Fremstillingen er hentet fra Econ Pöyry; Evaluering
av nettolønnsordningen for sjøfolk – Hovedrapport, punkt 2.4 side 16
Flere europeiske land opplevde på 1960-, 1970- og 1980-tallet
utflagging av skip og tap av arbeidsplasser innen sjøfart. På slutten
av 1980-tallet tok flere land grep for å beholde sysselsetting både
innen sjøtransport og i mer eller mindre komplette maritime klynger.
I 1989 kom også EU med spesifikke retningslinjer for støtte til
maritime næringer.
Nedenfor følger en oversikt over varianter av nettolønnsordningen
i fire utvalgte land.Fremstillingen er hentet fra Econ
Pöyry; Evaluering av nettolønnsordningen for sjøfolk – Hovedrapport,
punkt 2.4.2 side 18
| Opprettet/ endringer | Hvordan fungerer ordningen i praksis? | Hvem omfattes av ordningen? | Hvor mange omfattes? | Særtrekk | Viktigste effekter av ordningen |
Storbritannia | 1988, revidert og utvidet flere ganger | Ikke inntektsskatt på lønn opparbeidet utenfor UK Flaggnøytral | | N/A | Må ses i sammenheng med britiske marinetradisjoner | Sysselsetting av britiske sjøfolk |
Nederland | 1996 | Arbeidsgiver beholder en andel av mannskapets skattetrekk
(40 %), inkl. sosiale utgifter | | N/A | | Skip flagget hjem, full sysselsetting av nederlandske sjøfolk |
Danmark | 1988 Utvidet 2000 til å omfatte ferjer i utenriksfart | Ren nettolønnsordning, det trekkes ikke skatt av lønnen | | | Utligningskontoret, overenskomst mellom arbeidstaker/arbeidsgiver | Konkurranse- dyktige vilkår Skip flagget hjem |
Sverige | 2001, utvidet 2007 til laste- og passasjerfartøy | Nettomodell, rederienes skattekonto krediteres | | 8 800 | | Konkurransedyktige vilkår Modernisering av flåten |