg har ikke noen grunn til å tro at de ikke gjør det.

Det er for så vidt et annet spørsmål hvor stor refusjon en får. Det handler litt om likeverdig og rettferdig tilgang til helsetjenestene. Jeg tror alle forstår at hvis man må betale for en nødvendig hotellovernatting for å gjennomføre en nødvendig sykehusinnleggelse, og bare får refundert deler av det beløpet, oppleves ikke det rettferdig. Det skjønner jeg veldig godt.

Som jeg har sagt flere ganger nå, er dette noe vi gjerne ser på. Vi er i gang med å se på det, kollega Nilsen har tatt det opp, og jeg har også nevnt det flere ganger tidligere. Jeg har vært på folkemøte i Tromsø hvor dette har blitt tatt opp. Da sa jeg også – for åpen scene og mikrofon – at dette er noe vi gjerne ser på, men igjen: Vi styrer Norge etter et statsbudsjett, og hvis vi skal prioritere å øke disse satsene, som det kan være gode grunner for å gjøre, må Stortinget ta stilling til det når budsjettet legges. Hvis ikke har vi ikke kontroll på kostnadene. Jeg tror ikke folk i Norge ønsker seg mer hopp og sprett i den økonomiske politikken, for å si det sånn.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden sier han må forholde seg til budsjettene, men når man altså betaler 3 800 kr for å få bo på pasienthotellet i Tromsø, mener statsråden at det er greit? Det er sykehusene som eier bygget, og det betyr vel at man godt kan gi beskjed om at den prisen skal ned, sånn at det begynner å nærme seg det man faktisk betaler. Dette er egentlig en gyllen mulighet for statsråden til ikke å øke budsjettene, men faktisk å få ned kostnadene, sånn at man får billigere overnatting for pasienter i stedet for for kinesiske, tyske og andre turister.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå er det jo ulike grunner til at en har behov for hotellovernatting enten i forkant eller etterkant av et sykehusopphold, og retten til helsehjelp gjelder uansett. Jeg tror det er litt viktig at vi er klare på dette også. Som sagt er det også sånn at mer penger til ett formål er mindre penger til et annet formål. Derfor mener jeg igjen at den ansvarlige og trygge måten å gjøre dette på er å vurdere det i de årlige budsjettprosessene.

Det er fullt mulig å legge dette inn hvis en vil prioritere det. Det kan ha mange gode grunner. Jeg deler fullt ut bekymringen. Jeg har også møtt mange, spesielt i den nordlige landsdelen, som har tatt dette opp med meg, så det er noe regjeringen jobber med. Samtidig kan vi ikke i sak etter sak love mer penger til alle gode formål som vi alle isolert sett har lyst på. Da mister vi kontrollen i den økonomiske politikken, og det overordnede målet vårt nå er å få ned inflasjonen og etter hvert få ned rentene. Da må vi ha «ordning och reda» i budsjettpolitikken, og derfor kan vi ikke gå inn i sånne forslag over bordet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette handler faktisk om hvilken styring man tar som minister, og jeg skjønner at statsråden ikke vil det.

Jeg har lyst til å ta opp én ting til. Statsråden og denne regjeringen har jo rotet det ordentlig til når det gjelder kiropraktorer. Det er sagt at Pasientreiser skal dekke reise for pasienter til kiropraktor, men nå sier pasienter selv at de ikke har fått noen som helst signaler om at kiropraktorpasienter skal få dekket transport, til tross for proposisjonen som falt. Mener statsråden at dette er riktig? Det sto i proposisjonen, regjeringspartiene sa her at pasientreiser blir dekket, men nå kommer det altså fram at det ikke skjer. Vil statsråden ta tak i det og følge opp dette?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det viser også hvor viktig det er at politikken henger sammen med budsjettene, og at vi gjør dette riktig – også for å sikre at de vedtakene Stortinget fatter, er finansiert, og at de kan gjennomføres. Det handler om trygg styring og troverdig styring.

Ett av grepene regjeringen foreslår i dag i revidert nasjonalbudsjett – som er veldig stramt for fortsatt å holde prisstigningen lav og etter hvert få den ytterligere ned – er kiropraktorrefusjon, som bl.a. skal innebære at vi får tilgang til helsedata som kan brukes i forskningsøyemed, bl.a. på muskel- og skjelettlidelser, men det er også for å sikre det representanten tar opp, nemlig at det fortsatt skal være tilgang til pasientreiser og refusjonsordninger.

Nå ligger denne saken i Stortinget. Regjeringen har foreslått de midlene som er nødvendige for å få dette til, og jeg håper selvfølgelig at det kan få et bredt flertall, slik at vi får denne ordningen på plass – men altså: Det er i budsjettene vi gjør disse grepene. Da er det «ordning och reda» og trygg styring, og det skal i hvert fall denne regjeringen garantere.

Seher Aydar (R) []: Det er litt ironisk å høre på høyresiden, som ikke akkurat var veldig gode mot syke og fattige folk da de styrte, men jeg skal la det ligge.

Jeg vet ikke om jeg er en menneskekjenner, men jeg tror at helseministeren er opptatt av å få ned helseforskjellene. Sett i lys av det, hvis jeg har rett, og jeg tror jeg har det: Mener helseministeren at dagens nivå på egenandelstakene, inkludert alle de andre utgiftene syke må betale, er et godt nivå, eller har regjeringen ambisjoner om at helsehjelp skal bli billigere for flere i Norge?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Når vi i ganske stramme budsjetter nå gjennom flere år har prioritert ikke å øke egenandelene utover prisveksten, altså holde dem på et stabilt lavt nivå, er det fordi vi har valgt å prioritere dette formålet fordi vi mener det er viktig.

Vi har satt av en del midler til å fjerne egenandelene helt, som vi vet, for unge under 25 år, som får tilgang til psykisk helsevernbehandling og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og LAR-pasienter. Det er også en politisk prioritering, for vi vet at det er en sårbar gruppe, og vi mener det har vært riktig at de ikke skal betale egenandeler.

Vi har også i vår regjeringsplattform at vi ønsker å ta bort egenandelene for yngre som går til fastlege. Det har vi foreløpig ikke kunnet prioritere i ganske stramme budsjetter, men det kan det jo hende det blir rom for senere. Jeg er enig i utviklingen, og at vi bør fortsette å gå i den retningen, men det er som sagt i budsjettene vi kan gjøre det.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden sier at Senterpartiet må presse på for å få likeverdige helsetjenester. Det er vi vant med – at det er vi som må presse på, at det er vi som må slåss mot sentraliseringen. Det er Senterpartiet som må slåss for gode tjenester med små sosiale og geografiske forskjeller. Hadde alle bodd i en storby med et universitetssykehus, hadde vi sluppet problemet, men slik ønsker vi det ikke, og vi skal ta kampen.

Nordland Senterparti foreslo å øke refusjonssatsene for pasientreiser på Senterpartiets landsmøte. Vi fikk flertall, så nå er det blitt en del av vårt program. Ministeren kan være sikker på at vi skal slåss for den saken. De vi egentlig slåss for, er pasientene som særlig i nord har lange avstander og lang reisevei til våre universitetssykehus. Jeg setter pris på at vi kan reise til UNN i Tromsø og få den mest spesialiserte behandlingen, men det må være slik at alle har råd til å ta den turen. Folk på øyene utenfor Helgeland må reise dagen før for å nå fram. Det er folk som er der i ukevis, uten at familien har råd til å komme på besøk. Dette gjelder i ganske mange situasjoner.

Det vi har fremmet forslag om nå, ligger inne som et mindretallsforslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med lang reisevei, som trenger overnatting for å få nødvendig helsehjelp, får dekket sine utgifter til overnatting, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dette er et forslag som er videre enn det som kan tas i en budsjettforhandling.

Jeg har merket meg at mange partier og representanter møtte Merete Hansen og Kreftforeningen da de besøkte Stortinget tidligere denne uken. Representanten Hoksrud har vist til samtaler med kreftsyke Merete, og jeg har også sett bilder av at andre har møtt henne.

Jeg ber innstendig representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre om å stemme for forslag nr. 1, slik at vi får stukket hull på verkebyllen og begynner å gi lik tilgang til helsetjenester for alle i dette landet.

Irene Ojala (PF) []: Den 20. april hadde NRK følgende overskrift i media:

«Fleire tusen operasjoner unødig avlyst – pasient åt pølse rett før inngrep.»

Det sto videre i NRKs innslag:

«Helsekøane er lange som eit vondt år. Samstundes blir operasjonar avlyste fordi pasientar gløymer timen, avlyser i siste liten eller et rett før.»

Arbeiderpartiets representant viste i sted til pasientene, at det er de som ikke møter opp. Vi i Pasientfokus mener at vi ikke kan gi pasientene skylden når vær- og føreforhold gjør at de ikke kommer seg til sykehus. Hvor mange har avbestilt sine timer grunnet slike uværsdager? Det kommer ikke fram, for den avlysningen skjer ofte om morgenen.

Jeg lurer på hvorfor det ikke fokuseres på de tre fjerdedeler av operasjonene som faktisk ikke gjennomføres. Hva er årsakene til disse strykningene? I slutten av april stilte jeg spørsmål til helseministeren om dette. Svaret kom, og der står det at i Helse sør-øst ble det i 2024 avlyst 8 832 operasjoner etter kl. 16 dagen før, som er definisjonen på en strykning. Av disse operasjonene var 2 408 avlysninger direkte knyttet til mangel på operasjonssykepleiere, anestesipersonell eller kirurger. Det utgjør 27 pst. av alle avlyste operasjoner i denne kategorien. Med andre ord er årsaken til hver fjerde avlyste operasjon mangel på personell.

Helse vest hadde over 15 pst. som skyldtes personalmangel. 2 516 operasjoner ble avlyst der i 2024.

Jeg hadde ikke tenkt å si noe mer, men mens jeg satt her i dag, fikk jeg meldinger fra to pasienter fra Finnmark. I den ene står det om han som hadde fått utsatt timen for undersøkelse i tarmen fire ganger grunnet dårlig vær, med stengt vei over Sennalandet. Pasienten har lært: For å nå timen vil pasienten nå reise dagen før, for det er bedre. Da kan pasienten ta siste dose med avføringsmiddel på hotellet og ikke kl. 4 om morgenen, én time før taxien kjører til Hammerfest, for hvis han må på do da, må pasienten be taxien stoppe slik at han kan bæsje ute i uværet. Hva får han så til svar når han tar det opp med Pasientreiser? Jo, han kan kjøpe seg en stor bleie som tar fem kilo bæsj. Er det sånn vi skal ha det? Nei, vi skal ikke ha det sånn.

Den andre jeg fikk melding fra, fikk etter fire kanselleringer grunnet dårlig vær beskjed fra Pasientreiser om at det var pasientens ansvar å sørge for å reise så tidlig som mulig for å rekke timen, uavhengig av vær. Det betyr at pasientene blir oppfordret til å ta inn på hotell. Det har de ikke råd til.

Vi har ikke et likeverdig sykehustilbud i Norge, og det er det helseministerens ansvar å ta tak i nå. Det kan faktisk ikke utsettes flere ganger, og det må i hvert fall ikke bli en del av valgkampen, for da kommer det til å stå til stryk.

Bård Hoksrud (FrP) []: Helsedirektoratet ble altså bedt om å gjøre en evaluering allerede i 2019. Senterpartiet har sittet i tre et halvt år og kunne sørget for at den evalueringen hadde blitt fulgt opp. Det er nå gjort noen endringer i forskriftene, og jeg håper statsråden kan være tydelig på at de endringene som ble vedtatt i februar, kommer til å bli fulgt opp.

Statsråden skyver hele tiden budsjettet foran seg, men er ikke også han enig i at man må se på den måten man driver anbudsinnhenting på innenfor Pasientreisers område? Åpenbart er det noe som er rart. En lavthengende frukt er i hvert fall å sørge for at når Helseekspressen har ledige plasser, så åpner man for at pasienter kan få lov til å sitte på med de bussene, for det sparer samfunnet for penger. Det betyr at helseministerens budsjetter gir litt flere muligheter til å kunne drive med pasientbehandling eller andre ting.

Så har jeg lyst til å utfordre på noe annet som også har kommet opp, og som er grunnen til at vi ønsker å se på Pasientreiser, evaluere det og gå gjennom hele regelverket. Ta f.eks. Merete fra Narvik. Hun har et langt behandlingsløp foran seg, men får ikke utbetalt det hun har lagt ut, før behandlingen er ferdig. Det kan altså gå mange uker før man får tilbake penger. For noen kan det være greit, men det er ikke sikkert det er greit for alle, at alle har en sånn reserve som man bare kan hente fra, når det faktisk er ganske store utgifter.

Det finnes mange muligheter her. Jeg håper at statsråden er litt mer offensiv og ikke bare sier at vi må forholde oss til budsjettet, men faktisk ser på mulighetene og potensialet for å spare samfunnet for utgifter og sørge for å gjøre det enklere og rimeligere for pasientene. For hvis man prater med folk i Nord-Norge om Pasientreisers omdømme og hvordan det fungerer – hva de sier, tror jeg ikke jeg kan si fra denne talerstolen – er det ganske unisont at man er misfornøyd med ordningen sånn som den er nå, og det er et alvorlig signal.

Til sist må jeg innom dette med det digitale og betaling hvis man ikke møter opp. For de aller fleste er ikke det noe stort problem, men for dem som ikke er digitale, som en del ganger ikke får brev i posten før man egentlig skulle ha vært til timen, eller en eller to dager før, kan det faktisk være litt vanskelig. Så man har noen poenger der, og det er viktig å se på hvordan man kan løse det på en god måte.

Det er også spesielt at Rødt er så kritisk til Fremskrittspartiet. Som parti er vi faktisk veldig positive. Vi har gått nesten hånd i hånd for å stoppe egenandelsøkninger, så representanten fra Rødt burde i hvert fall klare å nyansere litt, men jeg skjønner at det er litt vanskelig, og at det ikke passer like godt inn i en sånn ideologisk greie.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel