Den ekstreme kuldeperioden som spås utover vinteren, medfører
at det settes nye rekorder i bruk av energi for oppvarming av hjemmene.
Strømprisene har allerede økt som følge av utfordringer med kraftproduksjon
og -overføring. Det varsles at prisene vil stige utover vinteren,
samtidig som kuldeperioden vil vedvare. Dette gjør en rekke husholdninger
bekymret for strømregningene også denne vinteren. Man vet av erfaring
at spesielt eldre folk bekymrer seg for økte strømutgifter og dermed
ikke unner seg å bruke den strømmen som skal til for at man får
det godt og varmt i eget hjem. For mange lavinntektsgrupper medfører
varsel om økte strømpriser at man vil kunne få betydelig dårligere
økonomi i tiden fremover. Staten, derimot, kan trolig glede seg
over flere milliarder kroner i økte avgiftsinntekter fra kraftforbruket samt
skatt og utbytte fra kraftselskaper.
Fra regjeringen er det heller ikke denne vinteren varslet noen
tiltak som vil bidra til lavere og mer stabile strømpriser de neste
årene. Under behandlingen av statsbudsjettet 24. november 2010 avviste
stortingsflertallet opposisjonens forslag om å bruke bostøtten mer
aktivt i tider med høyere strømpriser. I Stortingets spørretime
15. desember 2010 verken kunne eller ville statsministeren vise
til et eneste forslag eller tiltak fra regjeringen for å avbøte
eller mildne en kritisk strømvinter.
Strøm anses som en nødvendighetsvare. Beregninger viser at folks
respons på prisendringer på strøm (priselastisitet) er lave – 4
pst. Det reflekterer at selv store prisvariasjoner gir relativt
veldig små endringer i forbruk. Dette i motsetning til luksusvarer,
hvor endringer i pris gir til dels store utslag i konsumert volum.
Behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelig,
og det anslås at rundt 45 pst. av husholdningenes energibruk er
til oppvarming. Det øvrige går til «drift» av dagliglivets oppgaver
og velferd. Det er et langsiktig politisk mål å redusere behovet for
oppvarming, men på kort sikt er bruk av strøm til oppvarming av
hus et alternativ som få kan velge bort. Den enkelte husholdnings
energibehov kan på kort sikt ikke påvirkes vesentlig uten at det
går ut over velferden.
Politiske valg og prioriteringer i tidligere tiår har redusert
folks reelle muligheter til å gjøre selvstendige valg av energikilder
til oppvarming av sine hjem. Mange husstander er i dag fullstendig
avhengige av strøm til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for
et stadig høyere prisnivå, samt tidvise prishopp på strøm, som oppstår
i spesielle situasjoner. Gjennom avgiftspolitikken, forskrifter
og usikre rammevilkår har realistiske alternativ til strøm, slik
som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært nedprioritert og uønsket.
Forslagsstillerne er selvsagt positive til at myndighetene satser
på kostnadseffektive, alternative løsninger til oppvarmingsformål
eller bygging av lavenergihus for fremtiden, men erkjenner at dette
er løsninger som det tar tid å realisere i stort omfang. De fleste
fagmiljøer vil understreke at implementering av for eksempel vannbåren
varme og bedre isolasjon av kostnadsmessige grunner er tiltak som
i hovedsak bør gjennomføres ved nybygg og rehabilitering av hus.
For mange husholdninger vil derfor strøm være den primære energibærer
i lang tid fremover.
Siden strøm er en nødvendighetsvare som mange personer har få,
om noen, alternativer til på kort sikt, bør myndighetene legge til
rette for at strømmarkedet fungerer godt og at varen prises på et
fornuftig nivå i markedet. Politikere bør ikke gå inn og fastsette
pris direkte, men myndighetene kan påvirke markedet ved å sikre
en god balanse mellom kraftforbruk og -etterspørsel. Forslagsstillerne
mener det er viktig å sikre utbygging av ny kraftproduksjon og mer
effektiv energibruk, slik at Norge får en bedre balanse i kraftforsyningen,
også de årene hvor det er kaldt og tørt. Dette er likevel langsiktige
løsninger som forslagsstillerne lenge har håpet skal få mer oppmerksomhet
i Stortinget.
Dette forslaget retter seg inn på behovet for kortsiktige tiltak
som kan avhjelpe husholdninger med høye strømpriser på kort sikt.
Det mest direkte og effektive virkemiddel tilgjengelig for politikerne,
er avgiftssystemet. En avgiftsreduksjon innen elavgift og/eller
moms vil være en viktig symbolsk og økonomisk håndsrekning til folk
i en vanskelig situasjon, og er fullt mulig uten å gjøre større
endringer i selve kraftmarkedet.
Det er blitt hevdet at en forventning om lavere strømavgifter
vil medføre høyere forbruk som i markedet dermed utligner avgiftslettelsen.
Det er en svært forenklet tilnærming, og selv ikke finansministeren
kan vise til noen beregninger som støtter en slik påstand.
Forslagsstillerne er selvsagt kjent med normal økonomisk teori,
hvor lavere pris gir økt forbruk. Det er dog ikke åpenbart hvor
sterk volumrespons man får på en prisendring. Forslagsstillerne
minner om at priselastisiteten på strøm anslås å være ca. 4 pst.
Forslaget om redusert elavgift i perioder med høy strømpris vil
ha en effekt i de perioder hvor folk er spesielt oppmerksomme på
strømforbruket sitt, og hvor de som har fleksibilitet, allerede
har tatt alternative energikilder/-bærere i bruk. Media har tradisjonelt massive
oppslag om kraftsituasjonen og strømforbruket. Med den økte bevisstheten
om høy markedspris, og den i utgangspunktet lave priselastisitet,
mener forslagsstillerne at en eventuell respons på forventning om
lavere elavgift vil være svært marginal. Det tilsier at en avgiftslettelse
i all hovedsak vil tilfalle forbrukerne.
Forslagsstillerne vil også vise til at statsministeren i Stortingets
spørretime 15. desember 2010 hevdet at oppstart av de mobile gasskraftverkene
i Midt-Norge ikke vil påvirke strømprisene, fordi deres effekt på
300 000 kW utgjør en så liten del av det nordiske markedet. Ut fra
statsministerens egen logikk vil da heller ikke en tilsvarende økning
i strømforbruket bety noe for strømprisen. Forslagsstillerne vil også
understreke at en elavgiftsreduksjon kun vil påvirke en begrenset
del av Nord Pool-markedet. Det norske forbrukermarkedet utgjør ca.
25 pst. av Nord Pools omsetning, som igjen utgjør 15 pst. av det
nordiske markedet ifølge Finansdepartementet, og hvor priselastisiteten
for strøm som nevnt er beregnet til lave ca. 4 pst. Det i seg selv
viser at andelen av markedet som berøres av norsk politikk er svært
lav, og hvor priselastisitet også er svært lav.
Dersom Stortinget er positiv til å gi strømkundene en håndsrekning,
men frykter at løfte om elavgiftslettelse i forkant av en sesong
blir utslagsgivende på strømprisen, så kan en mulighet være at en
avgiftslettelse slår inn først når gjennomsnittsprisene for en periode
er avklart. Dette kan praktisk gjøres ved at regjeringen kan unnlate
å innkreve elavgift for perioden dersom strømprisen er over en viss
sum, eller at man i revidert budsjett utsteder en skattelettelse
tilsvarende elavgiften.
Avgiftssystemet ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet,
men med dette forslaget ønsker forslagsstillerne at Stortinget gir
regjeringen fullmakt til å foreta de nødvendige endringer for å
kunne gjøre et grep med elavgiften, hvor man tar hensyn til unormalt
høye strømpriser i en periode. De høye strømprisene kommer staten
spesielt til gode ved at staten får ekstra inntekter gjennom økt
skatt fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap og
mer momsinntekt. En reduksjon eller fjerning av elektrisitetsavgiftene
og/eller merverdiavgift på strøm er en håndsrekning fra Stortinget
på et tidspunkt hvor en feilslått energipolitikk svir som verst
for folk flest. Stortinget må ikke gi inntrykk av at høye strømpriser
er akseptabelt dersom det betyr at staten går glipp av ekstrainntekter
ved å redusere avgifter.