Presidenten [14:27:33 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [14:28:11 ] (ordfører for saken): Jeg skal
ikke gå for langt inn i komiteens behandling utover å takke for
godt samarbeid og vise til selve saksbehandlingen som har vært i
komiteen. Det har kommet skriftlige innspill. Vi har også mottatt
brev fra statsråden.
Når det gjelder sakens kjerne, vil sikkert
de øvrige partiene redegjøre selv for sine standpunkter. For Høyres
del er det ingen tvil om at formålet isolert sett er godt, men det
har hatt begrenset nytte. I 2022 ble det bevilget 46 mill. kr i
tilskudd til heis, som resulterte i 24 heiser. Både Høyre og flertallet
i komiteen viser derfor til at andre tiltak kan være bedre egnet i
den forbindelse. Vi vil også vise til våre prioriteringer i vårt alternative
budsjett.
Jeg tror jeg holder meg til dette i denne omgang,
og så kan de andre partiene redegjøre for sine standpunkter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [14:29:35 ] : Det er en høyt prioritert
oppgave for denne regjeringen å sørge for at eldre og personer med
funksjonsnedsettelser kan bo i egen bolig lenger. Dette har vært
et sentralt tema i flere av regjeringens meldinger til Stortinget,
både Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og meistring – Bu trygt
hjemme, og Meld. St. 13 for 2023–2024, Bustadmeldinga – ein heilskapleg
og aktiv bustadpolitikk for heile landet.
Husbanken gjennomfører nå eldreboligprogrammet,
som inneholder en rekke tiltak for å sørge for flere egnede boliger for
eldre. Programmet har tiltak som retter seg mot privatpersoner,
og hvordan kommunene kan planlegge og veilede for flere egnede boliger
for eldre.
Vi har styrket Husbankens låneramme betydelig,
noe som bl.a. bidrar til bygging av nye boliger med livsløpsstandard
og til oppgradering av eksisterende boliger. I byggteknisk forskrift
er det et krav om at nye blokker med tre etasjer eller mer skal
bygges med heis. Husbankens låneramme er nå styrket med 14 mrd. kr
i denne stortingsperioden – altså til rekordhøye 33 mrd. kr. Det
bidrar bl.a. til bygging av nye boliger.
Selv om formålet med Husbankens heistilskudd
isolert sett var godt, har det hatt begrenset nytte. I 2022 ble
det bevilget 46 mill. kr i tilskudd til heis, som resulterte i 24
heiser. Vi mener det er andre tiltak som er bedre egnet for å sikre
at eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan bo hjemme lenger.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:31:34 ] : Fremskrittspartiet er
selvfølgelig sympatisk innstilt til alle gode forslag som legger
til rette for og sikrer at eldre og personer med funksjonsnedsettelser
kan bo i egen bolig, la det ikke herske noen tvil om det. Men her
som i mange andre sammenhenger er ikke den eneste løsningen å vedta
nye ordninger eller gjeninnføre gamle ordninger og vedta rettigheter
uten at man også har gjort de prioriteringene som må gjøres, og
som skal gjøres i forbindelse med et statsbudsjett.
For Fremskrittspartiets vedkommende tenker
vi at vi må se dette i sammenheng med statsbudsjettet når vi kommer
til det. Det er mye som tyder på at dette ikke er den mest treffsikre
ordningen, i den forstand at den er blitt brukt relativt lite de
siste årene den eksisterte. Derfor er Fremskrittspartiet på ingen
måte innstilt på at dette er eneste farbare vei. Vi må se det i
sammenheng med statsbudsjett. Det blir også litt enkelt til stadighet
å vedta nye ordninger, for det forplikter også når vi kommer til
budsjettbehandling.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:33:21 ] : Fyrst vil eg takke
dei som har løfta denne saka på nytt, Miljøpartiet Dei Grøne og
Pasientfokus. Forslaga her støttar vi. Ordninga med tilskot til
heis i gamle bygardar fungerte eigentleg godt og var viktig for
å gjere fleire gamle bustader tilgjengelege for menneske med funksjonshindringar.
Vi er inne i ei dyrtid og ei demografiutvikling
som gjer slike tiltak viktige. I høyringsinnspela er det full støtte
til å innføre tilskotet igjen. Eldre skal bu lenger heime, og SV
støttar ein langsiktig strategi for at fleire bustader skal vere
tilgjengelege for dei med funksjonshindringar, både for at det skal
vere fleire bustader personar med hindringar kan kjøpe, og også
for å gjere bustadene tilgjengelege, slik at det ikkje er unødvendige
hindringar for at folk kan fare på besøk til kvarandre.
Det er ofte folk med dårleg råd som bur i gamle
bygardar, og det er ikkje alltid det er så lett å få installert
heis. Difor er dette tilskotet eit veldig godt og målretta tilskot
for å stimulere til at det kan vere mogleg å montere heisar.
Fleirtalet i Stortinget har dessutan tidlegare
bedt regjeringa om å innføre dette tilskotet igjen, men regjeringa
har ikkje levert. Difor skulle det ikkje vere nødvendig å vedta
det igjen. Eg meiner det heller ikkje er noko nokon skal vere nøydde
til å forhandle inn, når Stortinget har eit fleirtalsvedtak som
ikkje er innfridd.
På Husbankens bustadkonferanse Boligpulsen
tidlegare i år var det ein eigen programpost om dette temaet. Der
var det lita forståing for at tilskotet hadde blitt borte, men det
blei peika på at dette er ei politisk sak.
Det er fremja to forslag. Det eine er at ein
skal innføre heistilskotet igjen i statsbudsjettet for 2026. Det
andre er å skaffe meir kunnskap om behovet, at ein skal greie ut
og finne ut kor mange blokker som treng heis, og kvar det er mogleg
å montere heis. Det er klart at det ikkje er alle blokker det kan monterast
heis i, av ulike grunnar, men det er noko Husbanken slik ordninga
har fungert tidlegare, har handtert på ein heilt grei måte.
Med dette fremjar eg dei forslaga SV er ein
del av.
Presidenten [14:36:10 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [14:36:23 ] : Det er viktig å ha tilgang
til heis, særlig for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller eldre,
for å sørge for at folk skal kunne bo hjemme lenger, som ofte er
mantraet både fra denne talerstolen og andre steder. Derfor er det
synd at man har fjernet et tilskudd som nettopp gikk til heis der
det var nødvendig.
Det er interessant å se høringsinnspillene
som har kommet til denne saken. Det er et stort spenn, men jeg kan
nevne noen av dem som tar til orde for å gjeninnføre heistilskuddet. Det
er FFO, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Pensjonistforbundet,
OBOS, Norges Handikapforbund og flere som støtter dette forslaget.
Det har også i de skriftlige høringsinnspillene til komiteen kommet
oppfordringer om å fremme andre tiltak i tillegg. NBBL mener at
man f.eks. kan se på modellen man har i Finland, som stimulerer
bredt til installering av heis. Det tenker jeg er veldig bra. Det
er derfor jeg også skulle ønske at de partiene som nå bare stemmer
mot disse forslagene, kom med andre tiltak.
Det blir sagt at det ikke er så veldig treffsikkert.
Det kan godt hende det finnes bedre måter å gjøre dette på, men
dette er i hvert fall noe. Om det da er snakk om 46 mill. kr i tilskudd,
og at man ga tilskudd til 24 heiser, er det i hvert fall mer enn
ingenting. Jeg synes det er litt vanskelig å skjønne argumentasjonen
om at siden dette tross alt ikke gjelder så mange, for det er så
få heiser som blir installert, så skal man ikke gjeninnføre det.
Det er i hvert fall noen som blir installert med et sånt heistilskudd,
så jeg tenker at den argumentasjonen ikke bærer helt.
Rødt støtter dette. Vi synes det er bra at
forslagsstillerne har tatt det opp, og synes det er synd at det
blir nedstemt her i dag.
Statsråd Kjersti Stenseng [14:38:49 ] : Regjeringen og jeg
er opptatt av at flest mulig skal kunne bo hjemme lengst mulig,
i en egnet bolig. Dette samsvarer med de fleste eldres boligønsker
for alderdommen.
Det å kunne bo hjemme er et spørsmål om livskvalitet
for den enkelte og også et nødvendig tiltak for å møte utfordringene
knyttet til en aldrende befolkning. For den enkelte handler det
om trygghet, selvstendighet og muligheten til å leve et aktivt liv
i kjente omgivelser. For samfunnet handler det om å gi den enkelte
muligheten til å bo lengst mulig hjemme. Ved å tilrettelegge for
at flere kan bo hjemme lenger, kan behovet for omsorgsboliger og
sykehjemsplasser reduseres, noe som kan bidra til å lette presset
på kommunale ressurser.
Oppgaven til det offentlige er å legge til
rette for at folk skal kunne klare både å skaffe seg og å beholde
en egnet bolig på egen hånd. Krav til tilgjengelighet i byggteknisk
forskrift er et veldig viktig virkemiddel for å bidra til flere
tilgjengelige boliger.
Husbankens lån til boligkvalitet og lån til
utleieboliger kan brukes til oppføring av nye boliger. Vi har styrket
Husbankens låneramme med 13 mrd. kr, til rekordhøye 32 mrd. kr.
I tillegg foreslår vi en ytterligere økning i revidert nasjonalbudsjett
i dag, på 1 mrd. kr. Det bidrar bl.a. til bygging av nye boliger
med livsløpsstandard og til oppgradering av eksisterende boliger.
Husbanken gjennomfører i samarbeid med andre statlige aktører et
fireårig eldreboligprogram, som skal bidra til flere egnede boliger
for eldre.
Nye boliger er bedre tilpasset personer med
nedsatt funksjonsevne enn eldre boliger. Boligbygging bidrar til
at flere boliger over tid blir aldersvennlige. Regjeringen har ambisiøse
mål for boligbyggingen.
Formålet med heistilskuddet er godt, men det
er også dyrt å etterinstallere heis. Tilskuddet gagner forholdsvis
få. Jeg er opptatt av at vi må bruke ressursene på en mest mulig
hensiktsmessig måte, og jeg er derfor også glad for at komiteens flertall
foreslår ikke å støtte mindretallets forslag.
Presidenten [14:41:09 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:41:26 ] : Eg takkar for innlegget
og engasjementet for den rolla Husbanken har i å lage fleire bustader
som er tilgjengelege, og også nybygg for eldre. Men det er no eingong
slik at prisveksten har vore rimeleg stor, og det gjer at sjølv
om vi har greidd å få på plass meir midlar i budsjetta til Husbanken,
blir veldig mykje rett og slett spist opp av kostnader til materiale,
osv. Det er ikkje noka hemmelegheit at det er veldig mange som bur
i gamle bygardar som ikkje har dei største økonomiske føresetnadene for
å ta grep sjølve og gjere det som er nødvendig. Veit departementet
noko om kor mange slike bygardar som finst, og kva behovet er?
Statsråd Kjersti Stenseng [14:42:20 ] : Jeg har dessverre ikke
noen konkrete tall til representanten på akkurat hvor mange bygårder
som har behov for å etterinstallere heis. Det kan jeg eventuelt
komme tilbake til representanten med når jeg har det. Men jeg vet
at det er gammel bygningsmasse som ikke har heis, og som flere kunne
bodd i dersom man hadde fått etterinstallert heis.
Jeg er også enig med både forslagsstillerne
og flere i salen som har sagt at forslaget har gode intensjoner,
og at der man får etterinstallert heis, gjør man boligene mer tilgjengelige.
Men vi må prioritere både pengene og ressursene på det vi tror gir
best effekt, og vi har valgt å prioritere å bygge flere boliger
gjennom å øke rammene til Husbanken, som også gjør at boligene som
da bygges, blir både mer aldersvennlige og mer tilgjengelige for
f.eks. folk med funksjonsnedsettelser.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:43:23 ] : Eg takkar for svaret.
Det er sagt at det blei løyvt 46 mill. kr i
heistilskot og bygd 24 heisar, men det er ikkje sagt noko om kor
mange husstandar som fekk tilbod om heis. Viss ein reknar, er det
snakk om kanskje eit par millionar per heis, og etter mine kostnadsberekningar
er ikkje det så enormt mykje. Kor mange fleire bueiningar har blitt
tilgjengelege på grunn av dette tilskotet? Veit statsråden noko
om det?
Statsråd Kjersti Stenseng [14:43:59 ] : I 2022 ga Husbanken
46 mill. kr i tilskudd til heis. Det resulterte i 24 heiser og ga
heis til totalt 452 boliger.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:44:31 ] : Det er ingen tvil om at
heis er viktig for mobiliteten til veldig mange eldre, og det var
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering som faset ut heistilskuddet.
Vi i Høyre mener det også er andre tiltak en må se på. Noe av det
vi la inn i vårt siste statsbudsjett, for 2022, var en egen tilskuddsordning
for å bygge flere trygghetsboliger. Det er ingen tvil om at selv
om en er nødt til å sørge for at de som trenger bedre mobilitet,
får heis, er det også viktig at en sørger for at en bygger flere
nye boligløsninger for eldre.
Det tilskuddet vi la inn i statsbudsjettet
for 2022, kuttet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Det
gjorde at en i mange distriktskommuner nå f.eks. ikke har tilskudd
til å bygge flere trygghetsboliger. Regjeringen lanserte trygghetsboliger
igjen som et nytt tiltak i bo trygt hjemme-reformen uten at det
fulgte med penger.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva er status
for trygghetsboligene, og hva er grunnen til at regjeringen ikke
har bevilget penger til å bygge flere trygghetsboliger?
Statsråd Kjersti Stenseng [14:45:35 ] : Eldreboligprogrammet
er et av flere hovedgrep i regjeringens bo trygt hjemme-reform.
Vi er opptatt av å bygge boliger som er mer aldersvennlige og har
livsløpsstandard. Tilskudd til trygghetsboliger og trygghetsboliger
er en viktig del av det, og jeg tror også at tilskudd til trygghetsboliger
er et viktig bidrag til nettopp det formålet: å bygge flere boliger
som folk kan bo i lenge. Regjeringen må komme tilbake i statsbudsjettet
med eventuelle nye penger til tilskudd til trygghetsboliger.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:46:14 ] : En lanserte bo trygt hjemme-reformen
i 2023. Det er over to år siden. Det er veldig fint å si at en skal
bygge flere trygghetsboliger, men det er ikke sånn at en bygger
trygghetsboliger gratis. En må sørge for en har insentivordninger
for at kommunene gjør det.
Revidert nasjonalbudsjett er lagt fram i dag.
Der ligger det ikke noe mer til trygghetsboliger, en gjør heller
et kutt i f.eks. investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser.
Det er penger en kunne omdisponert f.eks. til å bygge flere trygghetsboliger,
som f.eks. ville tatt ned behovet for å installere nye heiser i
ulike blokker.
Spørsmålene mine er: Hvilke intensjoner er
det regjeringen har for å få fortgang i byggingen av trygghetsboliger,
og hva er grunnen til at det tar så lang tid for regjeringen å sette midler
bak tiltakene sine? Det er over to år siden en lanserte bo trygt
hjemme-reformen.
Statsråd Kjersti Stenseng [14:47:12 ] : Husbanken har også
en viktig rolle i det som ikke minst handler om kommunenes arbeid
med å bygge boliger til eldre, med både å analysere boligbehov og
boligplanlegging og å få til løsninger for gode eldreboliger. Det
er også slik at når vi nå har styrket Husbanken med 14 mrd. kr –
en historisk styrkning, med én milliard senest i revidert budsjett
i dag – går også det til lån og tilskudd til å bygge boliger med
livsløpsstandard og til å oppgradere allerede eksisterende boliger.
Det er også viktige penger for nettopp å få bygd flere boliger som
eldre kan bo i. Eventuelle nye penger til trygghetsboliger er en
del av den ordinære budsjettprosessen.
Presidenten [14:48:01 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Irene Ojala (PF) [14:48:23 ] : Kan man kun bo lykkelig i nye
hus?
Jeg har lest innstillingen og har ellers fått
tilbakemeldinger fra flere som faktisk bor i sameier eller borettslag,
som har bodd der i mange år, og har fått montert heis. De er glade
for det.
Pasientfokus mener at heistilskuddet er samfunnsøkonomisk
riktig. Det gjør at boligbyggelag og sameier kan forbedre dagens
boligmasse til framtidens boliger, helt i tråd med at regjeringen
faktisk i 2023 la fram en eldrereform som fokuserte på at «flere
eldre skal kunne leve aktive liv lenger og oppleve trygghet i eget
hjem», som statsminister Støre sa.
Komiteens flertall viser til at selv om formålet
med Husbankens heistilskudd isolert sett er godt, har det hatt begrenset nytte.
Men hvordan kan vi måle nytte? Nytteverdien er ofte subjektiv, og
det er vel ikke vi på Stortinget som skal avgjøre folks nyttefølelse.
Innstillingen viser at det i 2022 ble bevilget
46 mill. kr i tilskudd til heis, som resulterte i 24 heiser – altså
i underkant av 1,9 mill. kr per heis. Dette er veldig viktig. Skal
vi da bygge nye hus og si at ja, vi bruker de pengene på helt andre
ting? Vi ser ikke til disse menneskene som har fått et godt liv
i et hus de kanskje har bodd i hele livet, som de føler trygghet
i.
Flertallet viser i innstillingen til at de
har bedre løsninger enn heistilskudd for å sikre at eldre og personer
med funksjonsnedsettelser kan bo hjemme lenger. De viser til byggteknisk
forskrift, som allerede er gjeldende, med et krav om at nye blokker
med tre etasjer eller mer skal bygges med heis. Likevel: Om folk
i eksisterende blokkleiligheter kun trenger en heis for at de fortsatt
kan bo hjemme hos seg selv, må det være både tidsriktig, tryggere
og framtidsrettet.
Vi på Stortinget skal gjennomføre en boligpolitikk
som gir folk mulighet til nettopp å bo trygt hjemme. Det er det
som står i forslaget, og det er i tråd med Meld. St. 24 for 2022–2023,
Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, og Meld. St. 13 for 2023–2024,
Bustadmeldinga.
Jeg tenker at det vi nå ser, er at regjeringen
faktisk går mot egen vedtatte politikk. Vi skal ikke votere over
dette før på tirsdag, så det er lov for regjeringen og alle andre
å endre mening. Vi lever i en tid da vi har et stort forbruk på
nye bygg og bruk av materialer, så vi er nødt til også å tenke langsiktig i
et økologisk perspektiv. Det ser vi gjentatte ganger at regjeringen
faktisk ikke gjør, men som sagt er det lov å snu.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:51:14 ] : I dag er det 240 000 mennesker
over 80 år. Om 30 år vil det være 720 000 mennesker over 80 år.
Det er en tredobling de neste 30 årene. Jeg tror alle skjønner at
med den utviklingen er vi nødt til å tenke nytt. Det er klart at
heistilskuddet som diskuteres i dag, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet
faset ut i statsbudsjettet, også var et viktig virkemiddel for at
en skulle få bedre mobilitet for en del eldre som bodde i gamle
boliger.
En kan godt henge seg veldig mye opp i heistilskuddet, men
det er nå engang slik at når en skal bygge nytt, ligger det byggtekniske
forskrifter som også stiller krav om at en skal ha heis i den typen
bygg som en her snakker om.
Det jeg er litt kritisk til, er at når en ser
framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i dag, ja, så kutter
altså regjeringen 194 mill. kr i investeringstilskuddet til heldøgns
omsorgsplasser. Det har den naturlige forklaring at mange kommuner ikke
har søkt på ordningen, og dermed blir det penger til overs. Istedenfor
å bruke de midlene på mer målrettede tiltak velger imidlertid regjeringen
ikke å gjøre det. Det synes jeg er synd. Det regjeringen kunne ha
gjort, var f.eks. å stille krav om netto tilvekst av nye sykehjemsplasser
i kommunene. En kunne omdisponert pengene til en tilskuddsordning
for å bygge flere trygghetsboliger, som Høyre tok initiativ til
i vårt siste statsbudsjett i 2022, og en kunne ha sørget for at
de pengene kom til nytte for bedre boligtilpasning for en del eldre.
Istedenfor har en valgt å gjennomføre en rekke kutt som gjør at en
netto sett på eldreomsorgen ikke får noen voldsom satsing på å bygge
boliger i det hele tatt.
Som vi har snakket om i denne saken, er det
å bo lengst mulig hjemme – og det er ikke noe som Stortinget har
funnet på – noe som ni av ti eldre selv sier at en ønsker. Det skjønner jeg
veldig godt, for det er i hjemmet en har trygghet og rutiner. Men
skal vi rigge eldreomsorgen på en god måte framover, må vi også
sørge for et kvalitetsløft i hjemmetjenesten. Vi må sørge for at
vi setter av mer midler til å bygge tilpassede boliger, som vi også
diskuterer her i dag, og vi må sørge for at en klarer å bekjempe
bl.a. ensomhet og underernæring, som en også ser er en stor utfordring.
Det som er veldig gledelig, er at vi ser en
endring i mobiliteten i boligmarkedet for dem mellom 60 og 75 år.
Flere velger bl.a. å selge eneboligen sin og heller flytte inn i
en blokkleilighet. Det viser også at nordmenn begynner å ta ansvar
for egen alderdom, begynner å forstå at en kanskje er nødt til å
ta noen grep før en blir eldre.
Oppsummert synes jeg det er synd at regjeringen
har gjort en del av disse kuttene. En burde heller omdisponert midlene
til å bygge f.eks. flere trygghetsboliger, for det hjelper ikke
bare å vedta det. En må også sørge for at en har midler til å gjennomføre
det.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:54:35 ] : Eg skal ikkje halde
noko langt innlegg no, men eg må knyte nokre kommentarar til svaret
frå statsråden her nyleg. Når det på eitt år er 452 bustader som
med 46 mill. kr har fått tilgjengelegheit på grunn av etterinstallert
heis, synest eg det er ganske mange, særleg i forhold til kva det
kostar å byggje nytt, og særleg med tanke på at folk med funksjonshindringar,
anten dei er eldre eller unge, ofte ikkje har råd til å bu i dei
nye, flotte bustadene. Det er eit kostnadsproblem, eller eit prisproblem,
alt etter korleis ein snur og vender på det, særleg i store byar,
så eg håpar at ein i det arbeidet som statsråden refererer til som alternativ
til desse forslaga, verkeleg går inn og ser på kvar ein kan gjere
tiltak, og at også heis kan vere ein del av det arbeidet.
Presidenten [14:55:41 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 20. mai