Rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet.
De totale administrasjonskostnadene næringslivet har med å følge
opp krav fra det offentlige i tilknytning til rapportering og skjemaer,
beløper seg til drøye 54 mrd. kroner (2006-kroner), eller om lag
2 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2012.
Kostnadene fordeler seg på tre typer informasjonskrav, henholdsvis
innberetning til myndighet, opplysning til tredjepart og dokumentasjon.
Innberetning til myndighet er gjerne forbundet med innsending av
skjema. Samtidig er det store mengder informasjon som skal rapporteres
inn, men der det ikke finnes et tilhørende skjema. Denne informasjonen kan
sendes inn per e-post eller andre elektroniske løsninger, per brev
eller per telefon.
Opplysninger til tredjepart er krav om at en næringsvirksomhet
skal informere eller kunne dokumentere gitte opplysninger overfor
en part som ikke er en offentlig myndighet. Dette kan for eksempel være
nabovarsler eller lovpålagt forbrukerinformasjon. Den siste kategorien
er informasjon som skal dokumenteres og eventuelt fremvises ved
tilsyn. Dette kan være alt fra regnskap til dokumentasjon av at standarder
følges. Fordelingen mellom de tre type informasjonskrav er som følger
for 2009:
Type informasjonskrav | Mill. kroner | Prosent |
Innberetning til myndighet | 15 208 | 28 |
Opplysning til tredjepart | 5 348 | 10 |
Dokumentasjon | 33 510 | 62 |
Sum | 54 066 | 100 |
Forslagsstillerne ønsker generelt enklere regelverk og i tillegg
at man kan lette på rapporteringsbyrdene, slik at næringslivet kan
fokusere på sine primæroppgaver. Med dette forslaget ønsker man
å se på noen konkrete forenklingstiltak, blant annet skissert av
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges Autoriserte Regnskapsføreres
Forening (NARF) og Revisorforeningen. Forslagsstillerne har i størst
mulig grad forsøkt å foreslå konkrete tiltak som kan iverksettes.
I noen tilfeller har man sett seg nødt til i forslagene å henvise
til rapporter som inneholder forslag til forbedringer og forenklinger
for å begrense omfanget og detaljrikdommen. Disse rapportene inneholder
i slike tilfeller konkrete forslag, ofte med lovendringsforslag
utarbeidet. Eksempler på slike rapporter er: «Forslag fra Bokføringsstandardstyret
– Gjennomgang av bokføringsregelverket (Delrapport I-III)» og rapporten
«Forenkling og modernisering av aksjeloven» av Gudmund Knudsen, utarbeidet
for Justis- og politidepartementet.
Rambøll Management Consulting (Rambøll) utarbeidet i 2008 en
kartlegging av næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse
av regelverk knyttet til ulike områder under de forskjellige departementer
på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD). NHD presenterte
i 2010 en oppdatering som viste utviklingen i administrative kostnader. Denne
var også utarbeidet av Rambøll.
Denne oppdaterte rapporten viste en nedgang i administrative
kostnader på 288 mill. kroner fra 2006 til 2009, eller en nedgang
på 0,5 pst. Hoveddelen av denne reduksjonen skyldes at RISK-regelverket
er falt bort. Altinn medfører også lavere administrativ tidsforbruk
for næringslivet.
Utfordringen er at størsteparten av administrative byrder for
næringslivet knytter seg til regelverk og rapporteringskrav under
Finansdepartementets område. Av de 54 mrd. kronene i administrative
kostnader som tynger næringslivet ligger 39 mrd. kroner under Finansdepartementet,
eller 72 pst. Dette knytter til direkte og indirekte skatt, samt
statistikk og en egen rapport for etterlevelse av finansmarkedsregelverket.
Tabell 3.1 i Rambølls rapport publisert under NHD i 2010 viser
fordelingen i administrative byrder for næringslivet fordelt per
departement:
Tabell 3.1 Kostnader per departement 2006–2009
(tall oppgitt i tusen kroner)
Departement | Omstillingskostnader | 2006 Administrative kostnader | 2009 Administrative kostnader | Utvikling i kroner | Utvikling i % |
AID | – | 2 821 269 | 2 848 361 | 27 092 | 1,0 % |
FIN | 245 900 | 39 153 995 | 38 943 646 | -210 349 | -0,5 % |
FKD | – | 524 962 | 520 439 | -4 523 | -0,9 % |
HOD | – | 2 884 684 | 2 878 423 | -6 261 | -0,2 % |
JD | – | 2 214 156 | 2 218 513 | 4 357 | 0,2 % |
LMD | – | 583 301 | 580 656 | -2 644 | -0,5 % |
MD | 36 500 | 41 662 | 54 278 | 12 616 | 30,3 % |
NHD | – | 1 740 191 | 1 659 863 | -80 328 | 4,6 % |
OED | – | 2 045 984 | 2 039 246 | -6 738 | -0,3 % |
BLD | – | 371 537 | 371 562 | 25 | 0,0 % |
KKD | – | 31 136 | 31 091 | -45 | -0,1 % |
KRD | – | 1 092 717 | 1 077 276 | -15 441 | -1,4 % |
FAD | – | 115 242 | 108 645 | -6 597 | -5,7 % |
SD | 3 218 | 733 402 | 734 471 | 1 069 | 0,1 % |
Total | 285 618 | 54 354 238 | 54 066 470 | -287 767 | -0,5 % |
I kjølvannet av den første gjennomgangen utarbeidet Nærings-
og handelsdepartementet en handlingsplan, Tid til nyskaping og produksjon
(2008). Denne rapporten inneholdt lite av forenkling innenfor Finansdepartementets
område sett i forhold til de store administrative kostnadene for
næringslivet knyttet til dette området.
Under statsråd Trond Giske har Nærings- og handelsdepartementet
på nytt forsøkt å rette oppmerksomhet på forenkling, med et ambisiøst
mål om forenkling tilsvarer netto reduksjon i administrative byrder
på 10 mrd. kroner innen 2015. «Netto» betyr i denne sammenheng at
dersom et forenklingstiltak medfører økte kostnader, er det netto
besparelse som skal regnes med.
Nærings- og handelsdepartementet har også opprettet en side,
www.enklereregler.no, der både folk og næringslivet kan komme med
innspill. Næringsministeren har imidlertid svært få tiltak å komme med
selv, foruten lempingen i revisjonsplikten som allerede er gjennomført
etter press fra en samlet opposisjon.
Rambøll-rapporten fra 2010, utarbeidet for NHD, «Utvikling i
næringslivets administrative kostnader», viser følgende fordeling
under Finansdepartementets område:
Tabell 10.2 Kostnader per regelverksområde
FIN 2006–2009 (tall oppgitt i tusen kroner)
Regelverksområde | Omstillingskostnader | 2006 Administrative kostnader | 2009 Administrative kostnader | Endring i tusen kroner | Utvikling |
Bank og skadeforsikring | – | 320 509 | 326 297 | 5 789 | 1,8 % |
Direkte skatt | – | 3 553 933 | 3 128 646 | -425 287 | -12,0 % |
Indirekte skatt | – | 673 714 | 673 704 | -10 | 0,0 % |
Mva | – | 223 800 | 223 800 | 0 | 0,0 % |
Pensjon og livsforsikring | – | 165 848 | 187 280 | 21 432 | 12,9 % |
Regnskap og bokføring | – | 33 531 123 | 33 531 123 | 0 | 0,0 % |
Rådgiving | – | 279 266 | 431 634 | 152 368 | 54,6 % |
Statistikk | – | 69 544 | 58 151 | -11 393 | -16,4 % |
Særavgiftsregelverket | – | 50 368 | 50 368 | 0 | 0,0 % |
Verdipapir | 245 900 | 285 891 | 332 644 | 46 753 | 16,4 % |
Total | 245 900 | 39 153 995 | 38 943 646 | -210 349 | -0,5 % |
Selskapslovgivningen ligger under Justis- og politidepartementet
og utgjør administrative byrder på 1 230 mill. kroner i 2009, en
nedgang på 0,5 pst. fra 2006.
De absolutt største administrative kostnadene knytter seg til
regnskap, bokføring og skatt. Gjennomgangen fra 2006 viste at 98,7
pst. av kostnadene er knyttet til administrative krav som er av
nasjonal opprinnelse. Kun en minimal andel kan henføres til EU-regulering
m.m.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at de store ressursene
som går med til skatterapportering taler for et enklere skattesystem.
Lignings-ABC 2011/2012 er på over 1 400 sider, og det sier seg selv
at korrekt etterlevelse er krevende for næringsliv og folk flest.
Forslagsstillerne går i dette forslaget ikke inn på forenklingsforslag
som anses å ha provenyvirkning av betydning, men vurderer snarere
forenklinger i eksisterende regelverk som også regjeringspartiene
burde kunne betrakte som fornuftige skritt mot et enklere system.
Statistikkområdet er beheftet med langt lavere rapporteringskostnader
enn direkte og indirekte skatt. Likevel trekkes det ofte frem av
næringslivet som belastende rapporteringskrav til det offentlige.
Mange undersøkelser er ikke relevante for en rekke virksomheter.
Rambøll-rapporten utarbeidet for NHD (2008) avdekket at FoU-undersøkelsen
ble sendt til en rekke bedrifter som ikke har FoU-virksomhet. Mange
skjemaer inneholder dessuten en rekke spørsmål som ikke vedrører
virksomheten. Her kunne innrapporteringsskjemaene vært tilrettelagt for
statistikkrapportering, slik at bedriftene ikke hver gang må gå
igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.
I praksis har alle bedrifter med ansatte kommunikasjon med Nav.
Rapportering fra bedriftenes side vil være langt mindre ressurskrevende
med mulighet for elektronisk kommunikasjon med Nav, og bedriftene
vil derved kunne spare ressurser. All utfylling og innsendelse av
skjemaer i tilknytning til oppfølging av sykefravær og refusjon
bør kunne foregå elektronisk. Dette bør være en del av EDAG-prosjektet (Elektronisk
dialog med arbeidsgivere).
Det mest kostnadskrevende informasjonskravet er plikten til å
rapportere om utenrikshandel. En lemping av byrden kunne vært å
erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via
IDUN med årlig statistikkrapportering.
Noen krav er også tyngende fordi de sammenfaller med travle perioder
i bedrifters hverdag, som årsoppgjør. Eksempel på dette er rapportering
av lønnsstatistikk som er lagt til begynnelsen av januar. Et enkelt
grep ville være å flytte denne til slutten av januar. Videre kunne
mange opplysninger som bedriftene plikter å rapportere i særskilte
skjema vært hentet direkte fra næringsoppgaven.
Forslagsstillerne mener det er på tide å legge litt press på
myndighetene og innføre plikt til å gjenbruke registrerte opplysninger,
slik at næringslivet ikke må rapportere de samme opplysningene flere
ganger.
En rekke opplysninger om bedrifter er registreringspliktige.
Det gjelder for eksempel Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og
Regnskapsregisteret. Det er bedriftene selv som er pålagt å sende
inn og oppdatere disse opplysningene. Når en bedrift identifiserer
seg med organisasjonsnummer overfor en offentlig myndighet, bør
myndighetene (herunder de lokale) ikke ha adgang til å etterspørre
opplysninger som allerede er innsendt og registrert.
Man bør således fjerne alle hjemler for offentlige myndigheter
til å be bedriftene om opplysninger som allerede er offentlig registrert,
så lenge bedriften oppgir organisasjonsnummer. Det bør videre lages
systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk
ved at opplysningene hentes fra næringsoppgaven.
Altinn er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog
med bedriftene. Altinn gir bedriftene mulighet til å oppfylle en
rekke oppgaveplikter elektronisk. Altinn har forenklet innrapporteringsarbeidet
de siste årene, men løsningen har fortsatt et stort forbedringspotensial.
Altinn er ikke alltid like brukervennlig, og i forkant av innrapporteringsfrister oppstår
kapasitetsproblemer, slik at brukere ikke kommer inn på nettstedet.
Det burde også være mer fleksible rutiner for å logge seg på Altinn,
slik at daglig leder eller styreleder ikke nødvendigvis må signere.
Altinn burde videreutvikles til å omfatte en sikker toveiskommunikasjon
med næringslivet på ett samlet sted, «Altut».
Rapporteringen i lønns- og trekkoppgaven inneholder mange koder.
Her bør det tas en gjennomgang med sikte på å redusere antallet
koder.
Finansdepartementet iverksatte et lønnsprosjekt, som dersom det
ble gjennomført ville gjort det mulig å endre lønnsrapporteringen
slik at skatteetaten selv kunne generere lønns- og trekkoppgaver.
Dette vil kunne frita arbeidsgivere fullt og helt for innberetning
av lønns- og trekkoppgaver, men eventuelt kreve en kontroll av at
skatteetatens rapporter er riktige. Årsoppgaven for arbeidsgiveravgift
og terminoppgavene ville også bli overflødige. Skjemaet «Kontrolloppstilling
over registrerte og innberettede beløp» kunne heller sendes skattemyndighetene
på oppfordring.
Prosjektet lå imidlertid i bero en stund, men er nå i gang igjen
som et forprosjekt for utforming av en ny felles kommunikasjonsordning
for arbeidsgiveres rapportering – EDAG. Det er skatteetaten, arbeids- og
velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene
som har gått sammen om dette tiltaket, som er omtalt i Prop. 1 S
(2010–2011). Ordningen ventes å gi gevinster i form av redusert
oppgavebyrde for arbeidsgivere ved at flere rapporteringsordninger
blir samordnet og standardisert. Næringsminister Trond Giske opplyser
i svar på spørsmål i Dokument 15:763 at det er anslått en årlig besparelse
for arbeidsgivere på om lag 500 mill. kroner, og at besparelsen
vil være avhengig av den endelige utformingen av løsningen, og derfor
kan bli større enn først antatt.
Næringsoppgaven oppleves som krevende å fylle ut av mange bedrifter,
og det kan argumenteres for at årsregnskapet isteden kunne legges
ved selvangivelsen. Både rapportering for statistikkformål og andre skattemessige
vurderingsregler med hensyn til regnskapet krever imidlertid utfylling
av oppgaven. En bedre samkjøring av skattemessige og regnskapsmessige
vurderings- og periodiseringsregler ville imidlertid kunne lette
byrden. Dette ville også skape mindre behov for skjemaet for spesifikasjon
av forskjeller.
Næringsoppgavens side 4 for fordeling av personinntekt på næringer
er i mange tilfeller komplisert. NARF tar til orde for at man isteden
kan levere en oppgave per næring istedenfor at regnskaper fra forskjellige
næringer må slås sammen til én, for så å splitte virksomhetsinntektene
per næring. Formålet er å beregne personinntekt per næring. Alternativt kan
reglene om personinntekt endres, slik at man ser de ulike næringene
under ett.
Fortollingssystemet tilordnes en betydelig del av regelverket
og skjemabyrden for næringsdrivende. En betydelig forenkling kunne
bestå i at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver
inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.
På skatteområdet er det en rekke regler som er vanskelige å forholde
seg til for næringslivet. I 2008-rapporten om kartlegging av næringslivets
administrative kostnader antok NARF at de mest fordyrende områdene
trolig knyttet seg til fradragsrett for representasjonskostnader,
fradragsrett for kontingenter, skattefrihet for renter på tilgodehavende,
ikke fradragsrett for renter på restskatt, beregningen av inntektstillegg
for privat kjøring av næringsbil og periodiseringsforskjeller mellom
regnskapsmessig og skattemessig behandling.
Skatteloven §§ 6-18 til 6-20 inneholder kompliserte regler knyttet
til begrensning i fradragsrett for kontingenter. Dette er arbeidskrevende
å følge opp. En forenkling er å innføre fullt fradrag for kontingenter,
eventuelt at det innføres en samlet beløpsgrense. Provenyet av et
fullt fradrag er forespurt Finansdepartementet i spørsmål 54 fra
finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon til statsbudsjettet
for 2010, og Finansdepartementet opplyser at de ikke har tallgrunnlag
for å beregne dette.
Direkte fradrag for FoU fører til at de næringsdrivende slipper
å ta stilling til om det foreligger aktiveringsplikt. Forslaget
innebærer en forenkling og en gunstigere skattemessig behandling
av FoU-kostnader. Forslaget innebærer at man får skatteregler på dette
området som er mer konkurransedyktige i forhold til Norges naboland.
Spesifikasjon av skatte- og regnskapsmessige forskjeller er arbeidskrevende,
og reglene burde gjennomgås med tanke på forenkling.
Ifølge skatteloven § 6-21 er representasjonskostnader ikke fradragsberettigede,
men det er gitt omfattende unntak dersom visse betingelser er oppfylt, som
maksimalbeløp per person og at det ikke kan nytes vin eller brennevin
til maten. Dersom én av betingelsene brytes, som at én bestiller
vin til maten, blir bespisningen i sin helhet avskåret fra skattefradrag. Mange
av disse forutsetningene er utidsmessige og kompliserer etterfølgelsen
av regelverket.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at representasjon bør
være fradragsberettiget opp til et visst beløp, og at betingelsene
for fradragsberettigelse forenkles betydelig.
Når ethvert morselskap alltid er pålagt revisjon, betyr dette
for det første at forenklingsgevinsten blir lavere enn ellers fordi
de må revideres og for det andre at det i realiteten langt på vei
må gjennomføres revisjonshandlinger også i datterselskaper som ellers er
unntatt revisjonsplikt.
Ifølge Prop. 51 L (2010–2011) er det nesten 17 000 morselskap
blant de 136 100 aksjeselskapene som ellers oppfyller vilkårene
for å kunne fravelge revisor. Ved å gjennomføre forslagsstillernes
forslag vil for det første disse 17 000 selskapene kunne fravelge
revisjon.
Disse 17 000 selskapene har per definisjon minst 17 000 datterselskaper,
som etter gjeldende regler altså langt på vei må revideres til tross
for fravalgsretten. Revisjonshandlingene kan for manges vedkommende
bli såpass omfattende at det er lite å spare på ikke å velge full
revisjon, og for disse har reglene om fravalg ingen reell virkning.
Små konsernselskaper bør derfor vurderes samlet når det gjelder
revisjonsplikt, slik at det ikke blir åpnet for tilpasning ved å
dele opp omsetningen mv. på ulike selskaper.
Regjeringens forslag til redusert revisjonsplikt fritar fra 2011
aksjeselskaper som oppfyller følgende kumulative krav fra revisjonsplikt:
1) Årlige driftsinntekter mindre enn 5 mill. kroner, 2) Balansesum mindre
enn 20 mill. kroner, og 3) Gjennomsnittlig antall ansatte som ikke
overstiger ti årsverk.
Ansvarlige selskap med mer enn fem ansatte er derimot fortsatt
pliktig til å velge revisor. Forslagsstillerne er av den oppfatning
at revisjonsplikten også bør gjøres valgfri for ansvarlige selskap
med flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. kroner i omsetning.
Ved stiftelsen av nye aksjeselskaper bør det være opp til stifterne
om selskapet skal ha revisor. Styret har ansvar for at selskapets
regnskap er under «betryggende kontroll», jf. aksjeloven § 6-12,
men for det første nødvendiggjør ikke det at regnskapene revideres,
og for det andre kan personer som vil ha revisjon, la være å la
seg velge til styremedlem.
At stifterne velger bort revisjon, behøver ikke bety noe for
de mulighetene loven gir for å innføre revisjon senere, f.eks. for
styret eller generalforsamlingen.
De senere årene er det oftest stiftet 11–14 000 nye aksjeselskaper
årlig. Fravalgsandelen blant de nye selskapene er høy, selv relativt
tidlig etter at ordningen ble innført. Det er derfor grunn til å
tro at man gjennom dette vil oppnå at flere tusen styrevedtak hvert
år blir overflødige. Forslaget ble også fremsatt av et enstemmig
lovutvalg i NOU 2008:12.
Revisors særattestasjoner ble behandlet av revisjonspliktutvalget
(NOU 2008:12 punkt 3.4), men da kun i forbindelse med opphør av
pliktig revisjon. Ved behandlingen av lovforslaget som fulgte opp
utredningen, ba en enstemmig finanskomité regjeringen om å foreta
«ein gjennomgang av særattestasjonskrava, for å vurdere om kontrollgevinsten
overstiger kostnadene for næringslivet».
Hensikten med årsberetningen er å gi tilleggsopplysninger og
forklaringer til regnskapet på et overordnet nivå. For småbedrifter
er det snakk om opplysninger som enten er irrelevante eller stort
sett har liten interesse for regnskapsbrukere. For mange bedrifter
går arbeidet med årsberetningen nesten utelukkende ut på å finne
formuleringer som oppfyller lovens krav, slik at revisor kan godkjenne
dem. Som sådanne har opplysningene som regel liten verdi for de
minste selskapene.
Oppheving av kravet vil også føre til at revisjon, for de selskapene
som har revisor, blir billigere.
EUs regnskapsdirektiv krever ikke at småbedrifter må utarbeide
årsberetning.
Oppheving av kravet vil merkes av alle småbedrifter, som vil
slippe å utarbeide, eventuelt å få det revidert, hvert år. Antall
bedrifter som slipper kravet er avhengig av hvor grensen settes.
Reglene i tilknytning til bokføring inneholder en rekke krav
som er tyngende, men ikke nødvendigvis optimalt utformet eller innrettet.
Regelverket inneholder også uklarheter. Bokføringsstandardstyret
i Norsk Regnskapsstiftelse utarbeidet i 2008 tre delrapporter, der
del 2 særlig tok for seg forenklinger og forslag til endringer innen
bokføringsloven og bokføringsforskriften, heretter kalt «delrapport
II».
Slik bokføringsloven § 5 nå lyder er det et krav at spesifikasjon
skal utarbeides løpende. Dette bør endres slik at spesifikasjon
kan utarbeides på forespørsel (delrapport II, Kap. 7). Et produksjonskrav
slik det er i dag, er unødig kostnadskrevende i forhold til nytteverdien,
først og fremst grunnet merarbeid ved produksjon av spesifikasjonene,
og at de utarbeidede spesifikasjonene krever uforholdsmessig stor
lagringskapasitet.
Bokføringsstandardstyret anbefaler at krav til elimineringer
ved utarbeidelse av konsernregnskap bør presiseres (delrapport II,
Kap. 8). Man bør tillate at kontobok sløyfes dersom det blir benyttet
annet betryggende system for registrering av mellomværende mellom
fordringshavere og skyldnere i kunde- og leverandørspesifikasjonen
(delrapport II, Kap. 9).
Videre bør det tillates som alternativ til å utarbeide kundespesifikasjon
at spesifisering av kontantsalg gjøres ved å fremlegge kopier av
salgsdokumentasjonen per kunde (Bokføringsstandardstyrets anbefaling (delrapport
II, Kap. 10)). Bokføringsforskriften må også spesifisere begrepet
«andre relevante behandlingskoder» (delrapport II, Kap. 13).
Man bør avklare om prosjektregnskap må utarbeides, eller kun
kan utarbeides på forespørsel (delrapport II, Kap. 14). Videre bør
det avklares hva som skal dokumenteres av sporbarhet i regnskapssystemet
(delrapport II, Kap. 15).
Det anbefales at man lar bokføringsforskriften åpne for bokføring
i lokal valuta selv om denne ikke er i samsvar med filialens funksjonelle
valuta (delrapport II, Kap. 17).
Gjeldende bestemmelse om dokumentasjon av balansen er uklar med
hensyn til om årsregnskapet skal dokumentere skattemessige verdier
i tillegg til de regnskapsmessige. Dette bør avklares slik at alle slike
balansemessige verdier dokumenteres (delrapport II, Kap. 20).
Det anbefales å klargjøre bokføringsforskriften slik at det fremgår
at bokføringspliktige fritt kan velge oppbevaringsmedium (delrapport
II, Kap. 25).
Forslagsstillerne velger å ikke fremme alle disse detaljerte
forslagene direkte, men be om at forslagene gjennomgås med sikte
på forenkling gjennom regelforbedringer.
Aksjonærregisteret har til formål å holde oversikt over aksjonærene
i norske aksjeselskap 31. desember hvert år. I tillegg skal det
gi aksjonærene oppgave over formue, inntekt og skjermingsfradrag
etter skattesystemet. NARF har tatt til orde for hendelsesbetinget
innrapportering av aksjonæropplysninger, slik at innrapporteringen
skjer når det skjer endringer i aksjekapitalen, aksjonærmassen m.m.
En slik rapportering vil være effektiv da den innebærer å melde
inn informasjonen samtidig som den også må registreres av selskapet
selv. Eventuelt kan også aksjonærregisteret erstatte aksjeeierboken
slik at man oppnår ytterligere forenklingseffekt.
Innholdet i åpningsbalansen fremgår allerede av stiftelsesdokument
med vedlegg. Åpningsbalansen fremstår derfor som overflødig og det
er dobbeltarbeid å utarbeide den. For stiftelse ved kontantinnskudd
bekrefter revisor/bank dessuten at aksjeinnskuddet er innbetalt.
Det blir dessuten dobbeltbekreftelse når det er nødvendig med revisorerklæring
også for åpningsbalansen.
De senere årene er det oftest stiftet 11 000–14 000 nye aksjeselskaper
årlig. Fjerning av kravet til åpningsbalanse vil derfor gjelde mange
stiftere, som antagelig allerede har tilstrekkelig arbeid og kostnader
i oppstartsfasen.
Det finnes rundt 220 000 aksjeselskaper, som alle hvert år må
holde ordinær generalforsamling. I tillegg holdes det hvert år ekstraordinær
generalforsamling i mange selskaper.
Antagelig har flere titusener av aksjeselskaper bare én eier.
Nær halvparten av selskapene har bare ett styremedlem. Hovedsaken
for ordinær generalforsamling er normalt å sørge for eiernes godkjennelse av
årsregnskapet og årsberetningen. Enklere regler for aksjeeierbeslutninger
vil for det første gjøre det lettere å treffe aksjeeiervedtak uten
ekstern bistand, all den tid man i slike selskaper kan se helt bort
fra 10–15 paragrafer i aksjeloven. Dessuten vil omfanget av papirarbeidet
bli betydelig redusert. Også for datterselskaper i konsernforhold
vil en slik forenkling bety redusert papirarbeid.
Hovedregelen i aksjeloven bør derfor være at eierne treffer
vedtak skriftlig, uten at det er nødvendig å holde noe møte som
det må innkalles til. Adgangen til dette i dag, aksjeloven § 5-10,
er for tungvinn til at den kan brukes i praksis. Allerede i dag gjør
mange selskaper unntak fra reglene i loven om generalforsamlinger,
men denne enklere fremgangsmåten bør være uttrykkelig regulert i
loven slik at selskapene og eierne kan være sikre på at slike vedtak
er gyldige.
Ved eierskifte skal den nye eieren melde ervervet til selskapet,
som skal føre eieren inn i aksjeboken. Ved ligningen skal selskapet
sende inn aksjonæroppgaven og aksjeeierne skal kontrollere/sende
inn opplysninger om aksjer som er realisert i inntektsåret eller
som eies ved utgangen av inntektsåret.
I noen grad innebærer aksjeloven og ligningsloven dobbeltrapportering,
selv om f.eks. aksjeeiere gir informasjon til skattemyndighetene
som er selskapet uvedkommende. Man bør derfor vurdere om det er mulig
å samordne de to registrene, i alle fall for selskaper som ønsker
det.
De 220 000 aksjeselskapene er forpliktet til å føre aksjeeierbok
og til å sende inn Aksjonærregisteroppgaven. Selv om det i mange
selskaper ikke finner sted eierskifter, vil det være forenklingsgevinst
allerede ved at styrene ikke trenger å føre egen aksjeeierbok.
Aksjeselskapsformen er den mest brukte foretaksformen i Norge.
Aksjelovens regler er derfor av stor betydning for næringsdrivende
i Norge, og det er viktig å påse at reglene sikrer gode rammevilkår
for dem som har interesser knyttet til denne foretaksformen. Hovedtyngden
av aksjeselskapene er små og mellomstore bedrifter. Man må derfor
se til disse selskapenes behov og sørge for at reglene i aksjeloven er
godt tilpasset disse selskapene. Selv om aksjeloven skal ivareta
og balansere flere og til dels motstridende interesser, bør man
sikre at reglene ikke legger unødvendige byrder på selskapene.
Justis- og politidepartementet bestilte derfor en utredning av
advokat Gudmund Knudsen. Dette arbeidet gikk under betegnelsen Knudsen-utvalget. Rapporten
var ferdig i januar 2011. Et viktig siktemål med utredningen var
å vurdere endringer av aksjeloven med sikte på forenklinger og med
sikte på at reglene skal være godt tilpasset behovene for de små
og mellomstore selskapene. Utredningen inneholder mange konstruktive
og forbedrende forslag, og det er viktig at det holdes trykk på
arbeidet med gjennomføring.
Det er også en del ressursbesparende forenklinger som kan gjøres
innen rapportering. Det kan innføres hendelsesbasert rapportering
for aksjonærregisteroppgaven, slik at man ikke behøver å rapportere
om det ikke har vært hendelser. Elektronisk valg av ansattes styrerepresentanter
er et ytterligere forenklingstiltak. Det kan også lempes på krav
til åpningsbalanse ved stiftelse og ved omdanning fra aksjeselskap
og allmennaksjeselskap og revisorerklæring på denne.
Problemet med dagens system er at søker risikerer å miste retten
til å bruke det ønskede merket som både varemerke, foretaksnavn
og domenenavn. Dette er fordi useriøse aktører har gjort det til
en virksomhet å typisk snappe opp nye foretaksnavn og varemerker
for så å registrere dem som domenenavn, for deretter å forsøke å
selge domenenavnet til den som i utgangspunktet ønsket å bruke det.
Selv om det finnes klageordninger, er dette et misbruk som enkelt kunne
vært unngått ved innføring av forslagsstillernes forslag.
Formålet med loven er å redusere de negative konsekvensene for
ansatte og lokalsamfunn, herunder å vurdere tiltak for videre drift,
når det er snakk om å legge ned bedrifter med flere enn 30 ansatte.
Da loven ble forberedt, antok departementet at det ville ta fra
ett til tre dagsverk å utforme melding om nedleggelse. I tillegg
ble det antatt at fylkeskommunene ville bruke to dagsverk på saksbehandlingen. Den
samfunnsmessige nytten ble antatt å primært være større åpenhet
ved omstillingsprosesser.
Etter det forslagsstillerne kjenner til, er virkningene av loven
ikke evaluert. Heller ikke er forslagsstillerne kjent med at målet
med loven er nådd.
I 2008 ble konkurranseloven § 18 (2) e) endret slik at kravet
om at meldingen til konkurransemyndighetene skal inneholde navnet
på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i markedene for
de involverte foretakene, ikke lenger er begrenset til markeder
hvor markedsandelen er over 20 pst. som følge av en fusjon. Utvidelsen
øker kravet til rapportering og bør reverseres.