Kristian August Eilertsen (FrP) [13:10:50] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for behandlingen og samarbeidet om dette forslaget fra Rødt, og jeg regner med at de øvrige partiene vil komme tilbake til sine respektive begrunnelser i saken.

Vi i Fremskrittspartiet er smertelig klar over den økonomiske situasjonen til Helse Stavanger. Bakgrunnen for den situasjonen er bl.a. dagens finansieringsmodell for sykehusene, som gjør at sykehusene betaler enorme summer i renter og avdrag til eieren sin, staten. FrPs klare holdning til dette er at det skal løses gjennom økte bevilgninger fra Stortinget og en ny finansieringsmodell for sykehusene som skiller mellom drift og investeringer, ikke gjennom nedbygging, flytting eller samlokalisering av viktige pasienttilbud.

Vi er derfor veldig kritiske til styrets planer om å samlokalisere tjenester ved Egersund poliklinikk, der hensynet til økonomiske innsparinger ser ut til å veie tyngre enn hensynet til pasienter og ansatte. For Fremskrittspartiet er hensyn til reisevei og tilgjengelighet for pasienter i distriktet, og stabil drift i et velfungerende fagmiljø, helt sentralt. Dette er viktige grunner til at driften ved Egersund poliklinikk må opprettholdes.

Vi deler også syn på behovet for å vurdere tiltak for å håndtere den økonomiske krisen i Helse Stavanger. Fremskrittspartiet har i våre alternative statsbudsjetter for både 2025 og 2026 foreslått betydelig styrking av sykehusøkonomien. Samtidig vil vi være tydelige: Det er fullstendig meningsløst at de offentlig eide helseforetakene skal betale store summer i renter og avdrag på lån til staten. Vi har nå fått en situasjon der sykehusene våre er blitt gjeldsslaver til sin egen eier. I 2025 betalte helseforetakene over 3 mrd. kr i renter og avdrag, og i år er det 4,5 mrd. kr. Dette er penger som i stedet burde ha gått til pasientbehandling.

Til slutt vil jeg trekke fram forslaget om å vurdere en satellittavdeling for dialyse ved Egersund poliklinikk. I dag må flere pasienter i Dalane-området reise langt for dialyse, ofte tre ganger i uken. For pasienter med livslang dialyseavhengighet innebærer dette en svært stor belastning. Vi vet også at dagens transportordninger kan føre til lange og krevende behandlingsdager, og samtidig vet vi at flere eldre dialysemaskiner fases ut ved Helse Stavanger, maskiner som fortsatt kan være funksjonelle i en desentralisert modell.

Et lokalt dialysetilbud i Egersund kan gi en mer forutsigbar, verdig og mindre belastende hverdag for pasientene. Derfor mener Fremskrittspartiet at muligheten for en satellittavdeling for dialyse må vurderes nærmere, og med det tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet om dette.

Dette handler om desentralisering, pasienthensyn og å ta ansvar for å sikre helsetjenester der folk bor, og med det tar jeg også opp øvrige forslag i innstillingen som Fremskrittspartiet er med på – med unntak av forslag nr. 2, som vil bli redegjort nærmere for senere.

Ragnhild Bergheim (A) [13:14:05]: Dette er en sak som har skapt stort engasjement. Fakkeltog, høringssvar og mange henvendelser fra lokalpolitikere og innbyggere viser hvor viktig Egersund sykehus er for folk i Dalane. For mange er dette det nærmeste sykehuset når man trenger helsehjelp, ved akutt sykdom, ved fødsel eller når en trenger rask avklaring. Nærhet gir trygghet, og lokalsykehuset spiller en viktig rolle i den samlede beredskapen i regionen. Det handler også om arbeidsplasser og om tilliten til at helsetjenestene er der når folk trenger dem.

Dette engasjementet er både forståelig, viktig og legitimt. Når folk opplever usikkerhet om framtiden til sitt lokale sykehustilbud, skaper det uro. Den uroen skal vi ta på alvor.

Samtidig vil vi i Arbeiderpartiet være tydelige på én ting: Hvordan sykehustilbud organiseres og utvikles, kan ikke avgjøres gjennom et enkeltstående politisk vedtak her i salen. Vi har fortsatt en helseforetaksmodell der styrene har ansvar for drift, utvikling og prioriteringer – innenfor nasjonale rammer. Det er en modell som bygger på faglighet, helhetlig planlegging og ansvarlighet. Derfor mener Arbeiderpartiet at styret i helseforetaket må få rom til å gjøre jobben sin i denne saken.

Det betyr ikke at lokale stemmer og engasjement er uviktig – tvert imot. Lokalkunnskap, behov og erfaringer må inngå i beslutningsgrunnlaget. Høringer, innspill og lokalt engasjement skal høres og tas med. Samtidig må selve avveiningen gjøres der ansvaret ligger, og gjennom de prosessene som er satt opp for å sikre at beslutningene tas på et helhetlig og faglig forsvarlig grunnlag. Arbeiderpartiet mener derfor at de ordinære prosessene må få gå sin gang.

Dette er særlig viktig i en situasjon der økonomien ved Stavanger universitetssjukehus er presset, og der det diskuteres både stillingskutt og utsettelse av videre utbygging ved sykehuset. Da trenger vi ikke mer uro og mindre forutsigbarhet. Vi trenger ryddige prosesser og beslutninger som står seg over tid. Denne saken gjelder ikke bare sykehustilbudet i Dalane, den gjelder helsetilbudet til befolkningen i hele fylket.

Utfallet er ikke gitt. Sykehuset i Egersund har viktige funksjoner i dag, og det finnes gode argumenter for hvilken rolle sykehuset skal ha også framover, når det gjelder både pasientbehandling, nærhet og avlastning. Nettopp derfor må dette avklares gjennom en samlet vurdering, ikke ved at Stortinget forskutterer konklusjoner.

Arbeiderpartiet mener at vi best ivaretar både innbyggerne i Dalane og helsetilbudet i regionen ved å sikre at folk blir hørt, at lokale erfaringer tas på alvor, og at beslutninger tas gjennom ryddige og transparente prosesser.

Til slutt vil jeg bare si at Arbeiderpartiet mener at helseforetaket må vurdere andre økonomiske tiltak knyttet til administrative funksjoner og ressurser før en gjør endringer i pasientbehandlingen. Vi mener også at det er fornuftig å legge til rette for at flere polikliniske tjenester kan utføres av sykepleiere og annet relevant personell. Vi vil derfor stemme for komiteens tilråding og forslag nr. 1.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:17:35]: Høyre mener det er viktig at vi har desentraliserte helsetjenester i landet vårt. Det gir nærhet og trygghet for pasienter og pårørende. Vi trenger en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester, og at de store sykehusene skal være spesialiserte og bygge opp under de mindre sykehusenes aktivitet.

Høyre mener det er viktig å påpeke at Stavanger universitetssjukehus, SUS, ikke har vedtatt å legge ned Egersund poliklinikk, men at det er ett av flere tiltak SUS vurderer på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen helseforetaket er i. Det vil være en helt ny praksis om Stortinget også skal detaljstyre hva helseforetakene skal og ikke skal kunne gjøre av ulike vurderinger.

Det er en vanskelig økonomisk situasjon som også Rødt som forslagsstiller må være med og ta ansvar for, som en av regjeringens aller viktigste budsjettpartnere på Stortinget. Det hjelper ikke å levere representantforslag som dette, men svikte når en sitter i forhandlingsrommet og ikke gjøre sykehusøkonomi til en av sine viktigste prioriteringer i budsjettforhandlingene. Sannheten er at uansett hva vi vedtar i dag, vil SUS fortsatt være i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er det vi må klare å løse.

Høyre foreslo i vårt forslag til statsbudsjett for 2026 1,2 mrd. kr mer til sykehusene enn det Støre-regjeringen gjorde. Vi har også i denne saken fremmet forslag om at alle helseforetak i Norge må vurdere andre økonomiske tiltak knyttet til reduksjon i administrative funksjoner og ressurser før det gjøres eventuelle endringer i oppgaver og funksjoner som er direkte knyttet til pasientbehandling. Jeg må si jeg synes det er merkelig at ikke flere parti er med og sikrer flertall for det forslaget, all den tid de samme partiene er hyppige kritikere av byråkrati i Helse-Norge.

Egersund poliklinikk tilbyr i dag en rekke desentraliserte helsetjenester. Mange av disse helsetjenestene er sykepleierdrevet. Det innebærer at sykepleiere har ansvaret for behandling og oppfølging av pasientene innenfor gitte rammer. Dette er en praksis flere steder allerede i dag, og det er en praksis som mange steder bidrar til at desentraliserte helsetjenester, som i Egersund, kan opprettholdes. Derfor er Høyre glad for at en enstemmig komité går inn for forslaget om å se på hvordan flere sykepleierdrevne polikliniske tilbud kan opprettholdes og styrkes, som et ledd i å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester, også gjennom økt bruk av teknologi og tverrfaglige team.

For Høyre er det viktig at vi sikrer en styrket sykehusøkonomi i tiden framover, nettopp for å bidra til at vi fortsatt kan ha desentraliserte helsetjenester, som vi f.eks. ser i Egersund.

Med det tar jeg opp forslaget Høyre er en del av.

Kathy Lie (SV) [13:20:58]: Dette forslaget handler om nok et kutt i pasientbehandling i distriktene som ikke skyldes faglige vurderinger, men er basert kun på økonomiske innsparinger. Her står Helse Stavanger i en krevende økonomisk situasjon som skyldes kostnader knyttet til byggingen av nytt sykehus i Stavanger.

Vi har hatt flere saker det siste året hvor helseforetak sliter økonomisk på grunn av finansieringsmodellen, hvor helseforetakene må låne penger av staten til bygging av nye sykehus, og hvor lånet må betales tilbake til staten med renter så fort det er ferdig. Dette går i dag ut over driften, og helseforetakene må snu hver stein for å spare.

Jeg er glad for at vi har vedtatt at regjeringen skal legge fram forslag til en ny finansieringsordning for sykehus hvor investeringer ikke går på bekostning av midler til drift, men i mellomtiden strever helseforetakene fortsatt med økonomien, og nedleggingsforslagene kommer på løpende bånd.

En nedlegging av sykehusdriften og poliklinikken i Egersund vil gå hardt ut over tilbudet til befolkningen i den sørligste delen av Rogaland og alvorlig svekke tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester for befolkningen i Dalane. Vi har ganske nylig kjempet en kamp for det lokale behandlingstilbudet ved sykehusene i Sogn og Fjordane og dessverre tapt, og nå har vi også denne kampen å ta.

Helseministeren kritiserer oss for å gripe inn i styringen av helseforetakene og legge premisser for det som eventuelt kommer i den store helsereformen utvalget skal komme med til høsten. SV mener tiden nå ikke er inne for å la helseforetakene rasere lokale tilbud mens vi venter på å komme i gang med helheten. SV vil ikke stemme for å opprette nye tilbud på nye steder i denne fasen, men vi mener det er et klart skille mellom å opprette noe nytt og det å kjempe for å beholde det vi har. Ikke minst mener vi det er feil vei å gå å legge ned lokale sykehustilbud bare begrunnet med økonomi, uten faglige grunner.

Det å ha tilgang til helsetjenester i nærheten av der man bor, har stor betydning for trygghet og bolyst, og ikke minst er det mange sårbare pasienter som har utfordringer med lang reisevei til behandling. Hvis helseforetaket velger å legge ned poliklinikken i Egersund, skyver de kostnaden over på innbyggerne. Denne kostnaden mener vi staten må ta.

SV mener Helse Stavanger HF må tenke om igjen og sikre at driften ved Egersund poliklinikk blir opprettholdt. SV mener regjeringen må vurdere andre tiltak mot den økonomiske krisen i Helse Stavanger.

Til slutt: SV varsler at vi kan støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Høyre. Vi står fortsatt ved forslag nr. 3, men vi fremmer ikke forslag nr. 2, da det vil fremmes andre forslag senere i denne debatten.

Kjersti Toppe (Sp) [13:24:03] (leiar i komiteen): Det er svært uheldig at knappe økonomiske rammer for finansiering av drift og investering i sjukehus på denne måten går ut over viktige pasienttilbod. Ei medverkande årsak til nedlegginga er behovet for å finansiera nytt sjukehus i Stavanger – og her siterer eg meg sjølv. Eg sa dette i november 2018, då vi fremja eit forslag i Stortinget om å sikra at dei 16 sengeplassane på rehabiliteringsavdelinga 2 Øst i Egersund vart oppretthaldne. Det er den same situasjonen vi står i no, åtte år etterpå.

Då ein la ned rehabiliteringsavdelinga med 16 sengeplassar i Egersund i 2018, var det økonomisk motivert. Føretaket var heilt tydeleg i sine planar då om at det var føreslått og gjennomført for å forbetra den økonomiske situasjonen i føretaket for å klara å få eigenkapital til det nye sjukehuset i Stavanger.

Eg meiner Egersund har tolt nok av sentralisering for å kunna finansiera eit nytt sjukehus, som Stavanger absolutt har behov for, men det får vera grenser for kva konsekvensar det skal ha for polikliniske tenester i distrikta. Egersund poliklinikk og den sjukehusavdelinga som har vore der, er eit fantastisk eksempel på at det er mogleg å få til gode desentraliserte tenester. Det er poliklinisk aktivitet og polikliniske tilbod for veldig mange pasientar – eldre og barn og unge, ja, men òg folk som er i arbeidslivet, som slepp å ta så mykje fri frå arbeid. Det er eit tilbod som faktisk fungerer, og med god kvalitet. Det er ingen faglege argument for at dette tilbodet skal verta lagt ned, det er økonomiske argument.

Når Høgre og Arbeidarpartiet fremjar eit forslag i innstillinga om at dei ber føretaket sikra andre reduksjonar i administrative funksjonar og ressursar før det vert gjort eventuelle endringar i oppgåver og funksjonar knytte til pasientbehandling, er det eit forslag vi aldeles ikkje kan støtta, for det forslaget er ei blankofullmakt til helseføretaka om å gjera endringar i pasientbehandlinga. Det er mange parti som snakkar fint om desentralisering, men dei vil altså ikkje sikra det.

Med det tar eg opp forslag nr. 5, frå Senterpartiet og Raudt.

Seher Aydar (R) [13:27:41]: Først og fremst: Gratulerer til alle som har kjempet. I dag sikrer vi flertall for driften av Egersund poliklinikk, og det er viktig at den blir opprettholdt. Det er helt riktig at Helse Stavanger står i en krevende økonomisk situasjon som følge av betydelige kostnader knyttet til byggingen av nytt sykehus. Det sykehuset var ønsket og tiltrengt, men det er uakseptabelt at byggingen av nytt Stavanger universitetssykehus skal føre til at pasientene i Dalane skal få lengre reisevei til helsetjenester. Det er tjenester som er hyppig brukt, og som det er ganske viktig er i nærheten av folk.

Dere hører det på dialekten min, jeg er ikke derfra, men jeg har kjørt veien fra Stavanger sykehus til Egersund én gang, og det gjorde jeg med en som er litt mer lokalkjent, altså Mímir Kristjánsson, da vi skulle besøke dem etter at vi hadde levert forslaget. Egentlig er jeg ganske glad for at folk slipper å ta den veien for helt enkle polikliniske undersøkelser som kan gjøres lokalt av sykepleiere. For det er mulig: De har alt utstyr, de har de folkene de trenger, og det kan gjennomføres der. Folk er også fornøyde med det tilbudet de har. Hvorfor skal vi da ikke sikre dem den tryggheten? For utrygghet og usikkerhet er også med på å ødelegge tilbud. Nå sier vi at de kan være trygge, og det er jeg glad for.

Vi har klart det: Stortinget sier nei til sentralisering av sykehustilbud. Det er riktig at det fortsatt finnes utfordringer til tross for det, for Helse Stavanger står i en ganske alvorlig økonomisk krise. Og siden helseforetaket ikke har hatt råd til å bygge det nye sykehuset ferdig, kommer det i tillegg ekstrakostnader knyttet til driften mellom det gamle og det nye sykehuset. I Stavanger har de nå noe de kaller streng ansettelseskontroll ved flere klinikker, som i praksis egentlig betyr ansettelsesstopp. Konsekvensen av den feilslåtte foretaksmodellen kan ikke veltes over på innbyggerne og de ansatte. Det er ikke ansettelsesstopp og sentralisering som er løsningen på den økonomiske krisen Helse Stavanger står i. Det trengs helt andre tiltak. Derfor er jeg glad for at det kommer en ny finansieringsmodell som skal gjøre at investeringer ikke går ut over drift. I mellomtiden må vi redde det som reddes kan.

Så vil jeg avklare hvilke forslag som blir fremmet og ikke. Det er helt riktig at vi ikke fremmer forslag nr. 2. De partiene som støttet det, støtter i stedet forslag nr. 6. Det vil si at vi istedenfor forslag nr. 2, fremmer forslag nr. 6, som er fra KrF, FrP, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:31:03]: Det er ei stor glede å sjå at Stortinget er blitt så oppteke av å ta vare på dei polikliniske dagtenestene. Å ha polikliniske tenester som dette lokalt er god distriktspolitikk, og det er god samfunnsøkonomi. Det er bra for pasientane, ikkje minst, og det er bra for samfunnet lokalt. Det bidrar til at ein må reise vesentleg mindre. Reiser kostar både pengar og slit, og gjer at mange eldre og skrøpelege vel bort helsetenester dei absolutt burde hatt. Det har eg personleg erfaring med i bøtter og spann. Det er svært lite å spare på å ta vekk polikliniske dagtenester, og difor er det forstemmande å sjå at det er sånn ein ønskjer å spare.

Vi forstår den fortvilte økonomiske situasjonen i Rogaland, men dette er likevel ikkje ein god måte å gjere det på. Der vi kan tilby gode tenester av høg kvalitet lokalt, må vi strekkje oss lite grann for å få det til. Her meiner eg at vi må strekkje oss.

Vi støttar forslaga nr. 3, 4 og 5, nettopp fordi vi ønskjer å bevare poliklinikkane og gjerne styrkje dei framover. Det er bra for pasientane, og vi meiner at dette må vi ta oss råd til. Samfunnsrekneskapen går sannsynlegvis opp på ein veldig god måte med desse forslaga.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [13:32:57]: I Egersund fikk man for over 50 år siden sykehus med somatisk poliklinisk virksomhet. Sykehuset fungerer som en forlenget arm for Stavanger universitetssykehus og tilbyr dem som bor i distriktene, nærhet til spesialisthelsetjenesten. I 2025 var det 10 600 oppmøter på poliklinikken. Det var oppmøter som handlet om undersøkelser, prøver, kontroller, opplæringer og behandlinger, og det er tilbud til pasienter med hjertesykdom, lungesykdom, diabetes, blod- og kreftsykdommer, for å nevne bare noe. Det utføres også røntgendiagnostikk og blodprøvetaking der.

Når Stavanger universitetssykehus er til stede i Egersund, sparer det folk i regionen for rundt to timers reisevei for å få utført tjenestene. Det kan bety at foreldre og barn kan spare to timer på en diabeteskontroll, at en kreftsyk pasient kan spare to timer på en cellegiftbehandling, og for en lite mobil pasient kan det bety at man sparer en tur med ambulanse, noe som kan forhindre et tap av akuttberedskap i regionen i disse to timene. Sist, men ikke minst: For de aller svakeste, som er avhengig av hyppig cellegift, blodoverføring og andre spesialiserte behandlinger, vil ubehaget som følger med turer til Stavanger, være tungen på vektskålen som gjør at de sier fra seg muligheten til behandling.

Tilbudet er derfor av enormt stor betydning for enkeltmennesker, ja, også for de aller mest sårbare blant oss. Det er jo akkurat det vi har som utgangspunkt for helsepolitikken vår.

KrF mener at en nedleggelse av tilbudet er feil. Vi mener det må opprettholdes. Vi er også veldig skeptisk til den helsepolitikken som føres nå, der investeringer gjøres på bekostning av drift, og at det skjer sted etter sted, og at samtidig som Stortinget har sagt at man skal utrede et skille mellom drift og investeringer, og vi har en helsereform på trappene, legges tilbud ned.

Derfor fremmer vi, sammen med Senterpartiet, FrP, Rødt, SV og MDG, følgende forslag i dag: «Stortinget ber regjeringen sikre at det polikliniske tilbudet ved sykehuset i Egersund blir videreført.»

Statsråd Jan Christian Vestre [13:35:41]: La meg først si at for regjeringen er det et viktig politisk mål at vi har gode helsetjenester over hele landet. Jeg vet at det ytes gode helsetjenester også i Egersund. Jeg har veldig stor forståelse for det store folkelige engasjementet – det har regjeringen merket seg. At man engasjerer seg for det lokale helsetilbudet sitt, er uttrykk for at demokratiet i Norge fungerer bra.

Jeg har lyst til å understreke at Helse Stavanger ikke har vedtatt å legge ned aktiviteten ved Egersund poliklinikk. For å være helt ærlig har jeg også et bestemt inntrykk av at dette ikke står særlig høyt på blokka i helseforetaket. Men det er en realitet at alle helseforetakene med jevne mellomrom må gjøre vurderinger av om det tilbudet de har, er hensiktsmessig organisert innenfor bl.a. de budsjettrammene som denne sal beslutter.

For Arbeiderpartiet er det viktig å følge spillereglene, og Stortinget har vedtatt en helseforetaksmodell, som er den måten vi styrer sykehusene på. Vi er åpne for at den modellen kan endres – vi har sågar gått til valg på å endre måten vi både styrer, organiserer og finansierer sykehusene på – men det må skje på en ordentlig og gjennomtenkt måte. Derfor har vi satt ned helsereformutvalget, som leverer sin rapport 1. november i år. De vil foreslå nye modeller for det jeg nettopp nevnte. Vi følger også opp det Stortinget, med Arbeiderpartiets stemmer, har besluttet, nemlig at vi skal se på nye måter å finansiere sykehusinvesteringer på. Vi skal bl.a. se på hvordan drift og investeringer kan skilles, og også se om det er andre hensiktsmessige måter å gjøre dette på, som innebærer at vi kan få mest mulig forutsigbar drift framover.

Inntil Stortinget beslutter noe annet, har vi den styringsmodellen vi har. Innenfor den styringsmodellen er det opp til de lokale sykehusstyrene å gjøre vurderinger av om deres tilbud er hensiktsmessig innrettet. Jeg mener det er viktig at de lokale sykehusstyrene får gjøre disse vurderingene. Jeg vil advare mot en utvikling der Stortinget skal inn og bestemme hvilke vurderinger lokale sykehusstyrer skal få gjøre. Da overtar vi jobben som de lokale sykehusstyrene har, og det tror jeg ikke kommer til å gi bedre helsetjenester.

Regjeringen følger selvfølgelig opp det Stortinget vedtar. Regjeringens invitasjon om et bredt samarbeid om en ny helsereform står fortsatt ved lag, og det håper jeg vi kan samarbeide om.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [14:30:22]: Det er ikke greit at det skapes usikkerhet rundt Egersund poliklinikk nå. En avvikling av poliklinikkens drift vil innebære at spesialisthelsetjenestens fysiske nærvær i Sør-Rogaland forsvinner, noe som også vil svekke tilgjengeligheten til helsetjenestene for befolkningen i sør.

Poliklinikken er en livsviktig del av hverdagen for mange mennesker, særlig for mennesker i sårbare situasjoner og deres familier. Å ha nærhet til helsetjenester gir trygghet, forutsigbarhet og rask tilgang til hjelp. Poliklinikken vi har i Egersund, gir et godt og effektivt tilbud med høy faglig kompetanse. Samtidig avlaster den sykehuset i Stavanger, og hver pasient som får hjelp lokalt, er én pasient mindre kø ved et allerede presset sykehus. En avvikling vil også øke belastningen på systemet, og det vil være pasientene og de pårørende som må betale prisen.

Det er svært gledelig og helt fantastisk at det nå ser ut til at det går mot et flertall på Stortinget for å bevare og sikre videre drift ved Egersund poliklinikk. Voteringen vil dra ut, men vi vil få svar over helgen. Det er et viktig signal, og målet må være å opprettholde og styrke dette helsetilbudet vi har i Egersund, med høy kvalitet og god pasientnærhet.

I dag behandler vi også et forslag fra Fremskrittspartiet, med støtte fra Senterpartiet, om å vurdere etablering av en satellittavdeling for dialyse ved Egersund poliklinikk. Jeg håper også at dette kan få flertall. For mange dialysepasienter er dette ikke en behandling man kan velge bort eller tilpasse etter eget ønske. Dialyse er livsnødvendig – ofte tre ganger i uken, år etter år – og det er ikke alle som har mulighet til å få behandlingen hjemme. Derfor er nærheten til et dialysetilbud helt avgjørende.

Det er avgjørende at vi tar oss tid til å forstå hverdagen og situasjonen som disse pasientene lever i. Å være bundet til behandling tre ganger i uken til faste tider gjør det umulig å reise langt, noe som igjen gjør det krevende å leve et normalt hverdagsliv sammen med familien. For disse dialysepasientene er ikke nærhet en luksus; det er livsviktig. Når dialysebehandlingen er ferdig ved f.eks. Universitetssykehuset i Stavanger, blir mange dialysepasienter sittende og vente på transport f.eks. tilbake til Egersund. Det kan noen ganger ta opptil en hel time fordi kjøringen må samordnes for å spare kostnader. I tillegg til ventetiden må de påregne en og en halv time ekstra til å kjøre til Egersund. Jeg ser at tiden går fra meg, så jeg må tegne meg på nytt.

Ingrid Fiskaa (SV) [14:33:21]: Å redda sjukehusdrifta i Egersund handlar om folk sin tryggleik i kvardagen og nærleik til viktige helsetenester. Det handlar òg om korleis me byggjer gode samfunn og sikrar god samfunnsøkonomi i plassen for å riva lokalsamfunn frå kvarandre. Og det handlar om høg fagleg kvalitet som det er verdt å verna om.

I tillegg handlar det om eit styringssystem som tvingar fram forslag og avgjerder i strid med desse måla – eit styringssystem der sjukehusa blir styrte som kommersielle bedrifter, ikkje som samfunnsberande institusjonar, og der nye bygg, som det er politisk bestemt at skal byggjast, må finansierast ved at helsepersonell må springa fortare og slita seg ut raskare. Det er ein uhaldbar systemtvang.

Sjukehuset i Stavanger er påført store kostnader i renter og avdrag til staten, som dei fortvilt prøver å finna løysingar på, og desse såkalla løysingane betyr å svekkja våre felles helsetenester, dei betyr nedbemanning i plassen for å få fleire folk på jobb, og dei betyr nedlegging av gode helsetenester nær folk.

Eg deltok sjølv i fakkeltoget i Eigersund for ei veke sidan. Der opplevde eg eit stort engasjement frå ein samla region, inkludert frå dei partia som ikkje har tenkt å redda drifta når me no behandlar saka i dag, nemleg Høgre og Arbeidarpartiet. Eg registrerer at det er lang avstand mellom lokalpartia og ordførarane på den eine sida og det partia gjer på Stortinget. Den avstanden heng saman med eit anna grunnleggjande problem, og det er ansvarsfråskriving. Føretaksstyringa er skreddarsydd for at regjeringa og folkevalde på Stortinget skal sleppa å stå til ansvar, skreddarsydd for å skyva ansvaret for overordna saker nedover til utpeikte styremedlemer som fyrst og fremst har i oppdrag å unngå raude tal i ein snever bedriftsøkonomi.

Eg merkar meg at Arbeidarpartiet i innstillinga ikkje vil at Stortinget skal «detaljstyra» helseføretaka. Eg synest det er ganske oppsiktsvekkjande at sjukehusdrifta i ein heil region blir kalla ein detalj. Det er eit uttrykk for den teknokratiske avstanden som helseføretaksstyringa skaper mellom folkevalde og innbyggjarar.

Eg lurer på kva Stortinget eigentleg skal ha lov til å meina noko om, viss sjukehus for ein heil region berre er ein detalj. Heldigvis tar fleirtalet i denne saka ansvar og reddar sjukehusdrifta i Egersund.

Morten Sandanger (A) [14:36:30]: I forrige uke gikk jeg i mitt livs første fakkeltog, mot nedleggelsen av Eigersund sykehus. Det er et viktig tilbud for Dalane-regionen, både for næringslivet og for innbyggerne. Engasjementet fra Eigersund Arbeiderparti og Rogaland Arbeiderparti i denne saken har vært enormt. Telefonen min har knapt vært stille de siste dagene. I fakkeltoget føltes det ut som nesten hele Eigersund hadde møtt opp. Det var tydelig at dette er en enormt viktig sak for hele regionen. Hvis folk må bruke en arbeidsdag i stedet for en time for å motta poliklinisk behandling, er både de økonomiske og menneskelige kostnadene høye.

Arbeiderpartiet er helt enig med flere partier her inne om at et desentralisert helsetilbud er viktig, og at distriktstilbud også er viktig. Folk bør slippe å reise helt inn til Stavanger for å få behandling. Heldigvis er det ikke jeg som sitter på kompetansen på dette feltet og skal ta disse beslutningene. Dette er til syvende og sist en beslutning som helseforetaket selv må ta. De sitter med den hele og fulle oversikten over økonomien.

Vi har alle lest artiklene i Aftenbladet om økonomien i Helse Stavanger. Den er ikke bra, men allikevel betyr ikke det nødvendigvis at tilbudet skal legges ned. Oversikten over økonomien ligger hos fagfolkene, men vedtaket som Stortinget kommer til å fatte, som er enstemmig fra komiteen, gir et signal om at dette tilbudet er viktig. Går vi inn for å overprøve helseforetaket, derimot, kan det få enda større katastrofale konsekvenser. I ytterste konsekvens er jeg redd for at hele byggetrinn to på nye SUS kan ryke. Er det noe resten av representantene fra Rogaland er villig til å leve med? I så fall blir det på deres kappe.

Geir Pollestad (Sp) [14:38:30]: Eg har lyst til å starta med å gratulera folket i Eigersund og i Dalane for vedtaket som eit fleirtal i komiteen har samla seg om. Det er viktig, og det viser at det nyttar å stå på for regionen sin og lokalsamfunnet sitt. Det var eit mektig syn å delta i fakkeltoget i Eigersund. Eg håpa endå fleire høyrde beskjeden som vart gjeve frå lokalsamfunnet. Dei ønskjer å ivareta og oppretthalda sjukehustilbodet sitt. Senterpartiet ønskjer å vidareutvikla det og sjå om me kan gje fleire tilbod til folk lokalt.

Altfor ofte vert det sagt at me må sentralisera fordi me ønskjer å gjera tenestene betre. Betre for kven? Det er iallfall ikkje for dei som bur der. Det er folk ein annan plass ein då er oppteken av. Senterpartiet er oppteke av å ha helsetenester der folk bur. I svaret til representanten Toppe sa helseministeren at det finst ei grense for sentralisering. Eg meiner det er viktig at Stortinget no trekkjer opp den grensa når det gjeld sjukehustilbodet i Eigersund. Det er ikkje greitt å leggja det ned.

Eg hadde tenkt å bruka innlegget til å gje litt ros til representanten Sandanger for å stilla opp med plakat i demonstrasjonstog. Det står det respekt av. Men eg synest grunngjevinga han leverte frå talarstolen her var med kløyvd tunge. Det er faktisk ein sak for Stortinget om ein skal ha eit sjukehustilbod i Dalane eller ikkje. Å seia at det må eit styre som er meir fagleg kompetent, gjera – nei, me er valde frå Rogaland, og då må me ta stilling til kva for saker som er viktige, og kva for tilbod me ønskjer at folk i fylket vårt skal ha.

Eg meiner det vedtaket ein kjem til gjera i dag, er eit varsel til regjeringa om at ein skal vera varsam med ytterlegare sentraliseringar, og at det er eit engasjement på Stortinget for lokalsamfunna rundt om i landet. Ein del av ein levande region og eit levande lokalsamfunn er at ein har godt helsetilbod og sjukehustenester. Det har vore sjukehusdrift og sjukehustilbod i Dalane og Eigersund i lang, lang tid. Det er ikkje noko verken i økonomien vår, i den sikkerheitspolitiske situasjonen, i busetjingsmønsteret eller noko som helst som tilseier at 2026 er året dette skal stoppa. Det er eit politisk val som nokon har prøvt på, og som Stortinget no heldigvis stoppar.

Erlend Svardal Bøe (H) [14:41:50]: Jeg tar ordet fordi jeg reagerte på noe i replikkordskiftet som jeg hadde med statsråd Vestre. I det replikkordskiftet tok jeg opp lønns- og prisveksten i sykehusene, for i statsbudsjettet for 2026 legger en til grunn fra regjeringens side en lønnsvekst på 4 pst., og en legger til grunn et prisanslag på 2,2 pst. Nå er oppgjøret i frontfagene klart, og det viser at en landet på en lønnsvekst på 4,4 pst., og så er det et oppdatert anslag fra SSB, der en landet på 3,2 pst. på prisanslag.

Så det er en ganske stor differanse mellom det som regjeringen har lagt til grunn, og det som nå ser ut til å skje. Det kan få veldig store konsekvenser for sykehusene, som allerede har en ganske presset sykehusøkonomi, noe vi ser på f.eks. Stavanger universitetssykehus, som vi diskuterer her i dag. Det er klart at hvis vi kommer i en situasjon nå der regjeringen ikke kompenserer sykehusene for lønns- og prisveksten – samtidig som sykehusene får økte krav til hva en skal levere – er det en ganske farlig cocktail.

Regjeringen har jo en historikk med å ikke kompensere for lønns- og prisvekst. Det ser vi f.eks. tilbake i 2022 og 2023, da sykehusene ikke fullt ut ble kompensert. I replikkordskiftet ville ikke statsråden svare på mitt spørsmål om sykehusene fullt ut vil bli kompensert for lønns- og prisveksten i revidert nasjonalbudsjett. Det synes jeg er veldig merkelig at statsråden ikke kan svare på, for i et intervju med VG for fire dager siden fikk statsråden et spørsmål om sykehusøkonomien, og da svarte statsråden følgende: Sykehusene må fremover innstille seg på at vi ikke kan betale alt ut, men vi kan bare kompensere for prisvekst og demografi.

Det var altså for fire dager siden, mens i dag kan ikke statsråden svare på om en fullt ut vil kompensere økningen i lønns- og prisveksten. Så jeg vil utfordre statsråden direkte om å komme opp hit og redegjøre for om det er sånn at regjeringen faktisk vil kompensere for dette, eller om det utsagnet som statsråden hadde i VG for fire dager siden, ikke gjelder fortsatt.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [14:44:27]: Det er svært gledelig og helt fantastisk at det nå ser ut til at det går mot et flertall på Stortinget for å bevare og sikre videre drift for Egersund poliklinikk. Vi vet, som jeg sa i stad, at voteringen drar ut, og det endelige svaret får vi over helgen. Det er et viktig signal, og målet må være å opprettholde og styrke dette helsetilbudet vi har i Egersund, med høy kvalitet og god pasientnærhet.

I dag behandler vi også et forslag fra Fremskrittspartiet, med støtte fra Senterpartiet, om å vurdere etablering av en satellittavdeling for dialyse ved Egersund poliklinikk, og jeg håper at også dette kan få flertall. For mange dialysepasienter er ikke dette en behandling man kan velge bort, eller tilpasse etter eget ønske. Dialyse er livsnødvendig. Ofte må de ta dialysen tre ganger i uken, år etter år, og det er ikke alle som har muligheten til å ta hjemmebehandling. Derfor er nærhet til et dialysetilbud helt avgjørende.

Hver eneste en av oss burde blitt med en dag og fulgt en dialysepasient fra start til slutt, blitt med og sett hva denne behandlingen faktisk innebærer, ikke bare på papiret, men i virkeligheten. Da jeg hadde replikk til statsråden tidligere i dag, svarte han meg ikke på om han kunne tenke seg å være med på en tur. Jeg er overbevist om at det ville gi et helt annet perspektiv.

Fremskrittspartiet er tydelige: Det er ikke pasienter som skal tilpasse seg systemet, det er systemet som må tilpasses pasientene.

Det er ikke effektivisering å legge ned et velfungerende lokaltilbud, som vi har i Egersund, med å flytte belastningen til et allerede presset system. Det går på bekostning av lokal trygghet. Når Stortinget nå viser vilje til å stå opp for Egersund poliklinikk, må vi også sikre at denne viljen omsettes i handling. Pasientene forventer det, de ansatte fortjener det, og regionen trenger det. Egersund poliklinikk skal ikke bare bevares, den skal styrkes.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:46:45]: Stortinget har vedtatt året sykehusbudsjett, og så ber representanten Svardal Bøe meg om å spekulere i hva som vil komme i framtidige budsjetter. Når regjeringen legger fram framtidige budsjetter, kommer jo Stortinget til å ta stilling til dem, og da får vi en budsjettdebatt her i salen, men jeg kan altså ikke spekulere i budsjetter som ikke er laget.

Det jeg har sagt, for å gi forutsigbarhet til sykehusene, er at de framover må være forberedt på at vi skal dekke demografien. Det betyr at vi betaler for at vi blir flere innbyggere, og at vi blir flere eldre. Vi skal også dekke kostnadsveksten, eller kostnadsendringene, og dette gjøres det jo vurderinger av i statsbudsjettene hvert eneste år. Anslagene legges fram for Stortinget. Noen ganger treffer en på de anslagene, noen ganger er de litt for høye, og noen ganger er de litt for lave. Sånn er det med all budsjettering. Det er først etterpå en har fasiten på hva lønnsveksten ble, og hva prisveksten ble, men regjeringen har jo en ganske god statistikk, fordi tall fra teknisk beregningsutvalg viser at det i denne regjeringsperioden har vært en realvekst i sykehusenes budsjetter. Og når vi snakker om realvekst, betyr jo det at budsjettene reelt sett har økt, også når en tar høyde for den reelle prisstigningen. Realveksten har også vært høyere under denne regjeringen enn det den var under den forrige regjeringen.

Erlend Svardal Bøe (H) [14:48:34]: Jeg ber ikke statsråden om å spekulere i framtidige statsbudsjett. Jeg konfronterer statsråden med at han sa i VG på mandag at en framover vil kompensere sykehusene for lønns- og prisvekst, men når jeg utfordret direkte på om en vil gjøre det, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett, så kan statsråden plutselig ikke svare på det spørsmålet.

Det mener jeg at en må merke seg, for det er ganske alvorlig. Når sykehusene nå står i en tøff økonomisk situasjon, kommer en nå til å sende sykehusene ut i et enda større økonomisk uføre når statsråden ikke kan gi et tydelig svar på om en faktisk fullt ut vil kompensere den lønns- og prisveksten som er i sykehusene.

Det statsråden bruker tiden sin på, er jo å svare på helt andre ting – om teknisk beregningsutvalg, Høyre, forrige borgerlige regjering. Jeg stilte et tydelig spørsmål, om en vil kompensere for det, og det merker jeg at statsråden ikke vil svare på. Det mener jeg er ganske alvorlig for sykehusene i den situasjonen de står i nå, hvis de ikke får kompensert lønns- og prisveksten fullt ut i revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:49:45]: Jeg tror representanten Svardal Bøe vet utmerket godt både som stortingsrepresentant og etter å ha vært en del av regjeringsapparatet til regjeringen Solberg, at ingen regjering kommenterer et budsjett før et budsjett er laget og lagt fram. Det er på dagen for fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett og det er på dagen for fremleggelsen av statsbudsjettet for etterfølgende år at en ser hvordan regjeringen har tenkt å disponere de samlede inntektene og utgiftene. Dette var i hvert fall noe Høyre pleide å forholde seg til tidligere. Så ser jeg at det har blitt en ny praksis i Høyre, bl.a. med – over natten – å bevilge 6–7 mrd. kr ekstra i reduserte avgifter uten forslag til inndekning og utenom ordinær budsjettprosess. Men det er altså ikke sånn regjeringen gjør budsjettarbeidet.