Bakgrunn

Da konkurranseloven ble vedtatt i 1993 var det et vesentlig element at Konkurransetilsynet skulle være et klart uavhengig tilsynsorgan. Konkurranselovutvalget (NOU 1991:27) foreslo en helt uavhengig behandling av konkurransesaker både i tilsynet og i klagenemnd.

Konkurransetilsynet har særlig utstrakte fullmakter i sin saksbehandling og informasjonsinnhenting. Etter forslagsstillernes mening er det viktig at et tilsyn som Konkurransetilsynet fremstår som totalt politisk nøytralt og politisk upåvirkbart i sin saksbehandling og avgjørelsesmyndighet. Det er derfor viktig klart å skille rollene mellom politikerne og fagmyndigheter. Tilsynelatende har det vært en utvikling hvor dette er blitt tilslørt senest gjennom at statsråd Kosmo har innrømmet i Stortingets spørretime 9. mai 2001 å ha instruert Konkurransetilsynet til å utsette uttalefristen for oljeselskapene i forbindelse med saken om fusjonering av Aker Maritim og Kværner.

Forslagsstillerne mener det er uholdbart med en situasjon hvor det har utviklet seg en forståelse av at en statsråd kan instruere et uavhengig tilsyn som Konkurransetilsynet er i saksbehandlingspørsmål.

Det synes derfor som der er et behov for å gå opp grensegangene mellom politiske myndigheter på nytt og sikre Konkurransetilsynet full uavhengighet. Ved å flytte klagebehandlingen fra departementet til en egen klagenemnd etablerer man en slik større uavhengighet, og understreker at unntak fra konkurranseregler eller andre politiske føringer må foretas gjennom lovunntak, forskriftsendringer eller andre vedtak i form av kongelige resolusjoner.

Det gir åpenhet og ryddighet i forholdet politiske myndigheter og Konkurransetilsyn, og det vil gi et klart signal om at uformelle eller formelle kontakter fra en statsråd til Konkurransetilsynet ikke skal påvirke saksbehandling - hverken når det gjelder saksbehandlingsrutiner eller innholdet i vedtakene.

Forslagsstillerne vil derfor fremme den opprinnelig foreslåtte organiseringen av konkurranselovsbehandlingene, slik Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet også gjorde det under behandlingen av den nye konkurranseloven i 1993.