Forslagsstillerne har de siste årene sett en bekymringsfull utvikling
når det gjelder utfordringer i tilknytning til ulovlig innvandring
og smugling. Flere oppslag i media og utspill fra tollmyndighetene
selv tegner et bilde av stadig mer profesjonelle smuglerligaer,
i hovedsak med bakgrunn fra Øst-Europa. I tillegg er det nødvendig
med en styrket satsing for å stoppe ulovlige immigranter allerede
på grensene. Disse to problemområdene er naturlige å se i sammenheng,
og forutsetter begge en styrking av den operative tolltjenesten
og en bedre utnyttelse av rammene i Schengen-regelverket.
2012 var et rekordår for smugling med nærmere 36 000 beslag,
hvorav 2 960 narkotikabeslag. Smuglerne blir mer profesjonelle,
og tolletaten ved Svinesund stoppet tidligere i år en kolonne på
hele 11 spesialombygde smuglerbiler. Dette er en illustrasjon på at
profesjonaliseringen av smuglerligaene nå dessverre har kommet meget
langt. For å møte denne alarmerende utviklingen er tolletaten nødt
til å ha det mest moderne utstyret. Mye av smuglingen skjer ved å
skjule ulovlig gods i ellers legale varepartier i trailere. Den
eneste hensiktsmessige måten å avdekke disse smuglingsforsøkene
på, er ved hjelp av spesialbygde gjennomlysningsapparater. Det finnes
i dag et slikt apparat ved tollstasjonen på Svinesund, og denne
har vært et viktig verktøy i kriminalitetsbekjempelsen.
Dessverre begynner tolletatens nåværende apparater å bli gamle,
og bør derfor snart skiftes ut. Mer alvorlig er det at det per dags
dato ikke eksisterer slike gjennomlysningsapparater hverken på Sørlandet, Vestlandet,
eller i Midt- og Nord-Norge. Dette representerer, etter forslagsstillernes
oppfatning, en alvorlig sikkerhetsbrist ved Norges tollgrense, og
bør utbedres straks. Kostnaden ved ett gjennomlysningsapparat er
anslått til 16 mill. kroner, og det bør settes av midler til opprettelsen
av et landsdekkende nettverk av gjennomlysningsapparater allerede
i revidert statsbudsjett.
Tollregion Øst-Norge har innført kameraovervåkning med nummerskiltavlesning
ved flere grenseoverganger. Dette har blitt et viktig bidrag i bekjempelsen
av alvorlig smuglerkriminalitet. Dessverre er det bare tillatt å
lagre data fra disse kameraene i én time etter dagens regelverk,
og tolletaten har selv uttalt at dette ikke er tilstrekkelig. Forslagsstillerne
mener derfor at regjeringen så snart som mulig bør utarbeide et
kamerasystem på samtlige grenseoverganger, samtidig som lagringstiden
på overvåkningsdata økes til inntil én uke.
Tollvesenet skal i dag bistå politiet med grensekontrollen. De
har imidlertid ikke like vide hjemler som politiet i dette arbeidet,
noe som blant annet innebærer at de ikke har selvstendig kompetanse
til å bortvise utlendinger som ikke overholder innreisebetingelsene.
Modusbaserte stikkprøver benyttes også i altfor liten grad. Undersøkelser
viser at i 2009 ble bare 1 promille av alle utlendinger kontrollert
i stikkprøver i grensenære områder. Dette mener forslagsstillerne
er en altfor lav andel. Denne andelen må derfor økes vesentlig for
å kunne virke avskrekkende på potensielle ulovlige immigranter.
Etter vedtakelsen av Schengen-avtalen har Norge som utgangspunkt
begrenset sin mulighet til å utøve grensekontroll overfor personer
som kommer fra et annet Schengen-land. Det finnes allikevel en rekke unntaksmuligheter
i regelverket som forslagsstillerne mener i dag utnyttes i altfor
liten grad. Det vil i denne sammenheng vises til grenseforordningens
artikkel 21a:
«Medlemsstatenes kompetente myndigheters utøvelse av
politimyndighet i henhold til nasjonal lovgivning, i den utstrekning
utøvelsen av slik myndighet ikke har tilsvarende virkning som inn-
og utreisekontroll; dette skal også gjelde i grenseområdene. Første punktum innebærer at utøvelse av politimyndighet
spesielt ikke kan anses å tilsvare utøvelse av inn- og utreisekontroll
når polititiltakene:
ii. bygger på generelle politiopplysninger og –erfaringer med
hensyn til eventuelle trusler for offentlig sikkerhet og særlig tar sikte på å bekjempe grenseoverskridende
kriminalitet,
v. utføres som stikkontroll,»
(forslagsstillernes utheving)
Det er etter forslagsstillernes oppfatning fullt mulig å innføre
personkontroll også innenfor Schengen på alle grenseoverganger,
så lenge disse kontrollene utføres som stikkprøver etter artikkel
21a v, og/eller modusbasert kontroll etter 21a ii. Ved utstrakt,
modusbasert personkontroll vil det være mulig å forhindre en stor
andel av de illegale immigrantenes adgang til Norge uten å gå på
akkord med Schengen-regelverket. Dette gjøres allerede i noen grad
i dag etter gjeldende regelverk, men forslagsstillerne mener dagens
praksis er altfor defensiv, og ønsker både hyppigere og mer omfattende
kontroller.
Etter dagens regelverk er det også bare politiet som har myndighet
til å foreta bortvisning av utlending eller sette i gang tvangstiltak
etter utlendingslovens kapittel 12. Forslagsstillerne ønsker en
lovendring som gir tollpersonell begrenset politimyndighet. Tolletaten
må få en krystallklar hjemmel for å foreta modusbaserte stikkprøver
av personer også fra Schengen-land, og på denne måten bidra til
å motvirke ulovlig innvandring. Tollvesenet vil med begrenset politimyndighet
umiddelbart kunne utvise utlendinger som overtrer innreisebetingelsene,
uten at eksterne politiressurser må tilkalles. En selvstendig utvisningshjemmel
for tollpersonell, kombinert med mer hyppige og omfattende modusbaserte
stikkprøver, vil både kunne avdekke vesentlig flere illegale immigranter
og virke preventivt overfor menneskesmuglere.
Visa Information System (VIS) er et sentralt verktøy i bekjempelsen
av ulovlig migrasjon innenfor Schengen-systemet, ikke minst med
tanke på førstelandskontroll etter Dublin-forordningen. Her lagres
informasjon om alle som søker visum eller asyl i Schengen med både
bilde og biometriske data. Det er derfor viktig at tolletaten har
god kontroll med informasjonen i dette systemet ved utførelse av
grensenær personkontroll. Forslagsstillerne forutsetter derfor at
utstyr som gir tilgang til dette systemet, spiller en sentral rolle
i en handlingsplan for styrking av grensekontrollen. Slikt utstyr
bør inkludere mulighet for avlesning av biometriske data.
VIS er en del av Schengen Information System (SIS) som er en
felles database for lagring og utveksling av informasjon om etterlyste
gjenstander og personer i Schengen-området. Slik informasjon er
viktig i bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet, og det
forutsettes at tollbetjentene også får adekvat tilgang til SIS.