Hivinfeksjonen er en smittsom sykdom som tar et økende
antall menneskeliv i Norge. Den største økningen
finner vi i gruppene menn som har sex med menn, og blant personer
som søker oppholdstillatelse fra afrikanske land. En rekke
spesialister innen forebyggende infeksjonsmedisin mener at det er
grunn til å være bekymret for utviklingen. Når
vi tar i betraktning de senere års intense innsats for å forebygge hivepidemien
er dagens situasjon foruroligende. Til tross for at vi har vært
flinke med informasjon og holdningsskapende arbeid, så er
antallet hivpositive i sterk økning. Undertegnede vil derfor
hevde at det er grunn til å foreta en analyse av det arbeidet
som er utført og finne frem til alternative virkemidler
mot hivinfeksjonen i landet vårt.
I første halvår av 2000 er det diagnostisert
85 tilfeller av hivinfeksjon. Dette er 15 flere diagnostiserte enn
første halvår 1999. Også hivtallene for
hele 1999 viste en klar økning i antall meldte tilfeller
sammenliknet med tidligere år. Siste statistikk fra Folkehelsa viser
at 1 628 menn og 567 kvinner har hivinfeksjon. Pr. 31. juni
2000 ble det meldt totalt 672 tilfeller av aids (558 menn og 114
kvinner). Av disse er 519 døde.
Verden har 50 pst. flere hivsmittede og aidssyke enn de mest
pessimistiske eksperter spådde for 10 år siden.
Det skriver FN i en aidsrapport fra 28. november 2000.
Aids har til nå tatt fire ganger flere menneskeliv enn
ekspertene spådde. På verdensbasis lever 36 millioner
mennesker med hivsmitte eller aids. To tredjedeler av dem lever
i Afrika. Aidsepidemien er i ferd med å utradere store
deler av den voksne befolkningen i flere afrikanske land. Statistikkene
er skremmende og konsekvensene åpenbare, likevel har et
fåtall afrikanske land gitt kampen mot hiv og aids topp
prioritet. Politisk vilje og tilstrekkelige initiativ til bekjempelse
av epidemien er en forutsetning for å få en tilstrekkelig
kontroll over spredningen av epidemien. Ikke minst må man
jobbe for en bevisstgjøring og holdningsendring i samfunnet.
En rekke kulturelle holdninger og handlinger er årsak til
den rekordraske spredningen av aids. Bare i år er det oppdaget
5,3 millioner nye tilfeller. Siden utbruddet på 1980-tallet
er 21,8 millioner mennesker døde av aids. Hivepidemien
i Norge preges også i stadig økende grad av hiv-
og aidssituasjonen globalt. Det er spesielt blant asylsøkere
og innvandrere fra Afrika sør for Sahara at antall hivsmittede
har økt de siste årene. Disse er i hovedsak smittet
før ankomst til Norge. Økningen samsvarer med økt
antall asylsøkere fra disse landene det siste året.
De tre siste årene har det også vært
registrert en merkbar økning i hivsmitte knyttet til Asia.
Etter Folkehelsas beregninger lever det i Norge i dag bortimot 1 200
personer med hiv som er klar over sin diagnose. I tillegg regner
man med at 300 personer er smittet uten å kjenne sin medisinske
status.
Alle personer blir tilbudt hivtest når de kommer til
Norge. Videre blir det gitt informasjon og veiledning til de hivsmittede
om hvilke forholdsregler som bør tas. Til tross for en
sterk innsats med informasjon og holdningsskapende arbeid øker
utbredelsen av denne dødlige infeksjonssykdommen. Helsemyndighetenes
innsats for å appellere til folks sunne fornuft har ikke
vunnet frem. Det har ikke vist seg mulig å styre folks
atferd gjennom kampanjer. Tiden er derfor moden for et kritisk tilbakeblikk
på arbeid som er gjort, og refleksjoner over hva som bør
gjøres. Undertegnede mener resultatene viser at informasjon
og veiledning ikke er nok alene. Det bør derfor innføres obligatorisk
hivtest av alle som søker oppholdstillatelse eller asyl
i Norge. Her nytter det ikke bare å appellere til folks
sunne fornuft. Dersom hiv- eller aidssmitte konstateres, bør
søknad om oppholdstillatelse avslås.
Det er grunn til å være alvorlig bekymret over
utviklingen. Denne bekymringen er ikke bare basert på registrerte
smittetilfeller, men også på det store antallet
innbyggere som utsettes for risikoeksponering som vi er gjort kjent
med gjennom kontakt med det kliniske fagmiljøet. Det bør
derfor foretas en kritisk gjennomgang av den strategi og de virkemidler
som er valgt for å forebygge hivepidemien i Norge.