Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at det i dag er et betydelig etterslep
på finansiering av nye idrettsanlegg. Anleggene må i stor grad finansieres
ut fra midlene som kommer fra tippemidlene. Etterslepet er allerede
i dag på om lag 2 mrd. kroner. Forslagsstillerne frykter en videre
negativ utvikling knyttet til finansiering av nye idrettsanlegg
dersom man ikke foretar politiske endringer i den såkalte tippenøkkelen.
Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig å legge til rette
for en større satsing på breddeidretten gjennom de nedenstående
forslagene til endringer i tippenøkkelen.
Hovedformålet med disse endringene er å legge til rette for breddeidretten
i hele landet, noe som igjen vil bidra til å videreutvikle Norge
som idrettsnasjon.
Overskuddet fra Norsk Tippings ulike spilltilbud fordeles året
etter opptjening. Fordelingen gjøres av sentrale myndigheter i henhold
til tippenøkkelen fastsatt av Stortinget, jf. § 10 første ledd i
pengespilloven.
I tabellen nedenfor kan man se utviklingen knyttet til fordeling
av overskuddet for Norsk Tipping fra årene 1948 frem til i dag.
Tabell 1: Kronologisk prosentvis fordeling
av Norsk Tippings overskudd
| Idrettsformål | Kulturformål | Forskning | Samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner |
1948–19671 | Nedtrappende | – | Resten | – |
1967–1974 | 35 % | – | 65 % | – |
1974–1987 | 50 % | – | 50 % | – |
1987–1992 | 67 % | – | 33 % | – |
1992–2005 | 33 % | 33 % | 33 % | – |
2005–2009 | 50 % | 50 % | – | – |
2009–d.d. | 45,5 % | 36,5 % | – | 18 % |
1 Idretten skulle få hele den første millionen, 80 % av den andre,
60 % av den tredje, 40 % av den fjerde og 20 % av det overskytende.
Resten av overskuddet skulle tilfalle forskningsformål.
Ved kongelig resolusjon av 24. oktober 1946 ble det i medhold
av lov om tipping i samband med idrettstevlinger gitt konsesjon
til å danne et aksjeselskap med formål å drive tippevirksomhet.
Selskapets netto overskudd skulle gå direkte og ubeskåret til norsk
idrett og vitenskapelig forskning. Det endte med en tippenøkkel
der idretten skulle få hele den første millionen, 80 pst. av den
andre, 60 pst. av den tredje, 40 pst. av den fjerde og 20 pst. av
det overskytende. Resten av overskuddet skulle tilfalle forskningsformål.
Nøkkelen ble laget etter et forventet overskudd på 3,5–5 mill. kroner.
Allerede i 1948, det første spilleåret, ble overskuddet på 5 mill.
kroner. Idretten fikk 3 mill. kroner.
Året etter var omsetningen så høy at forskningen fikk like mange
penger som idretten. Tippenøkkelen ble endret i 1967, da Stortinget
vedtok en opptrappingsplan som skulle gi idretten 35 pst. av overskuddet
i løpet av to år. Fra 1974 ble dette tallet endret til 50 pst. Etter
at Lotto ble innført i 1986, og kulturformål ble tilgodesett med
2/3 av Lotto-overskuddet, ble også fordelingsnøkkelen for selskapets
ordinære overskudd endret. Fra 1987 fikk idretten 2/3 av det ordinære
overskuddet, mens forskningen fikk 1/3.
I 1992 kom lov om pengespill, som bestemte at spillemidlene skulle
deles likt mellom idrett, kultur og forskning, en tredel til hver.
Fra 2005 ble spillemidler til forskning avviklet, og kultur og idrett
fikk etter det 50 pst. hver.
Fra 2009 gjelder en ny fordelingsnøkkel. Etter gjennomføringen
av automatreformen og oppstart av Norsk Tippings spillterminaldrift
i 2008 omfatter tippenøkkelen også humanitære og samfunnsnyttige
organisasjoner som tidligere hadde inntekter fra spillautomater.
Denne nye tippenøkkelen ble vedtatt allerede i 2003, men trådte
ikke i kraft før i 2009 pga. forsinkelser i forbindelser med avklaring
av lovverk opp mot EØS. I denne nøkkelen går 0,5 pst. av overskuddet
til arbeid mot spilleavhengighet. Deretter fordeles 18 pst. til
humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, kulturformål får 36,5
pst. og idrettsformål får 45,5 pst.
Forslagsstillerne viser til at med utgangspunkt i Norsk Tippings
overskudd for 2010, som ble på 3,2 mrd. kroner, vil et krafttak
med en økning av midlene til idrettsformål opp til 64 pst. utgjøre
cirka en halv mrd. kroner i økte midler årlig. En slik endring vil være
et viktig bidrag til å fjerne idrettens etterslep, og samtidig gi
en ekstra anerkjennelse til idrettens rolle i norsk kulturpolitikk.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig for norsk breddeidrett
med en endring av tippenøkkelen, da dette er selve fundamentet for
Norge som idrettsnasjon. Stolte idrettsøyeblikk er viktig for både
nasjonens selvfølelse og Norges anseelse og reklameverdi internasjonalt.
En storstilt satsing på breddeidretten er en forutsetning for at
Norge skal lykkes i toppidretten. Det er derfor viktig å legge til rette
for breddeidrettens fremtid, slik at både toppidretten og Norge
som samfunn kan høste de enorme gevinstene dette medfører.
Forslagsstillerne vil videre vise til dette forslagets betydning
for norsk kulturliv. For det første forutsettes det i forslaget
at barne- og ungdomskulturen skal prioriteres ved tildeling av kulturmidler
gjennom tippenøkkelen. Samtidig må 100 pst. av tippemidlene fordeles
utenom statsbudsjettet, slik at midlene går direkte til det de er
tiltenkt. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne den totale potten
til fordeling for idrett og kultur vil øke.
Forslagsstillerne viser for øvrig til debatt og vedtak på Arbeiderpartiets
landsmøte i april 2011, som er helt i tråd med dette forslaget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen fremme sak om at ny fordelingsnøkkel
for tippemidlene skal innebære en fordeling hvor 64 pst. går til
idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige
eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund
og olympiske og paralympiske komité.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer
for å sikre at 100 pst. av tippemidlene skal gå rett til kultur
og idrett, og ikke fordeles via statsbudsjettet.
5. mai 2011