Den viktigste ressursen i helse- og sosialtjenesten er helsepersonellet.
Helsesektoren er inne i en ond sirkel der en stadig har økende
problemer med rekruttering og flukt fra yrket.
Søkningen til sykepleierstudiet gikk ned med 36 pst.
fra 1996 til 2000. Undersøkelser viser at bare omtrent
halvparten av dem som utdannes, blir værende i sykepleien.
Rekrutteringen til opplæring på videregående
nivå innen helse- og sosialfag har de siste årene
sunket dramatisk. Andel primærsøkere til helse-
og sosialfag grunnkurs er redusert fra 16,2 pst. i 1994 til 9,7
pst. i 2000.
Stortinget har vedtatt omfattende handlingsplaner for eldreomsorg,
kreftomsorg og psykiatri. Realiseringen av disse handlingsplanene
- fremtidig satsing innenfor helsesektoren - er svært avhengig
av at det sikres tilstrekkelig tilgang av kvalifisert personell. Disse
reformene forutsetter 21 600 nye årsverk innen 2006.
Det er derfor et økende behov for snarlig igangsetting
av tiltak som kan utløse den eksisterende arbeidskraftreserven
til sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell. Det er viktig å få tilbakeført
til helsevesenet både sykepleiere, hjelpepleiere og annet
helsepersonell som i dag er ute av helsetjenesten. For å oppnå dette
må det iverksettes konkrete rekrutterings- og stabiliseringstiltak,
der man får tilstrekkelig attraktive arbeids- og lønnsforhold.
Det er viktig å utvikle en god infrastruktur som ivaretar
helsepersonellets private interesser, blant annet barnehage- og
boligtilbud.
Likeledes er det viktig å få utløst
den arbeidskraftreserven som vi har blant de ansatte i helsevesenet,
der mange i dag på grunn av turnusoppsett kun får
deltidsstillinger. Det må utarbeides attraktive tjenesteplaner.
Turnus må settes opp med 100 pst. stillinger slik at alle
som ønsker kan få arbeide full tid. I den forbindelse
er det viktig å vurdere å innføre lik arbeidstid
for tredelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid. Ca. 70 pst. av
hjelpepleierne går i brøkstillinger med til dels
liten brøk. Ca. 50 pst. av sykepleierne arbeider deltid.
Ecconrapport 49/1999 «Kostnader ved sykepleiemangelen» viser
at det er en arbeidskraftsreserve blant sykepleieutdannede på 18 500 årsverk.
For å dekke opp etterspørselen etter sykepleiere
benyttes i dag overtid, rekruttering fra utlandet og innleie av
sykepleiere. Kombinasjonen av disse tre tiltak koster 140 000-170 000
kroner pr. årsverk.
I den senere tid har det vært fokusert mye på rekruttering
av sykepleiere fra utlandet. Dette er både kostbart, ressurskrevende
og gir ingen varig eller tilstrekkelig løsning på krisen
i helsevesenet. Fremfor å importere sykepleiere bør
vi legge forholdene til rette, slik at norske sykepleiere blir værende
i yrket de utdanner seg til.
Kombinasjonen av dyre tiltak for å bøte på sykepleiemangelen
og det faktum at mange utdanner seg til et yrke de senere ikke utøver,
er meget dårlig ressursbruk sett fra en samfunnsøkonomisk
synsvinkel.
Det er positivt at det iverksettes faglig oppgraderingskurs for
dem som ikke har vært yrkesaktive på en stund.
Forslagsstillerne mener at det må legges til rette for
at de ufaglærte som arbeider i helsevesenet, får
mulighet til å ta en fagutdanning. Dette er ofte personer
med sterk motivasjon for å arbeide innen helsetjenesten.
Det bør vurderes å gjeninnføre muligheten
for voksne arbeidstakere til å utdanne seg til hjelpepleiere
i løpet av et år. Muligheten for å få godskrevet
realkompetanse for opptak til høyere utdanning på individuelt
grunnlag bør fremheves overfor hjelpepleiere som ønsker å bli
sykepleiere.
Omsorgsyrkene er svært krevende både fysisk
og psykisk. Mangel på personell, alene med stort ansvar,
krav til høyere effektivitet og større forventninger
til service fra pasientene fører til at mange opplever
ar arbeidsdagen blir svært krevende. Helse- og sosialpersonell
har større slitasje og belastningsplager enn mange andre
grupper i samfunnet. De fleste klarer ikke å stå i
yrket til oppnådd pensjonsalder. Mange velger derfor også deltidsarbeid
eller går over i annet yrke. Arbeidsmiljøtiltak
må derfor ha høy prioritet hos arbeidsgiverne.
Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001 er et
sentralt redskap i iverksettingen av de store helse- og sosialpolitiske
satsningsområdene. Da det fortsatt er store utfordringer
knyttet til det å få nok helsepersonell, må det
utarbeides en ny handlingsplan for perioden 2002-2005. Da det er
stor akutt mangel på helsepersonell er det viktig å iverksette
strakstiltak for å få utdannet helsepersonell
tilbake til sine yrker.