Anne Grethe Hauan (FrP) [14:51:32] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg først takka helse- og omsorgskomiteen for eit godt og ryddig samarbeid i behandlinga av denne saka. Eg vil òg takka for dei mange innspela som har kome inn. Dei viser stort engasjement rundt eit tema som rører ved veldig mange.

Saka me debatterer i dag, handlar om røyking og røykeslutt. Her er det brei einigheit i salen: Me vil ha færre som røyker. Røyking er skadeleg, og det er framleis den livsstilsfaktoren som fører til flest tapte leveår i Noreg. Mange ønskjer å slutta å røyka, men det er nok ikkje så enkelt. Folk sluttar på ulike måtar og i ulikt tempo.

Her er det ikkje målet vi er usamde om, men om vegen dit. For oss i Framstegspartiet er det avgjerande at politikken tek utgangspunkt i korleis folk faktisk sluttar, ikkje berre i korleis ein ideelt sett ønskjer at dei skal slutta.

Nokon brukar røykesluttprogram og legemiddel med oppfølging. Det er bra, og det skal vera ein del av verktøykassa. Samtidig veit me at mange ikkje kjem i mål på den måten. Andre går frå røyk til snus, og nokon går vidare til tobakksfrie alternativ. Poenget er ikkje at alle skal velja det same, poenget er at fleire må ha ein reell veg bort frå sigaretten.

Forskinga skil tydeleg mellom det som skadar mest, og det som skadar mindre. Det er røyken og forbrenninga av tobakk som står for dei alvorlege helseskadane. Nikotin er ikkje risikofritt, men skadeprofilen er vesentleg annleis enn ved røyking. Det er denne forskjellen Framstegspartiet meiner politikken må ta på alvor, dersom målet faktisk er færre røykarar.

Samtidig er det heilt grunnleggjande at barn og unge skal vernast mot nikotinbruk. Det er det brei einigheit om. Spørsmålet er altså ikkje om me skal verna unge, men korleis me kombinerer eit sterkt ungdomsvern med ein politikk som hjelper vaksne røykarar bort frå det mest skadelege produktet.

Med dette som bakteppe meiner me det er på høg tid å stilla spørsmål ved om dagens regelverk treffer slik det er meint. Når produkt med tobakk er lovlege, mens tobakksfrie alternativ blir stengde ute, står regelverket for mange fram som vanskeleg å forstå. Det peikar på eit behov for å sjå nærare på samspelet mellom mål, verkemiddel og faktisk effekt.

Målet må vera færre som røyker, betre folkehelse og fleire reelle vegar ut av røykinga. Det er desse perspektiva Framstegspartiet tek med seg inn i debatten, og eg ser fram til ordskiftet.

Eg tek opp forslaga Framstegspartiet er med på.

Farahnaz Bahrami (A) [14:54:31]: Gratulerer, president!

Jeg vil takke alle organisasjoner og privatpersoner som har sendt oss sine innspill i denne saken. Dette viser hvor viktig denne saken er.

Røyking er fortsatt en av de største årsakene til sykdom og tidlig død i Norge. Selv om vi har gjort store framskritt, røyker fortsatt mellom 7 pst. og 9 pst. av voksne nordmenn i dag.

Forskning fra Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon viser tydelig at røyking er skjevt fordelt sosialt. Personer med lavere inntekt og utdanning røyker oftere, starter tidligere, har vanskeligere for å slutte, og rammes hardere av sykdommer som lungekreft og kols. Dermed blir røyking en viktig driver for ulikhet i levealder og helse.

Det er viktig å minne om at Norge allerede har en rekke røykesluttilbud, gjennom fastleger, frisklivssentraler, helsetjenester og digitale verktøy. Stortinget har allerede vedtatt i folkehelsemeldingen å etablere et nasjonalt røykesluttprogram.

Jeg har stor forståelse for dette forslaget, og det er bra at det fokuseres på røykeslutt. Arbeiderpartiet i regjering vil fortsette arbeidet med forebyggende tiltak for å hindre at barn og unge blir hektet på nikotin og tobakksprodukter, inkludert e-sigaretter, og vi jobber for etablering av et nasjonalt røykesluttprogram, som blir behandlet i de ordinære budsjettprosessene.

Til FrP og Høyre som vil åpne for flere nikotinfrie produkter på markedet som en løsning på røyking: Dette er feil vei å gå. Produkter som e-sigaretter og nikotinposer senker terskelen for å begynne med nikotin, særlig blant unge. Erfaringer fra flere land viser at personer som ellers ikke ville ha røyket, starter med disse produktene. Da får man ikke bare færre røykere, man får flere nikotinbrukere totalt.

Nikotin er sterkt avhengighetsskapende. Selv om man går fra sigaretter til andre produkter, er man fortsatt avhengig. Fra et folkehelseperspektiv er målet å redusere avhengighet, ikke bare bytte form.

Hvis målet vårt er en nikotinfri ungdomsgenerasjon, kan vi ikke samtidig gjøre det lettere for nye produkter å etablere seg i markedet. Vi mener derfor det er riktig å holde fast ved en streng og kunnskapsbasert regulering av nye nikotinprodukter, nettopp for å beskytte våre barn og unge.

Arbeiderpartiet vil føre en tobakkspolitikk som både forebygger at unge begynner, og hjelper mennesker som ønsker å slutte.

Erlend Svardal Bøe (H) [14:57:57]: Først vil jeg få lov til å gi ros til KrF, som har fremmet et viktig og veldig godt forslag. Høyre støttet innføringen av et nasjonalt røykesluttprogram. Vi har gjort veldig store framskritt i Norge de siste årene for å få flere til å stumpe røyken, og det viser at mange av tiltakene vi har satt i gang, også har fungert. Nasjonalt røykesluttprogram kom ut fra et prøveprosjekt som ble satt i gang av den borgerlige regjeringen i 2020 i Vestre Viken, der en prøvde ut å ha gratis legemidler for å få folk til å slutte. Resultatene av det prøveprosjektet var så godt at en så at en ikke bare burde ha dette i en region i Vestre Viken, men sørge for at det også ble et nasjonalt røykesluttprogram.

Jeg var saksordfører for behandlingen av folkehelsemeldingen i 2023, og flertallet den gangen gikk inn for at vi skulle få nettopp et nasjonalt røykesluttprogram. Det er spesielt at dette ble vedtatt for over tre år siden og fortsatt ikke er på plass. Det er litt spesielt å høre Arbeiderpartiet snakke om hvor skadelig røyk er, og hvor viktig det er at vi har flere tiltak, men så er en altså ikke villig til å få etablert og innført et av de viktigste tiltakene, et nasjonalt røykesluttprogram. Høyre kommer til å støtte forslaget fra KrF.

Så vil jeg si at Høyre også støtter forslaget fra FrP om å tillate salg av snus uten tobakk. I en ideell verden hadde ingen vært avhengig av nikotin, tobakk eller annet, men sånn er det ikke, og da må vi forholde oss til realitetene. Det er bedre at folk stumper røyken, og at vi sørger for at færre blir avhengige av tobakk. Hvis tobakksfri snus kan være et alternativ for å få folk til å slutte med røyking og å bli mindre avhengig av tobakk, mener jeg faktisk at vi skal tillate den typen produkt i Norge. Vi må ikke være så firkantet at vi bare bidrar til at folk slutter helt med røyk, som et nasjonalt røykesluttprogram kan gjøre, vi må også bidra til at folk trapper ned på røyking og tobakk. Vi mener at dette må innføres i Norge som et alternativ for å få folk til å ta vekk tobakk og røyking i større grad. Jeg tar opp Høyres forslag.

Kathy Lie (SV) [15:01:01]: Ja, i den ideelle verden var det ingen som røykte eller brukte tobakksvarer, men slik er det ikke. Etter mange år med nedgang i antall røykere i Norge har vi dessverre de siste årene sett en økning. Det er ingen tvil om at røyking er den største årsaksfaktoren for en rekke sykdommer, særlig lungekreft og kols, men også hjerte- og karlidelser. Det å slutte å røyke er det beste forebyggende tiltaket man kan gjøre for sin egen helse, aller helst bør en aldri begynne.

Den gangen røykeloven ble innført, var det et modig vedtak. Det var kjempestore protester, men jeg tror ingen i dag kunne tenke seg å gå tilbake til innendørsrøyking på arbeidsplassen, toget, flyet eller på restaurant. Selv om det ikke er forbudt, er det i dag svært få som røyker inne i hjemmet sitt eller i bilen. Røykeloven var et banebrytende folkehelsetiltak.

Det er et prioritert mål i norsk folkehelsepolitikk å forebygge tobakksbruk, og det finnes i dag flere tilbud for røykeslutt. Som lungesykepleier nettopp ansatt i Vestre Viken helseforetak har jeg sett de gode erfaringene med gratis hjelp til røykeslutt i Vestre Viken, med tilbud om gratis behandling med godkjente legemidler og individuell oppfølging i etterkant. Denne typen oppfølging burde være noe å vurdere når regjeringen skal rulle ut det nasjonale røykesluttprogrammet. Helseministeren har uttalt at dagens tobakkspolitikk omfatter oppretting av et nasjonalt røykesluttprogram, der finansieringen skal håndteres i de ordinære budsjettprosessene. Vi heier på det og forventer at regjeringen tar det med i sitt forslag til statsbudsjett.

SV er ikke imot økte avgifter på tobakk, og det er en god tanke at de som tjener penger på tobakksvarer, skal betale for å rette opp skadene røyking påfører befolkningen – litt sånn som forurenser skal betale for å rette opp i miljøskader. Men vi kan likevel ikke støtte dette forslaget i dag. Tobakksavgiften går i dag inn i statskassen og dekker flere utgiftsposter i statsbudsjettet, som vi skal være med på å forhandle. Vi mener derfor at avgiftsendringer ikke skal behandles i et representantforslag, men i den ordinære budsjettprosessen. Så håper jeg at det at vi løfter denne debatten her i Stortinget, fører til at regjeringen får fart på seg til å rulle ut et nasjonalt røykesluttprogram, for det er helt klart at det har stor betydning for helsen til folk i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) [15:03:59] (leiar i komiteen): I folkehelsemeldinga Meld. St. 15 for 2022–2023, Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, var regjeringa som Senterpartiet var ein del av, tydeleg på at regjeringa «vil innføra eit nasjonalt program for røykeslutt». Dette har det vore eit pilotprosjekt om i Vestre Viken HF, med å gi gratis hjelp til røykjeslutt. Der fekk personar som røykja dagleg, tilbod om tolv vekers behandling, med valfritt, godkjent legemiddel for røykjeslutt og gratis individuell rettleiing eller deltaking på røykjesluttkurs på kommunen sin frisklivssentral. Difor er jo Senterpartiet veldig for dette forslaget. Vi ønskjer ikkje at det skal finansierast gjennom avgifter, for vi er einige med dei som seier at avgifter er gjennom statsbudsjettet – og slik må det vera.

Men røyking tar liv i Noreg, og for ein del kronikarar er den einaste medisinen å få dei til å slutta med å røykja. Difor er det så enormt viktig. Eg har vore litt irritert for at medisinar til røykjeslutt er det einaste som står igjen i den såkalla moralparagrafen, som før òg handla om behandling for alkohol, og at det ikkje er mogleg å kunne få dette på blå resept, heller ikkje etter ei individuell vurdering. Legeforeininga tar i høyringsinnspelet sitt opp at dei støttar røykjesluttprogrammet nasjonalt, men at dei viser til at legemiddel for røykjeslutt bør definerast gjennom blåreseptordninga, som eit første steg mot eit breiare tilbod.

For Senterpartiet er det vanskeleg å stemma imot eit forslag som vi sjølve har fremja i regjering. Vi står ikkje inne i forslag nr. 3 i innstillinga, men vi har gruppebehandla det og var innstilte på å støtta eit slikt forslag. Vi kan jo seia frå talarstolen at vi ser på innspelet frå Legeforeininga at dette òg kan gjerast skrittvis, eller ein kan gjera ein gradvis utbreiing, til det vert eit nasjonalt tilbod. Ut frå det vil vi støtta forslag nr. 3 i innstillinga. Formuleringa er «så raskt som mulig», og det er jo ikkje noko årstal. Det tenkjer eg viser den utolmodigheita. Dette var faktisk eit veldig viktig signal i folkehelsemeldinga, som eg meiner at vi må ta ansvar for å kunna prøva å følgja opp på best mogleg måte.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [15:07:20]: Én av fire bruker tobakksprodukter daglig. Det er et alvorlig folkehelseproblem. Spesielt urovekkende mener jeg trenden hos de yngste er. Andelen som røyker, går opp, og andelen unge som røyker av og til, blant både kvinner og menn, er på et historisk høyt nivå.

Røyking er ikke bare den viktigste enkeltårsaken til kreft, men også en hovedårsak til hjerte- og karsykdom og alvorlig lungesykdom. Røykeslutt er et av de mest effektive tiltakene man har for å forebygge nye tilfeller og forverring av sykdom.

Statsråden er opptatt av å bruke helsekronene mest mulig effektivt. Det vil jeg si meg enig i, og det aller mest effektive vi kan gjøre, er nettopp å forebygge sykdom. Det er viktig for å spare penger, men aller viktigst er det fordi det hindrer menneskelig lidelse og død.

Vi har et mål om et tobakksfritt samfunn, et mål vi alle står sammen om. Akkurat nå går det feil vei. Man kan ikke bare sette mål; man må også innføre tiltak for å nå dem. Dette bekymrer meg, og det bør bekymre flere.

Et kunnskapsbasert røykesluttprogram kan gi store helseeffekter og bidra til at flere blir røykfrie. Det er en liten kostnad sammenlignet med den store effekten det faktisk kan gi. Arbeiderpartiet sier her at de jobber med saken, men hvor lenge skal man jobbe? Regjeringen vil, men det står som regel sjelden om vilje i politikken; det handler om å gjennomføre.

KrF mener at dette kan gjennomføres uten kostnad for staten ved å utvide sektoravgiften for tobakksindustrien, som tjener gode penger på ting som folk og helsevesenet vårt betaler prisen for.

Til slutt vil jeg kommentere forslaget fra Høyre og FrP i denne saken. Det er helt feil vei å gå, mener KrF, og vi er selvsagt imot det.

Med det vil jeg ta opp forslaget fra KrF.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:10:11]: La meg først si at jeg setter stor pris på at representantenes forslag i denne saken retter oppmerksomhet mot røykingens negative påvirkning på folkehelsen og behovet for å hjelpe dem som ønsker å slutte. Jeg er også glad for utålmodigheten som blir vist.

Siden vi har hatt mange timer helsedebatt så langt i dag, og siden vi har diskutert en del tiltak som det ikke følger finansiering med, har jeg lyst til å gi anerkjennelse til Kristelig Folkeparti, for de har fremmet et Dokument 8-forslag som de har finansiert i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for i år. Hvis jeg ikke husker feil, ligger det inne 81 mill. kr i KrFs budsjett til et røykesluttprogram. Det er det jeg har prøvd å få fram: Når man vedtar sånne forslag, må det følge penger med, ellers blir det umulig å følge dem opp. Mange partier kan la seg inspirere av det Kristelig Folkeparti gjør i denne saken.

Røyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge. Det forårsaker hvert år om lag 5 000 for tidlige dødsfall. Røyking er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Samfunnskostnaden ved røyking i Norge anslås til å være om lag 120 mrd. kr per år.

Det er riktig, som det har blitt sagt, at Helsedirektoratet har gjennomført et treårig pilotprosjekt for røykeslutt i Vestre Viken, der deltakerne fikk gratis legemidler til røykeslutt og veiledning ved frisklivssentraler. Prosjektet har blitt evaluert av Folkehelseinstituttet og har vist svært gode resultater. Blant annet avlastet programmet fastlegene i regionen, og de nådde særlig de med lavere utdanning. Så et nasjonalt røykesluttprogram er et av tiltakene i tobakksstrategien og kreftstrategien.

Foreløpig har imidlertid ikke regjeringen funnet plass til å kunne prioritere dette i våre statsbudsjetter. Så blir det et spørsmål om prioriteringer framover, og det er Stortinget som til syvende og sist vedtar budsjettet. Hvis et slikt program skal etableres – og det mener jeg at det bør – må vi altså prioritere midler til det. Det skjer som sagt i de ordinære budsjettprosessene, på vanlig måte.

Jeg noterer meg at Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som egentlig ikke handler om representantforslaget i det hele tatt, men det er likevel lagt inn i innstillingen. Det handler om å tillate salg av tobakksfri nikotinsnus i Norge. Da må jeg bare si, med all respekt, at det synes jeg er et merkelig forslag. Disse produktene selges allerede som reseptfrie legemidler. De er fullt ut tilgjengelig for alle voksne røykere, men å gå derfra til å argumentere for at disse produktene bør tilbys til flere enn dagens røykere, mener jeg er å gå tobakksindustriens ærend.

For å oppsummere: Jeg setter pris på at representantforslaget setter fokus på røykingens negative påvirkning på folkehelsen. Vi må ha en politikk som tar de grepene som er nødvendig for at færrest mulig skal røyke, og vi må naturligvis gjøre det enklere å slutte å røyke.

Anne Grethe Hauan (FrP) [15:28:03]: For Framstegspartiet handlar denne saka om noko veldig grunnleggjande: om valfridom, om ansvar og om staten sitt forhold til folks eigne livsval. Me meiner at vaksne, myndige menneske i utgangspunktet skal få bestemma over eige liv, så lenge det ikkje går ut over andre. Me er ikkje tilhengjarar av å avgrensa kvardagen til folk gjennom stadig fleire forbod, høgare avgifter og statleg peikefinger. Det gjeld også på tobakks- og nikotinfeltet. Eg er heilt sikker på at alle politiske parti har ein tobakks- og nikotinavhengig iblant seg. Målet i denne politikken er klart: færre som røykjer. Røyking er det som skadar mest, og det er der innsatsen må rettast, men då må politikken òg byggja på korleis folk faktisk kjem seg vekk frå røyken.

For dei fleste skjer ikkje røykeslutt i eitt rykk, det skjer stegvis. Folk trappar ned, dei bytter bort det som skadar mest, mot noko som skadar mindre. Det er sånn folk faktisk gjer det, uavhengig av kva staten meiner, og av kva me bør gjera.

Likevel har me i Noreg fått ein politikk som gjer desse stega veldig vanskelege. Tobakksfri snus er forbode. Nye nikotinprodukt blir stengde ute. Samstundes er det fullt lovleg å selja produkt med tobakk, altså dei som er mest skadelege. I praksis betyr det at ein må gjera eit produkt verre for helsa for å få det godkjent. Det er ikkje streng politikk, det er systemfeil.

For Framstegspartiet handlar dette òg om valfridom – ikkje valfridom utan ansvar, men retten for vaksne som allereie er nikotinavhengige, til å velja eit mindre skadeleg alternativ enn sigaretten. Det handlar om valfridom ut av røykinga, ikkje valfridom inn i ho. Samtidig er me også veldig tydelege på å seia at barn og unge skal vernast strengt. Der er det brei einigheit, men det er fullt mogleg å ha eit sterkt ungdomsvern og samtidig gje vaksne røykjarar fleire lovlege og regulerte alternativ. Dette er ikkje anten eller.

Når staten strammar inn så mykje at folk i praksis berre sit igjen med eitt lovleg val, er det grunn til å stilla spørsmål ved om politikken treffer. Når me forbyr meir enn resten av nabolanda, sluttar ikkje folk, dei finn berre andre vegar. Då får me meir grensehandel, dårlegare kontroll og mindre oversikt. Det er ikkje streng politikk, det er dårleg politikk.

Difor fremjar Framstegspartiet eigne forslag i denne saka, og me vil erstatta forbod med regulering. Me vil gje fleire realistiske vegar bort frå røykinga, og me vil endra rammevilkåra og ikkje berre gjenta verkemiddel som kanskje allereie er prøvde ut utan å lukkast.