Landbruket er viktig som leverandør av mat- og planteproduksjon,
men også fordi det gir vakkert kulturlandskap og gode bomiljø i
hele Norge. Norsk landbruk kjennetegnes av en miljømessig bærekraftig
produksjon og trygg mat. Undersøkelser viser at norske forbrukere
har høy tillit til norskproduserte matvarer. Samtidig vil den raske
befolkningsveksten ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) trolig fortsette,
og Norge vil ha passert 6 millioner innbyggere innen 2030, noe som
gir behov for økt matproduksjon i årene som kommer.
Forslagsstillerne vil samtidig vise til at landbruket har møtt,
og vil møte, en rekke store utfordringer i tiårene som kommer. I
2012 var det ifølge Statens landbruksforvaltning (SLF) 43 917 foretak
som søkte om produksjonstilskudd. Det er 853 færre enn i 2011,
og tilsvarer en nedgang på 1,9 pst. Tallene for 2012 er foreløpige,
men antall foretak som mottar tilskudd har sunket hvert år i perioden
fra 2006 til 2012. Den prosentvise nedgangen er størst i Troms,
Finnmark og Møre og Romsdal. Samtidig har gjennomsnittsalderen blant
gårdbrukere økt fra 48 til 50 år i perioden 1999–2009. Reduksjonen
i gruppen av gårdbrukere under 40 år har vært relativt større enn for
andre aldersgrupper. Det er også stor variasjon på jordbruksbedriftene
i Norge. De fleste bønder henter i dag mellom 10 og 49 pst. av bruttoinntekten
sin fra gården. Med dette bakteppet kan samdriftsformen derfor spille
en viktig rolle for å opprettholde produksjonen i årene som kommer.
I 2011 var det 10 540 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når
samdrifter regnes som ett foretak. Antall eiendommer med aktiv melkekvote
var 14 691. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med
melkeproduksjon på 53 pst. i perioden 1999–2011. Gjennomsnittlig
antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til vel 22 melkekyr
i 2011. Gjennomsnittlig kvotestørrelse har økt fra 75 851 til 148 864
liter.
Kumelkproduksjonen er på vel 1 500 million liter per år. På grunn
av fall i melkekonsumet ble produksjonen av melk redusert med 18
pst. fra 1990 til 2002, ved oppkjøp av produksjonskvoter. Senere
har produksjonen vært stabil.
For å få beregnet samdriftskvote må hver enkelt landbrukseiendom
som skal inngå i samdriften
Vilkårene må være oppfylt til enhver tid, også etter at SLF har
godkjent samdriften.
Samdriftsforetaket får beregnet kvote ved at alle grunnkvotene
fra landbrukseiendommene som inngår i samdriften, slås sammen. Dette
innebærer at hele kvoten på den enkelte landbrukseiendom må inngå
i samdriften. Samdriftskvoten kan maksimalt utgjøre summen av fem
og minimum to enkeltkvoter, og kan ikke overstige 750 000 liter
melk. Samdriftsdeltakerne kan verken leie ut eller inn grunnkvote.
De fleste samdriftene har to medlemmer, og holder til i Rogaland
der det i 2011 er 288 samdrifter. Fylket med færrest samdrifter
er Aust-Agder, der det er 7 samdrifter i 2011.
I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen
til Bords ble det fra regjeringens side lagt til grunn at
«Landbruksnæringen består av selvstendig næringsdrivende, som
har ansvar for å tilpasse seg til de inntektsmuligheter som ligger
i markedet og i rammebetingelser for øvrig.»
Samtidig ble det vist til at
«Inntekt i jordbruket bestemmes av rammebetingelsene som politikken
gir og en rekke forhold som ligger utenfor landbrukspolitikkens
virkeområde, som teknologisk utvikling, kostnadsutvikling, arbeidsmarked,
klima, etc.»
Forslagsstillerne vil vise til at for samdrifter ble de såkalte
rammebetingelsene som politikken gir, omtalt særskilt i stortingsmeldingen,
og det ble fra regjeringens side fremhevet at
«Et hovedprinsipp både for kvoteregelverk og annet regelverk
må være likebehandling av like store bruk uavhengig av organisasjonsform.
Departementet vil derfor arbeide videre med sikte på felles/likt kvotetak
for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket,
som avvikling av særskilt antalls- og avstandsbegrensning for samdrifter.»
Forslagsstillerne viser til at regjeringen har basert gjennomgang
av kvoteregelverket på at dagens samdriftsregelverk videreføres,
også for samdrifter under 400 000 liter. De særskilte antalls- og
avstandsbegrensningene for samdrifter består, og samdriftene kan
verken leie ut eller inn grunnkvote. I tillegg innebærer det særskilte
kvotetaket på 750 000 liter at selv samdrifter med bare to deltakere
får mindre kvote enn om de to hadde drevet hver for seg. Forslagsstillerne
mener på denne bakgrunn det bør tas grep for å få fjernet særskilte
begrensninger som i realiteten diskriminerer samdriftsformen. Forslagsstillerne
vil særlig fremheve leieforbudet som en særregulering det ligger
til rette for å fjerne raskt. Forslagsstillerne viser til at en
samdrift består av ellers selvstendige bruk, og at samdriftsformen
er den utveien mange bønder – også på mindre bruk – ser for å kunne
fortsette sin drift.
Antallet samdrifter har ifølge tall fra SLF gått ned fra 2 068
til 1 510, fra 2008 til 2011. De 1 510 samdriftene inkluderer 4 130
landbrukseiendommer med kvote, og om lag 465 mill. liter melk. Dette
understreker etter forslagsstillernes mening samdriftenes betydning
for norsk melkeproduksjon og norsk landbrukspolitikk. Forslagsstillerne
mener derfor også at samdriftene vil ha en sentral posisjon i norsk
landbrukspolitikk i fremtiden. Samdrifter er det beste alternativet
for å lykkes med en levedyktig landbruksproduksjon for mange bruk.
Forslagsstillerne mener det er viktig for norsk landbruk at landbrukspolitikken
retter oppmerksomheten på bøndenes inntekts- og investeringsmuligheter,
og at organisasjonsformer som bøndene selv ønsker og velger, får
en sentral plass i landbrukspolitikken fremover.