Debatten i Østfold om sykehusstruktur og organisering
av helsetjenestene har pågått i mange år.
I 1993 ble akuttkirurgien i fylket samlet i Fredrikstad og Moss.
I 1996 ble det vedtatt å nedlegge akuttmedisinen i Halden
og Sarpsborg fra 1998 og i Askim fra 1. juli 1999. I tillegg
til dette er det utarbeidet en hovedrapport om Østfold-sykehuset
etter år 2010 med høringsfrist i april. Der foreslås
en full sentralisering av akutt og elektiv virksomhet i ett nytt
sykehus til en total investeringskostnad på 3 659
millioner. Protestene i befolkningen i Indre Østfold har vært
sterke mot en stadig sterkere sentralisering.
I Indre Østfold ble Sykehusets Venner etablert i 1992.
Det er en tverrpolitisk folkeallianse som hele tiden har hatt sterk
støtte for sitt arbeid i befolkning, organisasjoner, kommunene,
næringsliv og bankene. Foreningen har med innsamlede midler
investert mange millioner i sykehuset i Askim - CT, ryggmikroskop,
pasienttelefoner, spesialinnredede rom for cancerpasienter i terminal
fase etc. Fra 1998 har en politisk sammensatt sykehuskomité bidratt
sterkt i arbeidet for å ivareta Indre Østfold-befolkningens
interesser i sykehussaken. Sentrale ordførere og politikere
deltar aktivt i Sykehuskomiteen. Sykehusets Venner og Sykehuskomiteen
samordner sitt arbeid for sykehuset i Askim.
Forslagsstillerne vil også påpeke de positive
effekter et lokalsykehus har i nærområdet.
Forslagsstillerne vil sette fokus på:
NOU 19998:9 drøfter faglige krav til akuttmedisinsk
beredskap. På flere områder har utvalget trukket
konklusjoner/foretatt vurderinger som sammenfaller med
erfaringer som er gjort i Värmland, ellers i Sverige, i
England og i andre vestlige land. Det gjelder de ofte anførte
sammenhengene mellom volum og kvalitet på utførte
inngrep - der utvalget har bøyd seg for påvisninger
om manglende synlige sammenhenger og deretter konstatert at slike
eventuelle sammenhenger skal det ses bort fra.
Også tidsfaktoren i alvorlige akuttmedisinske situasjoner
er understreket. «Pasienten må raskt bringes til
det nærmeste sykehuset som har kompetanse til å gi
nødvendig behandling». I Värmland brukes uttrykket «The
Golden Hour» ofte. Slik bør det være i Østfold
også, og da bør sykehuset i Askim ha akuttmedisinsk
beredskap.
I utredningen pekes det på tre modeller for akuttberedskap
med basis i bl.a. følgende forutsetninger:
En godt fungerende primærhelsetjeneste,
ambulanse- og nødmeldetjeneste.
Alle sykehusene har funksjoner for elektiv virksomhet.
Alle sykehusene skal kunne oppfylle kravene til å være
utdanningsinstitusjoner innenfor sine spesialiteter.
Døgnbemannet akuttmottak, som et felles akuttmottak
(FAM) med interkommunal legevakt. (Eks. Askim.)
Akuttmottaket må være spesielt utformet
og utstyrt.
Akuttmottaket skal kunne gi livreddende og stabiliserende
behandling og avgjøre hvilke pasienter som kan ferdigbehandles
ved det gjeldende sykehus og hvem som evt. skal videresendes.
De forutsetninger som legges til grunn vil dekkes opp i
Askim med noe tilretteleggelse.
Utredningens modell A er den som ønskes i Askim av befolkningen
i Indre Østfold. Den er beskrevet slik:
«Dette sykehuset skal ha døgnkontinuerlig
akuttmedisinsk beredskap i indremedisin og kan ha fødetilbud
i form av fødestue. Sykehuset bør ha felles akuttmottak
med legevakten i vertskommunen og evt. omliggende kommuner, gjerne
kombinert med observasjonssenger. Sykehuset skal ha døgnkontinuerlig
kapasitet og kompetanse på spesialistnivå for å undersøke
og behandle de vanligste indremedisinske tilstandene i befolkningen.
Avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn, vil anslagsvis
80 pst av dagens indremedisinske pasienter kunne behandles i denne
type sykehus …»
hjerteinfarkt
hjertesvikt
de vanligst forekommende hjerterytmeforstyrrelsene
lungelidelser, inkludert astma, lungebetennelse og emfysem
hjerneslag og andre bevissthetsforstyrrelser som ikke skyldes
skade, unntatt de som krever dialysebehandling
sukkersyke
infeksjonssykdommer
pasienter i terminal fase av sykdomsforløp
Vaktteamet i et akuttsykehus av type Modell A:
spesialist i indremedisin, minimum
4 stillinger
assistentlege i indremedisin/turnuskandidat, minimum
5 stillinger
Behov for samlet 29 stillinger (ekskl. pleiebemanning m.v.) for å dekke
opp et vaktteam ved et Modell A-sykehus. Begrensede kostnader på årsbasis
i forhold til et Modell B-sykehus og ikke vesentlig forskjell fra
dagens bemanningssituasjon.
Forslagsstillerne anser at det blir feil å iverksette en
nedleggelse av et akuttmedisinsk tilbud i Askim mens NOU 1998:9
fortsatt er til høring/behandling.
Forutsatt utbygging av mottakelse
og hjerteovervåkningssenger i Moss blir neppe ferdig før
høsten 1999. Det kan bety korridorpasienter og provisorier
og uverdige forhold for pasientene fra Indre Østfold.
Leger og sykepleiere i Moss er bekymret for bemanningen
i Moss. Moss mangler inntil 50 sykepleiere. Usikkerhet rundt rekruttering.
Akuttflytting vil kreve liv, ifølge overlege. Det må bli
resultatet av at indremedisinske akuttpasienter får forlenget transporttiden med 45 minutter.
Ambulansekapasiteten ikke tilstrekkelig dimensjonert. Økt
kjørelengde fra Indre Østfold fra 270 000
til 540 000 kilometer skal dekkes med å øke
antallet biler stasjonert i Indre Østfold fra 3 biler (døgn)
til 4 (den fjerde bare på dagtid). Det er ikke egnet til å skape
trygghet og god beredskap. (Rapport om Ambulansetjeneste, Sykehusets
Venner des. 98.)
Sannsynligheten for å overleve akutt hjerteinfarkt og
store operasjoner er størst ved mindre sykehus, ifølge
SINTEF-undersøkelse.
Nedleggelse av akuttmedisin i Askim vil bety at det ikke
blir akuttsykehus langs E-18 og Østre linje i Østfold.
Akuttmedisinsk bortfall i Askim i 1999 er oppsiktsvekkende
i nasjonal og internasjonal sammenheng. Internasjonal forskning
viser at sykehus på Askims størrelse fungerer
effektivt som akuttsykehus. (Rapport om Värmlandsmodellen m.v.
Sykehusets Venner sept. 98.)
Store deler av befolkningen i Indre Østfold er opprørt
og føler en nedleggelse som et klart overgrep fra fylkeskommunens
side.
Forslagsstillerne anser at konsekvensene av å flytte
akuttmedisinen ikke er avklart godt nok til å skape trygghet
og sikkerhetsmessig beredskap for pasientene fra Indre Østfold.
Faren for å få overraskelser av en ubehagelig
type øker når konsekvensvurderinger og fordeler
og ulemper ved valg av ulike alternativer som for Askims del ikke
blir tilstrekkelig utredet.
Hensikten med å nedlegge akuttmedisinen i Askim og endre
organiseringen var bl.a. å spare penger og å bedre
kvaliteten. Resultatet har blitt høyere kostnader og neppe
synlig bedret totalkvalitet på behandlingstilbudet (samlet
vurdering av transporttid, nærhet til familie/lokalmiljø,
diagnostisering, behandling etc.).
Tilknyttet Østfold fylkeskommunes hovedrapport om Østfold-sykehuset
etter år 2010, uttaler den eksterne kvalitetsgruppen at «materialet
burde vært noe mer balansert med hensyn til fordeler og
ulemper ved sentraliserte kontra lokale løsningsmodeller». Dessuten
påpeker kvalitetsgruppen at mandatet gir store begrensninger
med hensyn til å kunne se behovet for sykehustjenester
i Østfold i et regionalt og nasjonalt perspektiv.
Sykehuskomiteen og Sykehusets Venner i Indre Østfold
har i sin høringsuttalelse til fylkeskommunen derfor påpekt:
«På et vesentlig
område er utredningen mangelfull.
Det dreier som om en mangelfull analyse av fordeler
og ulemper ved sentraliserte kontra lokale løsninger. Også den
eksterne kvalitetsgruppen peker på at materialet her burde
ha vært mer balansert. Det er foretatt solide analyser
og vurderinger av aktuelle fordeler ved et stort nytt sykehus -
ulempene er relativt lite påaktet. Mest betenkelig er det
imidlertid at lokale løsninger er viet liten oppmerksomhet,
særlig i forhold til befolkningens behov for akuttilbud.
Mandatet til prosjektgruppen innbyr ikke til å se behovet
for sykehustjenester i Østfold i et regionalt og
nasjonalt perspektiv. Som kvalitetsgruppen påpeker
det, blir «Østfold-perspektivet» derfor
for snevert. Prosjektgruppens konklusjon og foreslått omfang
- med tilhørende pris - på nytt sykehus blir av
denne grunn for lite realistisk. Det ville ha styrket rapporten om
mer helhetlige regionale og nasjonale perspektiver hadde vært
trukket inn.
Vi stiller spørsmålstegn ved om alle akuttfunksjoner
i fremtiden bør samles i en enhet. De mest forekommende
og vanlige akuttilfeller trenger trolig ikke den høyeste
form for «spesialiserte» tilbud. Nærheten og
tilgjengeligheten kan vise seg å være vel så viktig.»
Ett nytt sykehus i Østfold med kostnadsramme som et «Rikshospital» er
etter forslagsstillernes mening urealistisk. Investeringer i Østfold
må naturligvis også ses i sammenheng med investeringer
i et eventuelt nytt Follo-sykehus.
Sykehuskomiteen og Sykehusets Venner trekker i sin uttalelse
inn internasjonal forskning om fordeler og ulemper ved store og
små sykehus. Avsnittet siteres nedenfor. Forslagsstillerne
velger å ta det med som et viktig innspill i debatten om
akuttberedskap ved store og små sykehus.
«1. Sykehusstruktur og kostnader
I Sverige har Hälso- och sjukvårdens utvecklingsinstitut
- Spri foretatt en omfattende internasjonal litteraturgjennomgang
av vitenskapelig litteratur som belyser spørsmålet
om stordriftsfordeler og -ulemper innen sykehussektoren. Spri raport
410. De sammenfatter resultatet slik:
1.1 Det finnes ikke entydige vitenskapelige belegg for at store
sykehus produserer behandling til lavere kostnad enn små.
1.2 Det vises ikke noen større samordningsfordeler ved å legge
ulike medisinske spesialiteter til samme sykehus.
1.3 Sykehusene har mangler i produktiviteten som kan gi rom for
kostnadskutt eller produksjonsøkning.
1.4 Studie tyder på at kostnadene blir lavere om legene
blir pålagt å husholde med ressursene. Legene har
avgjørende innflytelse på hvordan sykehusenes ressurser
anvendes.
1.5 Det finnes ingen entydige sammenhenger som tyder på at
behandlingsresultatene forbedres med antallet kirurgiske inngrep
pr lege.
1.6 Ved spørsmålet om et større antall
behandlede pasienter innen en kategori forbedrer behandlingsresultatet,
fremkommer ulike konklusjoner.
Konklusjonene er basert på 67 faglig
medisinske/økonomiske undersøkelser i
bl.a. England, USA, Canada, Holland, Finland, Sverige og Norge.
2. Store sykehus er ikke mer produktive
enn små
Det samme Spri har i en annen litteraturgjennomgang, Spri rapport
462, og egne studier av 28 läns- og länsdelssykehus
sett på samordning mellom sykehus og sammenslåinger
av sykehus og resultatene av slike.
Vi siterer Spri’s VD Leni Björklund om resultatene:
«Det är anmärkningsvärt att
vi varken i projektets litteraturstudie eller i den egna studien
av 28 läns- och länsdelssjukhus som här
föreligger funnit några belägg för
att större sjukhus är kostnadseffektivare än de
mindre. Resultaten visar i stället att sambanden mellan
stordrift, produktivitet och struktur är komplexa. Det
finnes därför anledning att vara försiktig
inför möjligheterna att realisera generella stordriftsfördelar inom
sjukvården.»
Konklusjonene er basert på 41 faglig
medisinske/økonomiske undersøkelser i
bl.a. England, Italia, USA, Canada, Holland, Frankrike, Sverige
og Norge.
3. Andre påvisninger tilknyttet
fordeler og ulemper ved store og små sykehus
3.1 Det finnes ikke sterke argumenter for at den medisinske kvaliteten
er tjent med sterk sentralisering av den mest alminnelig forekommende
akuttbehandlingen.
3.2 Et nært samarbeid mellom lokalsykehusene og spesialistlegene
sikrer pasienten den beste behandling og en god kompetanseutvikling.
3.3 Køer og overbelegg gir dyre løsninger.
Ved bruk av ledig kapasitet på andre sykehus kan optimal ressursutnyttelse
sikres til beste for pasienter og økonomi.
3.4 Det må tas konsekvensen av at
det ikke kan spares ressurser ved å slå sammen
sykehus til større enheter.
3.5 Kostnadene pr behandlet pasient øker i takt med
størrelsen på sykehuset.
3.6 Små sykehus med effektive rutiner er best for pasientene.
3.7 Vaktkostnadene har langt mindre betydning enn ambulansekostnadene.
3.8 Nedleggelse av akuttfunksjoner ved mindre sykehus er definitivt
ikke veien å gå. Kan føre til økte kostnader.
3.9 Nærheten til pasientens familie og pårørende må tillegges
vekt.
3.10 NOU 1998:9 Hvis det haster …, med faglige krav
til akuttmedisinsk beredskap, gir solid faglig støtte for å opprettholde
akuttmedisin ved sykehus på Askims størrelse.
3.11 Sannsynligheten for å overleve akutt hjerteinfarkt
og store operasjoner er størst ved små sykehus. Ikke
noe poeng å sentralisere sykehustjenesten for å oppnå bedre
kvalitet, sier forskningssjef Hroar Piene i SINTEF.
Punktene ovenfor er drøftet og fremstår som
noen av resultatene i litteraturen nevnt nedenfor. Alle dokumentene
er hver for seg basert på en omfattende internasjonal litteratur
om temaene.
Litteratur:
Kärnsjukvård - en
vision.
Vägar til hushållning i sjukvården.
Är stora sjukhus bättre änn små?
Förändrad akutsjukvård.
Stora eller små sjukhus - har det någon
betydelse för produktiviteten. Spris förlag.
Sjukhusstruktur och kostnader. Spris förlag.
Patienten i centrum - se människan.
Skrifter från strukturprogrammet för hälso
och sjukvården.
Sjukvård i samverkan
Utenom de to på Spris förlag er de øvrige
utgitt av Landstingsförbundet i Sverige.»
Forslagsstillerne vil ikke ta stilling til innholdet i alle deler
av rapportene som ligger til grunn for punktene 1-3 ovenfor, men
anser at materialet er godt relevant i forhold til spørsmålet
om akuttmedisin på sykehus med opptaksområde som
i Askim.