I Storbritannia ble det vedtatt en ny konkurranselov i 1998.
Loven trådte i kraft 1. mars 2000.
Konkurransemyndighetene har i henhold til loven fullmakt til å etterforske
foretak som mistenkes for å være involvert i aktiviteter
som er skadelig for konkurransen. I tillegg har myndighetene fullmakt
til å pålegge foretak å betale bøter.
Et nytt og viktig virkemiddel er konkurransemyndighetenes nye politikk,
etter amerikansk mønster, som innebærer total immunitet
for økonomiske sanksjoner for det første medlem
av et kartell som legger frem bevis for dets eksistens.
Den nye konkurranseloven forbyr bl.a. misbruk av dominerende
stilling. Misbruk av dominerende stilling blir bl.a. eksemplifisert
på følgende måte:
a) direkte eller indirekte pålegge
urimelige innkjøps- eller salgspriser eller andre utilbørlige handelsforhold
b) begrense produksjonen, markeder eller teknisk utvikling
til ulempe for forbrukerne
c) anvende ulike vilkår på likeverdige
transaksjoner med andre handelspartnere, og dermed sette dem i en
konkurransemessig uheldig situasjon
d) gjøre kontraktsinngåelse avhengig av
hvorvidt den andre part aksepterer tilleggsvilkår som i
sin natur eller ifølge forretningsmessig praksis, ikke har
noen sammenheng med kontraktens formål
Dette er bare eksempler på misbruk av dominerende stilling,
og er ikke en uttømmende oppregning.
Loven definerer ikke dominerende stilling ut fra hvor stor markedsandel
foretaket har. Markedsandel er en viktig faktor, men er ikke avgjørende
for i hvilken grad et foretak kan sies å være
dominerende på markedet. Det er i denne sammenheng også viktig å vurdere
andre foretaks posisjon i det samme markedet, samt hvordan markedsandeler
har endret seg over tid. Det er mer sannsynlig at et foretak blir
betraktet som dominerende dersom dets konkurrenter har relativt
svake posisjoner, eller dersom foretaket har nytt godt av både
en høy og relativt stabil markedsandel over tid.
Europadomstolen har i en sak uttalt at dominerende stilling må antas å foreligge
i mangel av bevis på det motsatte, dersom en virksomhet
har en vedvarende markedsandel på over 50 pst. Det britiske
konkurransetilsynet (Office of Fair Trading) legger til grunn at
det er lite sannsynlig at et foretak kan være dominerende
dersom dets markedsandel er under 40 pst., selv om dominerende stilling
også kan bli fastslått under denne grensen dersom
andre relevante faktorer, som for eksempel konkurrenters svake posisjon
i det aktuelle markedet, gir tilstrekkelig bevis for at en slik
situasjon foreligger.
Den andre hovedfaktoren for å fastslå dominerende
stilling, er i hvilken grad virksomheten møter, eller har
sannsynlighet for å møte, konkurranse fra nye deltakere.
Misbruk av dominerende stilling faller vanligvis inn under en
av følgende kategorier:
a) atferd som utnytter kunder eller
leverandører ved for eksempel:
b) atferd som er ekskluderende i den forstand at den fjerner
eller begrenser konkurranse fra eksisterende konkurrenter, eller
den ekskluderer nye virksomheter fra å komme inn på markedet
ved for eksempel:
atferd som vil skade en eller flere
konkurrenter (for eksempel priser settes så lave at de
eliminerer andre konkurrenter og truer dermed selve konkurransesituasjonen)
vertikale restriksjoner i form av avtalte begrensninger
for videresalg fra produsent til leverandør/detaljist)
nekte å forsyne eksisterende eller potensielle konkurrenter
Europadomstolen har uttalt at det å nekte å forsyne
en kunde kan være misbruk av dominerende stilling dersom
det ikke finnes objektive grunner som rettferdiggjør atferden.
En slik objektiv grunn kan for eksempel være lav kredittverdighet.
i enkelte tilfeller kan det også være
snakk om misbruk dersom et foretak nekter å forsyne en
ny kunde.
i den senere tid har det også blitt reist spørsmål om
den dominerende virksomhet misbruker eiendomsretten til et anlegg
eller område av vesentlig betydning. Et anlegg eller et
område kan bli betraktet som vesentlig dersom adgangen
til det er uunnværlig for å kunne konkurrere i
markedet, for eksempel havner, bussterminaler, ulike nettverkssystemer
m.v.
Konkurransemyndighetene i Storbritannia tok i fjor initiativet
til å undersøke situasjonen i dagligvaremarkedet
(supermarkeder) i Storbritannia.
Kommisjonen avga rapport den 10. oktober 2000.
Det framgår av rapportens sammendrag at kommisjonen
har undersøkt konkurranseforholdene i dagligvarebransjen
med bakgrunn i monopolbestemmelsene i den engelske konkurranselovgivningen
fra 1973. Undersøkelsene har omfattet supermarkeder over
600 kvm som kontrolleres av en eier med kontroll over ti eller flere
slike supermarkeder.
Når det gjelder prisfastsettelse på varer,
fant kommisjonen at enkelte former var ødeleggende for
konkurransen og medførte en komplisert monopolsituasjon.
På bakgrunn av at kommisjonen anså at markedet
som sådant var konkurransedyktig, fant en ikke grunn til å foreslå tiltak.
Tiltak og inngrep i markedet skal være proporsjonale i
forhold til det man ønsker å oppnå med
tiltaket. Det mente kommisjonen ikke var tilfelle her.
Konkurranselovene i Sverige og Danmark har så å si
likelydende bestemmelser om misbruk av dominerende stilling.
I begge lands lover er det uttrykkelig nedlagt forbud mot å misbruke
en dominerende stilling.
I henhold til lovene kan misbruk for eksempel foreligge ved
1) direkte eller indirekte påtvinge
noen urimelige innkjøps- eller salgspriser
2) begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling
til skade for forbrukerne
3) anvende ulike vilkår for likeverdige transaksjoner
slik at visse handelspartnere får en konkurranseulempe,
eller
4) at det ved inngåelse av avtale stilles som vilkår
at medkontrahenten aksepterer tilleggsytelser, som etter sin natur
eller ifølge handelskutyme ikke har noen sammenheng med
avtalens formål.