Servicehunder for personer med fysisk bevegelsesnedsettelse (rullestolbrukere,
personer med nakkeskader mv.) eller anfallssykdommer vil kunne være
av vesentlig betydning for funksjonsevne i arbeidslivet og/eller
dagligliv, og bør derfor kunne tilstås som hensiktsmessig og nødvendig
hjelpemiddel på lik linje med førerhunder for blinde og svaksynte.
Servicehundprosjektet i regi av Norges Blindeforbund (NBF) og
Norges Handikapforbund Øst (NHF Øst) har vist at personer:
a) etter langvarig uførepensjon er
kommet ut i inntektsgivende arbeid,
b) har fått redusert behov for omsorgstjenester og færre
liggedøgn på sykehus/opptreningsinstitusjon,
c) kan følge progresjonsløpet under høyre utdanning, og/eller
d) har fått vesentlig bedret helsetilstand.
Felles for alle servicehundbrukere er at de har meldt om vesentlig
bedret livskvalitet og økning i sosiale aktiviteter. Den samlede
effekten av servicehunder vil, i tråd med erfaringene fra Servicehundprosjektet
og den nederlandske undersøkelsen om servicehunder (Scholten og
Franssen: Samfunnsmessig utbytte av Stiftelsen Hjelpehund Nederland),
føre til betydelige samfunnsøkonomiske innsparinger. Dels vil slike
virkninger ikke manifesteres før etter noe tid, men bedring av livskvalitet
og økt deltagelse sosialt vil, blant annet ifølge den nederlandske
undersøkelsen, bli en virkelighet for mange. I mai 2009 laget Arbeidsdepartementet
en prosjektskisse som stengte servicehundbrukerne og hundeskolene
ute fra enhver deltakelse i servicehundprosjektet, herunder både
fra arbeidsgruppen og som mulige mottakere av nye servicehunder.
Vinteren 2010 ble Norske servicehunder invitert til å delta i arbeidsgruppen
for servicehundprosjektet, og Arbeidsdepartementet utarbeidet ny
prosjektskisse. I henhold til denne prosjektskissen var erfarne
brukere fortsatt utestengt fra å kunne motta erfaringshunder.
Førerhunder vurderes rutinemessig for pensjonering ved henholdsvis
9 og 10 år, og ved 11 år skal førerhunder pensjoneres. Forventet
pensjoneringsalder for servicehunder er satt til 10 år. Dette begrunnes med
servicehundens krevende arbeidsoppgaver. I 2010 ble 1 servicehund
11 år, og 5 servicehunder ble 10 år. Dette innebærer at flere av
brukerne med de eldste gjenværende hundene har måttet redusere sin aktivitet
grunnet hundenes alder. I tillegg står flere brukere i fare for
å miste servicehunden, også det grunnet hundenes alder.
Dette er en situasjon som er stikk i strid med hva de politiske
partiene lovet i valgkampen 2009. På et valgmøte på Hamar 30. august
2009 lovet representanter fra 6 av 7 partier at ingen nåværende
brukere skulle bli uten servicehund mens servicehundprosjektet pågikk.
Dette ble gitt som et tverrpolitisk løfte uavhengig av hvem som
til slutt vant valget.
Forslagsstillerne legger til grunn at det offentlige servicehundprosjektet
vil bli nødvendig grunnlag for iverksettelse av lovendring innen
1. januar 2012. Evaluering og utarbeidelse av forskrifter, rundskriv, søknadsblanketter
og anbudsinnbydelser bør kunne ferdigstilles så raskt som mulig,
slik at man kan trekke veksler på det tilsvarende arbeidet med førerhunder.
Med fortsatt samarbeid med servicehundbrukerne og hundeskolene
bør det være fullt mulig at anbudsinnbydelser kan sendes ut i 2011.
For at arbeidet skal bli gitt den nødvendige prioritet, mener forslagsstillerne
det vil være hensiktsmessig at lovendringen vedtas så snart som
mulig.
Uansett fremtidig modell for hjelpemiddelsentralene og eventuell
arbeidsdeling mellom kommuner, fylker, regioner og Nav, mener forslagsstillerne
at det vil være helt nødvendig at servicehunder skal finansieres
på samme måte som førerhunder. Finansieringen bør derfor knyttes
opp til ordningen for førerhunder.
Forslagsstillerne vil også understreke at det ved tilståelse
av servicehund bør legges avgjørende vekt på nytteverdien for den
enkelte bruker.