Linda Monsen Merkesdal (A) [14:24:24] (ordførar for saka): La meg først takka komiteen for eit godt og konstruktivt arbeid i behandlinga av denne saka. Komiteen har gjennomført skriftleg høyring i saka, og 13 høyringsinnspel er mottekne. Det viser eit breitt engasjement og understrekjer viktigheita av temaet.

Dokument 8:3 S frå Venstre inneheld heile 42 ulike oppmodingsforslag og vedkjem fem departement: Finansdepartementet, Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet samt Samferdselsdepartementet.

Klima- og miljøministeren viser i svarbrevet sitt til at det er innhenta vurdering frå ansvarlege statsrådar. Komiteen peiker på at forslaga tek utgangspunkt i Noregs klimamål og internasjonale forpliktingar. Det blir løfta fram moglegheiter knytte til utsleppsreduksjon, verkemiddelbruk og styring, og det blir presentert alternativ for utsleppskutt i fleire sektorar, bl.a. industri, transport og arealbruk.

Forslagsstillarane understrekar behovet for meir effektiv ressursbruk og ein overgang til sirkulærøkonomi.

Som eit av Arbeidarpartiets medlemer av energi- og miljøkomiteen vil eg seia at Arbeidarpartiet støttar intensjonen i fleire av forslaga, og viser til at mange av dei allereie er under utgreiing eller inngår i igangsett politikk.

Rikard Spets (FrP) [14:26:20]: Klima- og miljødebatten er i altfor stor grad preget av symbolpolitikk, manglende konsekvensutredninger, for liten tillit til markedet og urealistiske ambisjoner. Resultatet er meningsløse påbud, forbud og reguleringer som plager folk i hverdagen, og som hemmer vekst og verdiskaping i Norge og Europa. Fremskrittspartiet er det eneste reelle alternativet til denne politikken. Vi vil føre en forutsigbar og faktabasert klimapolitikk som gir faktiske utslippskutt, basert på kostnadseffektivitet og effekt – ikke på symboler.

Presset på våre naturressurser øker, og vi må derfor bli langt bedre til å utnytte dem gjennom gjenvinning og gjenbruk. For Fremskrittspartiet handler sirkulærøkonomi om å holde ressursene i kretsløp samtidig som vi legger til rette for økonomisk vekst.

Skal vi lykkes med det, må vi bruke økonomiske virkemidler som faktisk virker. Avgiftslettelser kan gi forbrukerne insentiver til å velge varer som kan gjenbrukes, og løsninger som bidrar til mindre avfall. Momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjonstjenester kan derfor være målrettede og effektive tiltak. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Det er avgjørende at Norge ikke påfører våre bedrifter og arbeidsplasser høyere utslippskostnader enn land vi konkurrerer med. Fiskeflåten er et tydelig eksempel på hvordan dagens klimapolitikk slår feil.

I likhet med Fiskarlaget mener FrP at CO₂-avgiften og kompensasjonsordningen for fiskeflåten virker mot sin hensikt. Når flåten ikke har reelle alternative energibærere tilgjengelig, fører avgiften til at fartøy forsøker å unngå den. Resultatet er lengre seilingsdistanser og økte utslipp.

Samtidig er det slik at ingen andre land har en tilsvarende avgift på sin fiskeflåte. Dette svekker den norske flåtens konkurransekraft, økonomi og innovasjonsevne – uten å gi reelle klimakutt. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å støtte forslag nr. 2, om å fjerne unødvendige regulatoriske hindringer og sørge for at regelverket ikke står i veien for innovasjon og faktiske reduksjoner i klimagassutslipp.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:28:58]: Høyre ser flere gode intensjoner i Venstres 42 forslag, men vi vil allikevel peke på følgende:

I behandlingen av klimameldingen i juni 2025 fikk Høyre et viktig gjennomslag i vedtak da, som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for status på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Det er vår oppfatning at en helhetlig gjennomgang av nye og gamle forslag egner seg best i den felles klima- og energimeldingen. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med denne så tidlig som mulig i denne stortingsperioden.

Vi vil også legge til at det er avgjørende med tett samarbeid med EU, som er vår viktigste samarbeidspartner og handelspartner i et felles marked, bl.a. på energiområdet. Europas behov for norsk gass vil være stort i mange år framover, og situasjonen med krig i Ukraina og utfasing av russisk gass i 2027 gjør samarbeidet og handelen med Europa viktigere enn noensinne. Høyre vil videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.

Ekspertgruppen for virkemidler for sirkulære aktiviteter har foreslått 79 tiltak som kan redusere ressursbruken, kutte utslipp og bidra til grønn verdiskaping. Også Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag innenfor sirkulær økonomi.

Vi oppfordrer regjeringen til rask fremdrift i oppfølgingen av rapporten fra ekspertgruppen.

Marit Vea (V) [14:31:07]: Det er to ting som bekymrer meg i klimapolitikken. Det ene er de tunge stemmene som sier at de ikke ville gjøre noe med klimakrisen, de som sprer desinformasjon om at klimakrisen er en bløff, og at klimatiltak er sløseri. Det som imidlertid bekymrer meg omtrent like mye, er de enda tyngre stemmene, de som sitter med makten, de som sier at de bryr seg om klima, de som vet at temperaturøkningen er ekte og menneskeskapt, men som likevel ikke er villig til å gjøre det som skal til.

I dag er Arbeiderparti-regjeringen en sånn stemme. Klima og natur skal være rammen rundt all politikk, sier de, og så går de med på et statsbudsjettforlik som øker de norske utslippene. De aksepterer en enighet der to av de viktigste klimatiltakene forhandles vekk mot vage formuleringer og noen tenkte utslippskutt en gang i framtiden. Én ting er at dette selvfølgelig er dårlig for klimaet. En annen ting er at alt dette snakket fra regjeringen om at klima er viktig, uten at de faktisk gjør det som skal til, bidrar til at folk mister motet. Hvorfor skal vi høre på politikere som snakker om at klima er viktig, og gjøre den ekstra innsatsen for å kutte egne utslipp, når ikke Norges regjering selv tar bryet med å gjøre det samme?

I dag fremmer Venstre en klimaplan med 43 tiltak som vi vet at vil kutte utslippene. Regjeringen stemmer ned alle sammen, inkludert forslag som de selv har lovet, sånn som momsfritak på brukte klær, et enkelt tiltak som er bra både for lommeboka og for kloden vår.

I Norge har vi lang tradisjon for at partier finner sammen om de store og viktige sakene. Når vi står i en krise, lytter vi til hverandre, vi legger partipolitikken til side og forenes om løsninger. Klima skulle ha vært en sånn sak, for det finnes løsninger, og vi vet hva som skal til. Det handler ikke om å gjøre livet surt, snarere tvert imot, det handler om å gjøre det enkelt for både folk og næringsliv å ta grønne valg. Det handler om å gjøre det lønnsomt å investere i moderne løsninger som kutter både kostnader og utslipp.

Det er bare å spørre yrkessjåfører som bytter fra diesel til elektrisitet på lastebilen sin. Jeg har sittet på med noen av dem selv. De vil ikke tilbake til den gamle dieselbilen. Det samme sier anleggsarbeideren, som nå kan jobbe uten støy og forurensning på elektriske byggeplasser. Klimatiltak handler om forbedring, modernisering og om å bruke den teknologien som finnes, til det beste for folk og for kloden vår.

I dag er dessverre enda en tapt mulighet for klimaet. Det er skuffende, og det er spesielt skuffende at Arbeiderpartiet, som ofte sier det rette, igjen velger å ikke gjøre det rette.

Jeg tar opp det forslaget vi er en del av.

Andreas Bjelland Eriksen (A) [14:34:08]: Når vi ser hvilke konsekvenser klimaendringene bringer, ser vi også hvor viktig det er at vi når klimamålene. Da er det gledelig at norske utslipp er på vei nedover. Norge har kuttet utslippene med 13 pst. siden 1990, men det er mye som gjenstår, og det er godt å se at vi har fått fart på utslippskuttene de siste årene.

I Klimameldingen 2035 staker vi derfor ut kursen for klimapolitikken fram mot nytt Paris-mål i 2035 og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Budsjettforliket med Rødt, SV, MDG og Senterpartiet viser at det er bred støtte i Stortinget for regjeringens ambisiøse klimapolitikk. Dette gir oss grunnlaget vi trenger for å følge opp klimameldingen og klimastatus og -plan, og på den måten sørger for at Norge når sine klimamål.

Et av våre mest effektive virkemidler er prinsippet om at det skal lønne seg å velge grønt, og at det skal koste å forurense. Kvotesystemet er en sentral del av norsk klimapolitikk, og det samme er CO₂-avgiften. Derfor fortsetter vi opptrappingen av CO₂-avgiften med målet om å nå 3 400 kroner per tonn CO₂ i 2035. Det vil gi sterke insentiver til bedrifter og forbrukere om å ta bærekraftige valg.

Gjennom Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge gjør vi det enklere for næringslivet å omstille seg. I tillegg stiller vi krav for å framskynde omstillingen, som eksempelvis økt omsetningskrav for biodrivstoff, forbud mot fossil gass til byggvarme og ny matsvinnlov.

Arbeidet med å stoppe klimaendringene skjer ikke i Norge alene, det krever internasjonalt samarbeid. Derfor er det avgjørende at vi står sammen med våre internasjonale partnere for å kutte utslipp og nå våre klimamål. Internasjonalt er EU vår viktigste samarbeidspartner. Norge er allerede godt integrert i EUs klimapolitikk fram mot 2030, og vi bør ta sikte på å videreføre dette samarbeidet for sammen å nå 2035-målene. Å samarbeide med EU på klimaområdet gir oss stabilitet, forutsigbarhet og felles mål, som sikrer norsk konkurransekraft og en trygg vei mot lavutslippssamfunnet og – kanskje aller viktigst – en klimapolitikk som virker.

Vi står midt i en avgjørende tid. Klimautfordringene vil bare bli større dersom vi ikke handler raskt og målrettet. Det krever politisk vilje, samarbeid og langsiktig satsing for å nå målene. Vi må fortsette å gjøre det dyrt å forurense og lønnsomt å velge grønt, investere i kompetanse og teknologi, og stå sammen med våre europeiske partnere. Ikke minst må vi sørge for at klimapolitikken henger godt sammen med de andre krevende utfordringene vi har i politikken, for hvis klimapolitikken blir sett isolert, kommer den ikke til å virke. Vi må sørge for at vi har en politikk som kutter utslipp, men som samtidig skaper jobber, skaper muligheter, og som henger sammen med de utfordringene som folk føler på og lever med hver eneste dag rundt omkring i hele landet.