Stortinget - Møte torsdag den 29. januar 2026 *
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter:
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Sak nr. 9 [14:23:32]
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene (Innst. 55 S (2025–2026), jf. Dokument 8:3 S (2025–2026))
Talere
Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Linda Monsen Merkesdal (A) [] (ordførar for saka): La meg først takka komiteen for eit godt og konstruktivt arbeid i behandlinga av denne saka. Komiteen har gjennomført skriftleg høyring i saka, og 13 høyringsinnspel er mottekne. Det viser eit breitt engasjement og understrekjer viktigheita av temaet.
Dokument 8:3 S frå Venstre inneheld heile 42 ulike oppmodingsforslag og vedkjem fem departement: Finansdepartementet, Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet samt Samferdselsdepartementet.
Klima- og miljøministeren viser i svarbrevet sitt til at det er innhenta vurdering frå ansvarlege statsrådar. Komiteen peiker på at forslaga tek utgangspunkt i Noregs klimamål og internasjonale forpliktingar. Det blir løfta fram moglegheiter knytte til utsleppsreduksjon, verkemiddelbruk og styring, og det blir presentert alternativ for utsleppskutt i fleire sektorar, bl.a. industri, transport og arealbruk.
Forslagsstillarane understrekar behovet for meir effektiv ressursbruk og ein overgang til sirkulærøkonomi.
Som eit av Arbeidarpartiets medlemer av energi- og miljøkomiteen vil eg seia at Arbeidarpartiet støttar intensjonen i fleire av forslaga, og viser til at mange av dei allereie er under utgreiing eller inngår i igangsett politikk.
Rikard Spets (FrP) []: Klima- og miljødebatten er i altfor stor grad preget av symbolpolitikk, manglende konsekvensutredninger, for liten tillit til markedet og urealistiske ambisjoner. Resultatet er meningsløse påbud, forbud og reguleringer som plager folk i hverdagen, og som hemmer vekst og verdiskaping i Norge og Europa. Fremskrittspartiet er det eneste reelle alternativet til denne politikken. Vi vil føre en forutsigbar og faktabasert klimapolitikk som gir faktiske utslippskutt, basert på kostnadseffektivitet og effekt – ikke på symboler.
Presset på våre naturressurser øker, og vi må derfor bli langt bedre til å utnytte dem gjennom gjenvinning og gjenbruk. For Fremskrittspartiet handler sirkulærøkonomi om å holde ressursene i kretsløp samtidig som vi legger til rette for økonomisk vekst.
Skal vi lykkes med det, må vi bruke økonomiske virkemidler som faktisk virker. Avgiftslettelser kan gi forbrukerne insentiver til å velge varer som kan gjenbrukes, og løsninger som bidrar til mindre avfall. Momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjonstjenester kan derfor være målrettede og effektive tiltak. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Det er avgjørende at Norge ikke påfører våre bedrifter og arbeidsplasser høyere utslippskostnader enn land vi konkurrerer med. Fiskeflåten er et tydelig eksempel på hvordan dagens klimapolitikk slår feil.
I likhet med Fiskarlaget mener FrP at CO2-avgiften og kompensasjonsordningen for fiskeflåten virker mot sin hensikt. Når flåten ikke har reelle alternative energibærere tilgjengelig, fører avgiften til at fartøy forsøker å unngå den. Resultatet er lengre seilingsdistanser og økte utslipp.
Samtidig er det slik at ingen andre land har en tilsvarende avgift på sin fiskeflåte. Dette svekker den norske flåtens konkurransekraft, økonomi og innovasjonsevne – uten å gi reelle klimakutt. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å støtte forslag nr. 2, om å fjerne unødvendige regulatoriske hindringer og sørge for at regelverket ikke står i veien for innovasjon og faktiske reduksjoner i klimagassutslipp.
Presidenten []: Representanten Rikard Spets har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kari Sofie Bjørnsen (H) []: Høyre ser flere gode intensjoner i Venstres 42 forslag, men vi vil allikevel peke på følgende:
I behandlingen av klimameldingen i juni 2025 fikk Høyre et viktig gjennomslag i vedtak da, som lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for status på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»
Det er vår oppfatning at en helhetlig gjennomgang av nye og gamle forslag egner seg best i den felles klima- og energimeldingen. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med denne så tidlig som mulig i denne stortingsperioden.
Vi vil også legge til at det er avgjørende med tett samarbeid med EU, som er vår viktigste samarbeidspartner og handelspartner i et felles marked, bl.a. på energiområdet. Europas behov for norsk gass vil være stort i mange år framover, og situasjonen med krig i Ukraina og utfasing av russisk gass i 2027 gjør samarbeidet og handelen med Europa viktigere enn noensinne. Høyre vil videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.
Ekspertgruppen for virkemidler for sirkulære aktiviteter har foreslått 79 tiltak som kan redusere ressursbruken, kutte utslipp og bidra til grønn verdiskaping. Også Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag innenfor sirkulær økonomi.
Vi oppfordrer regjeringen til rask fremdrift i oppfølgingen av rapporten fra ekspertgruppen.
Marit Vea (V) []: Det er to ting som bekymrer meg i klimapolitikken. Det ene er de tunge stemmene som sier at de ikke ville gjøre noe med klimakrisen, de som sprer desinformasjon om at klimakrisen er en bløff, og at klimatiltak er sløseri. Det som imidlertid bekymrer meg omtrent like mye, er de enda tyngre stemmene, de som sitter med makten, de som sier at de bryr seg om klima, de som vet at temperaturøkningen er ekte og menneskeskapt, men som likevel ikke er villig til å gjøre det som skal til.
I dag er Arbeiderparti-regjeringen en sånn stemme. Klima og natur skal være rammen rundt all politikk, sier de, og så går de med på et statsbudsjettforlik som øker de norske utslippene. De aksepterer en enighet der to av de viktigste klimatiltakene forhandles vekk mot vage formuleringer og noen tenkte utslippskutt en gang i framtiden. Én ting er at dette selvfølgelig er dårlig for klimaet. En annen ting er at alt dette snakket fra regjeringen om at klima er viktig, uten at de faktisk gjør det som skal til, bidrar til at folk mister motet. Hvorfor skal vi høre på politikere som snakker om at klima er viktig, og gjøre den ekstra innsatsen for å kutte egne utslipp, når ikke Norges regjering selv tar bryet med å gjøre det samme?
I dag fremmer Venstre en klimaplan med 43 tiltak som vi vet at vil kutte utslippene. Regjeringen stemmer ned alle sammen, inkludert forslag som de selv har lovet, sånn som momsfritak på brukte klær, et enkelt tiltak som er bra både for lommeboka og for kloden vår.
I Norge har vi lang tradisjon for at partier finner sammen om de store og viktige sakene. Når vi står i en krise, lytter vi til hverandre, vi legger partipolitikken til side og forenes om løsninger. Klima skulle ha vært en sånn sak, for det finnes løsninger, og vi vet hva som skal til. Det handler ikke om å gjøre livet surt, snarere tvert imot, det handler om å gjøre det enkelt for både folk og næringsliv å ta grønne valg. Det handler om å gjøre det lønnsomt å investere i moderne løsninger som kutter både kostnader og utslipp.
Det er bare å spørre yrkessjåfører som bytter fra diesel til elektrisitet på lastebilen sin. Jeg har sittet på med noen av dem selv. De vil ikke tilbake til den gamle dieselbilen. Det samme sier anleggsarbeideren, som nå kan jobbe uten støy og forurensning på elektriske byggeplasser. Klimatiltak handler om forbedring, modernisering og om å bruke den teknologien som finnes, til det beste for folk og for kloden vår.
I dag er dessverre enda en tapt mulighet for klimaet. Det er skuffende, og det er spesielt skuffende at Arbeiderpartiet, som ofte sier det rette, igjen velger å ikke gjøre det rette.
Jeg tar opp det forslaget vi er en del av.
Presidenten []: Da har representanten Marit Vea tatt opp det forslaget hun refererte til.
Andreas Bjelland Eriksen (A) []: Når vi ser hvilke konsekvenser klimaendringene bringer, ser vi også hvor viktig det er at vi når klimamålene. Da er det gledelig at norske utslipp er på vei nedover. Norge har kuttet utslippene med 13 pst. siden 1990, men det er mye som gjenstår, og det er godt å se at vi har fått fart på utslippskuttene de siste årene.
I Klimameldingen 2035 staker vi derfor ut kursen for klimapolitikken fram mot nytt Paris-mål i 2035 og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Budsjettforliket med Rødt, SV, MDG og Senterpartiet viser at det er bred støtte i Stortinget for regjeringens ambisiøse klimapolitikk. Dette gir oss grunnlaget vi trenger for å følge opp klimameldingen og klimastatus og -plan, og på den måten sørger for at Norge når sine klimamål.
Et av våre mest effektive virkemidler er prinsippet om at det skal lønne seg å velge grønt, og at det skal koste å forurense. Kvotesystemet er en sentral del av norsk klimapolitikk, og det samme er CO2-avgiften. Derfor fortsetter vi opptrappingen av CO2-avgiften med målet om å nå 3 400 kroner per tonn CO2 i 2035. Det vil gi sterke insentiver til bedrifter og forbrukere om å ta bærekraftige valg.
Gjennom Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge gjør vi det enklere for næringslivet å omstille seg. I tillegg stiller vi krav for å framskynde omstillingen, som eksempelvis økt omsetningskrav for biodrivstoff, forbud mot fossil gass til byggvarme og ny matsvinnlov.
Arbeidet med å stoppe klimaendringene skjer ikke i Norge alene, det krever internasjonalt samarbeid. Derfor er det avgjørende at vi står sammen med våre internasjonale partnere for å kutte utslipp og nå våre klimamål. Internasjonalt er EU vår viktigste samarbeidspartner. Norge er allerede godt integrert i EUs klimapolitikk fram mot 2030, og vi bør ta sikte på å videreføre dette samarbeidet for sammen å nå 2035-målene. Å samarbeide med EU på klimaområdet gir oss stabilitet, forutsigbarhet og felles mål, som sikrer norsk konkurransekraft og en trygg vei mot lavutslippssamfunnet og – kanskje aller viktigst – en klimapolitikk som virker.
Vi står midt i en avgjørende tid. Klimautfordringene vil bare bli større dersom vi ikke handler raskt og målrettet. Det krever politisk vilje, samarbeid og langsiktig satsing for å nå målene. Vi må fortsette å gjøre det dyrt å forurense og lønnsomt å velge grønt, investere i kompetanse og teknologi, og stå sammen med våre europeiske partnere. Ikke minst må vi sørge for at klimapolitikken henger godt sammen med de andre krevende utfordringene vi har i politikken, for hvis klimapolitikken blir sett isolert, kommer den ikke til å virke. Vi må sørge for at vi har en politikk som kutter utslipp, men som samtidig skaper jobber, skaper muligheter, og som henger sammen med de utfordringene som folk føler på og lever med hver eneste dag rundt omkring i hele landet.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Marit Vea (V) []: Takk til statsråden for et fint innlegg. Det er mye vi på mange måter er enige om, men likevel må jeg si at å komme inn på Stortinget i 2026 har vært litt som å ta tidsmaskinen tilbake til 2012, da jeg jobbet i miljøbevegelsen. Da også var oljepolitikken mest mulig leting, og klimapolitikken var mest mulig kvoter for å unngå tiltak her hjemme. På Politisk kvarter i morges hørte jeg at igjen er ett av regjeringens viktigste grep for å kutte klimagasser å bruke skattepengene våre til å kutte andre steder. Det er jeg uenig i.
Det jeg lurer på, er: Hva gjør at statsråden er 100 pst. sikker på at dette fører til utslippsreduksjoner globalt, når Riksrevisjonen ga flengende kritikk for nettopp denne måten å løse klimaforpliktelsene våre på i 2012?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første er det ikke riktig, det representanten sier om at det er et slags hovedgrep at vi nå bare skal kjøpe kvoter i andre land. Hvis man ser på hvor vi er på vei, er anslagene at vi er på vei mot 47 pst. nasjonale utslippskutt i 2035, opp fra egentlig ingenting i perioden 1990 til 2020. Det sier mye om at vi kommer til å gjennomføre mye klimapolitikk i Norge i årene framover, og det er bra. Det er bra for at vi skal kutte vår andel av utslippene, det er bra for Norges vei mot lavutslippssamfunnet, og det er bra for konkurransekraften til norsk industri.
Samtidig mener jeg at vi bør være åpne for at gode samarbeid med land som Zambia – der man skal investere i fornybar energi på en måte som kutter utslipp og gjør at de er bedre forberedt på de klimaendringene som kommer – kan være et supplement for å sørge for at vi også har noe fleksibilitet i måten vi gjennomfører klimapolitikk på, og er sikre på at vi gjennomfører en klimapolitikk som virker og kutter utslipp globalt.
Marit Vea (V) []: Én ting er jo utslippseffekten, og jeg mener at statsråden ikke helt gikk inn på den kritikken som Riksrevisjonen ga for noen år siden, da vi også valgte denne metoden og løste en del av utslippsforpliktelsene våre på den måten. En annen ting er at vi her da velger å investere masse av skattebetalernes penger til å få til en omstilling et annet sted, noe som for så vidt er bra, men som kan utsette den omstillingen vi sårt trenger her hjemme. Her står jo også næringslivet klare til gå gjennom den endringen de skal. De ønsker å investere i nye løsninger, de ønsker å kutte utslipp, og vil ikke da det å bruke mange milliarder kroner i utlandet forsinke nettopp de utslippskuttene vi kunne ha oppnådd her hjemme?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første må jeg bare si at Riksrevisjonens kommentarer fra 2012 ikke er sammenlignbare med det rammeverket vi har i dag. I 2012 eksisterte ikke Parisavtalen, og derfor eksisterte heller ikke artikkel 6 om kvotekjøp under Parisavtalen. Det er altså regler som alle land er blitt enige om, og som vi dermed tar i bruk i dette samarbeidet for kvotekjøp. Vi kan være trygge i dag på at de prosjektene som vi inngår under dette rammeverket, som altså er en del av Parisavtalen som jeg tror også representanten heier på og ønsker at skal lykkes, også er gode og effektive prosjekter som faktisk bidrar til å kutte utslipp globalt.
Man kan alltid lage en motsetning mellom det å bruke penger ute og det å bruke penger hjemme. Det kan vi jo si om regnskogsatsingen også. Det er klart at pengene vi bruker på å ta vare på verdens regnskoger, kunne ha vært brukt til å verne norsk skog i stedet, men jeg tror det er en farlig motsetning å lage. Jeg tror vi skal bruke mye penger på å være med og omstille industrien i Norge i årene framover, men jeg tror også vi skal bruke penger på å sørge for at resten av verden kan være med og omstille seg.
Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.