Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:15:20] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for godt og ryddig samarbeid i saken. Jeg vil også takke for høringsinnspill til saken som har bidratt til nyttige refleksjoner.

Legemidler til små barn er en sårbar del av legemiddelmarkedet. Små barn har utfordringer med å svelge tabletter og er avhengig av mikstur. Mikstur er mer komplisert å produsere, transportere og oppbevare. Samtidig er salget i volum lite, rett og slett fordi det er færre å selge det til. De faktorene til sammen gjør den mulige inntjeningen for legemiddelselskapene begrenset og dermed prisene høyere.

Forslagsstillerne fra Senterpartiet er bekymret for barns tilgang til rett medisin og for at legen på grunn av pris velger å gi barnet en flerspektret antibiotika framfor en smalspektret antibiotika. Den bekymringen deler Fremskrittspartiet. Antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler. Det er allerede et omfattende globalt problem.

At barn ikke får den mest målrettede behandlingen, f.eks. antibiotika, fordi det koster for mye, betyr at det ikke er likeverdig tilgang på legemidler. En antibiotikakur i mikstur utformet for barn kan koste over 1 000 kr. Den samme behandlingen for voksne i tablettform kan koste et par hundrelapper. Helsehjelp for barn er i dag gratis, med unntak av medisiner på hvit resept, altså medisin som skrives ut for en kort periode.

Fremskrittspartiet mener egenandeler på medisiner må holdes moderate. Prisen på enkelte legemidler til små barn, som f.eks. de nevnte antibiotikakurene, er ikke moderat. Fremskrittspartiet mener samtidig at gratis legemidler på hvit resept er feil prioritering av begrensede økonomiske ressurser på legemiddelfeltet. Behov for hvit resept vil for de fleste inntreffe en sjelden gang gjennom livet, gjennom barndommen og gjennom disse seks årene. Det må derfor beregnes som en del av kostnaden ved å ha barn, rett og slett som en del av kostnaden ved livsopphold, på lik linje med at barn trenger mat, hygieneartikler, klær, sko, sengetøy, leker, en ryggsekk til skolen, matpakke osv. Listen er lang. Jeg har selv tre små barn under åtte år, og det koster penger. Man må også beregne at dette er en del av kostnaden det har å drive en husholdning.

Det Fremskrittspartiet derimot mener er urimelig, er at det skal være et så stort prishopp til målrettet medisin. Vi mener derfor det skal være et egenandelstak for hvor mye foreldrene skal måtte betale. Vi har derfor foreslått 300 kr i egenandelstak, og jeg fremmer med det dette forslaget.

Jeg er glad for at det er et flertall i komiteen bak forslaget om å utrede om egenandel på hvit resept utskrevet til barn kan inngå i foreldrenes egenandelstak.

Truls Vasvik (A) [10:18:46]: Takk til forslagsstillerne for å løfte en viktig problemstilling, nemlig legemidler på hvit resept for barn opp til seks år og kostnader knyttet til dette for den enkelte familie.

Norge har en god og enkel ordning med offentlig finansiering av legemidler vi som innbyggere er avhengig av over tid, nemlig blåreseptordningen. Ordningen har som formål å sikre en likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler uten at personlig økonomi skal stå i veien for å få best mulig hjelp. Legemidler som utskrives på såkalt hvit resept, må derimot dekkes av den enkelte. Begrunnelsen er ganske enkelt at denne typen resept er tiltenkt behandling av sykdommer eller tilstander med kort tidshorisont. Et typisk legemiddel det kan være snakk om, er antibiotika.

Tallene viser at gjennomsnittlig kostnad for den enkelte familie per barn i året beløper seg til et sted rundt 400 kr. For de aller fleste av oss er det en høyst overkommelig utgift en sjelden gang, men for andre kan det være et ganske stort inngrep i en allerede presset økonomisk situasjon. Det er derfor et viktig forslag vi nå diskuterer.

Samtidig er det slik at iallfall vi som har hatt småunger, vet at det å svelge piller ikke akkurat er favorittsysselen til disse barna. Derfor ønsker en ofte heller andre former, f.eks. miksturer. Disse er ofte dyrere enn piller, og særlig gjelder det for såkalt smalspektret antibiotika, som er et viktig ledd i kampen mot antibiotikaresistens. Jeg tror vi alle i denne salen er enige om at foreldrenes økonomiske situasjon ikke skal stå i veien for at ungene våre får den mest hensiktsmessige behandlingen. Vi må likevel vite hva vi gjør hvis vi vil endre ordningen, og om det vil ha noen utilsiktede konsekvenser.

Vi i Arbeiderpartiet er derfor glad for at det i dag ser ut til å bli flertall for å utrede hvor mye det vil koste å sikre barn under seks år tilgang på den mest hensiktsmessige behandlingen, også med hensyn til administrasjonsform, eller med andre ord: hva slags type medisin.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:20:56]: Å sikre legemidler til barn er viktig. Derfor synes Høyre også at dette forslaget, som er fremmet av Senterpartiet, er viktig.

Vi vet at markedet for legemidler til barn er sårbart, som flere allerede har vært inne på. I en del tilfeller har en også behov for en del andre alternativ for barn, f.eks. mikstur. Når vi også ser at det er økende legemiddelmangel, ikke bare i Norge, men også globalt, vet vi at dette blir en større utfordring også i tiden framover – ikke bare for oss voksne, men også for barn som har behov for legemidler.

Vi skal også anerkjenne at det for en del foreldre kan være en økt økonomisk belastning når en har behov for andre alternativ. Tall fra Legemiddelregisteret viser at andelen knyttet til den typen legemidler som har andre alternativ, er ganske lav. Da må vi også stille oss spørsmålet om det er riktig å bruke såpass mye penger som det her er snakk om – uten at de kostnadene er utredet godt nok – på å gjøre alle legemidler på hvit resept gratis for barn under seks år. Da vil vi også bryte med et prinsipp som flertallet i Stortinget har gått inn for: prioriteringskriteriene knyttet til nytte, ressurs og alvor og hvordan vi bidrar til at de som har de største behovene, også får den største hjelpen fra staten.

Noe Høyre også anerkjenner i denne saken, er resistensutviklingen på antibiotika, og at vi må sørge for at vi ikke påvirker den negativt. Derfor er Høyre helt enig i at vi må sørge for at økonomi ikke er i veien for den mest hensiktsmessige behandlingen når det gjelder f.eks. antibiotikaresistens. Høyre støtter derfor det forslaget som vi er en del av – at vi må utrede kostnadene knyttet til det – men vi støtter ikke å gå inn for å gjøre dette gratis på hvit resept for alle under seks år. Det er fordi vi ser at det er relativt lave utgifter i dag, og at mesteparten av dette blir dekket innenfor blå resept-ordningen vi har, der en ikke har egenandel for dem som er under 16 år.

Kathy Lie (SV) [10:23:41]: Dette forslaget handler om å gi lik tilgang til riktig medisin for alle barn. Små barn har vanskeligere for å ta medisiner i tablettform og må ofte ha spesiallagde miksturer som er mye dyrere. SV deler forslagsstillernes bekymring over at familienes økonomi kan avgjøre hvorvidt barn får riktig og målrettet behandling, særlig mot infeksjoner som krever antibiotika. Det er viktig for å bekjempe antibiotikaresistens og begrense bruken av bredspektret antibiotika i befolkningen, men mange av de smalspektrede, målrettede variantene finnes kun i tablettform og må spesiallages til en høy kostnad for å tilpasses barn.

Forslaget om gratis legemidler for alle barn opp til seks år er et svært kostbart tiltak. Derfor må vi vurdere ressursbruken nøye opp mot kostnadene. I tillegg må vi vurdere avgrensninger som kan gjøre det mindre kostbart, men som likevel møter noen av utfordringene for familiene. Flertallet i komiteen ber også regjeringen utrede hvor mye det vil koste å sikre at barn under seks år får tilgang på mest mulig hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom.

Generelt mener vi at det må gjøres en større jobb for å holde legemiddelprisene moderate, også for barn. I Norge er det en utfordring at vi er et relativt lite marked, og markedet for spesialtilpassede legemidler for barn er enda mindre. Dette utfordrer mulighetene for å holde prisene nede. Samtidig mener vi det er urimelig at enkelte familier må betale en uforholdsmessig kostnad for en enkelt behandling med mikstur tilpasset barn, som har lav kostnad i tablettform for resten av befolkningen. Vi mener derfor at man bør se på en form for delbetaling, f.eks. ved å innføre en egenandelsordning. Vi er derfor med på forslaget om at regjeringen skal utrede om egenandel for antibiotika til barn opp til seks år kan inngå i foreldrenes egenandelstak.

Det er en stor utfordring i samfunnet at det brukes for mye og for bredspektret antibiotika. Vi er foreløpig heldige i Norge, som har hatt en mer restriktiv bruk av antibiotika enn mange andre land. Vi har vært heldige som har relativt sett lite antibiotikaresistens, men vi ser utfordringen hvor vi nærmer oss resten av Europa, og vi ser stadig oftere pasienter som innlegges på sykehus med bakterier som vanlig antibiotika ikke biter på. Det er avgjørende å bremse denne utviklingen så mye som mulig, slik at vi fortsatt har virksom antibiotika den dagen vi virkelig trenger det. Da er det viktig med riktig behandling.

Vi har en legemiddelpolitisk målsetting om riktig legemiddelbruk til lavest mulig pris, som er raskt tilgjengelig for hele befolkningen. Vi har også vedtatt en målsetting om å bekjempe antibiotikaresistens. Da blir det rart hvis vi ikke skal gjøre det vi kan for å tilby den beste behandlingen som gir minst risiko for barna våre.

Kjersti Toppe (Sp) [10:26:51]: Legemiddel til små barn er ein spesiell sårbar del av legemiddelmarknaden. Over dei siste åra har ein mista ei rekkje legemiddel med barneformuleringar. Det har vorte forsøkt gjort endringar på det. Samtidig ser vi at prisen i nokre tilfelle no vert så høg at mange legar kvir seg for å skriva ut.

Eksempelet eg brukar i representantforslaget, er flukloksacillinmikstur, som er tilrådd for behandling av barn med stafylokokkinfeksjonar i hud og blautvev. Ei flaske på 100 ml kostar 1 000 kr, og så treng ein to flasker for ei behandling. Til samanlikning kostar det 240 kr dersom ein vaksen skal ha same behandlinga. Det betyr at legar kvir seg for å skriva ut, og då skriv ein heller ut meir breispektra antibiotika. Dagens blåreseptordning fungerer ikkje for antibiotika for barn som dette gjeld, fordi ein har krav til at det skal vere langvarige og kroniske sjukdomar. Andre land har løyst dette. I Sverige er medisinen gjort gratis for barn under 18 år, og han er sterkt subsidiert i Danmark.

Så vert det sagt i merknadene at dette kan vere i strid med prioriteringsprinsippa i helsetenesta. Det vil eg avvisa. I samband med prioriteringsmeldinga vart det nettopp vist til følgjande:

«Ved vurdering av eksisterende og nye antivirale midler, vaksiner og antibiotika må resistensrisiko tillegges vekt. Valg av behandlingsmetoder skal ikke påvirke resistensutvikling negativt, og man skal tilstrebe å bruke metoder som reduserer risikoen for antimikrobiell resistensutvikling.»

Dette skreiv ein samla komité den gongen. Det er òg eit lite paradoks at når vi seinare i dag skal ha ei sak om hormonbehandling for kvinner på blå resept, er det ikkje i strid med prioriteringskriteria, mens dette vert brukt som eit argument for ikkje å kunna gå inn på det.

Eg er glad for at det vert eit fleirtalsforslag om at ein skal utgreia kostnadene og sjå på korleis ein kan gi tilgang til antibiotika til barn ved smittsam sjukdom og ta omsyn til utvikling av resistens. Dette er verkeleg eit skritt i rett retning. Statsråden har jo sjølv i svar på skriftleg spørsmål vist til høyringa på blåreseptordninga. Det ser eg òg fram til.

Eg viser til tilrådinga frå komiteen, som Senterpartiet står bak, og tar opp forslaget til Senterpartiet. Så vil eg takka komiteen for at vi får til forslaget om at det no vert ein bevegelse i denne saka. Det betyr mykje for barn og familiar.

Seher Aydar (R) [10:30:15]: Alle er klar over situasjonen for familier – alt har blitt dyrere og økonomien strekker ikke til. En helt vanlig familie har dårligere råd nå enn for ti år siden, og altfor mange sliter økonomisk og opplever at de har mindre å rutte med enn det de egentlig trenger.

Jeg er bekymret for at inntekten til familier skal styre hvilke barn som får de medisinene de trenger, og som faktisk er best for dem. Det er viktig at prisene på barns medisiner holdes nede for å motvirke at forskjellene øker mellom familier. Så er det selvfølgelig mye å si om legemiddelfirmaer som skrur opp prisene for egen inntjening, men det kan vi dessverre – spør du meg – ikke styre over akkurat nå. Det vi kan gjøre noe med, er det som familiene må ut med.

Antibiotikaresistens er en helseutfordring både i Norge og i verden, og det at barn utvikler høyere risiko for dette fordi familier ikke har råd til dyr og målrettet behandling, er ganske alvorlig. Forslagene som Rødt er med på å støtte, er viktige med tanke på både hvert enkelt barn som trenger antibiotikabehandling, og familiens økonomi, og det handler også om at det er bra for samfunnet som helhet.

Jeg er glad for at det nå er flertall for å utrede om egenandel for legemidler på hvit resept kan inkluderes i foreldrenes egenandelstak. Dette er viktig også fordi det er foreldrene som betaler for legemidler for barn. Det er de og deres økonomi som avgjør hva slags muligheter barna får. Derfor er det riktig retning på dette. Vi mener at alle, og særlig barn, bør ha lik tilgang til legemidler og behandling som de trenger, uavhengig av foreldrenes lommebok. Det er også derfor Rødt jobber for å kutte i egenandelene generelt, for alle, og vi jobber også med det i våre alternative budsjetter. Det er ingen hemmelighet.

Jeg takker også forslagsstillerne som løfter situasjonen for barna, sånn at vi sammen kan gjøre noe med dette.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:32:47]: Rett medisin til barn er openbert viktig, og det betyr også mye for oss. Det som eigentleg er det viktigaste i denne saka, handlar om resistens, som er eit stort globalt problem, og som også er i ferd med å bli eit betydeleg problem også i Noreg. Dette går riktig nok langt inn i det faglege, som representantane i denne salen skal sleppe å meine så veldig mykje om, spør du meg. Difor er eg veldig glad for det forslaget som no kjem frå komiteen, som vi også støttar, som er eit utgreiingsforslag.

Det er jo eingong sånn at vi har løyst desse problema som legar i mange år. No er det lenge sidan eg behandla mange barn med dette, men eg har også inntil nyleg behandla enkelte, og det er jo sånn at vi finn løysningar. Kapslar kan opnast, og tablettar kan knusast – for ein del. Det gjeld ikkje alle legemiddel, og det gjeld ikkje alle barn. Dei minste må kanskje likevel ha mikstur osv. Så det er ein del ting her, men her er det så mykje fagleg, så difor er eg veldig glad for at vi ikkje berre vedtek noko, men ser ordentleg på det.

Så er det også eit fordelingsspørsmål her. Spørsmålet er: Er dette den rette måten å fordele pengar til barnefamiliar på, eller bør vi gjere det på ein annan måte? Eitt spørsmål er kva effekt eit sånt tiltak vil ha. Dette treng vi å få grundig belyst. Og korleis er fordelingseffekten sett opp mot barnefamiliar? Det meiner vi ein kan gjere på betre måtar. Vi har bl.a. føreslått å doble barnetrygda og skattleggja ho, sånn at dei som har minst, sit igjen med betydeleg meir. Eg ser fram til å få ei utgreiing som ser på nettopp betydninga for resistensutvikling av eit sånt tiltak, og kor stort problemet eigentleg er.

Vi gjev som sagt god støtte til det å få greidd ut dette, og så meiner vi at det viktige må vere å gje støtte nettopp til smalspektra antibiotika, og ikkje la den same støtta gjelde breispektra. Det meiner eg det ikkje er grunnlag for å anbefale, men det éin ting vi kan få godt belyst i ei sånn høyring.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:35:21]: Blåreseptordningen er en sentral og velfungerende del av den norske helsetjenesten, og den spiller en avgjørende rolle for å sikre pasienter nødvendig og forutsigbar tilgang til behandling. Ordningen skal bidra til å sikre at pasienter, enten det er barn eller voksne, som rammes av sykdom som kan kreve kostbar og langvarig behandling, får nødvendig støtte fra det offentlige og fra vår felles helsetjeneste. Gjennom blåreseptordningen yter folketrygden støtte til dekning av utgifter til legemidler som brukes i behandling av alvorlige sykdommer, der det er behov for behandling over en lang periode.

Legemidler som rekvireres på hvit resept, er som hovedregel ment for kortere behandlinger ved sykdommer eller tilstander som pasienten normalt blir frisk av innen relativt kort tid. Dersom et barn blir alvorlig sykt, er det sykehuset som har ansvaret for behandling og tilhørende kostnader.

Samtidig er det riktig, slik forslagsstilleren betimelig påpeker, at barneformuleringer som f.eks. miksturer ofte kan være noe dyrere enn tilsvarende legemidler til voksne i tablettform. Særlig ser vi at dette gjelder smalspektrede antibiotika som gir mindre risiko for utvikling av antibiotikaresistens.

Tall fra Legemiddelregisteret tyder på at utgifter til legemidler på hvit resept for barn under seks år gjennomgående er relativt lave, gjennomsnittlig 300–400 kr per bruker. Samtidig er det viktig å huske på at enkelte foreldre kan oppleve å få betydelige utgifter til legemidler på hvit resept til barn. Jeg er enig med det som er intensjonen i forslagsstillernes framlegg, nemlig at det er viktig at foreldrenes økonomiske situasjon ikke skal stå i veien for at små barn kan få mest mulig hensiktsmessig behandling, når det gjelder både administrasjonsform og hensynet til å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

Dersom det skal innføres en alternativ finansieringsordning for legemidler til barn, uavhengig av dagens krav til alvorlighet og langvarighet, må det utredes nærmere hvordan en slik ordning rent praktisk kan innrettes. Dette vil kunne reise spørsmål og kreve endringer i gjeldende regelverk, økt finansiering og etablering av et system som vil kunne medføre økt administrasjon for bl.a. lege, apotek, pasient og Helfo. Derfor mener jeg det er positivt at et flertall på Stortinget har samlet seg om et ønske om å utrede hvor mye det koster å sikre at barn under seks år får tilgang på mest mulig hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom, slik at vi får et godt beslutningsgrunnlag.

Regjeringen vil naturligvis følge opp det Stortinget vedtar.