Norge har lange tradisjoner for toleranse og meningsfrihet. Det
har alltid vært en del av det beste i norsk tradisjon at rettigheter
og plikter skal være like for alle samfunnets borgere. Dette utgangspunktet
er like gyldig i dag som tidligere, og desto viktigere i et samfunn
hvor mangfoldet av nordmenn øker. Et slikt utgangspunkt gir to helt
avgjørende implikasjoner. For det første at hver enkelt samfunnsborger
har krav på å bli behandlet som et individ, ikke som en del av en
gruppe; og at samfunnet må tolerere at folk bruker friheten sin
på forskjellige måter. For det andre at alle samfunnsborgere, uavhengig
av opphav og religion, har de samme rettigheter og plikter.
Forslagsstillerne mener det norske fellesskapet bygger på noen
felles, grunnleggende verdier, og at disse to verdisettene – toleranse
og like rettigheter – er helt sentrale. I Norge må vi derfor oppmuntre
og akseptere mangfold på flere områder, samtidig som vi aldri fraviker
kravet om at enhver borger skal møtes med de samme plikter og krav.
Forslagsstillerne mener debatten om norsk innvandrings- og integreringspolitikk
inneholder en rekke forskjellige elementer. Det er ikke nødvendigvis en
sammenheng mellom problemene en nyinnvandret somalier uten norskkunnskaper
møter, og utfordringene for en norsk muslim som tar høyere utdanning.
Norsk integreringspolitikk har på mange måter vært vellykket.
Svært mange med minoritetsbakgrunn tar høyere utdannelse, og det
store flertallet med minoritetsbakgrunn er lovlydige, skikkelige borgere
som arbeider og betaler sin skatt. Samtidig har vi utfordringer,
særlig med hensyn til integreringen av nyankomne.
Forslagsstillerne vil peke på tre slike hovedutfordringer:
1. Mange minoritetselever får for
dårlige resultater på skolen.
2. Mange voksne med minoritetsbakgrunn har ikke tilstrekkelige
norskkunnskaper.
3. Kombinasjonen av hindringer inn til arbeidsmarkedet,
og et omfattende og komplekst stønads- og rettighetssystem fungerer
i for stor grad som et "klister" for folk fremfor et kortvarig sikkerhetsnett.
Forslagsstillerne mener de tre hovedutfordringene kan sees i
sammenheng med tre klare krav vi som samfunn må stille i integreringspolitikken:
1. En skole med kunnskap og kvalitet
stiller høye krav til alle elever, uavhengig av bakgrunn.
2. Alle som bosetter seg eller får opphold i Norge, skal
lære seg norsk.
3. Vi må stille klarere krav, også til nyankomne, om at
voksne, friske mennesker skal arbeide og stå på egne ben.
I St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og
deltakelse, ble følgende premisser for integreringsarbeidet lagt:
Like rettigheter og plikter for alle,
herunder lojalitet til lov- og regelverk
Fravær av rasisme og diskriminering
Vilje og evne til å inkludere mennesker som er forskjellige
fra en selv
Respektere ulike måter å være norsk på
Verdsette sosial tilpasningsdyktighet og fleksibilitet
Løse konflikter og sosial spenning innenfor demokratiske
rammer og med aksepterte virkemidler
Forslagsstillerne mener det er viktig å sette mål for integrering,
og at arbeidet for å nå målene følges tett slik at vi kan se at
målene også nås. I St.meld. nr. 49 (2003–2004) ble det satt klare
mål for når integreringen kan anses for å være vellykket. Følgende
mål ble satt for voksne:
Ha arbeid og være økonomisk selvhjulpen
Lære norsk og innta en aktiv og åpen holdning til samfunnet
Sette seg inn i grunnlaget for norsk samfunnsliv
Legge forholdene til rette for barns og unges samfunnsdeltakelse
Oppleve aksept for den man er
Følgende mål ble satt for barn:
Mestre skole og utdanning på linje
med andre
Ha like muligheter i arbeid som voksne
Delta på linje med andre i det sivile og politiske liv
Oppleve tilhørighet og aksept for den man er
Forslagsstillerne anerkjenner den viktige rollen innvandring
har for Norge, økonomisk så vel som kulturelt. Det er flere "veier
inn" til Norge. Noen er arbeidsinnvandrere og kommer som en følge
av Norges behov for arbeidskraft, mens andre kommer som en følge
av familiegjenforening. Mange kommer også som en følge av internasjonale
forpliktelser Norge har påtatt seg om å hjelpe folk på flukt og
i nød.
Ca. 100 000 innvandrere har bodd i Norge mindre enn fem år. Rundt
120 000 barn og unge under 25 år har to foreldre som ikke er født
i Norge. Av disse 120 000 er ca. halvparten født i Norge. Utviklingen innebærer
mange nye dilemma og spenningsforhold mellom samfunnets flertall
og mindretall, mellom individ og gruppe, mellom respekt for tradisjoner
satt opp mot friheten til å bryte med tradisjoner.
Integreringsbarometeret for 2006, som kartlegger befolkningens
holdninger til integrering og innvandring, viser at flere enn før
er bekymret for integreringen. Dette skjer i en situasjon der den
norske innvandrerbefolkningen er sterkt voksende. Dette stiller
det norske samfunnet overfor store utfordringer. Vi møter det i
hverdagslivet og i arbeidsliv. Her blir evnen og viljen til å anerkjenne
og respektere mangfoldet blant borgere som er forskjellige fra oss
selv, satt på prøve. Spørsmålene om hvordan vi møter disse utfordringene
er helt sentrale og må reises enten det kommer 1 000 eller 100 000
nye innvandrere til Norge. Integrering krever deltakelse og positivt
engasjement fra alle parter.
Forslagsstillerne mener det er viktig å fokusere på den oppvoksende
generasjon av barn og unge med innvandrerbakgrunn for å få til en
vellykket integrering. Mange barn og unge sliter ofte med ekstra
utfordringer fordi de kan føle seg presset av foreldregenerasjonen
til å beholde sterke kulturelle bånd til foreldrenes hjemland, samtidig
som de kan oppleve at de ikke fullt ut blir akseptert som nordmenn
selv om de er født og oppvokst her. Dette skaper en manglende tilhørighet
og identitet. Forslagsstillerne er kritiske til foreldre som påfører
neste generasjon tradisjoner mot deres vilje, men har respekt for
at neste generasjon kan velge å følge sine foreldres tradisjoner
om de ønsker det.
Samfunnet skal stille krav til alle borgere, men også gi mennesker
mulighet til å lykkes i Norge. Det må være like rettigheter og plikter
for alle, herunder lojalitet til lov- og regelverk. Men det må også
vises vilje og evne til å inkludere mennesker som er forskjellige
fra en selv.
Manglende toleranse eller respekt for menneskerettigheter bidrar
ikke til å løse problemene. Ei heller fordommer og fremmedfrykt.
Integreringsutfordringer krever et nitidig arbeid preget av dialog
og konstruktivt samarbeid, og der særlig innsats rettes mot språkkunnskaper,
utdannelse og arbeid.
I Norge er språkkunnskaper en forutsetning for å fungere i samfunnet.
Forslagsstillerne mener derfor det må stilles strenge og klare krav
til å beherske norsk, med påfølgende gode tilbud for å mestre det. Kvaliteten
og ambisjonene for norskopplæringen må økes.
Forslagsstillerne mener relevant informasjon om hva som kreves
av tilleggsutdannelse – eller kompetanse for at utenlandsk utdannelse
skal anerkjennes og/eller godkjennes i Norge, må gis på et tidlig
tidspunkt.
Mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig
å komme inn på arbeidsmarkedet. Selv de med god og relevant utdannelse
og erfaring opplever problemer med å få jobb. Tallene for arbeidsledighet
er fortsatt for høye.
Det er viktig at realkompetanse og yrkesprøving videreutvikles.
I den forbindelse kan det vurderes om myndighetene kan utarbeide
en form for "kompetansedokument" som kan gi et generelt bilde av
hva vedkommende besitter av kompetanse, både formalkompetanse og
realkompetanse. Et slikt dokument kan utarbeides av myndighetene
i samarbeid med utdanningssystemet og arbeidslivet.