De samlede utslippene av farlige klimagasser i Norge økte
gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke
med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes.
Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte
CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.
Fossil fyring står i følge SFT i 1999 for ca.
15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming
med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000
tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.
Utslippene fordeler seg som på sektorer på følgende
vis:
| Kilde | Utslipp i tonn CO2 |
| Treforedlingsindustri | 428 000 |
| Kraftkrevende industri | 491 000 |
| Annen industri | 1 603 000 |
| Primærnæringer | 146 000 |
| Tjenesteyting | 1 035 000 |
| Private husholdninger | 949 000 |
| Sum | 4 652 000(8,2 pst. av totale klimagassutslipp) |
Det finnes gode miljøvennlige alternativer til bruk
av fossile energikilder til oppvarming. Overgang til bruk av bioenergi
og varmepumper vil være et tiltak som bidrar til en kraftig
reduksjon i utslippet av farlige klimagasser. Bruk av biobrensel
har mange miljømessige fortrinn. Biobrenslene er fornybare
så lenge uttaket ikke overstiger tilveksten av biomasse. Biobrensel
er en CO2-nøytral energikilde og bidrar ikke til farlige
klimaendringer. Næringsstoffene som frigjøres
ved bruk av biobrensel kan resirkuleres til naturen. Bruk av lokalt
biobrensel innebærer mindre transportbehov enn fossile
brensler.
Produksjon av biobrensel i jordbruket reduserer også nedleggingen
av dyrket mark og bidrar til å holde kulturlandskapet åpent.
Bioenergi skaper sysselsetting i sysselsettingsvake regioner i innlands-Norge som
i dag har avsetningsproblemer på lauvtre- og massevirke.
Norden er ledende i Europa som bioenergibruker med Finland og
Sverige på topp. Bioenergi er fra 1998 den største
fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon
på ca. 210 TWh. Dette er mer enn den gjennomsnittlige vannkraftproduksjonen
i Norden, og andelen er sterkt økende. Det totale potensial
for bioenergi i Norden er på ca. 450-480 TWh, noe som er
mer enn dobbelt så stort som dagens forbruk. I ølge
NoBios (Norsk Bioenergiforening) beregninger utgjør det
teknisk/økonomiske potensial i Norge ca. 30 TWh.
(Figur )
Biomasse, som ikke foredles til mat, fôr eller fiber,
kan nyttes til energi. Tradisjonelt har det i Norge vært
vanlig å nytte treavfall fra skogindustrien samt tynningsvirke
og hogstavfall fra skogbruket til bioenergi. I dag ligger den norske
bioenergiproduksjonen på ca. 15 TWh (brutto energi) og
dette tilsvarer ca. 5 pst. av det totale norske energiforbruket.
Figur 1: Tilgjengelige bioenergiressurser i Norge[Figur:dok882fig1.tiff]
Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget
av ensidig satsing på elektrisitet. Med økende knapphet
på vannkraft er det nødvendig å ta i
bruk andre energikilder til varmeproduksjon. Distribusjon av vannbåren
varme åpner for fleksible løsninger hvor flere
forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av sentralvarme
og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre
elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.
Fjernvarme utgjør om lag 2 pst. av energileveransen
til oppvarmingsformål i Norge. Den tilsvarende andelen
i Danmark og Sverige er henholdsvis om lag 50 og 35 pst. I Norge
ble 19 pst. av fjernvarmen levert til husholdningene, 65 pst. til
tjenesteytende næringer og 16 pst. til industrien.
Økt satsing på vannbåren varme er
en forutsetning for et mer fleksibelt energimarked og en mer miljøvennlig
oppvarming i framtiden.