Forslagsstillerne har merket seg at flere sentrale organisasjoner,
berørte næringsaktører og berørte kommuner har forutsatt i sine
høringsuttalelser at det må foretas en konsekvensutredning av Hardangerfjordforskriftens
virkninger, herunder blant annet miljømessige, fiskehelsemessige
og økonomiske konsekvenser for bedriftene, lokalsamfunnene, kommunene,
sysselsettingen og den øvrige verdiskapingen i det berørte området.
Det er viktig at alle følger lojalt opp når det settes i gang med
avlusing av anleggene i fjorden. Det er viktig med koordinerte og
effektive aksjoner slik at ikke noen påfører andre byrder grunnet
manglende vilje til samarbeid. Dette vil bare kunne medføre økt
negativt fokus på næringen som vil kunne medføre enda strengere
tiltak til regulering av virksomheten i denne fjorden som har et
relativt stort omfang hva gjelder oppdrettsanlegg.
Forslagsstillerne mener det vil være uforsvarlig å gå videre
med saken før en konsekvensutredning foreligger. For det første
vil forskriften være med på å svekke konkurranseevnen til landets
havbruksnæring, og på lang sikt redusere næringens finansielle evne
til å iverksette de nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig
og langsiktig næring. For det annet vil en konsekvensutredning i
større grad kunne sikre at de foreslåtte tiltakene vil gi ønsket
effekt.
De siste fire årene har næringen og forvaltningen blant annet
iverksatt følgende tiltak:
Forskrift 20. november 2007 nr. 1315
om sone for å hindre smitte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr.
Formålet med forskriften er å forebygge og begrense spredning av Pankreassjukdom-virus.
Forskrift 18. august 2008 nr. 1095 om bekjempelse av lus
i akvakulturanlegg (luseforskriften). Formålet med forskriften er
å redusere forekomsten av lus, samt redusere og bekjempe resistensutvikling
hos lus.
Forskrift 14. juli 2010 nr. 1123 om sone for å forebygge
og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa,
Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo,
Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland. Soneforskriften er
et eksempel på at oppdrettsnæringen sammen med myndighetene har
klart å komme til en felles enighet om viktige tiltak for å forbedre
lusesituasjonen og sykdomsbekjempelse. Innføringen av soneforskriften
innebærer en redusert produksjon for mange aktører, men hvor næringen
har utvist stor vilje til samarbeid, nettopp fordi de har stor tro
på effekten av tiltaket.
Hardangerfjordinstruksen. 8. april 2008 fastsatte Fiskeri-
og kystdepartementet forvaltningstiltak i Hardangerfjorden med formål
om «å fryse» produksjonen i Hardangerfjorden på et «2008-nivå». Forslagsstillerne
forstår det slik at næringen er innstilt på å finne løsninger som
innebærer at produksjonen ikke overstiger dette nivået. Hardangerfjordforskriften
innebærer en utvidelse av området (Langenuen), uten at taket på
tillatt biomasse økes.
Handlingsplan for bekjempelse og kontroll med lakselus.
7. februar 2011 lanserte næringen sin egen handlingsplan for å redusere
mengden lus i oppdrettsanleggene og for å unngå resistensutvikling.
Havbruksnæringen har igangsatt et treårig prosjekt med målsetting
å redusere lusemengde og utvikle nye og forbedrede tiltak, både mekaniske,
kjemiske og biologiske virkemidler. Bruk av leppefisk som spiser
lus av laksen, har økt betydelig i Hardangerfjordområdet.
Forslagsstillerne støtter kravet om at Hardangerfjordforskriften
bør konsekvensutredes før vedtaket kan vurderes.