Presidenten [10:11:36 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:12:09 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for det gode samarbeidet i forbindelse
med representantforslaget fra Venstre om å sikre et framtidsrettet
energisystem og tilgang på strøm til ny verdiskaping i region Fjordane.
Komiteen merker seg at Vestland fylke har utarbeidet planer for
bruk av fornybar energi til økt verdiskaping i lokalsamfunnet. Infrastruktur knyttet
til krafttilgang – tilgang på nett, trafo og selvfølgelig nok kraft
– er en utfordring i store deler av landet. Dette gjelder også på
Vestlandet.
Det henvises i forslaget til planer om en ny
trafostasjon på Grov i Kinn kommune. Grov stasjon er i dag en regional nettstasjon
som er viktig for forsyningen av Florø-området. I Statnetts Områdeplan
Sogn til Sunnmøre fra 2023 framkommer det at det kan være aktuelt
å etablere en transmisjonsnettstasjon mellom Ålfoten og Moskog dersom
forbruket øker utover det som kan håndteres i regionalnettet, og
at Grov kan være en mulig plassering av en slik ny stasjon.
Komiteen viser til brev fra energiministeren,
datert 7. mai 2025, der det poengteres at nettselskapene er ansvarlige
for å planlegge, konsesjonssøke og bygge ut strømnettet for å møte
samfunnets behov, og at det er Statnett som har ansvaret for transmisjonsnettet.
I innstillingen er det to forslag fra mindretallet.
Forslag nr. 1 er at Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir lagt til rette for raskere utbygging av transformatorkapasitet
for påkobling til statlig nett i regioner med stor ny og planlagt produksjon
av fornybar energi. Forslag nr. 2 omhandler det konkrete området.
Ingen av forslagene ligger an til å få flertall, men jeg ser fram
til debatten i saken og ønsker den velkommen.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:14:22 ] : Statnett opplyser
at Grov stasjon i Kinn kommune kan koma viss han blir utløyst av
behov som forbruksplanar eller produksjonsplanar regionalt. Statnett
og Linja vil greia ut løysingar for nettutvikling mellom Ålfoten
og Moskog og vurdera om Grov stasjon er ei rasjonell løysing.
Senterpartiet støttar ein ny transformatorstasjon
på Grov. Det er viktig for forsyningssikkerheit og for å unngå mykje linjebygging
i regionalt nett. Det er likevel nettselskapa som har ansvar for
å planleggja, konsesjonssøkja og byggja ut straumnettet. Det vil
difor vera unaturleg for oss på Stortinget å gå inn og detaljstyra.
Ei elektrifisering vil generelt sett auka prisen
i området og henta kraft der det er stor etterspørsel blant prosjekt
på land. Det er viktig når det blir sett i gang elektrifiseringsprosjekt,
at det ikkje må gå ut over folk og næringsliv på land. Viss regjeringa
meiner alvor med elektrifisering av Tampen, bør den krafta koma
gjennom ein ny trafo på Grov.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:15:31 ] : Vestland er eit kraftfylke
og eit industrifylke. Kvar fjerde kilowattime i Noreg blir produsert
i Vestland fylke. Det er det største eksportfylket i Noreg og har
på eksemplarisk vis dei siste åra jobba med korleis ein kan ta ein
endå sterkare posisjon ved å kombinere tilgangen på energi med ekstremt
sterke, kompetente næringsmiljø. Dei har også jobba med korleis
dette kan brukast til å auke verdiskapinga og vere i front med å
utvikle ny industri og kutte klimautslepp i Noreg, bl.a. gjennom
prosjekt Grøn Region Vestland.
Det som gang på gang blir identifisert som
det største hinderet for å få dette til, er mangel på infrastruktur
– mangel på kraft, sjølvsagt, men også mangel på infrastruktur.
Dette representantframlegget handlar om eit heilt konkret døme på den
håplause situasjonen vi no står i. Det handlar altså om region Fjordane,
der det er planar om å byggje ut ein ny trafo på Grov, som vil kunne
utløyse store mengder ny industriutvikling i regionen ut frå noverande
og planlagd ny produksjon av fornybar energi, bl.a. både vatn og
vind.
Spør du næringsliv og kommunar i region Fjordane
om kva som er det viktigaste staten kan bidra med for å leggje til rette
for utvikling og vekst i regionen, er ikkje svaret gratis ferje
eller billigare flybillettar. Svaret er auka infrastruktur for kraft
for å kunne skape ny næringsutvikling.
Det ekstra paradoksale i denne saka er at dette
er ein region som ikkje har sett seg imot elektrifisering i Nordsjøen. Ein
er positiv til planar om elektrifisering av Tampen. I regionen er
ein også positiv til bygging av ny fornybar energi, bl.a. vind,
men ein ønskjer at dette skal bli gjort på ein måte som også er
med og sikrar industriutvikling og tilgang på kraft i regionen.
Det er det som no stoppar opp, og det er det
vi frå Venstre ser på som ein så håplaus situasjon at vi meiner
det er rett å løfte denne saka opp på nasjonalt politisk nivå og
sørgje for at vi gjer det mogleg å realisere nøkkelprosjekt for
grøn samfunnsutvikling i Noreg. Slik kan vi sikre at regionar som
er langt framme i skoa på både å kombinere elektrifisering, industriutvikling
og utbygging av ny fornybar energi, faktisk møter ein stat som bidreg
til å sørgje for at det skjer, og ikkje hindrar det.
Eg merkar meg at parti som elles snakkar stort
og fint om dette, som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Høgre, ikkje
støttar Venstre sitt forslag her i dag. Det synest eg er synd. Venstre kjem
til å fortsetje å arbeide for denne saka.
Med det tek eg opp forslaga som Venstre er
med på.
Presidenten [10:18:40 ]: Da har representanten
Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Terje Aasland [10:18:57 ] : Det går godt an å se noen
av de utfordringene som trekkes opp i representantforslaget fra
Venstre, men å gå derfra til å vedta egentlig ganske i detalj hvordan
dette skal utformes i Stortinget, er særdeles uklokt, slik representanten
Klungland på en utmerket måte refererte til. Det er klart at det
å utnytte transformatorkapasiteten som er der, før en investerer
i ny transformatorkapasitet, er viktig. Noe av det viktige som har
skjedd for å få koblet mer effekt på eksisterende infrastruktur,
er nettopp å utnytte trafokapasiteten bedre. Statnett jobber godt med
det og utnytter nå trafokapasiteten som er tilgjengelig, på en langt
bedre måte. Tidligere har det kanskje vært brukt bare 60–70 pst.
av trafokapasiteten. Nå bruker de mye mer av den kapasiteten som
er tilgjengelig. Det betyr at levetiden på transformatorene blir
noe kortere. Det er allikevel veldig god samfunnsmessig utnyttelse
av den infrastrukturen som er tilgjengelig. Så er selvfølgelig det
å øke kapasiteten i både stasjoner, trafo og nett viktig i tiden
framover.
Når det gjelder Grov stasjon, er det i dag
en regionalnettstasjon som er viktig for forsyningen av Florø-området.
I Statnetts Områdeplan Sogn til Sunnmøre fra 2023 framkommer det
at det kan være aktuelt å etablere en transmisjonsnettstasjon i
Grov dersom forbruket øker utover det som kan håndteres i regionalnettet.
Statnett vil sammen med Linja og BKK se nærmere på Grov stasjon
som løsning for eventuell videre nettutvikling i regionen. Jeg har
tillit til at Statnett følger utviklingen i området og igangsetter
tiltak dersom det blir behov for dette.
Presidenten [10:20:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:20:56 ] : Eg er glad for at statsråden
seier at det går an å sjå utfordringane som blir peikte på i dette
representantforslaget. Det eg meiner òg er ekstra spesielt med dette
tilfellet, er, som sagt, at det er ein region som ikkje berre ønskjer
å bruke kraft, men som òg er positiv til å produsere meir kraft,
bl.a. ved utbygging og vidareutvikling av eksisterande vindkraftverk.
Eg ønskjer å spørje statsråden litt ope: Er
statsråden einig i at det går an å sjå utfordringane, og er han
einig i at det er viktig at vi faktisk gjer det vi kan for å bakke
kommunar som ikkje berre er positive til å bruke kraft, men også
til å byggje ut og utvikle ny kraft, slik vi veit at fleire kommunar
i denne regionen er? Det dei sjølve seier, er at då må ein få tydelegare system
for å kunne kople utbygging av energi med god infrastruktur, for
å kunne utvikle industri lokalt. Korleis ønskjer statsråden konkret
å bidra til det når han ser utfordringane?
Statsråd Terje Aasland [10:22:01 ] : Jeg er veldig enig i det
representanten tar opp. Vi jobber tett og godt med Statnett, som
har ansvaret for å utvikle denne infrastrukturen og sørge for at
det som gjøres med hensyn til utviklingen av transmisjonsnettet
og trafokapasitet, osv., er faglig forsvarlig og riktig, og at det
er et godt samarbeid mellom de regionale nettaktørene og Statnett
i denne sammenhengen, sånn at man nå kan bygge en infrastruktur
som står seg over tid. Det jobber vi tett og godt med. Jeg er også
enig i at de kommunene som stiller areal til disposisjon for både
industriutvikling og produksjon, er kommuner som, for å si det sånn,
jeg er veldig glad i.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:22:46 ] : Eg takkar for svaret.
Kjærleik skal ein alltid ta imot og vere glad for. Det gjeld sikkert
òg desse kommunane – sjølv om kjærleik nok etter mitt og Venstres
syn burde vore følgt opp med litt tydelegare, konkrete kjærleikserklæringar
enn dei verbale. Eg vil likevel gripe tak i det statsråden sa i
det første innlegget sitt om at det kan vere mogleg å utvide trafokapasiteten
når det blir nødvendig, og dersom forbruket aukar og behovet kjem.
Det er her vi er i ein klassisk høna-og-egget-situasjon.
Vi veit at i Florø aleine ligg det føre planar om nye prosjekt,
220 MW. Vi veit at det ligg føre konkrete planar om utvikling og vidareutbygging
av vindkraftverk i regionen. Vi veit at det ligg føre planar om
elektrifisering av Tampen, som det er mogleg å kombinere med dette
anlegget. Korleis skal vi greie å løyse desse dilemmaa når vi veit
at behovet er der, og vi likevel ikkje greier å vere i forkant på
utbygging av den kapasiteten som då trengst?
Statsråd Terje Aasland [10:23:49 ] : Jeg tror den beste måten
å løse det på, er å løse det utenfor Stortingets, skal vi si, arena,
ved at en forventer og påser at Statnett sammen med de regionale
nettaktørene og industrien jobber godt og tett sammen for å få de
beste løsningene, både for framtidig utvikling av regionen, med
tanke på nytt forbruk, og også ny produksjon. Det er et system
som vi har hatt, og som har vært videreutviklet, og som også i fortsettelsen
må videreutvikles.
Jeg har stor tillit til at Statnett igangsetter
tiltak der det er behov for det, og hvis det viser seg å være behov
for det i dette området, noe representanten antyder i sin spørsmålsstilling, og
som jeg også har sett grundig på, forventer jeg at Statnett gjør
de tiltakene som er riktige.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:24:41 ] : Eg takkar for svaret,
og der trur eg nok vi er ved kjernen i saka akkurat no. Desse aktørane
må ikkje berre snakke saman for å huke av at ein har snakka saman,
men det må òg vere eit tydeleg styringssignal frå toppen om at det
er ønskjeleg og i samfunnet si interesse at ein finn løysingar som
gjer at vi kjem vidare.
Då vil eg berre heilt til slutt spørje statsråden
– når han seier at han er oppteken av at Statnett, dei regionale
aktørane og den industrielle næringa no set seg saman og gjer eit
reelt forsøk på å finne løysingar med tydelege signal også frå staten på
at vi må kome vidare i dette, også for å sørgje for at vi får fart
på utbygginga med fornybar energi: Kan statsråden love å ta eit
slikt initiativ til at det no blir sett fart i dei prosessane òg
frå staten si side, slik at ein kan kome vidare i den floken som
no har oppstått i region Fjordane?
Statsråd Terje Aasland [10:25:41 ] : Statnett har flere floker
de må løse opp i, og det jobber de med. Områdeplanene er egentlig
en arena hvor man henter inn innspill, har dialog, har drøftinger
og ser samfunnsutviklingen over tid. Man skal gjennom områdeplanene
også ha planer som imøtekommer det som er samfunnsinteressene over
tid. Jeg håper at vi etter hvert kan utvikle områdeplanene som Statnett
utvikler, til et enda bedre verktøy enn de er i dag. Det er gjort
gode forbedringer fra første fase av områdeplanene til den fasen
vi er i nå, men jeg tror områdeplanene er den viktigste arenaen for
å bygge en samfunnsstruktur hvor kraftinfrastrukturen har mer parallellitet
mellom det som er samfunnets behov for utvikling, og det som er
infrastrukturutviklingen. Vi legger mye vekt på det, og jeg tror
det er et veldig klokt spor å følge i fortsettelsen.
Presidenten [10:26:42 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [10:26:55 ] : Jeg hadde planer i dag om å
begrense meg litt, men jeg synes ikke dette kan få stå uimotsagt,
siden det er en påstand som har blitt fremmet mange ganger i denne
debatten: at alle i denne regionen ønsker mer kraftutbygging og
mer vindkraft. Det er ikke sant.
Senest denne uken vedtok kommunestyret i Kinn
– altså gamle Florø og Vågsøy, som omslutter Bremanger kommune, et
slags Frankensteins monster av en kommune, som ble slått sammen
av de borgerlige i sin tid, og jeg skjønner at det var sterk motstand
mot det – at de ikke ønsker vindkraft i Bremanger. Så de har i hvert
fall klart å bli enige om én ting i den kommunen. . Det ble vedtatt
i kommunestyret denne uken, så når jeg hører representanten Bjørlo
si at her er det et stort ønske om mer kraftutbygging, er ikke det
en sannhet. Det er noe som må modifiseres, for å si det på den måten,
så da har jeg gjort det og forlenget debatten med ett minutt eller
noe sånt.
Presidenten [10:28:02 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Sakene nr. 7–9 vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel