Til Stortinget
Erfaringene siden såkornordningen ble etablert i 1998
viser at dette er et viktig virkemiddel for gründerbedrifter.
Modellen bygger på samarbeid mellom staten og private,
der statens rolle er å gi en risikoavlastning for å få private
kompetente eiere til å investere i en tidligere fase enn
de ellers ville gjort. Formålet er å sikre at
nye kunnskapsbedrifter får bedre muligheter til å finansiere
den første utviklingsfasen frem til bedriftene er i stand
til å skaffe finansiering på det ordinære
kapitalmarkedet.
Den største og viktigste såkornaktøren
er START-fondet i Oslo, som ble etablert i 1998 som et landsdekkende
såkornfond. START-fondet hadde fra starten en samlet kapitalbase
på 320 mill. kroner, hvorav staten bidro med 160 mill.
kroner i ansvarlig lån og private investorer med 120 mill.
kroner i ansvarlig lån og 40 mill. kroner i aksjekapital.
START-fondet er nå fullinvestert og kan ikke investere
i nye prosjekter før det kommer opp et nytt såkornfond. Det
samme gjelder de fleste av de fem regionale fondene. Det er derfor
nødvendig å etablere en ny såkornordning.
Stortinget vedtok riktignok en ny såkornordning høsten
2003. Dette er imidlertid en rent distriktsbasert ordning, noe som
innebærer at store deler av landet står uten såkornmidler.
Det haster dermed med å få opp en landsekkende
såkornordning som også inkluderer universitetene
og de viktigste kunnskapsmiljøene. Erfaringsmessig er mer
enn 50 pst. av porteføljebedriftene i såkornfond
basert på forskningsresultater.
Videre er det nødvendig å få opp en
ordning som er god nok til at det er interessant for de private
investorene å benytte ordningen. Erfaringene fra såkornordningen
viser at det har tatt lengre tid og krevd mer kapital enn forutsatt
før bedriftene blir modne til å stå på egne
ben. Det betyr at den nå gjeldende ordningen må forbedres
dersom det skal bli mulig å tiltrekke nødvendig
privat kapital. Hensynet til ESA-regelverket innebærer
at disse endringene må tilpasses ordninger som allerede
eksisterer i EU.
En ny såkornmodell må så langt som
mulig bygge på prinsippene i etablerte ordninger. Samtidig
må det tas hensyn til erfaringene fra såkornordningen
slik den har fungert. De viktigste erfaringene er følgende:
Investeringer i såkornfasen
har vist seg enda mer risikofylt enn det som var forutsatt da såkornordningen
ble etablert. For å få med privat kapital i fortsettelsen
må statens risikoavlastning styrkes - slik det også har
skjedd innen EU.
Det enkelte fond må ha finansiell styrke til å følge
opp sine investeringer. Det kan ta opptil 10-15 år fra
det investeres i et såkornprosjekt, til at det er økonomisk
riktig å selge seg ut av prosjektet. Investorenes vurdering
er at 300 mill. kroner bør bære et minimumsbeløp
for et landsdekkende såkornfond.
Det enkelte fond må ha en faglig kompetent administrasjon
som kan skape tillit hos de kompetente private eierne til at deres
penger kan forvaltes på en best mulig måte.
Med utgangspunkt i disse erfaringene bør såkornordningen
revideres for å få økt slagkraft. Det
foreslås at en ny modell tar utgangspunkt i en tilsvarende modell
som det statlige forvaltningsselskapet Argentum. Dette bygger på en
fond-til-fond-modell, som innebærer at Argentum foretar
sine investeringer indirekte gjennom etablerte eller nye private
forvaltermiljøer.
Særtrekkene ved Argentums fond-til-fond-modell er følgende:
Indirekte statlig eierskap basert
på forretningsmessige kriterier som sikrer armlengdes avstand til
enkeltprosjekter.
Privat klarering ved at det er privat flertall i investeringsfondene.
Tidsavgrensede dynamiske engasjementer - normalt 7-10 år.
Det foreslås at en nytt såkornfond bygger på en fond-til-fond-modell
som Argentum, bare tilpasset det faktum at et såkornfond
investerer i en tidligere og dermed mer risikofylt fase enn Argentum.
I en såkornordning må derfor staten legge opp
til større risikoavlastning. Mens staten kan bidra med
opptil 49 pst. av kapitalen i et prosjekt i Argentum-modellen, foreslås
at staten bidrar med 70 pst. av kapitalbasen i et såkornprosjekt
- slik det allerede skjer i EU etter modell fra USA.
Et slikt fond må ha hele landet som sitt virkeområde,
og så langt som mulig trekke veksler på etablerte
forvaltermiljøer - både innen Argentum og såkornfondene.
Det nye såkornfondet bør ha en samlet forvaltningskapital
på 1 mrd. kroner. Fondets virkeområde bør
primært være innen områder der Norge
har sterke etablerte fagmiljøer og der vi har sterke bedriftsmiljøer,
slik som
Helse/medisin
Biomarin virksomhet
Maritim virksomhet
IKT
Energi/miljø
Som Argentum må det legges opp til privat styring av
fellesfondene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen etablere et nytt landsdekkende såkornfond
som bygger på en fond-til-fond-modell med en samlet forvaltningskapitalbase på 1
mrd. kroner. Fondet tilføres de nødvendige midler
i statsbudsjettet for 2005.
31. mars 2004