I 1978 ble det innført en midlertidig avgift på salg av motorer
for fritidsbåter fra og med 9 hk og oppover. Den gang var avgiften
på båtmotorer 30 kroner pluss merverdiavgift per hk (fra første
hk). Avgiften på båtmotorer ble introdusert for å dempe salget av båtmotorer
og for å redusere utslippene fra motorene. Det kan nevnes at det
i 1978 ble solgt ca. 36 000 utenbordsmotorer i Norge, og at det
i 2011 ble solgt ca. 15 800 utenbordsmotorer med et snitt på 40
hk per motor. I tillegg ble det solgt ca. 950 innenbordsmotorer/hekkaggregat.
Den miljøgevinsten man håpet på i 1978 har endret seg til det
motsatte, da nye motorer forurenser betydelig mindre enn eldre motorer.
Dagens avgift gjør at flere beholder de gamle motorene lenger enn
normalt, noe som fører til økt forurensning, og mer støy fra de
gamle motorene. Man kan derfor si at de opprinnelige årsakene til
innføring av avgiften ikke eksisterer per i dag, og at avgiften
på båtmotorer i dag virker mot sin opprinnelige hensikt.
Avgiften på båtmotorer er blitt justert flere ganger, sågar er
den blitt doblet ved en anledning. De senere årene er den økt kun
med konsumprisindeksen. Likevel er avgiften per hk i dag på kroner
155,50 pluss merverdiavgift. Avgiften på båtmotorer er en ren fiskal
avgift som ikke kommer båtbrukerne til gode på noen måte.
Avgiften på båtmotorer har flere andre negative følger. Det nevnes
noen her:
1. Avgiften er et miljøproblem fordi
mange utsetter kjøp av ny miljøriktig motor pga. avgiften. De nye
båtmotorene er mer miljøvennlige på to måter:
a) De har betydelig lavere utslipp
av avgasser og forurenser dermed betydelig mindre enn eldre motorer.
b) De har betydelig lavere støynivå, noe som fører til redusert
støy på sjøen.
2. Avgiften fører til lavere sikkerhet fordi mange utsetter
kjøp av ny motor pga. avgiften. Dette kan illustreres på flere måter:
a) Gamle motorer blir utslitte. Det
fører til større mulighet for motorhavari, noe som igjen øker muligheten
for kostbare redningsaksjoner.
b) Båter blir kjøpt med for lav motoreffekt pga. den fordyrende
avgiften. Dette kan føre til lavere sikkerhet fordi manøvreringsegenskapene
blir dårlige med for lav motorkraft. I motsetning til biler blir
nemlig manøvreringsegenskapene for båter dårlige dersom motorkraften
blir for liten.
3. Avgiften fører også til at brukte bilmotorer bygges om
til båtmotorer, noe som også medfører miljø- og sikkerhetsmessige
konsekvenser da disse motorene forurenser mer, og de vil ikke være
så driftssikre som nye motorer.
4. Avgiften fører til smugling av båtmotorer fordi avgiften
er en særnorsk avgift.
5. Avgiften fordyrer innkjøp av båtmotorer til undervisning.
Dette gjelder også motorer som monteres i klasserom og aldri blir
brukt i båter.
Båtmotorer har betydelig større belastning enn en tilsvarende
motor i en bil. Dette fører til at behovet for utskiftning av båtmotoren
er større. Det er derfor vanlig at en skifter motor i en båt flere
ganger i løpet av båtens levetid, noe som ikke er vanlig for tilsvarende
motor i en bil. Dette gjør at en bilmotor avgiftsbelegges ved første
gangs innførsel, mens en båtmotor avgiftsbelegges hver gang motoren
skiftes. Forslagsstillerne viser også til at mens en bil påfører samfunnet
kostnader for veibygging, påføres ikke samfunnet kostnader til bygging
av infrastruktur for båt. Forslagsstillerne viser også til at drivstoff
er avgiftsbelagt. Bensin brukt til fremdrift av båt avgiftsbelegges
med veibruksavgift, mens diesel har en noe redusert avgift.