Voteringer

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.

Votering i sak nr 5, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland og Mudassar Kapur om økt åpenhet rundt bidrag i form av direkte kandidatstøtte og i form av naturalytelser (Innst. 275 L (2024–2025), jf. Dokument 8:118 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er:

forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 4, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 5, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Under debatten har SV gått ut av forslagene nr. 2 og 3.

Det voteres over forslag nr. 5, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Som en del av gjennomgangen skal det også vurderes å sette et maksimalt beløp for hvor mye en enkelt giver kan gi til et parti.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Som en del av gjennomgangen skal det også vurderes hvordan relasjoner mellom partier og personer/bedrifter/organisasjoner skal forstås og reguleres når det gis bidrag samtidig som bidragsyter har innflytelse gjennom roller i det mottakende partiet.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endring av partiloven som sikrer at bidrag direkte til enkeltkandidater på valglister over de beløpsgrenser som loven fastsetter, innberettes av giver og offentliggjøres. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere dagens praktisering av partiloven § 19 tredje ledd samt vurdere hvordan det kan tydeliggjøres hvilke naturalytelser som er omfattet eller ikke av loven, med mål om å fjerne uklarheter og gråsoner og slik gjøre regelverket enklere for partiene å følge. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 89 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i partiloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:

§ 18 fjerde ledd skal lyde:

Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag fra samme bidragsyter som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kroner eller mer som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdag. Det samme gjelder for bidrag til kandidater på valgliste som partileddet har stilt, og kandidaten skal snarest mulig informere partileddet om bidraget. Innberetningen skal skje innen fire uker etter at bidraget er mottatt. Bidrag mottatt senere enn fire uker før utløp av innberetningspliktig periode i første punktum skal være innberettet innen utløpet av fredag før valgdag.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Med bidrag menes pengebidrag og naturalytelser hvor verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser, herunder arbeidstid, annonsering, kjøretøy og lokaler, er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Ytelse fra privatpersoner som består i ordinært dugnadsarbeid som ikke krever særskilte kvalifikasjoner, eller som ikke er en del av bidragsyters inntektsgrunnlag, regnes ikke som bidrag. Det samme gjelder utlån av lokaler og gjenstander fra privatpersoner som ikke har dette som del av sitt inntektsgrunnlag.

II

Loven trer i kraft 1. juni 2025.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.48)

Votering i sak nr. 6, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Irene Ojala om å gjeninnføre heistilskudd for å sikre at flere eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan bo i egen bolig lenger (Innst. 255 S (2024–2025), jf. Dokument 8:145 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer skal ha etterinstallert heis innen 2035, så lenge fysiske forhold eller andre særlig viktige forhold ikke er til hinder for dette.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre Husbankens tilskudd til tilstandsvurdering og etterinstallering av heis i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:145 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Irene Ojala om å gjeninnføre heistilskudd for å sikre at flere eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan bo i egen bolig lenger – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.17)

Votering i sak nr. 7, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Emilie Mehl og Heidi Greni om å gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner (Innst. 252 S (2024–2025), jf. Dokument 8:135 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 2 og 3, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ha som mål å redusere i samlet lønn og godtgjørelser blant de som er på statens lederlønnssystem (SLS).»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2 fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:135 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Emilie Mehl og Heidi Greni om å gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble innstillingen vedtatt med 71 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.41)

Votering i sak nr. 8, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften) (Innst. 256 L (2024–2025), jf. Prop. 63 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslag nr. 1 fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i lover og forskrifter om at det åpnes for å etablere sperregjerder i beitegrenser der det er en konflikt mellom grunneier og reindrift, selv om en av partene ikke ønsker det.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 53 mot 50 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Reindriftsloven § 60 tredje ledd skal lyde:

Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel.

Reindriftsloven § 60 fjerde, femte og sjette ledd oppheves. Nåværende § 60 syvende ledd blir til fjerde ledd.»

Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 80 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

A.Vedtak til lov

om endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften)

I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift gjøres følgende endringer:

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Dersom eiere og brukere som rår over den største delen av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan jordskiftelova §§ 3-8 eller 3-9 brukes tilsvarende.

I kapittel 1 skal ny § 8 a lyde:

§ 8 a Forholdet til jordskifteretten

I saker hvor jordskifteretten settes med to reindriftskyndige meddommere, settes jordskifteretten som reindriftsretten.

§ 10 første ledd skal lyde:

Med siidaandel forstås en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida, jf. § 51, og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap. Leder av siidaandelen må være bosatt i Norge, og delta aktivt i siidaens reindrift i samsvar med distriktets bruksregler.

§ 15 skal lyde:

§ 15 Overføring av ansvaret som leder av siidaandel

Er sideordnet rekrutteringsandel ikke etablert, kan lederen av en siidaandel overføre lederansvaret til sinektefelle eller samboer, sitt barn, sitt barnebarn, sin forelder, sitt søsken eller barn av sitt søsken. Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Den nye lederen må oppfylle vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i siidaandelen.

Lederen av en siidaandel kan overføre lederansvaret til en person som ikke oppfyller kravene i første ledd første og annet punktum, dersom to tredjedeler av siidaandelslederne i siidaen samtykker.

Ved overføring av lederansvaret for en siidaandel har tidligere leder fortsatt rett til å eie rein i siidaandelen.

Dør lederen av en siidaandel, har lederens barn, barnebarn, forelder, søsken eller et barn av lederens søsken rett til å overta lederansvaret, med mindre gjenlevende ektefelle eller samboer overtar ansvaret etter reglene i § 14. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Ved lederens død kan det søkes statsforvalteren om at siidaandelen stilles i bero inntil personen som ellers har rett til å bli ny leder etter første ledd, er myndig. Statsforvalteren kan i denne forbindelse dispensere fra kravet om at den nye lederen må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år.

Den avtroppende lederen skal sende melding om overføring av lederansvaret til statsforvalteren.

§ 16 fjerde ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Statsforvalteren kan i særlige tilfeller utsette avvikling av en siidaandel i inntil fem år.

§ 46 første ledd skal lyde:

I hvert distrikt skal det være en distriktskasse. Alle siidaandeler plikter å betale et årlig tilskudd til distriktskassen. Distriktskassens midler skal dekke godtgjørelse til distriktsstyrets medlemmer og andre utgifter til administrering og kan dekke utgifter til daglig drift av distriktet.

§ 49 første ledd skal lyde:

Årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet.

Nåværende § 49 første til femte ledd blir annet til sjette ledd.

§ 50 første og annet ledd skal lyde:

Årsmøtet skal:

1. godkjenne distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap
2. vedtaforslag til bruksregler, jf. § 57
3. vedtaforslag til distriktsplan, jf. § 62
4. velge leder for distriktsstyret, jf. § 43
5. fastsette regler for valg av styremedlemmer, jf. § 43 annet ledd
6. fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret
7. fastsette tilskuddet pr. rein til distriktskassen, jf. § 46
8. velge revisor, eventuelt revisjonsutvalg, jf. § 48
9. behandle saker som noen med møterett på årsmøtet, senest en uke før årsmøtet ved henvendelse til distriktsstyret, har krevd behandlet
10. behandle andre saker som fremlegges av distriktsstyret.

En avgjørelse krever flertall av de avgitte stemmer på årsmøtet, om ikke noe annet er bestemt i loven. Ved stemmelikhet treffes avgjørelsen ved loddtrekning, med mindre noe annet er bestemt i bruksreglene.

§ 57 skal lyde:

§ 57 Bruksregler

Det skal fastsettes bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser. Bruksreglene skal ikke stride mot loven her.

Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser og skal inneholde nærmere regler om:

1. beitebruk, jf. § 59
2. reintall, jf. § 60
3. forvaltning av distriktets midler, herunder disponering av distriktskasse og reindriftsfond, jf. §§ 46 og 47
4. bruk av motorisert kjøretøy
5. bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg.

Bruksreglene kan inneholde nærmere regler om:
1. krav til siidaandelsleders deltakelse i siidaens reindrift
2. fordeling av arbeidsplikter og investeringer
3. slakte- og produksjonskrav
4. andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i distriktets bruksregler.

Der det er påkrevet, kan statsforvalteren pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt i annet og tredje ledd.

Bruksreglene er unntatt offentlighet, med unntak av siidaens øvre fastsatte reintall. Reindriftsmyndighetene skal likevel gis tilgang til bruksreglene.

§ 58 skal lyde:

§ 58 Utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler

Bruksreglene skal behandles og vedtas av distriktets årsmøte, jf. § 50 første ledd nr. 2.

Forslag til bruksregler skal utarbeides av distriktsstyret og sendes til lederne av siidaandelene i distriktet senest fire uker før årsmøtet.

Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer. Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 60.

Bruksreglene skal godkjennes av statsforvalteren. Statsforvalterens behandling skal, foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av bruksregler er fulgt, også omfatte en vurdering av om bruksreglene gir grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift i distriktet. Protokoll fra årsmøtebehandlingen skal sendes statsforvalteren sammen med bruksreglene.

Hvis statsforvalteren ikke godkjenner bruksreglene, skal statsforvalteren bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran.

Hvis et flertall på distriktets årsmøte krever det, skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran.

Reintallet for den enkelte siida, jf. § 60, skal forelegges for reindriftsstyret for endelig stadfesting og godkjenning.

§ 59 fjerde ledd oppheves. Nåværende § 59 femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 60 tredje ledd skal lyde:

Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel.

§ 60 femte og sjette ledd oppheves. Nåværende § 60 syvende ledd blir femte ledd.

Ny § 60 a skal lyde:

§ 60 a Reduksjon av reintall

Overstiger reintallet i siidaen det reintallet som er fastsatt etter § 60, skal siidaen utarbeide og gjennomføre en reduksjonsplan etter annet eller tredje ledd.

Lederne av siidaandelene kan enstemmig beslutte en reduksjonsplan med et ulikt reintall for hver siidaandel.

Lederne av siidaandelene kan ved flertall beslutte en reduksjonsplan med en lik øvre grense for siidaandelenes reintall. Dersom dette ikke oppfyller hele den nødvendige reduksjonen, må det bestemmes i planen at hver siidaandel skal redusere det overskytende antall forholdsmessig.

Er reduksjonsplanen tilstrekkelig, skal den godkjennes av reindriftsstyret. Reindriftsstyret skal sikre gjennomføring av planen, herunder sette frister for utarbeidelse av planen og gjennomføring av reintallsreduksjonen.

Utarbeider ikke siidaen en reduksjonsplan som er tilstrekkelig, skal reindriftsstyret vedta en reduksjon som innebærer et likt reintall for alle siidaandelene i siidaen.

Er det fastsatt et øvre reintall per siidaandel etter § 60, skal reduksjonen skje med grunnlag i det fastsatte reintallet, med mindre siidaen gjennomfører en reduksjon etter annet ledd.

§ 62 første og annet ledd skal lyde:

Distriktsstyret skal utarbeide forslag til distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendig for den offentlige planlegging. Distriktsplanen skal vedtas av årsmøtet, jf. § 50 første ledd nr. 3.

Distriktsplanen skal inneholde:

1. angivelse av flyttemønstre til siidaene i distriktet
2. oversikt over siidaenesårstidsbeiter, beitetider, kalvingsland o.l.
3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå frem av planen
4. oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art, og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art
5. eventuell inndeling i beitesoner
6. beliggenheten til gjeterhytter i distriktet, jf. § 21.

I kapittel 7 skal ny § 62 a lyde:

§ 62 a Forholdet til jordskiftelova

Distriktsstyret, siidastyret, lederen av en siidaandel eller lederen av en sideordnet rekrutteringsandel kan kreve rettsklarlegging og grensefastsettelse etter jordskiftelova kapittel 4.

Distriktsstyret kan kreve at jordskifteretten utarbeider og fastsetter hele eller deler av bruksreglene for et reinbeitedistrikt dersom distriktsstyrets arbeid etter reindriftsloven §§ 57 og 58 ikke fører fram.

Distriktsstyret, siidastyret, lederen av en siidaandel eller lederen av en sideordnet rekrutteringsandel kan kreve jordskifte med de virkemidlene som følger av jordskiftelova §§ 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10.

Jordskiftesak etter tredje ledd kan kreves uten hinder av jordskiftelova § 3-37, dersom det foreligger særlig endrede forhold.

§ 67 skal lyde:

§ 67 Ansvar for skade

Kommer rein inn på et område der eieren av reinen ikke har rett til å la den beite, er eieren ansvarlig for skade som reinen volder på avling eller annen eiendom. Hvis det ikke innen rimelig tid kan fastslås hvem som er eier av reinen, er samtlige reineiere i den siidaen den skadegjørende reinen tilhører, ansvarlige for skaden én for alle og alle for én. Hvis det heller ikke innen rimelig tid kan fastslås hvilken siida den skadegjørende reinen tilhører, er samtlige reineiere som utøver reindrift i det distriktet som den skadegjørende reinen tilhører, ansvarlige én for alle og alle for én. Dette gjelder likevel ikke for reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden.

For skader i områder der eieren har rett til å la rein beite, kan den skadelidte kreve erstatning dersom skaden skyldes feil eller forsømmelse fra reineieren.

Kongen kan i forskrift avgrense området utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor solidarisk ansvar skal gjelde.

For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8, jf. fjellova § 17, utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt, er de som utøver reindrift innenfor området hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme, ansvarlig en for alle og alle for en.

Ved utmålingen av erstatningen gjelder skadeserstatningsloven §§ 4-1, 5-1 og 5-2.

§ 68 skal lyde:

§ 68 Hvem erstatningskrav kan rettes mot

Krav om erstatning kan rettes mot den som er ansvarlig for skaden etter § 67 første ledd. Dersom den ansvarlige er siidaen eller reinbeitedistriktet, kan kravet rettes mot henholdsvis siidaens styre eller kontaktperson, eller distriktsstyret ved styreleder.

Dersom siidaen eller reinbeitedistriktet er ansvarlig for å betale erstatning, skal årsmøtet utlikne erstatningen på siidaens eller distriktets reineiere etter den enkelte reineiers reintall. Reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden, kan ikke pålegges å dekke noen del av erstatningen. Det utliknede erstatningsbeløpet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Godtgjøres det at det er rein fra en annen siida eller et annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden, kan det kreves regress overfor disse i samsvar med reglene i paragrafen her.

§ 69 oppheves.

§ 70 b skal lyde:

§ 70 b Saksbehandlingsreglene i jordskiftelova

Saker jordskifteretten behandler etter § 62 a, skal følge reglene i jordskiftelova kapittel 6. Andre saker jordskifteretten behandler med hjemmel i loven her, skal følge reglene i jordskiftelova § 5-7. I tillegg gjelder reglene i § 70 a for saker jordskifteretten behandler etter § 70.

Ny § 82 a skal lyde:

§ 82 a Forskrifter om tilskudd

Etter retningslinjer fastsatt av Stortinget kan departementet fastsette forskrifter om fordeling, vilkår for utbetaling og tilbakebetaling av tilskudd etter reindriftsavtalen eller liknende tilskudd, herunder retting av feilutbetalt tilskudd, avkorting og tilbakeholdelse av tilskudd, og rente ved krav om tilbakebetaling.

Er det gitt tilskudd med hjemmel i forskrifter etter første ledd, og det er fattet endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd, er vedtaket tvangsgrunnlag for utlegg.

I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1-5 annet ledd skal lyde:

I område med reindrift etter reindriftsloven, kan distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 43, siidastyret, jf. reindriftsloven § 52, leiar av siidaandel, jf. reindriftsloven § 10 og leiar av sideordna rekrutteringsandel, jf. reindriftsloven § 12, krevje sak der det går fram av reindriftsloven.

§ 3-1 annet ledd skal lyde:

For jordskifte i bygdeallmenningar gjeld lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-4. For jordskifte i statsallmenningar gjeld lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane § 16 og lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift mv. i statsallmenningene § 4-2. For jordskifte i dei samiske reinbeiteområda gjeld lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift § 62 a.

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Ny utforming av eigedom og alltidvarande bruksrett

Jordskifteretten kan forme ut eigedom og alltidvarande bruksrett på nytt. Bruksretten må liggje til fast eigedom, eller ha grunnlag i samisk reindrift.

Jordskifteretten kan påby at vassleidningar, damanlegg, kraftleidningar, gjerde, anlegg og liknande som står på grunn som går i byte etter første ledd, blir overførte til ny eigar. Det same gjeld bygningar.

§ 3-8 siste ledd siste punktum oppheves.

III

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over A I unntatt § 60 tredje ledd, femte og sjette ledd, samt II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at det er Landbruksdirektoratet eller statsforvalteren, og ikke reindriftsstyret, som har kompetanse til å fatte vedtak om pålegg etter reindriftsloven § 75 og ilegge tvangsmulkt etter reindriftsloven § 76 i konfliktsaker mellom reindrift og landbruk som gjelder ulovlig beiting, herunder på innmark. Dette inkluderer nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for Landbruksdirektoratets vedtak i slike saker.

Presidenten: Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.46)

Votering i sak nr. 9, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i konsesjonsloven (priskontroll på skogeiendommer, konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser m.m.) (Innst. 257 L (2024–2025), jf. Prop. 66 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 15. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i konsesjonsloven (priskontroll på skogeiendommer, konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser m.m.)

I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd nr. 1 og 2 skal lyde:

1. ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova.
2. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.

§ 4 andre ledd skal lyde:

Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen fem år.

§ 4 nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

§ 8 skal lyde:

§ 8 (forskrift om krav til opplysninger etter §§ 4, 5 og 7)

Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv kan sies å gå inn under §§ 4, 5 og 7, og om hva som er fulldyrka og overflatedyrka jord etter § 4 første ledd nr. 4 og § 5 annet ledd.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.

§ 9 a skal lyde:

§ 9 a (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom)

Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog.

Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas.

Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

Departementet skal gi konsesjon når hensynet til bosettingen på eiendommen og i området ikke gjør det nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål.

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

Søknader om konsesjon etter loven skal sendes til den kommunen der eiendommen ligger.

Ny § 15 a skal lyde:

§ 15 a (konsesjonsrisiko)

Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen.

Ny § 17 a skal lyde:

§ 17 a (forholdet til folkeregisterloven)

Kommunen og statsforvalteren kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra folkeregistermyndigheten som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven eller oppgaver som er fastsatt i medhold av loven.

For å sikre en effektiv håndhevelse av boplikten kan Kongen gi forskrift om samarbeidet mellom kommunen, statsforvalteren og folkeregistermyndigheten.

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Følgende overgangsbestemmelser gjelder:
- a. Byggeplikten etter konsesjonsloven § 4 annet ledd, regelen om priskontroll for skogeiendommer i konsesjonsloven § 9 a første ledd og regelen om konsesjonsrisiko i konsesjonsloven § 15 a gjelder for avtaler om erverv som inngås etter ikrafttredelsen av loven her. Det samme gjelder adgangen til å gi konsesjon til stiftelser etter konsesjonsloven § 9 tredje ledd.
- b. Søknader om konsesjon som sendes før loven her har trådt i kraft, skal sendes i samsvar med konsesjonsloven § 12 første ledd første punktum slik den lød fram til ikrafttredelsen.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.21)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 59 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.41)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson, Hege Bae Nyholt og Sofie Marhaug om å få kontroll over datasenterindustrien (Innst. 280 S (2024–2025), jf. Dokument 8:112 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
forslagene nr. 2 og 3, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 4, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 5 og 6, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 7, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Ved en inkurie står Senterpartiet som medforslagsstiller til forslagene nr. 2 og 3 i innstillingen.

Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en grense for krafttildeling på 25 MW, der alle prosjekter som krever denne mengden kraft eller mer, skal stortingsbehandles før en eventuell tildeling.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsesjonsplikt for datasentre.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye generelle kriterier for nettilknytning i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), som tar utgangspunkt i samfunnsnytte, og som inkluderer hensynet til natur, klima, arbeidsplasser og menneskerettigheter.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre skjerpede krav til bruk av overskuddsvarme for alle datasentre over en viss størrelse.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et midlertidig forbud mot all ny utbygging av kommersielle datasentre frem til en helhetlig regulering er på plass, og fremme nødvendige forslag for Stortinget for å sørge for dette.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at søkere som vil etablere datasentre i norske kommuner, ikke kan holdes hemmelige.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 718 (2023–2024) og utrede et permanent forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge. Regjeringen bes også innen september 2025 starte prosessen med å avvikle all eksisterende kryptoproduksjon i Norge og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:112 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson, Hege Bae Nyholt og Sofie Marhaug om å få kontroll over datasenterindustrien – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)

Votering i sak nr. 11, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Terje Halleland, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Marius Arion Nilsen om nordisk kjernekraftsamarbeid og realisering av kjernekraft som en del av energimiksen (Innst. 274 S (2024–2025), jf. Dokument 8:113 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 3 og 4, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 5, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6–11, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 12, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 13 og 14, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en grundig kartlegging av thoriumforekomster i Norge og presentere en analyse av hvordan thorium kan utvinnes i Norge og hvordan det kan sikres nasjonalt eierskap til disse ressursene.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan statlig eierskap til framtidig kjernekraftproduksjon kan sikres.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kjernekraftsatsingen i Norge ikke økonomisk eller praktisk støtter opp om atomvåpenindustrien internasjonalt.»

Votering:

Forslaget fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 11, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å bygge ut kjernekraft på steder hvor det er et stort fremtidig kraftbehov, hvor det behøves nettforsterkning eller lokal kraftproduksjon, og hvor dette kan fungere som et samfunnstjenlig substitutt for eller supplement til nettutvikling.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en grundig kartlegging av thoriumforekomster i Norge, og presentere en analyse av hvorvidt thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge, med forslag til hvordan det kan gjennomføres.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6, 9 og 10, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, sammen med den svenske og finske regjeringen, å utrede muligheter for samarbeid om kjernekraft innen utvikling, innkjøp, drift, vedlikehold og annet som naturlig hører med.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvor store nettbesparelser man kan oppnå ved strategisk utbygging av SMR- kjernekraftverk (små modulære reaktorer) i Norge.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene utbygging av kjernekraftverk i ulike regioner i Norge gir for styrking av energiinfrastrukturens robusthet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en snarlig opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet under Energidepartementet, som tildeles tilstrekkelige midler til å bygge opp kompetanse på feltet og saksbehandlingskapasitet til å håndtere kjernekraftrelaterte saker.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å sikre miljøforsvarlig og trygg opprydning og lagring av Norges eget radioaktive avfall.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øremerke tilstrekkelig med forsknings- og utviklingsmidler til at Norge kan ta en aktiv rolle innen forskning på trygg kjernekraft, og bidra til at verden kan realisere små kjernekraftverk til kraftsystemer og som energikilde i transportsektoren.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen søke om fullt medlemskap i Euratom Treaty for å sikre tilgang til europeiske forskningsmidler for norske aktører.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å delta i forskningsprosjekter i europeisk og global regi innen utviklingen av SMR (små modulære reaktorer), MSR (saltsmeltereaktorer) og prosjekter hvor kjernekraft benyttes til fremdrift.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 64 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordisk kjernekraftsamarbeid for utveksling av kompetanse og erfaring.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:113 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Terje Halleland, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Marius Arion Nilsen om nordisk kjernekraftsamarbeid og realisering av kjernekraft som en del av energimiksen – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.20)

Votering i sak nr. 12, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om et krafttak for kraft (Innst. 279 S (2024–2025), jf. Dokument 8:126 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 15. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

forslagene nr. 1–4, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 5, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 6–9, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 6–9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer av energiloven med mål om å erstatte markedsstyring med demokratisk styring av krafta, hvor følgende skal inngå: Etablere grunnlag for prioritering av tildeling av kraft til landbasert industri og næringer. Tiltak som gir mest arbeidsplasser og verdiskaping, minst mulig tap av natur og som bidrar mest til å kutte klimagassutslipp, skal prioriteres foran andre etableringer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«For å sikre rimelige og stabile strømpriser ber Stortinget regjeringen ta nødvendig strømforbruk av børs gjennom å opprette et statlig strømselskap som kan tilby nødvendig kraft direkte til forbruker, industri og næring, og utstede langsiktige priskontrakter til utbyggere av ny kraft samt eksisterende kraftproduksjon.»

Forslag nr. 8 lyder:

«For å sikre rimelige priser for vanlige folk ber Stortinget regjeringen komme med et forslag om et toprissystem hvor høyt forbruk av kraft i husholdningen blir priset høyere enn nødvendig forbruk.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fjernvarmen blir inkludert i Norgespris på en hensiktsmessig måte.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke åpningen i EØS-avtalen til å omklassifisere nødvendig strømforbruk til et nødvendighetsgode som ikke er underlagt markedsreglene, på samme måte som vann og avløp.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 70 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«For å opprettholde og styrke norsk landbasert industri ber Stortinget regjeringen sikre at industrien kan inngå nye langsiktige kraftavtaler på tilsvarende vilkår som i dag, i god tid før utløpet av de nåværende kraftavtalene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«For å skape trygghet og forutsigbarhet for øvrig næringsliv ber Stortinget regjeringen sikre gunstige fastpriskontrakter på strøm til små og mellomstore bedrifter over hele landet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir igangsatt bygging av nye utenlandskabler.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 60 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:126 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om et krafttak for kraft – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.54)

Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–12 samt 19 på dagens kart.

Sakene nr. 1–7 er andre gangs behandling av lovsaker og omfatter lovvedtakene 50 til og med 56.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 8, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å opprette en egen spesialisering i palliativ medisin og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Mona Fagerås, Kathy Lie og Marian Hussein om at ingen hjelpetrengende ufrivillig skal dø alene i eget hjem (Innst. 294 S (2024–2025), jf. Dokument 8:119 S (2024–2025) og Dokument 8:248 S (2024–2025))

Referanse til debatt

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Høyre og Senterpartiet
forslag nr. 4, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 3, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 5, fra Marian Hussain på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 8, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 6 og 7, fra Hadle Rasmus Bjuland på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en likeverdig tilgang til god palliativ behandling i hele landet, slik at ingen står uten nødvendig lindrende omsorg. Tilbudet skal sikres uavhengig av bosted eller lokale prioriteringer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal plan for utbygging av palliative spesialposter og mobile palliative team for å møte fremtidens behov i helsevesenet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 97 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre de palliative tilbudene som allerede eksisterer, og aktivt arbeide for å utvikle nye tilbud der dette mangler i dag.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS (Kommunesektorens organisasjon) utarbeide en overordnet nasjonal handlingsplan for hvordan en kan forhindre at aleneboende hjelpetrengende – særlig eldre – dør ensomme i eget hjem.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan lindrende behandling, omsorg ved livets slutt og barnepalliasjon kan styrkes i grunn-, etter- og videreutdanningene i fag- og yrkesopplæringa, fagskolene og universitets- og høyskolesektoren.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 64 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kontinuitet og kompetanse i det barnepalliative arbeidet gjennom flere faste stillinger til palliative team i hele landet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 74 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg for Stortinget, som oppfølging av vedtak nr. 91 (2020–2021) og for å sikre likeverdig tilgang til palliativ behandling. Inntil slik handlingsplan legges frem, settes eventuelle planer for avvikling av døgntilbud på vent.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Senterpartiet ble med 55 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe nedleggelsen av palliativ enhet ved UNN Harstad.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som påbyggingsspesialitet, for å sikre nødvendig og spesialisert kompetanse innen lindrende behandling i tråd med tidligere stortingsvedtak, og som erstatning for den nordiske videreutdanningen som avvikles. Stortinget forventer at etableringen av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet etableres så raskt som mulig.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.

Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.38)

Votering i sak nr. 9, debattert 20. mai 2025

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Siv Mossleth om å greie ut alternativ til helseføretaksmodellen (Innst. 311 S (2024–2025), jf. Dokument 8:128 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslagene nr. 3 og 4, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 5, fra Irene Ojala på vegne av Pasientfokus
forslag nr. 6, fra Naomi Ichihara Røkkum på vegne av Venstre

Ved en inkurie er Sosialistisk Venstreparti i innstillingen falt ut som medforslagsstiller til forslag nr. 2.

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre helseforetaksmodellen og legge til grunn en modell med én nasjonal styringsenhet og selvstendige lokale helseforetak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget utbyggingsselskap med ansvar for investeringer i utbygging, drift og vedlikehold av sykehus etter modell av Nye Veier AS.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2 fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa straks, og innan juni 2025, sette ned eit breitt samansett offentleg utval med klart mandat om å utarbeide forslag til alternativ til helseføretaksmodellen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 66 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres over statsbudsjettet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 64 representanter hadde stemt mot forslaget og 37 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.11)

Presidenten: Noen har problemer med å få avgitt stemme, så vi tar voteringen over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus, på nytt.

Miljøpartiet De Grønne har altså varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 65 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen straks, og innen september 2025, sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg med klart mandat om å utrede forslag til alternativ organisering av spesialisthelsetjenestene som i større grad enn i dag sikrer demokratisk styring, både alternativer med forvaltningsorganisering og foretaksorganisering, med ulike alternativer for eierskap og ulike finansieringsmodeller, herunder skille mellom drift og investeringer.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Pasientfokus ble med 66 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer av dagens helseforetaksmodell som sikrer større demokratisk styring og tydelig forankring av store sykehusprosjekter i den nasjonale helse- og sykehusplanen som legges frem for Stortinget.»

Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:128 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Siv Mossleth om å greie ut alternativ til helseføretaksmodellen – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet og Høyre.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 50 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.49)

Votering i sak nr. 10, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal, Roy Steffensen, Dagfinn Henrik Olsen og Bengt Rune Strifeldt om statlig overtakelse av fylkeskommunale ferjesamband (Innst. 308 S (2024–2025), jf. Dokument 8:120 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Geir Adelsten Iversen på vegne av Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at staten overtar ansvaret for alle dagens fylkeskommunale ferjesamband. Det forutsettes sikret finansiering som dekker reelt ferjebehov og med nødvendig standard, kapasitet og frekvens, slik at lokalsamfunn kan fungere godt for både folk og næringsliv.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommunene sikres full kompensasjon for økte utgifter til drift av fylkesveiferjene som følge av behov for økt kapasitet og for å dekke generell kostnadsvekst.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommunene fullt ut kompenseres for kostnader knyttet til krav om nullutslipp på ferjer og hurtigbåter. Fylkeskommuner som allerede har gjennomført omstillinger til nullutslippsfartøy skal også kompenseres for ekstrakostnadene knyttet til anskaffelsene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 65 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:120 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal, Roy Steffensen, Dagfinn Henrik Olsen og Bengt Rune Strifeldt om statlig overtakelse av fylkeskommunale ferjesamband – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.11)

Votering i sak nr. 11, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å styrke togberedskapen i Norge (Innst. 306 S (2024–2025), jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Dokument 8:123 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslagene nr. 4 og 5, fra Morten Stordalen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslagene nr. 6 og 7, fra Trond Helleland på vegne av Høyre og Venstre
forslag nr. 8, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 legge frem forslag som sikrer en mer helhetlig og effektiv forvaltning av togmateriell og jernbaneinfrastruktur, der ett av alternativene som skal inngå i vurderingen er å legge ned Norske tog og samle ansvaret og eierskapet for togmateriell under Bane NOR.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratets rolle og mandat for samordning av sektoren tydeliggjøres.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette regionale «task forces» under ledelse av Jernbanedirektoratet innenfor de ulike regionene, for å systematisere samarbeidet og identifisere tiltak som kan bedre tilbudet på kort sikt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 71 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre eierskapet av Vy fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man gjennom insentiver og avtaler kan forbedre vedlikeholdet av togmateriell med mål om bedre oppetid og verdibevaring.»

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en plan for hvordan en kan øke kapasiteten på Nordlandsbanen og Rørosbanen, som bl.a. inkluderer flere og lengre krysningsspor og sikring av planoverganger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte opsjonen som finnes i eksisterende fjerntogkontrakt, til å bestille nytt fjerntogmateriell til Rørosbanen, som også kan fungere som ekstramateriell for Nordlandsbanen, og tilrettelegge for dette i statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppdragsbrev og målsettinger for aktørene i jernbanesektoren, og sørge for at hensynet til beredskap for jernbanen som kritisk infrastruktur blir en del av målsettingene for alle aktørene i sektoren.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 64 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre at utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen kan automatiseres for både periodebillett og enkeltbilletter, slik at de reisende får utbetalt det de har krav på, raskt og enkelt ved forsinkelser og innstillinger.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.

III

Stortinget ber regjeringen gjøre en beredskapsanalyse av jernbanesektoren og sørge for bedre samarbeid og samhandling mellom aktørene i sektoren.

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for togmateriellberedskap, senest i statsbudsjettet for 2026, som inkluderer bruk av opsjon for kjøp av ytterligere materiell under eksisterende avtaler, samt plan for innleie og reserveløsninger som kan styrke beredskapen i påvente av nytt materiell og ved ytterligere forsinkelser av det nye materiellet. Planen må også ta høyde for Forsvarets behov for materiell.

Presidenten: Det voteres over I og III.

Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Votering

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over II.

Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.24)

Presidenten: Det voteres over IV.

Bak tilrådingen står Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 12, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. (forskriftshjemmel til gjennomføring av kortvarige FN-arrangementer) (Innst. 292 L (2024–2025), jf. Prop. 128 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v. (forskriftshjemmel til gjennomføring av kortvarige FN-arrangementer)

I lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v. gjøres følgende endringer:

I § 1 første ledd endres «tjenestemenn» til «tjenestepersoner».

§ 1 tredje ledd skal lyde:

Når særlige og tungtveiende utenrikspolitiske hensyn tilsier det, kan Kongen i statsråd uten hinder av norsk lov og uavhengig av mellomfolkelig overenskomst innrømme immunitet og privilegier til en fremmed eller internasjonal organisasjon eller institusjon e.l., dens tjenestepersoner og andre personer som opptrer på dens vegne, samt til representasjoner, representanter og utsendinger som tar del i dens virksomhet.

§ 2 skal lyde:

Kongen i statsråd kan uten hinder av norsk lov gi midlertidig forskrift til gjennomføring av vertsstatsavtale om kortvarig arrangement som Norge har inngått med De forente nasjoner, for å ivareta sikkerheten ved arrangementet. Det kan blant annet gis bestemmelser om bruk av utpekte områder og bestemmelser om ansvaret for og håndhevingen av nødvendige sikkerhets- og kontrolltiltak i og i umiddelbar tilknytning til området, herunder adgangs- og utstyrsbegrensninger, generelle ordenstiltak og bevæpning av De forente nasjoners sikkerhetspersonell. Bestemmelser om sikkerhets- og kontrolltiltak kan ikke gå lenger enn det som er nødvendig og forholdsmessig.

Til gjennomføring av vertsstatsavtale om kortvarig FN-arrangement kan Kongen i statsråd uten hinder av norsk lov også gi midlertidig forskrift om immunitet og privilegier for personell og deltakere som ikke omfattes av personkretsen i § 1, i den utstrekning det er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av deres funksjoner under arrangementet. Slik forskrift kan inneholde særskilte saksbehandlingsregler på utlendingsfeltet som er nødvendige for tilretteleggingen for arrangementet.

Nåværende § 2 blir ny § 3.

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 20. mai 2025 *

Voteringer