Den norske stats eierskap er omfattende både innenlands og i utlandet. En stadig større del av virksomhetene i Norge der staten er stor eier har den senere tid blitt omdannet til aksjeselskaper, og utsettes i dag for sterkere internasjonal konkurranse enn tidligere. Blant annet på denne bakgrunn stilles det ofte spørsmål ved hensiktsmessigheten av statlig eierskap, om omfanget og om eierskapet er organisert og blir utøvet på en hensiktsmessig måte. Senest ved diskusjon om børsnotering av Statoil og Telenor og ved forslaget om å redusere den statlige eierandelen i Telenor, er det fra sentrale aktører hevdet at det statlige eierskapet er en ulempe for selskapene. Det er også blitt påstått at statens aksjer ved børsnoteringer har blitt for lavt priset fordi en stor statlig eierandel reduserer aksjens omsettelighet og sinker tempoet i beslutningsprosesser.

Forslagsstillerne tar som utgangspunkt at mye av nasjonens sparekapital er samlet på statens hånd, og anser denne statlige kapitalstyrken som et konkurransefortrinn som må utnyttes så godt som mulig, bl.a. ved å bidra med risikokapital i norsk næringsliv, eie strategiske selskaper som forvalter naturressurser og infrastruktur og bidra til nasjonalt eierskap der det kan være fare for oppkjøp og utflagging av viktige selskap.

Forslagsstillerne er opptatt av at det statlige eierskapet er organisert og forvaltet på en slik måte at det oppleves som positivt av de som leder og arbeider i de aktuelle selskaper, og at staten gjennom det enkelte selskap og gjennom alle sine eierengasjement kan påvirke utviklingen i en retning som er positivt for det norske samfunn. Forslagsstillerne mener det har vært oppnådd gode resultater i selskaper der staten har store eierandeler, i mange tilfelle fullt på høyde med helt privateide. Det er dog betenkelig at ansatte og valgte ledere i selskapene og også ansvarlige politikere mener det er grunnlag for å omtale det statlige eierskapet negativt.

Et primærkrav til det statlige eierskapet er at det skal være aktivt, langsiktig og forutsigbart. Dette medfører at staten bør være representert i styrene med personer som tilfører kompetanse. Staten må definere formålet med sitt eierskap på samme vis som private eiere gjør det. Forslagsstillerne mener det statlige eierskapet skal ha et tredelt hovedformål:

• Til beste for Norge

• Godt økonomisk utbytte på lengre sikt

• Delta aktivt i nyskaping

Et annet viktig krav er at eierrollen skal skilles tydelig fra statens myndighetsansvar. Dette vil trolig best oppnås ved at et fagdepartement ikke har eierrollen.

Forslagsstillerne mener det er viktig å akseptere at eierskap i konkurranseutsatte virksomheter medfører risiko for tap - også for staten som eier. Statens eierskap bør organiseres slik at ikke frykt for parlamentariske konsekvenser ved slike tap, kan medføre handlingslammelse der staten er stor aksjeeier.

Forslagsstillerne mener et viktig formål med det statlige eierskapet er å sikre nasjonalt eierskap, og på det viset hindre at særlig viktige bedrifter blir flagget ut. Dette vil ofte best kunne sikres i samarbeid mellom private investorer og selskaper der staten er eier. Eiernettverk mellom selskap der staten er stor eier, kan best etableres ved at statens eierinteresser er samlet under samme ledelse i ett direktorat eller statlig eiendomsselskap.

Forslagsstillerne vil peke på at betydelige deler av statens eierandeler i dag forvaltes av Petroleumsfondet, Folketrygdfondet, Banksikringsfondet og SND Invest. Forslagsstillerne mener det er naturlig at det vurderes at disse instanser legges inn under en samlet eierskapsledelse. Det samme vil gjelde et framtidig Private equety-fond som kan delta der norske selskap er involvert i fusjoner og omstruktureringer for å styrke norske arbeidsplasser og kompetansemiljøer.

Forslagsstillerne ønsker en utredning av ulike modeller for en ny organisering av det statlige eierskapet, og vil spesielt be om at en modell der samtlige statlige eierandeler i forretningsvirksomhet og kapitalforvaltning samles i en enhet. De statlige ordningene innenfor såkorn- og venturemarkedet bør dog beholdes der de i dag er plassert.