Monica Molvær (H) [11:22:50] (ordfører for saken): Videregående opplæring handler ikke bare om fag og karakterer, det handler også om å bygge karakter, om å forme mennesker som tåler motgang og tar ansvar, og som møter kravene i arbeidslivet og skaper sin egen vei videre. Skolen skal gi kunnskap, men den skal også bygge struktur, mestring og forutsigbarhet, og nettopp derfor er tilstedeværelse så viktig.

Læring skjer i klasserommet, i møtet mellom lærer og elev, og i det daglige fellesskapet, og fysisk oppmøte er en forutsetning for både faglig utvikling, trivsel og inkludering. Dette var bakgrunnen for at Solberg-regjeringen i sin tid innførte fraværsgrensen. Vi så at fraværet økte, vi så at mange falt fra, og det var behov for tydeligere rammer. Evalueringen viste også at det virket. Flere møtte opp, og flere fullførte. Så kom en ny økning, og fraværsreglene ble strammet inn.

Høyre mener at vi skal ha et strengt regelverk, men det regjeringen innførte, ble uklart, tungvint og vanskelig å praktisere. Ulik praksis mellom skoler og fylker skapte usikkerhet, merarbeid og unødvendig byråkrati. Dette går ut over tilliten til regelverket. Det går ut over elevene, og det går ut over tiden til lærerne.

Jeg er glad for at Stortinget i dag er tydelig på at besøk hos skolehelsetjenesten ikke skal telles som fravær, og at vi setter elevenes behov framfor uklare regler. Høyre har vært tydelig på at fraværsreglene skal bidra til struktur og ansvarliggjøring, men også at elever som sliter, må få nødvendig hjelp. Krav må alltid kombineres med god oppfølging og tilgjengelig støtte for dem som trenger det.

Vi vet at mange sliter psykisk. Helseplager er en av de største årsakene til fravær. Hvis regelverket fører til at elevene lar være å oppsøke hjelp av frykt for konsekvensene for fravær, har regjeringen bommet på regelverket. Ingen skal måtte velge mellom helse og skole. Derfor er jeg glad for at Stortinget i dag er tydelig overfor regjeringen.

Erfaringene fra skolene er klare, og det er vårt ansvar å sørge for at regelverket faktisk fungerer i møte med virkeligheten. Samtidig må vi ta på største alvor at lærere og skoleledere melder om økende dokumentasjonskrav, flere skjema og mer bruk av tid til administrasjon.

Lærernes tid er skolens aller viktigste ressurs. Den skal brukes på undervisning, relasjoner og elevene. Derfor forventer Høyre at regjeringen nå følger opp dette vedtaket med konkrete grep som skal forenkle regelverket, rydde i praksis og redusere byråkratiet. Vi ønsker et tydelig regelverk som gir tilstedeværelse som en forutsetning for læring, som skal ruste elevene for livet og det som venter dem, både i arbeidslivet og i videre studier, samtidig som hjelpen skal være tilgjengelig for dem som trenger det på sin vei.

Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid i min første sak som saksordfører.

Vebjørn Gorseth (A) [11:26:05]: En forutsetning for at elevene skal lære mer, trives bedre og være forberedt på arbeidslivet, er at de møter opp på skolen. Utviklingen både i norsk og europeisk skole viser at fraværet er på tur opp, og ved forrige skoleår var fraværet tilbake på samme nivå som før innføringen av fraværsgrensen. Det er en utvikling vi som storting ikke bare kan sitte og se på. Det er avgjørende ikke bare for eleven selv å møte opp, men også for klassemiljøet en skal være en del av, og for de andre elevene som skal ta del i et læringsfellesskap.

Når det nå fremmes forslag om å gjøre store endringer i fraværsgrensene, er det verdt å minne Stortinget på at de nye fraværsgrensene ble innført for knapt et halvt år siden. Det er grunn til å tro og håpe at de nye reglene har ført til at fraværet er på tur ned. Det er i så fall veldig gode nyheter og noe vi skal fortsette å bygge videre på. Men all den tid vi verken vet det eller hvilke andre effekter disse reglene har hatt, mener jeg Stortinget skal være forsiktig med å gjøre store endringer på et system som ikke er evaluert. Flere av forslagene ville også helt åpenbart ført til ganske betydelig økning av fraværet. Det mener Arbeiderpartiet ville ha vært svært uklokt.

Når Arbeiderparti-fraksjonen nå er med på å gjøre endringer knyttet til skolehelsetjenesten, er det basert på en helhetsvurdering og de tydelige tilbakemeldingene vi har fått. Jeg vil gi all honnør spesielt til SV, som samler hele komiteen bak dette forslaget.

For Arbeiderpartiet er det viktigste i denne saken likevel at et bredt flertall på Stortinget ser ut til å stille seg bak de fraværsreglene i videregående skole som ble innført i fjor høst, nettopp fordi det er avgjørende for læringen, trivselen og danningen til norske elever at de møter opp på skolen, at de bidrar, og at de er med på å skape det fellesskapet skolen skal være.

Simen Velle (FrP) [11:28:18]: I 2016 begynte jeg på videregående, og på lik linje med resten av mitt kull fikk jeg innført en fraværsgrense da jeg begynte på videregående. Den fraværsgrensen var tøff å stå i som elev, men som ungdomspolitiker, ungdomspartileder og nå etter hvert også et voksent menneske må jeg innrømme at den fraværsgrensen hadde mye for seg. Den la et grunnleggende prinsipp om at elever som har takket frivillig ja til en skoleplass, også skal ha noen krav til å møte opp på den skoleplassen de selv har søkt om og takket ja til. Den fraværsgrensen funket. Så har man til tross for det sett et økende fravær de siste årene, noe kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har møtt med nye innstramminger i fraværsgrensen.

Derfor, i lys av de endringene og i lys av økningene i fraværet, har Fremskrittspartiet ønsket å fremme forslag i Stortinget for å forsøke å løsne opp i floken rundt fraværsgrensen. Det blir et merkelig paradoks det regjeringen og statsråd Nessa Nordtun har gjort dette skoleåret. De siste 10–15 årene har norske ungdomspolitikere og en rekke norske stortingspartier brukt mye tid på å snakke om hvor viktig det er at vi har helsesykepleiere og skolehelsetjeneste til stede på alle videregående skoler. Til tross for det, og til tross for at det er et gjennomslag som ikke bare er kjempet igjennom her i denne salen og i regjering, men også i kommunestyrer og bystyrer over hele landet, har Kunnskapsdepartementet valgt å gjøre det til ugyldig fravær å oppsøke nettopp den skolehelsetjenesten. Det mener jeg er urimelig.

Det er også verdt å nevne at den fraværsgrensen og de innstrammingene som kom på starten av dette skoleåret, forårsaker en tolkningsveiledning til lærere og skoleledere på hele 17 sider. Det er altså ikke et enkelt regelverk for lærere og elever å forholde seg til. Snarere tvert imot er det et ormebol av byråkrati. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å forsøke å løse opp i disse reglene.

I motsetning til det representanten Gorseth fra Arbeiderpartiet påstår, er det ikke SVs forslag, men Fremskrittspartiets ønske som i dag får flertall, også fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. For helsesykepleierne er skeptiske til den endringen som ble innført på starten av dette skoleåret. Lærerne er skeptiske til det, elevene er skeptiske til det, og nå er også et samlet storting skeptisk til de endringene som regjeringen innførte på starten av skoleåret.

Jeg vil bare understreke tydelig en gang for alle at jeg setter pris på støtten. Jeg setter pris på samarbeidet, og jeg setter pris på at et samlet storting nå stopper de endringene som Kari Nessa Nordtun som statsråd i Kunnskapsdepartementet fikk innført før starten av skoleåret.

Simen Velle (FrP) [11:30:57]: Naturligvis har representanten et ønske om det – takk.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [11:31:17]: «Dette er en viktig seier for mange ungdommer som har behov for å oppsøke helsesykepleier på skolen.»

Videre:

«Nå kan elever få hjelp av helsesykepleier uten frykt for at det skal gi utslag i fraværsstatistikken.»

Dette sa barneombud Mina Gerhardsen da det ble kjent at det er flertall på Stortinget for å endre på de rigide fraværsreglene som er i videregående skole i dag. Det er et forslag SV selvfølgelig støtter, selv om vi mener at hele fraværsgrensen må skrotes.

Fraværsgrensen ble innført for å få ned udokumentert fravær. Ja, den har kanskje redusert skulking noe, men SV mener fortsatt at fraværsgrensen, slik den praktiseres i dag, ikke fungerer, fordi den rammer urettferdig og er for rigid, og særlig går den ut over de elevene som allerede har det vanskelig. De som allerede sliter med å gjennomføre, får karakterer i færre fag enn før, etter at grensen ble innført. I små fag med få timer skal det svært lite til for å komme over grensen, selv med helt vanlig sykefravær, og de som er alvorlig eller kronisk syk, er ikke godt nok ivaretatt. Reglene tar ikke høyde for at årsakene til fravær ofte handler om psykiske helseplager, mistrivsel, ensomhet eller vanskelige forhold hjemme. For de elevene hjelper det veldig lite med en streng grense som i praksis skyver dem enda lenger bort fra skolen.

Under pandemien ble det også tydelig hvor lite hensiktsmessig det er å tvinge elever til å oppsøke lege for småting. Det var derfor riktig og viktig da egenmelding ble innført. Ingen er tjent med at elever kommer syk på skolen, eller at fastlegene blir overbelastet av elever som egentlig bare trenger en bekreftelse.

Endringene i reglene har altså gitt noen helt skrudde insentiver. Jeg får høre mange historier om elever som tilpasser seg fraværsgrensen, og som forholder seg til den som om det er en kvote med fravær som både kan og skal fylles. Elever går også syk på skolen for å spare fravær til senere. Det er også mange som melder om lærere som tar skjeen i egen hånd og la være å føre fravær for sårbare elever, for å gi dem muligheten til å fullføre og bestå.

Så kommer et av de tydeligste eksemplene på hvor rigid fraværsgrensen er i praksis: besøk til helsesykepleier. Vi har sett at elever avlyser timer hos skolehelsetjenesten, fordi det teller som fravær, selv når de trenger hjelp. Regjeringens nye regler skapte mye forvirring i hele landet. I noen fylker fikk elever fravær for å gå til helsesykepleier, mens andre slapp. Resultatet var at unge valgte bort helsehjelp. Slik kan vi ikke ha det. Nå slår Stortinget tydelig fast at besøk til helsesykepleier ikke skal gi fravær, nettopp fordi det er et helt nødvendig lavterskeltilbud på skolen som ungdom må kunne bruke uten frykt for å miste karakterer og vitnemål.

SV mener at målet om lavere fravær er helt riktig, men fraværsgrensen er ikke riktig virkemiddel for det. I dag får vi heldigvis til en liten, men viktig endring for elevene våre.

Med det vil jeg ta opp forslagene SV er med på.

Erling Sande (Sp) [11:34:26]: Senterpartiet er oppteke av at vi skal ha eit godt og velfungerande fråværsreglement i norsk skule. Elevane skal møte i skulen, vi skal motverke skulefråvær, og vi må få fleire til å fullføre skuleløpet. Samtidig kan vi ikkje ha eit regelverk som er for rigid. Reglane må ikkje vere utforma på ein måte som f.eks. rammar elevane som har behov for å oppsøkje skulehelsetenesta. Det handlar om sunn fornuft.

Vi i Senterpartiet er opptekne av at når vi får så mange tilbakemeldingar frå lærarar, frå helsesjukepleiarar, frå elevane sjølve og frå skulane, må vi lytte. Difor er det gledeleg at Stortinget samlar seg om å be regjeringa rydde opp i regelverket slik at fråvær ikkje tel for besøk hos skulehelsetenesta.

Eg skulle gjerne ha sett at Stortinget kunne vist vilje til òg å gjere justeringar knytte til føraropplæringa, for regelverket opnar for at teoriprøva og førarprøva i klasse B blir sett på som gyldig fråvær. Samtidig er det mange plassar, spesielt i distriktsområda, der mange elevar brukar traktor, snøskuter og anna og kunne trengje å få òg den typen kursing godkjend som fråvær. Det ville betydd mykje for dei ungdomane det gjeld, og det ville ikkje fått store konsekvensar eller ført til ein omfattande auke i sjukefråværet.

Vi skulle òg hatt ei auka bevisstheit kring at ein del tenester, som f.eks. spesialisthelsetenesta, medfører ekstra fråvær for nokre elevar fordi dei tenestene er geografisk langt frå der dei bur. Det er noko vi også må ha fokus på framover.

Dette er uansett eit viktig steg i rett retning. Eg avsluttar med å ta opp det forslaget som Senterpartiet har i saka.

Hege Bae Nyholt (R) [11:36:47]: Det er forskjell på en fraværsgrense og fraværsoppfølging. Det er to vidt forskjellige ting. Dagens fraværsregler skaper merarbeid for lærerne. Jeg har snakket med mange lærere som forteller om skyggeregnskap, om bekymring for elever som de ser kan risikere å stryke i et fag eller ikke få karakter, og om mange, mange ekstratimer for å sikre at det ikke skjer. Det skaper bekymring i laget rundt eleven, hos alle dem som er bekymret for at elevene ikke kan gå til helsesykepleier eller ta seg inn etter hektiske og lange perioder, og ikke minst rammer det elevene. Det rammer særlig elevene med helseutfordringer, med omsorgsoppgaver, med psykososiale belastninger eller med sosiale og økonomiske utfordringer. Vi vet at det kanskje først og fremst er mangel på tilrettelegging som er årsaken til at de ikke er på skolen, ikke mangel på vilje til eller motivasjon for å delta.

Rødt er mot fraværsgrensen. Vi mener at det finnes andre måter for å sikre at elevene våre kommer på skolen. Vi mener at det er andre ting enn pisk som skal til for å sikre at vi har elever i landets klasserom. Det handler om nok bemanning, det handler om en praktisk skole, og det handler om tilrettelegging og oppfølging av elevene våre.

Derfor er vi også glad for at vi har fått rettet opp i noe av det de nye fraværsreglene har ført til av problemer for elevene våre. Vi vil støtte de forslagene som er med på å gjøre arbeidshverdagen enklere og skolehverdagen bedre for elevene våre.

Guri Melby (V) [11:38:52]: Da jeg var kunnskapsminister, mottok jeg evalueringen av fraværsgrensen som ble innført i 2016 av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Den hadde som tittel «Fraværsgrensen – en suksess for de fleste og til besvær for noen». Hovedkonklusjonen var at totalt sett gikk fraværet ned, men det man så, var at for noen av de aller mest sårbare elevene funket ikke fraværsgrensen.

Man kan spørre seg: Hvorfor funket den ikke for dem? Vel, kanskje det er fordi noen av dem faktisk har helt reelle årsaker til ikke å være på skolen, at de faktisk er for syke eller har andre utfordringer med å få vært på skolen. Problemet da er at for noen av de elevene skaper fraværsgrensen faktisk et større hinder for det som jo er målet for fraværsgrensen, nemlig at flere skal fullføre videregående opplæring.

Venstres kritikk mot fraværsgrensen har egentlig ikke gått ut på at den er et problem for det store flertallet, men at den skaper større problemer for de elevene som vi aller mest trenger å hjelpe. Derfor er jeg glad for at det er blitt en større fleksibilitet i fraværsgrensen, men jeg mener likevel det er behov for at vi gjør mer. Det er veldig bra at det nå er flertall for å sikre at besøk hos helsesykepleier ikke gir fravær. Det er egentlig et paradoks at de elevene som virkelig trenger å snakke med en helsesykepleier, kanskje for å få den hjelpen som gjør at de kommer seg på skolen, skal få fravær for det. Det er det veldig bra at vi får ryddet opp i.

Samtidig er jeg litt forundret over at det ikke er flere som støtter forslaget som var et initiativ fra SV, som også Rødt og Venstre står bak, om å

«gjennomgå fraværsgrensen for elever med kronisk eller alvorlig sykdom, og gjøre nødvendige endringer for å sikre at hensynet til disse elevene er ivaretatt med sikte på å tilrettelegge for gjennomføring av opplæringen».

Er det noe vi har lært gjennom pandemien, er det at det finnes måter å gjennomføre opplæring på som ikke nødvendigvis trenger å bety antall timer i et klasserom. Spørsmålet er: Greier vi i stor nok grad i dag å treffe de elevene som trenger det? Jeg mener vi ikke gjør det, og jeg vil utfordre de partiene som ikke stemmer for dette nå, til enten å endre stemmegivning her i dag eller iallfall å se på hva vi kan gjøre for disse elevene på sikt. Det er de som trenger oss aller mest.

Det som er en ekstra utfordring vi har fått nå, som flere har sagt her, er at fraværet nå er tilbake på det nivået det var før fraværsgrensen ble innført. Vi var nylig på besøk hos OECD, som sa at flere og flere land nå går bort de mer strafferettede tiltakene og heller fokuserer på årsakene til at elevene er borte fra skolen. Jeg tror det er viktig at også den norske fraværsdebatten beveger seg dit, og at vi ikke lenger bare snakker om 10–15 pst. fravær og hva det er som skal telle, men at vi snakker om årsaker til at elevene ikke kommer på skolen.

Det handler om å gi lærerne mer tid til å følge opp elevene, og å gi ressurser slik at fullføringsreformen faktisk gir elever reell mulighet til å fullføre videregående opplæring.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:42:03]: Det er en viktig forutsetning at folk stiller opp og deltar når de kan, på de fleste områder i det norske fellesskapet. I skolen er tilstedeværelse spesielt viktig for elevenes egen læring og deres sosiale utvikling. Det er også av stor betydning for læringsmiljøet for medelevene at alle som kan, møter opp.

Det brukes årlig rundt 50 mrd. kr av skattebetalernes penger på å tilby videregående opplæring til norske ungdommer. Det må forplikte til deltakelse. De siste årene har fraværet økt med fraværsreglene som ble innført i 2016. Vi ser også et økende fravær i grunnskolen. Det er en del av en internasjonal trend.

Arbeiderparti-regjeringen ønsker derfor et regelverk som i enda større grad kommuniserer at elevene skal møte på skolen og delta i undervisningen – samtidig som vi sikrer at elevene fortsatt kan være borte når de er syke, eller vil kunne gå til lege eller helsesykepleier når de trenger det. Elever med kroniske sykdommer er ivaretatt med egne regler.

De nye fraværsreglene som trådte i kraft i høst, tillater inntil 10 pst. egenmeldt sykefravær – uten å måtte belaste fastlegene eller andre helsetjenester unødvendig. Først etter at elevene gjennom egenmelding har vært borte fra 10 pst. av timene i et fag, må elevene dokumentere videre sykefravær gjennom bekreftelse fra helsepersonell.

Jeg er kjent med bekymringene rundt elever som avbestiller timer fordi de er bekymret for at fraværet deres skal registreres som fravær. Jeg understreker derfor at selv om fraværet registreres, gjør ikke timer i helsevesenet at elevene mister muligheten til å få karakter, så lenge de har deltatt nok i opplæringen til at læreren kan sette karakter i faget. Det gjelder også for timer hos helsesykepleier.

Fraværsreglene vi innførte, skiller ikke mellom ulike typer helsepersonell eller ulike typer skolehelsetjenester. Jeg oppfatter at komiteen nå ønsker at skolehelsetjenesten ikke skal omfattes av fraværsgrensen. Dersom Stortinget følger komiteens innstilling, vil jeg følge opp på egnet måte. Det blir uansett viktig å legge til rette for innspill til den nærmere utformingen av en justert regel, slik at vi vet at det vil fungere godt i skolehverdagen, og være mest mulig rettferdig.

Innstillingen vil gi ulike regler for ulike helsetjenester. Det vil også gi ulike regler for samme type helsepersonell, avhengig av hvor de er ansatt. Noen elever oppsøker kanskje fastlegen sin eller en privat psykolog. Andre går til helsesykepleier eller en psykolog i skolehelsetjenesten.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:57:08]: Skolen er en viktig dannelsesarena. Den skal forberede barna våre på et arbeidsliv som stiller krav, og et voksenliv som vil by på oppturer og tøffe motbakker, fine dager, krevende dager, sene kvelder og tidlige morgener. Mange blir ikke forberedt på den virkeligheten, men blir pakket inn i en boble som sprekker idet tenårene er over. Foreldre som ønsker det beste for barna sine, blir til helikopterforeldre som gjør alt de kan for å fjerne hindringer, vanskeligheter og ubehag.

Samtidig møter disse elevene ansatte – med forståelse, med å veilede, støtte, løfte, dra og motivere – som viser verdier vi ønsker i et trygt, demokratisk og tillitsbasert samfunn. Men på ett punkt må også unge se at handlinger har konsekvenser. Unge mennesker må gjennom skolen for å kjenne på hva resten av livet vil forvente av dem, hva andre medmennesker vil forvente av dem, hva kollegaer vil forvente, og hva arbeidsgivere vil forvente. Å stille krav til oppmøte er ikke pisk, som det ble kalt tidligere på talerstolen, men mangel på krav, derimot, er en bjørnetjeneste som gjør at de kan møte langt mer kostbare og tøffe lærdommer senere i livet.

Senest på Nyhetsmorgen i dag hørte vi om arbeidsgivere som må omstille seg for hvordan de møter unge mennesker som kommer ut i lære. Ære være arbeidslivet for å omstille seg, det er jo selvsagt klokt når virkeligheten banker på døra, men som lærlingen selv sa, som hadde gode erfaringer med dette: «Jeg slet med at jeg forsov meg. Jeg manglet disiplin.» Han hadde klart å endre det med støtte av en god sjef, og det er jo fantastisk, for hva oppsummerte han det med? «Hvis jeg hadde fortsatt sånn, så hadde jeg slitt med å få meg jobb.»

Det er nettopp det som er poenget: Hva er det vi skal lære barna våre gjennom skolen? Hvilken framtid skal vi forberede dem på? Derfor mener Fremskrittspartiet at fraværsgrensen er en helt sentral del av videregående opplæring, men den skal heller ikke virke mot sin hensikt. Unge som ønsker hjelp med utfordringer de står i, som trenger helsehjelp, noen å snakke med, eller få informasjon om seksualliv, prevensjon, relasjoner – de som ønsker å oppsøke skolehelsetjenesten, skal ikke få ugyldig fravær for det. Det er derfor svært gledelig at dette forslaget får flertall i dag.

Fremskrittspartiet vil styrke skolehelsetjenesten, ikke svekke den. Ved budsjettbehandlingen i høst slo regjeringen sammen tre tilskuddsordninger, bl.a. ordningen som finansierer nesten halvparten av helsesykepleierne i dette landet. På veien forsvant over 50 mill. kr til skolehelsetjenesten, og det svekker den. Det er Fremskrittspartiet fortsatt imot, og vi er lei oss for de konsekvensene det vil kunne ha for de mange ungdommene som sårt trenger at vi styrker denne tjenesten, ikke svekker den.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [12:00:25]: Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiets forslag om at besøk hos skolehelsetjenesten ikke skal telle som fravær, nå får flertall. Med regjeringens ordning har det vært direkte urimelig at elever har fått fravær for å oppsøke helsesykepleier, altså for å be om hjelp. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud. Det er nettopp der mange elever tar opp psykisk helse, mobbing, press, vold eller andre vanskelige ting i livet sitt. At dette har gitt fravær, har vært helt bakvendt. I praksis har man straffet elever for å ta ansvar for egen situasjon, og det er vanskelig å forstå hvordan det rimer med alt det fine snakket man har om å bygge laget rundt eleven. For med Arbeiderpartiets fraværsregler har man kunnet avtale en prat med vaktmesteren på skolen, uten fravær, men en samtale med helsesykepleieren eller mangfoldsrådgiveren, f.eks. for å hindre negativ sosial kontroll, har gitt fravær.

Samtidig vil jeg være tydelig på én ting: Fraværsgrensen er viktig. Den har bidratt til økt tilstedeværelse, bedre struktur og mer læring i skolen. Tilstedeværelse handler også om respekt, både for læreren og for medelevene som faktisk møter opp. Men skal fraværsgrensen fungere etter hensikten, må den være forutsigbar, den må være rettferdig og den må, ikke minst, være lik for alle elevene i hele landet. Sånn har det ikke fungert nå.

Reglene må også være enkle å forstå og praktisere. Lærere skal bruke tiden sin på undervisning, ikke på å tolke detaljerte og uklare forskrifter. Når regelverket blir for komplisert, skaper det bare mer byråkrati, mer forskjellsbehandling og mindre tillit til ordningen.

FrP har også ønsket flertall for forslaget om at førerprøve og obligatorisk føreropplæring skulle regnes som gyldig fravær, men forslaget får dessverre bare støtte fra Rødt, KrF og Senterpartiet.

Til slutt må jeg bare nevne det med Senterpartiets eget forslag, der man må ramse opp førerkortklassene B, A1, AM, S og T, som alle inngår også i det første forslaget – bare for å vise at Senterpartiet mener det enda litt mer. Senterpartiet konstruerer et problem, for så å vise at de kan løse det. Hvorfor gjøre ting lettvint, når man kan gjøre det tungvint i stedet?

FrP vil ha en fraværsgrense som er streng, men rettferdig, tydelig, men menneskelig – en ordning som først og fremst setter eleven, ikke byråkratiet, i sentrum.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [12:03:34]: Elevene vant – regjeringen tapte. God psykisk helse vant – regjeringen tapte. Fornuften vant fram – og regjeringen tapte. I løpet av valgkampen og skolevalget som var, reiste jeg rundt i hele landet. Jeg var på Bodø videregående skole, Thor Heyerdahl videregående skole, Sandefjord videregående skole, Skien videregående skole og mange, mange flere. Og jeg lovte én ting: Hvis Fremskrittspartiet fikk stor nok makt, skulle vi gjøre noe med dette regelverket. I dag lever vi opp til nettopp det. Vi får endret på fraværsreglene. Vi gjør det nå mulig for elever å gå til helsesykepleier når de trenger det.

I høst hadde jeg også et møte med Elevorganisasjonen. Vi har tidligere vært ganske bitre fiender, om jeg kan si det sånn, i saken om fraværsgrensen, men vi var helt enige om én ting: Nå legger vi det bak oss. Nå er vi nødt til å fokusere på det som er viktig, og det viktige er at elevene skal få hjelp når de trenger det. Og nå har de seiret. Elevene kan nå få den hjelpen de trenger, samtidig som vi stiller strenge krav til oppmøte i skolen. Det er godt.

Jeg skulle også ønske at vi hadde fått flertall for det andre forslaget vårt, om kjøreopplæring. Utenfor de store byene er det naturlig at ungdommen trenger førerkort, enten det er i videre arbeid framover eller fordi de rett og slett trenger å komme seg til skolen. Jeg synes det er synd at Høyre ikke går inn for å styrke elevenes mulighet til å ferdes rundt i distriktene, muligheten til å komme seg på skole og bygge opp kvalifikasjoner til å få seg en jobb innenfor yrkesfagrettede arbeidsplasser.

Men i dag er det all grunn til å feire. I dag skal elevene igjen få muligheten til å få den hjelpen de trenger, og det er jeg og Fremskrittspartiet utrolig glad for.

Øystein Mathisen (A) [12:05:51]: Det er én ting som er oppløftende i denne debatten, og én ting som fortsatt bekymrer: Det første er at det er stort flertall for og stor enighet om at vi må ha en fraværsgrense. De fleste partiene er enige om det, vi ser det også av tilbakemeldingene på høringene, og når jeg er ute og snakker med lærere og rektorer, er de også enig i at vi må ha en fraværsgrense. Det er det altså stor støtte for.

Det som bekymrer, er at vi fortsatt diskuterer innretningen på en fraværsgrense istedenfor det som er den viktige utfordringen som en står i hver eneste dag og jobber godt med ute i norsk skole: Hvordan skal vi få ned fraværet? Hvordan skal vi jobbe systematisk og godt med skolemiljøet? Hvordan skal vi følge opp de enkelte elevene som har utfordringer med fravær? Når vi er ute og diskuterer og snakker med lærere og skoler, merker vi at det er det de er mest opptatt av å snakke om.

Nå er det det første året med den nye fraværsgrensen. Det vil være en innkjøringsperiode, det vil være utfordringer, og det vil være behov for potensielt å endre noe av dette. Erfaringer fra rektorer spesielt, og lærere også, forteller meg at mange er bekymret for om de skal få mer enn 10 pst. fravær, men mange er også bekymret for i det hele tatt å ha fravær på sitt vitnemål. Mange av disse gikk tidligere til fastlegen og var en betydelig utfordring for fastlegen, som allerede har mye å gjøre i arbeidshverdagen sin. At det nå er løst, og at fastlegene har fått mer arbeidstid og mer kapasitet, er svært viktig og er også en ramme for hvordan man må innramme fraværsgrensen.

Når det gjelder fravær på vitnemålet, er det jo positivt at man ønsker å holde det så lavt som mulig, men det er også naturlig, når vi har innrettet det sånn at man må akseptere en viss grad av fravær innenfor det som er satt av rammer. Man kan da fortsatt være langt innenfor det som gir et godt vurderingsgrunnlag for læreren, og det som er satt som fraværsgrense.

Noe jeg er veldig positiv til ikke får flertall i denne salen, er en stor uthuling av fraværsgrensen ved å tilføre veldig mye på kjøreopplæring. Man kan snakke om to–tre kjøreopplæringer innenfor en periode på videregående skole, og hvis alle de obligatoriske kjøreopplæringene skal skje innenfor den perioden, er det svært mange timer som kan gå vekk. Jeg kommer også fra en del av landet der andre ting enn bil er viktig for å komme seg til skole, vi har et dårligere kollektivtilbud enn mange andre her i landet, men vi har også andre muligheter. Skolen og tiden i skolen er så viktig, samtidig som man må finne måter i samarbeid med kjøreskolene for å kombinere, slik at man kan ta den kjøreopplæringen. At den uthulingen av regelverket ikke skjer, synes jeg likevel er svært positivt.

Jeg vil avslutte med å skryte av SV, som har kommet med forslaget som får flertall i dag, og som samler et stort flertall i Stortinget. Takk til SV.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [12:08:55]: Det er svært gledeleg at vi no får sikra gjennomslag for viktige endringar i fråværsgrensa. Dette er først og fremst ein siger for dei norske elevane. Når vi skal ha ei fråværsgrense, er det viktig at vi har klare og tydelege reglar som er enkle å forstå for både lærarane og elevane, slik at det ikkje blir ulik praksis rundt om i landet, som vi har sett fleire eksempel på den siste tida. Når vi får tydelege og klare meldingar om at ting ikkje fungerer som det skal, er det vår plikt og vårt ansvar å prøve å gå gjennom systemet for å sikre at det fungerer godt for både elevane og lærarane.

For Framstegspartiet er det viktig at vi har ei fråværsgrense, slik at vi sikrar at elevane møter opp. Det er òg heilt i tråd med det kunnskapsministeren har sagt. Det er i tillegg med på å førebu elevane på arbeidslivet som dei ein gong skal ut i, der det er ei klar forventing om at ein skal møte opp. At vi no får endra på dei innstrammingane som blei gjorde i fråværsgrensa i haust, der elevar plutseleg fekk fråvær for å oppsøkje skulehelsetenesta, er viktig og riktig. Det skal vere låg terskel for å besøkje skulehelsetenesta, og det bidrar denne endringa til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:10:34]: Jeg har behov for å ta ordet etter innlegget fra FrPs representant om at elevene nå kan gå til helsesykepleieren når de trenger det. Det kan de allerede i dag. Det er innenfor 10 pst.-grensen, og er det over 10 pst., kan de gå dit når de får det dokumentert.

Så er det sånn at det er føringen jeg egentlig opplever diskusjonen her handler om. Jeg vil bare minne om at det ikke er nytt i regelverket for i år at timer hos helsesykepleier skal føres som fravær på vitnemålet, eller at det som sagt kan legges fram dokumentasjon på slike besøk etter reglene om fraværsgrensen.

Det blir også vanskelig for meg, og kanskje også for andre, å forstå at FrP er for en streng grense, mot økt byråkrati og for en best mulig anvendelse av skattebetalernes penger, når de samtidig går i front for stadig flere unntak.

Simen Velle (FrP) [12:11:51]: Jeg merker meg på tampen av debatten at statsråden er litt usikker på hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet har. Jeg kan gladelig påpeke for statsråden hvordan dette henger sammen. For det første er det slik at de endringene som kom i fraværsgrensen på starten av dette skoleåret, har ført til veldig mye undring, veldig mye uenighet mellom forskjellige fylkeskommuner og skoler og en veiledning til lærerne på hele 17 sider om hvordan man skal tolke de reglene som regjeringen har lagt frem. Det er helt åpenbart, i hvert fall for det overveldende flertallet på Stortinget, og forhåpentligvis også etter denne debatten for Kunnskapsdepartementet, at reglene har vært lite presise, og at man ikke har klart å favne to av de viktige prinsippene som burde ligge til grunn for fraværsreglementet, nemlig både at elevene i utgangspunktet skal møte opp, og at man ved sykefravær ikke burde straffes for å være syk.

La meg tegne et bilde for Stortinget: Når man som elev i videregående skole i dag står ved inngangsdøren til skolen og vurderer om man enten skal dra hjem, skulke, og legge seg, eller snu litt til høyre, gå til helsesykepleieren og forsøke å få hjelp, er det slik etter kunnskapsministerens syn at man skal behandle dette helt likt. Det mener Fremskrittspartiet, og heldigvis også flertallet på Stortinget, er en veldig rar måte å legge frem et fraværsreglement på.

Det er ikke slik at det er mer byråkratiserende å være klinkende klar på at det å dra til helsesykepleieren skal være gyldig fravær. Det er heller ikke slik at man bruker flere skattekroner på det. Snarere tvert imot vil jeg påstå at man bruker færre skattekroner på å benytte seg av de tjenestene som fellesskapet allerede betaler for, for jeg minner igjen Stortinget på at vi har brukt årevis på å styrke ordningen med skolehelsetjeneste. Vi har gang på gang tatt den runden i kommunestyrer og bystyrer, og også i denne salen, og så legger man da opp til en fraværsgrense som uthuler hele konseptet med skolehelsetjenesten. Det er jo det Stortinget har reagert på.

Stortinget ønsker ikke mer byråkrati. Vi ønsker ikke å bruke flere skattekroner. Det vi ønsker å gjøre, er å reversere deler av den fraværsgrensen som statsråd Kari Nessa Nordtun innførte ved starten av dette skoleåret.

På tampen vil jeg tillate meg å påpeke én ting til, og det er at når Arbeiderpartiets representanter står i denne salen og takker SV, gjør de to store feil. Feil nummer én er at forslaget ikke er SVs, feil nummer to er at Arbeiderpartiets representanter kommenterer fra interne forhandlinger i komiteen, møter i hvert fall jeg på opplæringsdagene som stortingsrepresentant fikk beskjed om var lukkede. Jeg bare merker meg at det er måten Arbeiderpartiet går frem på i denne saken, og påpeker igjen at det er Fremskrittspartiet som har fått flertall for sine forslag.