Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [14:27:05] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Vi behandler altså et representantforslag fremmet av Venstre, der det foreslås å be regjeringen legge fram en konkret og forpliktende handlingsplan for naturmangfold som viser hvordan Norge kan nå målene i naturavtalen.

Jeg tror vi alle er enige om at naturpolitikken har fått større plass i den politiske debatten de siste årene. Vi har også fått et sterkere internasjonalt rammeverk som setter ambisiøse mål for arbeidet med å bevare og restaurere naturmangfold, økosystemer og dyreliv.

I innstillingen til saken viser komiteen til naturavtalen, som ble inngått i 2022 og består av 23 mål som beskriver hvordan verden skal håndtere naturkrisen. Avtalen slår bl.a. fast at man globalt skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. Den slår også fast at alle medlemsland skal legge fram nasjonale handlingsplaner som viser hvordan de globale målene skal nås.

Jeg er glad for at komiteen står samlet om disse premissene for naturpolitikken. La meg legge til at å verne og restaurere 30 pst. av hav- og landområder er et godt og ambisiøst mål, og det vil kreve mye av oss.

Så langt har Norge vært gode på å etablere et rammeverk og kjøreregler for oppfølging av avtalen. Som komiteen understreker i en enstemmig merknad, har Norge allerede en handlingsplan for natur, som vi vedtok her i fjor vinter. Samtidig er det en del av partiene her i dag, inkludert oss i Miljøpartiet De Grønne, som mener at den faktiske gjennomføringen av tiltakene som trengs, går altfor sakte, og at vi derfor trenger en ny handlingsplan.

Det er nettopp det forslaget fra Venstre handler om. Vi trenger en plan som faktisk viser hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen. Det får dessverre kun støtte av SV, Rødt og MDG her i dag. Det betyr at vi må jobbe enda hardere framover for å få vedtatt ny og offensiv naturpolitikk på Stortinget og ikke minst i budsjettforhandlingene i tiden framover.

Jeg gleder meg til debatt og tar opp forslaget MDG er en del av.

Anne Hagenborg (A) [14:29:29]: Arbeiderpartiet er opptatt av spørsmål om naturforvaltning og Norges rolle i å nå de globale miljømålene. Naturmeldingen, Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold, ble lagt fram i 2024 og vedtatt i 2025. Den viser hvordan vi skal bidra til å nå målene. Her er det også beskrevet en rekke grep som skal bidra til at samfunnets bruk av natur skjer uten at naturen blir unødvendig skadelidende.

I naturavtalen inngått i desember 2022, er det 23 mål som beskriver hvordan verden skal håndtere og begrense den globale naturkrisen innen 2030. Avtalen slår bl.a. fast at man globalt skal verne 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. Alle medlemsland skal hvert fjerde år legge fram en oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres. Det er varslet fra klimaministeren at den første oversikten legges fram for Stortinget i løpet av høsten 2027.

Det arbeides nå med å legge fram et nasjonalt naturregnskap. Det er varslet å komme i løpet av 2026. Naturregnskapet skal gi oversikt over økosystemenes utbredelse, tilstanden de er i, og økosystemtjenestene de gir samfunnet. Dette vil gi oss mer kunnskap til å fatte gode beslutninger.

16. desember 2025 lanserte klima- og miljøministeren kart over grå arealer. Kartet skal gjøre det lettere å få en oversikt over allerede nedbygde områder og blir et viktig verktøy for å kunne ta bedre vare på norsk natur.

Arbeiderpartiet mener at vi nå i stedet for å lage en handlingsplan for naturen, skal bruke tiden på å gjennomføre tiltak og andre oppfølgingspunkter Stortinget allerede har sluttet seg til. Vi kommer derfor til å stemme imot å bruke tiden på å lage en ny plan for naturen nå.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:32:15]: Forslagsstillerne foreslår å be regjeringen legge fram en konkret og forpliktende handlingsplan for naturmangfold som viser hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022. Avtalen slår bl.a. fast at man globalt skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. En viktig forpliktelse i naturavtalen er at alle medlemsland skal legge fram nasjonale handlingsplaner som viser hvordan de globale målene skal nås.

Dette er et viktig tema. Meld. St. 35 for 2023–2024, Bærekraftig bruk og bevaring av natur, og stortingsbehandlingen av denne, utgjør Norges svar på forpliktelsen om å legge fram en nasjonal handlingsplan, men vi er ikke ferdig der. Norsk naturpolitikk må videreutvikles med nye tiltak for å levere på forpliktelsene i naturavtalen.

Ved framleggelsen av naturmeldingen ble det påpekt av flere, deriblant Høyre og Venstre, at meldingen var for lite konkret. Høyre fremmet 13 egne forslag for bedre ivaretakelse av naturen. Selv om stortingsmeldingen hadde sine svakheter, er arbeidet med oppfølging av denne i gang fra regjeringens side. Høyre er opptatt av resultater og at den meldingen Stortinget ganske nylig behandlet, blir fulgt opp. Representantforslaget vi nå behandler, har gode intensjoner, men Høyre er bekymret for at det blir mye arbeid med ytterligere planer. Arbeidet bør heller rettes mot konkrete tiltak innen naturpolitikken.

Et av de største hindrene for god naturforvaltning er mangel på oversikt. Regjeringen må prioritere innsatsen for å kartlegge norsk natur og støtte kommunene til å oppdatere egne arealplaner. For å kompensere og restaurere natur trengs det gode oversikter både nasjonalt og regionalt, slik at arbeidet med naturrestaurering blir mest mulig effektivt.

Vi mener også at regjeringen bør vurdere om den første versjonen av det nasjonale naturregnskapet kan være klar i første halvdel av 2026.

Ole Herman Sveian (Sp) [14:34:55]: Senterpartiet mener at en god naturpolitikk må bygge på balansen mellom vern og bruk, mellom ekspertkunnskap og lokal erfaring og mellom sentrale påbud og lokal forvaltning. Uten denne balansen risikerer vi å miste både tillit, forståelse og oppslutning om naturpolitikken.

De som lever av og med naturen hver dag, må oppleve at det er en sunn fornuft i de valgene vi tar. For Senterpartiet handler naturpolitikk om forvalteransvaret. Naturen er vår felles arv og grunnlaget for matproduksjon, skogbruk, fiskeri, reiseliv, friluftsliv og levende lokalsamfunn i hele landet. Tilgang til natur er viktig for folks livskvalitet, og bruk av natur er dypt festet i norsk kultur og identitet.

Skal vi lykkes med å ta vare på naturmangfoldet, mener Senterpartiet at vi må kombinere bevaring og bærekraftig bruk istedenfor å sette dem opp mot hverandre. Senterpartiet mener at naturmeldingen, som ble utarbeidet og lagt fram av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i 2024, er et solid og helhetlig rammeverk. Naturmeldingen om bærekraftig bruk og bevaring av natur er en omfattende og viktig melding som tydelig følger opp naturavtalen. Meldingen bygger videre på norsk forvaltertradisjon, der bruk og vern går hånd i hånd, og gir et godt grunnlag for en helhetlig naturforvaltning i landet.

Vi må være varsomme med å la vernetankegangen alene styre naturpolitikken. Det er allerede vernet betydelige areal i Norge. For Senterpartiet er det viktig å sikre god forvaltning av den naturen vi har, framfor å legge nye planer for vern der naturområder låses ned uten lokal forankring. Vern må ikke brukes for vernets skyld. Vi trenger mindre byråkrati og mer fornuftige løsninger som baseres på vitenskapelig kunnskap om artene, naturtypene, økosystemene og de miljøforholdene som berøres.

Nesten en tredjedel av artsmangfoldet i Norge er avhengig av et levende kulturlandskap. Beiting og aktiv drift er helt avgjørende for å ta vare på åpne landskap og biologisk mangfold. Et bærekraftig landbruk i hele Norge er en del av løsningen. For Senterpartiet handler det om å finne gode, praktiske løsninger som gjør at vi kan ta vare på naturen, samtidig som vi sikrer verdiskaping, bosetting og ansvarlig bruk i hele landet.

Den vedtatte naturmeldingen gir et godt utgangspunkt for nettopp det, og Senterpartiet vil derfor ikke støtte Venstres forslag.

Marit Vea (V) [14:37:43]: Til alle tider har naturen vært en del av det bestandige. Når verden er urolig eller livet er vanskelig, er det mange som søker til naturen. De finner trygghet i å tråkke på de samme stiene som foreldrene og besteforeldrene våre gjorde, i urørt fjellandskap, i skogen eller i fjæra. Men nå er vi i ferd med å gjøre uopprettelig skade på alt dette. Naturen forsvinner bit for bit. Skoger flatehogges, myrer dreneres, og fjorder fylles med avfall. I byer og tettsteder forsvinner hundremeterskoger og den nærnaturen som betyr mest for folk i hverdagen. Det biologiske mangfoldet, dyrene, plantene og krypene, som er selve grunnlaget for livet på jorda, blir borte.

Ungene våre opplever allerede nå en fattigere natur enn det vi gjorde da vi vokste opp. Det er trist, det er urettferdig, og så er det farlig, for naturen er et finstemt maskineri der hver del har en funksjon. Vi kan tenke oss det litt som en flymotor. Ville vi virkelig tatt sjansen på å dra ut én skrue og så en skrue til, og så satse på at flyreisen gikk bra?

NRK har avslørt at det har vært over 44 000 inngrep i norsk natur de siste fem årene. Det bygges ned to fotballbaner med natur hver dag. Det kan derfor ikke være noen tvil om at det trengs en mye mer konkret og forpliktende plan for å ta vare på naturen. I 2022 undertegnet Norge Montrealavtalen, med mål om å stanse og begynne å snu tapet av natur innen 2030. En sentral forpliktelse i den avtalen er at alle medlemsland skal legge fram nasjonale handlingsplaner som viser hvordan målene skal nås.

Naturmeldingen, som ble lagt fram i 2024, var regjeringens forsøk på å innfri denne forpliktelsen, og den var et mageplask. Det var et dokument som tok oss lenger bort fra målene i naturavtalen. Naturmeldingen viste at Norge ikke er i nærheten av å oppfylle naturforpliktelsene våre, og at regjeringen ikke har noen troverdig plan for å gjøre det. I behandlingen av meldingen stemte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mot alle tiltak – 130 ulike forslag som ville tatt oss nærmere målet. Det var svaret fra den regjeringen som sier at klima og natur skal være rammen for all politikk.

Det går feil vei for naturen. Det er så utrolig trist, for naturvern er verken astrofysikk eller science fiction, det er egentlig veldig enkelt: Det handler om å la naturen være litt mer i fred. Det handler om å la naturen vinne, også i møte med andre viktige interesser. Så enkelt, men likevel så vanskelig for et flertall i denne salen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:40:44]: Norge har et rikt naturmangfold. Det er et resultat av et langsiktig og målrettet arbeid. Allerede i 2001 kom Norges første handlingsplan for naturmangfold. Den andre ble lagt fram i 2015.

Som en oppfølging av naturavtalen er det forventet at hvert partsland oppdaterer sin handlingsplan for natur. Høsten 2024 la vi derfor fram naturmeldingen, som er Norges nye handlingsplan. Naturmeldingen legger til rette for bærekraftig bruk og bevaring av natur i Norge. I tillegg viser meldingen hvordan Norge vil bidra til at naturavtalens 23 mål fram mot 2030 kan nås.

I naturmeldingen tar vi konkrete grep for å stanse naturtap, bygge et nytt system for arbeidet med naturen samt nå våre nasjonale målsettinger og de globale målene. La meg nevne tre eksempler.

For det første har meldingen en mer helhetlig og systematisk måte for å tilnærme seg forvaltning av natur. Hvert fjerde år skal regjeringen nå legge fram en oversikt til Stortinget over status, tiltak og måloppnåelse, og den første kommer allerede i 2027. Det vil bidra til en regelmessighet som gir arbeidet forankring, legitimitet og system.

For det andre utvikler vi nye verktøy for arbeidet med å ta vare på og sette rammer for naturen vår. Ett av dem er naturregnskap, som kommer i løpet av 2026, og som vil gi regelmessig og oppdatert kunnskap om utbredelsen av og tilstanden til naturen vår. Vi har også flere andre viktige verktøy på plass. Et eksempel er kart over grå arealer, som kom før jul, som gir kommuner og utbyggere en viktig oversikt som bidrar til å kunne planlegge bedre. Det samme gjør kart over naturskog, som vi fikk på plass kort tid etter at naturmeldingen ble behandlet i denne salen i fjor. Vi har også menyer av tiltak, som handler om å finne de beste tiltakene på tvers av sektorer for å oppnå en ønsket tilstand i økosystemene.

For det tredje slår naturmeldingen endelig fast at vi trenger en mer arealgjerrig forvaltning av naturen vår. Vi har fastsatt nye mål om nedbygging av natur og om naturrestaurering som skal bidra til å få ned nedbyggingen. Kommunene er den viktigste arealforvalteren. Vi følger opp med konkrete tiltak for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse for naturvennlig planlegging og setter også tydeligere rammer. For eksempel har vi styrket natursatsordningen, som bidrar til bedre arealplanlegging i kommunene.

Jeg er helt enig i at vi ikke er i mål. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur, som har fått pågå altfor lenge. I sum mener jeg imidlertid vi er godt i gang med bygge det systemet som skal få til nettopp det, og som skal sørge for at vi setter rammene naturen fortjener.