Forslagsstillerne mener det er behov for følgende tiltak:
I. Det utarbeides en handlingsplan for å motvirke forskjellsbehandling
og sosial dumping i forbindelse med fri bevegelse av tjenester og
utstasjonering av arbeidstakere. Handlingsplanen bør omfatte
følgende:
1. Arbeidstilsynet tilføres
tilstrekkelige ressurser og fullmakter til håndheving av
regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler og styrket kontroll
med overholdelsen av reglene om arbeidstid og andre aktuelle vilkår
i arbeidsmiljøloven, samt standarder for bolig- og brakkeforhold,
i forbindelse med utstasjonering av arbeidstakere.
2. Det vedtas en lovhjemmel som i forbindelse med tjenesteleveranser,
anbud og underentrepriser gir tillitsvalgte rett til innsyn i lønns-
og arbeidsvilkår hjemlet i lov og arbeidsavtale (jf. arbeidsmiljøloven § 55C)
hos underentreprenører, men slik at det ikke omfatter rett
til innsyn i personlige forhold eller andre fagforeningers kollektivavtale.
3. Det vedtas en lovhjemmel som gir tillitsvalgte rett til
drøfting i forbindelse med beslutninger om innleie og underentrepriser.
4. Hovedentreprenør, eller den som har kontrakt med
byggherren, må gjøres ansvarlig for at underentreprenører
betaler skatter og avgifter, og følger gjeldende lov- og
regelverk. Byggherrens ansvar for å sikre lovlige forhold
på bygg- og anleggsplass innskjerpes.
5. Erfaringene med liberaliseringen av arbeidsformidling,
utleie og vikarbyråer evalueres, og det innføres
en ordning for kontroll, godkjenning og registrering av byråer
som driver formidling eller utleie av arbeidskraft i Norge.
6. Tilsynsmyndighetenes mulighet til kontroll styrkes ved
at det innføres bestemmelser om at arbeidstakere skal vise
fram identitetskort, samt at hovedentreprenør, eller den
som har kontrakt med byggherren, skal legge fram mannskapslister
og dokumentasjon av lønnsforhold og utbetalt lønn.
7. Organisasjonene i arbeidslivet oppfordres til å innføre
bransjenormer som fastsetter krav som skal stilles i forbindelse
med utlysing av anbud og inngåelse av kontrakt. Det skal
stilles klare krav til prekvalifisering som gjør at useriøse
aktører ikke kommer i posisjon til å oppnå kontrakt.
8. ILO-konvensjon 94, som hjemler at offentlig virksomhet
kan kreve at anbydere overholder lønns- og arbeidsvilkår
som er fastsatt i relevante tariffavtaler eller det som normalt
gjelder ved slikt arbeid, implementeres i norsk lovgivning snarest
mulig.
II. I forbindelse med åpningen av arbeidsmarkedet for
individuelle arbeidssøkere fra 1. mai 2004 bør følgende
bestemmelser iverksettes:
2. Alle arbeidssøkere fra
de nye EU-landene som finner arbeid som tilfredsstiller gitte vilkår,
gis adgang til å arbeide i Norge.
3. Arbeidstakere fra de nye EU-landene skal sikres lønns-
og arbeidsvilkår etter gjeldende tariffavtale eller det
som er vanlig på samme sted og yrkesområde (jf.
utlendingsforskriften § 2-2) og være sikret
bolig som tilfredsstiller helsemyndighetenes krav (jf. utlendingsforskriften § 20).
4. Vilkåret for å få tidsbegrenset
oppholds- og arbeidstillatelse er i tillegg til ovennevnte krav
til lønn og bolig, samt underholdsevne, at ansettelsen
i utgangspunktet skal være på heltid. Under hensyntaken
til underholdskravet og hva som er vanlig i angjeldende type arbeid,
kan vilkåret om fulltidsarbeid fravikes ut fra en helhetsvurdering.
5. Det framlegges skriftlig arbeidskontrakt med informasjon
om lønn, arbeidstid, varighet, henvisning til eventuell
tariffavtale mv., samt informasjon om boforhold.
6. Arbeidet kan ikke opptas før oppholds- og arbeidstillatelsen
er utstedt, og at saksbehandlingen i ordinære saker i førsteinstans
skal være avsluttet innen 4 uker.
7. Arbeidstakere fra de nye EU/EØS-landene
skal ha de samme velferdsrettigheter som andre EU/EØS-borgere
så lenge oppholds- og arbeidstillatelsen varer.
8. For et dokumentert varig arbeidsforhold over 90 dager,
som tilfredsstiller kravene til lønn og arbeidstid mv.,
gis oppholds- og arbeidstillatelse for arbeidskontraktens varighet,
oppad begrenset til 2 år, med rett til forlengelse, såfremt
vilkårene for tillatelsen fortsatt er til stede. Dersom
arbeidsforholdet opphører, gis rett til inntil 6 måneders
opphold for å søke nytt arbeid, samt rett til velferdsytelser
og ledighetstrygd på ordinære vilkår
i denne perioden.
9. For lovlig inngåtte midlertidige arbeidskontrakter,
sesongarbeid mv. av varighet inntil 90 dager som tilfredsstiller
kravene til lønn og arbeidstid, gis oppholds- og arbeidstillatelsen
kun for arbeidsforholdets avtalte varighet. Og at vedkommende kan
bruke den gjenværende ubenyttete delen av perioden som
arbeidssøker på eget underhold - dvs. uten rettigheter
til velferdsytelser - oppad begrenset til 6 måneder samlet.
Hvis vedkommende ikke finner nytt arbeid i løpet av arbeidssøkeperioden,
må han/hun forlate landet.
10. Arbeidstilsynet og andre relevante tilsyn gis lovhjemlet
fullmakt, samt økte ressurser, til kontroll og iverksettelse
av sanksjoner overfor virksomheter som bryter regelverket, slik
at regelverket, inklusive ovennevnte vilkår om lønn,
arbeidstid og boforhold blir fulgt.
11. Det gjennomføres ikke liberalisering av reglene for
arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS i de nærmeste årene.
III. For å fremme integrasjon og motvirke forskjellsbehandling
og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere foreslås følgende:
1. Aktive informasjonsstrategier
overfor arbeidssøkere fra de nye EØS-landene (særlig
Baltikum og Polen) for å orientere om mulighetene og vilkårene
for å finne arbeid i Norge, hvilke rettigheter, lønns-
og arbeidsvilkår som gjelder, bolig og kostnadsnivå,
samt samarbeids- og partsforhold i norsk arbeidsliv. Sentral informasjon
om det norske arbeidsmarkedet må forefinnes på de
nye EØS-landenes språk.
2. Legge til rette for at partene i arbeidslivet kan informere
nye arbeidstakere om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv,
legge til rette for god tariffavtaledekning, sørge for
overholdelse av lov- og avtaleverk, og legge til rette for opplæring
og integrasjon av innvandrere i fellesskapet på arbeidsplassene.
3. Styrking av tilsynsmyndighetenes kapasitet til informasjon,
kontroll og håndheving av at lover og regler i arbeidslivet
og velferdssystemet blir overholdt; det opprettes en egen strategisk,
operativ enhet på høyt nivå med ansvar
for å samordne og målrette de ulike instansenes
innsats på feltet, inklusive ansvar for særskilt
opplæring og kompetanseutvikling; for å bekjempe
framveksten av useriøse bedrifter og konkurransevridende
forhold bør dette arbeidet samkjøres med partene
i arbeidslivet, politiet, utlendingsmyndighetene, skattemyndighetene
og andre offentlige instanser.
IV. For å forebygge illegalt arbeid foreslås
følgende tiltak:
1. Det opprettes lokale/regionale
nettverk mellom fagforeninger, arbeidsgivere, politi og andre offentlige
myndigheter for å avsløre illegalt arbeid og sikre
utveksling av opplysninger.
2. En sentral enhet under Politidirektoratet gis ansvar
for bekjempelse av illegalt arbeid, samt støtte til lokale/regionale
myndigheters arbeid.
3. At virksomheter som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse
skal anmeldes og de skal idømmes betydelige bøter
og konfiskering av fortjenesten.
4. At det utvikles en mer presis statistisk kartlegging,
overvåking og analyse av utviklingen i ulike deler av arbeidsmarkedet
for å kunne utforme målrettete tiltak og kunne
anvende beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen.
5. At det iverksettes særskilte prosjekter for å kartlegge
og analysere omfanget av sosial dumping, illegale arbeidsformer
og eventuelt misbruk av velferdsordninger.
6. At kompetansen og kapasiteten til tilsynsmyndighetene
for å hindre misbruk av velferdssystemets styrkes.
7. At koordineringen mellom ulike offentlige instanser bedres.
8. At kontrollen med utlendingsforskriftens regler for boligstandard
bedres.
V. Det foretas en helhetlig vurdering samt fremmes forslag om
endringer av utsatte velferdsordninger, for å motvirke
uønskete strategiske tilpasninger til velferdsordningene.
Særlig gjelder dette muligheten for å eksportere
ytelser.