Store deler av Norges velstand er basert på og realisert som
følge av god tilgang til rimelig energi. Fortsatt verdiskaping må
sikres gjennom stabile rammevilkår og fortsatt tilgang til nok energi.
Samtidig er det et mål, både i et nasjonalt og et globalt perspektiv,
å øke energiproduksjon med lave CO2-utslipp. Norge har gode muligheter
til å bidra med betydelige nye andeler fornybar energiproduksjon.
Norge har et stort potensial til å bygge ut småkraftverk. Norges
vassdrags- og energiverk (NVE) har kartlagt over 45 000 fall som
har et hydrologisk potensial for småkraftproduksjon. Det totale
småkraftpotensialet er av NVE ut fra dette beregnet til 25 TWh.
Forutsetningen for disse kraftverkene er en investeringskostnad
på maksimum 3 kr/KWh. Med dagens kraftpriser vil anslått lønnsomt
småkraftpotensial være mellom 10 og 15 TWh. Skulle vi få økte kraftpriser,
reduserte byggekostnader og innføring av grønne sertifikater, vil
derimot potensialet være nærmere 25 TWh.
Det er politiske målsettinger for vindkraft, bioenergi og fjernvarme.
Derimot er det i dag ingen politisk tallfestet målsetting når det
gjelder å realisere småkraftverk. Det gir et uheldig signal til
denne bransjen. Småkraftverk er utvilsomt en fornybar energikilde,
og i tillegg er den ofte relativt kostnadseffektiv. Dersom man i
energipolitikken tar utgangspunkt i å realisere de beste prosjektene
først, så fremstår mange småkraftverk som gode kandidater.
Denne manglende likebehandlingen kommer også til uttrykk i Regjeringens
Soria Moria-erklæring. Der nevnes ikke småkraftteknologi i opplisting over
teknologier som skal innlemmes i et grønt sertifikatmarked. Dette
er meget bevisst, uttrykte politikere fra regjeringspartiene etter
at Soria Moria-forhandlingene var ferdige. En slik forskjellsbehandling kan
ikke begrunnes med miljø- eller energiargumenter. Småkraftprosjekt
må godkjennes gjennom konsesjonsbehandling, og miljømessig dårlige
prosjekter kan der lukes ut.
Enkelte vil hevde at småkraftverk er så lønnsomme at det ikke
trengs støtte. Det er tilfellet for noen prosjekter, men langt fra
alle. Inkludering av småkraftverk i et grønt sertifikatsystem vil
utvilsomt bidra til å løfte antall realiserbare småkraftprosjekt. Samtidig
er det verdt å minne om at et grønt sertifikatmarked primært er
ment å stimulere CO2-frie energiteknologier. Det er ikke en ordning
for å stimulere umodne fornybarteknologier i forhold til modne teknologier.
Dersom det er målet, bør andre virkemidler tas i bruk. For forbrukerne,
som tross alt skal finansiere sertifikatordningen, er det svært
ønskelig å tillate et bredest mulig utvalg av teknologier, slik
at man kan realisere de beste og billigste prosjektene. Dersom man
legger sterke teknologibegrensninger i systemet, slik at kun svært
kostbare teknologier kan velges, vil måloppnåelse bli både vanskeligere
og langt mer kostbart.
For forslagsstillerne er det et viktig prinsipp at man likebehandler
all utbygging av fornybar energi. Det burde ikke være noe grunnlag
for å ekskludere småkraft fra et grønt sertifikatmarked all den
tid det produseres fra fornybar energikilde på samme måte som for
eksempel vindkraft.
Med dagens krise i finansnæringen og med de problemer den fører
til, spesielt med tilgang til kapital, vil det være ekstra viktig
å gi et klart signal til småkraftbransjen om at bransjen vil få
plass i et grønt sertifikatmarked.